I innkallingen står det at jeg må belage meg på og være på sykehuset til minst kl15 i dag, det sa svosj svosj så hadde jeg vært på hele 5 konsultasjoner og fikk beskjed om at jeg var ferdig med dagen, jeg spurte om hun tullet med meg for jeg hadde belaget meg på en lang og tung dag med masse styr og støy, her sitter jeg i hotellsengen og kan slappe av resten av dagen! tatt litt på sengen kan man si. 
Etter disse timene på Haukeland kunne jeg ikke følt meg tryggere og klarere, jeg har ventet så lenge og bitt i meg så mye smerter uten å ha sagt det høyt, jeg har rett og slett fornektet disse smertene som til tider har vært intense, jeg nekter å gi meg og har en egenskap som driver meg fremover uansett, men jeg kjenner at jeg har vært sterk lenge nok og er klar for og få ut disse platene og skruene som gir smertene. Jeg er ferdig med dette kapittelet så sterkt at nå vil jeg faktisk bare lukke det og gå videre med livet mitt. 
Traumene ifra ulykken sitter dypt i kroppen og jeg får panikk når noen nærmer seg ryggen, i dag har jeg måttet pine meg igjennom at mange har både tatt og følt på arret og tanken på bare og ha noen nær gir meg gåsehud og ubehag innvendig, mange ganger vrir jeg meg i ubehag om min kjære kommer for nær og jeg håper intenst på at dette går over når platene forsvinner, jeg håper at livet kan bli som normalt igjen. 
Jeg har ikke snakket mye om smertene eller hvor begrenset jeg føler meg, ikke før nå. Det er mye jeg ikke kan gjøre i hverdagen som jeg gjerne ønsker, og selv en oppvask blir for meget, jeg kan ikke gå ned i kjelleren og sette på klær og byrden av disse to tingene blir lagt på min kjære som går i full jobb. Jeg kan heller ikke gå turene jeg ønsker, jeg er avhengig av ett lett terreng og må ta mange pauser. Jeg blir begrenset på dagene der smertene er store og mange ganger har jeg måttet avlyse livet på grunn av dette. Jeg ønsker ikke og klage over dette da jeg føler at dette bare er min egen feil men jeg har bitt i meg mye igjennom disse årene og lengter etter og få kroppen min tilbake.
Nå skal jeg nyte denne siste dagen jeg har, jeg skal gå disse trappene jeg finner rundt omkring og jeg skal gå disse 10.000 skrittene som er målet for dagen, jeg skal nyte dagen men også lengte etter at dette er overstått og jeg kan ta fatt på den nye tilværelsen uten å bli minnet på ulykken hver gang jeg beveger meg, jeg lengter!
Lyst og følge oss videre? 
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 
meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Så godt at dagen har gitt deg slik en trygghet og oversikt over hva som skal foregå ! KOS deg nå av alle krefter resten av dagen, og så overgir du deg i trygge hender i morgen . Masse masse lykke til
! Dette blir bra 
