Det neste blir at jeg får korona før operasjonen

Nå har jeg tatt ett valg om å verne meg selv slik at operasjonen i morgen kan gå sin gang, jeg har utfordret skjebnen nok og har hatt min del av uflax på denne reisen allerede. 😂 Jeg var og spiste middag og ble skikkelig dårlig, planen var og utforske byen og se meg litt rundt men jeg har barrikadert meg her på hotellrommet og tenker og være her til jeg reiser i morgen. 😆

 

 

I går kveld kom jeg til stengte dører på hotellet som jeg har betalt for på forhånd, jeg har bestilt rommet igjennom booking.com og dem har tydeligvis ikke gitt videre opplysningene hotellet trengte om meg, ingen nummer eller epost slik at dem kunne sende meg pinkode til døren. 😳 Når jeg prøver og kontakte booking.com på telefon kommer det opp at dem ikke har kundebehandlere som snakker norsk og jeg får problemer med og forklare meg. Jeg kommer aldri mer til og fikse overnatting igjennom denne siden og jeg kommer for all fremtid til og høre på min egen magefølelse når det kommer til slike ting, den har nemlig som regel rett.

 

 

 

Etter denne reisen så skulle det ikke forundre meg om jeg fikk korona iløpet av natten, at det vil skje enda flere ting så nå gjør jeg alt jeg kan for og unngå. Jeg har fått meg en runde rundt i byen som ligger mitt hjerte nært. ❤️

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det VILLESTE jeg har opplevd

I innkallingen står det at jeg må belage meg på og være på sykehuset til minst kl15 i dag, det sa svosj svosj så hadde jeg vært på hele 5 konsultasjoner og fikk beskjed om at jeg var ferdig med dagen, jeg spurte om hun tullet med meg for jeg hadde belaget meg på en lang og tung dag med masse styr og støy, her sitter jeg i hotellsengen og kan slappe av resten av dagen! tatt litt på sengen kan man si. 😳😂

 

 

 

 

Etter disse timene på Haukeland kunne jeg ikke følt meg tryggere og klarere, jeg har ventet så lenge og bitt i meg så mye smerter uten å ha sagt det høyt, jeg har rett og slett fornektet disse smertene som til tider har vært intense, jeg nekter å gi meg og har en egenskap som driver meg fremover uansett, men jeg kjenner at jeg har vært sterk lenge nok og er klar for og få ut disse platene og skruene som gir smertene. Jeg er ferdig med dette kapittelet så sterkt at nå vil jeg faktisk bare lukke det og gå videre med livet mitt. ❤️

 

Traumene ifra ulykken sitter dypt i kroppen og jeg får panikk når noen nærmer seg ryggen, i dag har jeg måttet pine meg igjennom at mange har både tatt og følt på arret og tanken på bare og ha noen nær gir meg gåsehud og ubehag innvendig, mange ganger vrir jeg meg i ubehag om min kjære kommer for nær og jeg håper intenst på at dette går over når platene forsvinner, jeg håper at livet kan bli som normalt igjen. 💔

 

 

 

Jeg har ikke snakket mye om smertene eller hvor begrenset jeg føler meg, ikke før nå. Det er mye jeg ikke kan gjøre i hverdagen som jeg gjerne ønsker, og selv en oppvask blir for meget, jeg kan ikke gå ned i kjelleren og sette på klær og byrden av disse to tingene blir lagt på min kjære som går i full jobb. Jeg kan heller ikke gå turene jeg ønsker, jeg er avhengig av ett lett terreng og må ta mange pauser. Jeg blir begrenset på dagene der smertene er store og mange ganger har jeg måttet avlyse livet på grunn av dette. Jeg ønsker ikke og klage over dette da jeg føler at dette bare er min egen feil men jeg har bitt i meg mye igjennom disse årene og lengter etter og få kroppen min tilbake. ❤️

 

Nå skal jeg nyte denne siste dagen jeg har, jeg skal gå disse trappene jeg finner rundt omkring og jeg skal gå disse 10.000 skrittene som er målet for dagen, jeg skal nyte dagen men også lengte etter at dette er overstått og jeg kan ta fatt på den nye tilværelsen uten å bli minnet på ulykken hver gang jeg beveger meg, jeg lengter! ❤️

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Gode nyheter tas imot med stor takk!

Jeg visste jo at dette ville bli en hektisk dag men jeg så ikke for meg denne listen med undersøkelser og samtaler, jeg føler meg trygg her jeg sitter og har blitt sjekket både her og der. 

 

 

Samtalen med han som faktisk skal operere meg roet nervene mine noe sinnsykt! jeg hadde forberedt meg på det verste og kom utav kontoret hans med lette skuldre og med godt mot forut operasjonen i morgen tidlig. Det er neimen ikke sikkert jeg blir liggende så lenge og jeg hadde forutsett mye større smerter en forespeilet i dag, jeg puster lettet ut og gjør meg mentalt klar for resten av dagen her på Haukeland.

 

 

Jeg må bare si at jeg føler meg som en bonde på byn her jeg går og spør etter veien konstant og må ha inn ting med t-skje! jeg har forresten bedt alle om å ikke drepe meg, da jeg har ett langt og rikt liv og leve videre, jeg har fått utløst noen latteranfall allerede i dag og da kan vel ikke ting bli bedre? 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg tar ikke imot penger ifra dere lesere men er veldig glad for omtanken

God morgen kjære alle sammen!

For en strabasiøs kveld jeg fikk i går men heldigvis ordnet det seg raskt, mange av mine traumer ligger i akkurat slike ting så det gikk litt varmt for meg der en stund. I dag våknet jeg lenge før klokka ringte men har sovet godt igjennom natten og er så klar som jeg kan bli for dagen, den blir lang så i dag trenger jeg alle positive vibber jeg kan få. 

Det føles rart og være her, å ha tatt det første store steget imot dette jeg har drømt og håpet på så lenge, jeg er ved målstreken og jeg kjenner det på hele meg.

Etter innlegget mitt i går har det rent inn med meldinger om jeg ønsker penger, men det ligger rett og slett ikke for meg og ta imot penger ifra andre mennesker, jeg er ikke pengeløs her jeg sitter og jeg har det bra, aldri i mitt liv om jeg hadde tatt imot noe annet en gode tanker ifra dere men takker for omtanken.

 

 

 

Det er vel bare å komme seg igang og starte dagen, dagen blir delt med dere og jeg finner enormt med styrke i dere i dag. 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jævlig forbanna turist i Bergen sentrum

Magefølelsen idet jeg booket dette rommet skrek av all makt til meg at det var ett feilsteg men jeg valgte og høre på min kjære mann, jeg burde ha visst bedre!😳

Rommet fikk jeg til 1347kr for to netter og bjellene burde ha ringt allerede med prisen og merke. Jeg tok taxi ifra båten og til dette hotellet som ikke er ett hotell, jeg kom inni ett kjøpesenter og ba om hjelp av en dame på Rema 1000 som lå i kjelleren, dragende på en jævlig tung trillekoffert opp trapper og heiser og styr. Jeg kom til en låst dør.😳

 

 

Resepsjonen stenger kl16 og etter det er det ingenting man kan gjøre, hvordan i helvete kan noen som ikke er kjent her vite det? (sorry ordbruken) 😩

Enden på visa var at jeg gikk gatelangs her i Bergen sentrum som jeg mange ganger før har gjort men i langt lettere og gladere humør vel og merke. Har tatt inn på ett annet hotell og betalt 3190kr mer som jeg faktisk ikke har.

Jeg er sur og det mest på meg selv fordi jeg aldri hører etter når magefølelsen roper og skriker til meg, JEG burde faktisk visst bedre! nå legger jeg meg i sengen, sur som aldri før og blakkere en jeg var tidligere i dag. 

Det kunne jo alltids vært verre, det kunne vært midt på sommeren og null ledige rom og jeg kunne endt opp som husløs med en jævlig tung trillekoffert dragende etter meg. 😂

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Planene ble endret

Før i “gamle dager” ville jeg funnet den første pubben og satt i gang en fyllefest som ville vart i minst 14 dager, tidene forandrer seg og godt er det. 😂 Det er første gang jeg har tatt båten til Bergen etter at jeg ble rusfri så noen rustanker har det faktisk blitt, jeg er glad jeg har komt såpass langt i prosessen. 

Denne gangen er jeg her i ett helt annet ærend og planene har endret seg litt. 

 

Den opprinnelige planen var jo at jeg skulle ta denne viktige reisen helt selv, jeg skulle vise meg som den selvstendige kvinnen jeg er og ikke trenge mannen min rundt meg hele veien, men hvem prøver jeg og lure her? 

 

 

Sebastian kommer til Bergen på torsdag og er der når jeg våkner opp, selvsagt trenger jeg bestevennen min og min partner in crime når noe så viktig skal skje! jeg hadde klart meg aleine, jeg klarer meg faktisk selv men når jeg ikke må så trenger jeg ikke å bevise noe for noen. Han valgte selv og komme etter meg og jeg tenker at disse to dagene forut viser mot i seg selv, sykehus-angsten min holder seg under kontroll når jeg vet han kommer etter hvert. Vi alle trenger noen ❤️

 

Båtturen som før tok uendelig med tid har gått superraskt og jeg har fått se den vakreste solnedgangen jeg noensinne har sett! jeg fikk den ikke på bilde for i virkeligheten var dette ett syn for guder! 😃

 

Nå gleder jeg meg til og komme på plass der jeg skal være, falle til ro og lade opp til morgendagen som blir rimelig hektisk! i dag har jeg også funnet ut at jeg har verdens beste støttesystem rundt meg, nemlig dere! jeg har visst om det lenge men på slike dager blir det tydelig hvor mange som har meg i tankene, det varmer hjertet ❤️

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

“For jeg kan opereres”

NÅ kjære gode lesere sitter jeg på båten og ingenting i verden kan gå galt! angsten min og uroen i kroppen har rett og slett grunnet i panikken over om timen faktisk ble avlyst igjen, ikke selve operasjonen. Jeg stoler 100% på legene på Haukeland, dem har tross alt reddet ryggen min og har gjort at jeg faktisk går for egen maskin, jeg har ingen grunn i verden til og ikke legge min lit til at dem også får ut disse platene og skruene og gjør meg bedre!

Med denne reisen føler jeg at jeg avslutter ett langt og vondt kapittel av livet mitt og blar om ett nytt og bedre ett! 

 

 

 

Nå sitter jeg med alle mine enheter (pc, ipad og iphone) og alle funker på nettet til båten, kiosken er åpen og jeg har slutta å røyke så jeg slipper og gå ut hele tiden, nå har jeg mange timer og bare roe helt fullstendig ned her jeg sitter og har faktisk ikke en eneste ting i verden og klage på! dette har vært en nervepirrende dag, så nå puster jeg lettet ut! 

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Alvorets time

Akkurat på denne tiden kom telefonen sist og jeg måtte kaste meg rundt og endre alle planer, jeg var midt i pakkingen sist da alt ble endret iløpet av en kort telefonsamtale, det er der frykten ligger denne gangen at plutselig blir denne mentale prosessen avsluttet uten resultatet, at jeg atter igjen må gå denne heftige runden med meg selv, denne gangen vet jeg ikke om jeg hadde taklet det like godt som sist. 😳

 

 

Forrige gang følte jeg en slags lettelse, denne gangen ville det bare vært en stor skuffelse og jeg krysser alt jeg har for at telefonen min holder seg stille til jeg faktisk sitter på båten!

 

Magen tar kollbøtte annenhvert minutt og jeg prøver og distrahere meg med serier imens jeg pakker kofferten, jeg gjør ALT i min makt for og holde tankene på avstand og får lettere panikk når dem når meg igjen. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg skulle lakke negler, jeg er korttenkt i dag og kom selvsagt ikke på at det ikke funker når jeg skal operere, jeg skal pakke neglelakken og lakkere hver eneste negl når jeg er ferdig bare for og feire overstått dyst! 😁

 

Nå er det bare ett par timer til båten går, hvert eneste minutt går i sneglefart, det er som og være med på en karusell man helst ikke ønsket og følge og tar meg selv i å sitte på nevene. 😂

Fy fader for en tirsdag folkens! 😳😂

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Undertrykt

God morgen kjære fine lesere! 

 

I dag er været noe fullstendig annet en det har vært de siste dagene og det samsvarer med hvordan jeg føler meg, jeg undertrykker følelser og tanker as we speak og tenker og gjøre det til jeg faktisk er på vei til Bergen by, jeg tenker i mitt eget hode at jeg skal på husmorferie eller noe gøy men jeg gruer meg litt til det går opp for meg hva jeg faktisk skal være med på. Det er ingen tid til anger eller angst, jeg var så utslitt i går at jeg ikke maktet og gjøre noe som helst, nå gjenstår alt og tiden er knapp. 

 

Natten har ikke vært noe særlig og jeg har våknet flere ganger brått og plutselig og ikke klart og falle til ro igjen, den føyer seg inni en rekke av mange dårlige netter men jeg prøver og gjøre dagene positive, så langt det lar seg gjøre. 

 

 

Nå kan jeg ikke fokusere på de negative tingene som skjer her hjemme, nå må jeg bruke all fokus på meg selv og det er en uvant rolle og ta. Nå handler alt om operasjonen og mentalt og styrke meg selv til ettertiden, jeg tenker og gjøre alle disse tingene jeg kan for og gjøre tiden etter operasjonen enklere, jeg skal faktisk lakke negler, pakke og trene før jeg reiser. 

 

Jeg har nemlig ikke lov og bruke neglelakk på jobb så nå skal jeg bruke muligheten til det fulle! jeg lakket også negler forrige gang men måtte fjerne den i hast før jobb da operasjonen ble avlyst. Denne gangen MÅ det bare bli ellers går jeg rett i kjelleren. 

 

I går var jeg så utslitt at jeg ikke maktet og starte pakkingen, nå gjenstår alt.

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Psykisk mishandling er mye verre en fysisk. Punktum.

Jeg kunne bare ønske at jeg kom ifra en normal og vanlig familie, men hva er nå så det? jeg kunne ofte ønske at barndommen min var helt perfekt og at verden var en rosa boble der ingenting vondt kunne hende, men hva hjelper vel det?

 

💔

 

Min familie har gått i det samme mønsteret over så mange år at uakseptabel oppførsel faktisk har blitt normalen, jeg kommer ifra en destruktiv tilværelse som ikke endrer seg bare fordi jeg gjør det og med ett edru og klart hode ser jeg galskapen jeg før ikke så. I min familie er det normalt og skjelle noen ut, kalle dem de styggeste tingene og late som ingenting etterpå, mennesker som driver med psykisk mishandling klarer og forvri tingene slik at faktisk DU sitter med den dårlige samvittigheten når man tar avstand. Slike mennesker vet også dine ømme punkt og lukter når du er litt svak, dem ser sitt snitt og gir deg ett ballespark når du minst venter det. Man går på nåler fordi man aldri vet når neste angrep kommer og jeg er helt sikker på at denne følelsen av og aldri være god nok stammer ifra psykisk mishandling av mine nærmeste. 

 

 

Ved og dele dette tar jeg ett mentalt oppgjør, jeg offentliggjør ting jeg aldri har delt. Med dette setter jeg meg selv fri til og ytre mine følelser, jeg har tross alt levd med denne hemmeligheten hele livet. ❤️

 

Jeg kunne ønske at psykisk mishandling faktisk viste fysisk på kroppen, jeg kunne ønske at hver gang man ble angrepet så kunne motparten faktisk se hjertet ditt knuse, fysisk…. DA tror jeg slike ting ville blitt mindre av og motparten hadde sett hva dette gjør med en, for faktisk er det mye bedre og få ett slag over trynet enn å motta ukonstruktiv kritikk og nedverdigende ord konstant…. 

 

Jeg bruker det eneste våpenet jeg har, jeg har åpenheten min, jeg har ordene mine og dette er mitt store oppgjør. Jeg fortjener ingenting av det jeg får av ondskap akkurat nå, jeg vet at jeg har fortjent noe av det før men jeg har endret alt ved meg selv for og bli bedre, det er synd at andre ikke klarer og ta det ansvaret dem har for fortiden men jeg har tatt mitt. 

 

 

Åpenhet rundt dette tror jeg er viktig for mange, så mange sitter i samme situasjon og tier og godtar og tar imot dritt dem ikke fortjener, jeg har vært der i så mange år at jeg ikke makter lenger. Jeg vet at ordene mine har makt men noen ganger må jeg bare tømme hjertet mitt, det er vondt men jeg akter og ikke få dårlig samvittighet. Dette er kun mine følelser og opplevelser, det er en side av saken og den er min og den har jeg lov og dele. 

 

Psykisk mishandling er mye verre en fysisk. Punktum.

 

 

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share