Jeg kunne bare ønske at jeg kom ifra en normal og vanlig familie, men hva er nå så det? jeg kunne ofte ønske at barndommen min var helt perfekt og at verden var en rosa boble der ingenting vondt kunne hende, men hva hjelper vel det?

💔

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Min familie har gått i det samme mønsteret over så mange år at uakseptabel oppførsel faktisk har blitt normalen, jeg kommer ifra en destruktiv tilværelse som ikke endrer seg bare fordi jeg gjør det og med ett edru og klart hode ser jeg galskapen jeg før ikke så. I min familie er det normalt og skjelle noen ut, kalle dem de styggeste tingene og late som ingenting etterpå, mennesker som driver med psykisk mishandling klarer og forvri tingene slik at faktisk DU sitter med den dårlige samvittigheten når man tar avstand. Slike mennesker vet også dine ømme punkt og lukter når du er litt svak, dem ser sitt snitt og gir deg ett ballespark når du minst venter det. Man går på nåler fordi man aldri vet når neste angrep kommer og jeg er helt sikker på at denne følelsen av og aldri være god nok stammer ifra psykisk mishandling av mine nærmeste. 

Ved og dele dette tar jeg ett mentalt oppgjør, jeg offentliggjør ting jeg aldri har delt. Med dette setter jeg meg selv fri til og ytre mine følelser, jeg har tross alt levd med denne hemmeligheten hele livet. ❤️

Jeg kunne ønske at psykisk mishandling faktisk viste fysisk på kroppen, jeg kunne ønske at hver gang man ble angrepet så kunne motparten faktisk se hjertet ditt knuse, fysisk…. DA tror jeg slike ting ville blitt mindre av og motparten hadde sett hva dette gjør med en, for faktisk er det mye bedre og få ett slag over trynet enn å motta ukonstruktiv kritikk og nedverdigende ord konstant…. 

Jeg bruker det eneste våpenet jeg har, jeg har åpenheten min, jeg har ordene mine og dette er mitt store oppgjør. Jeg fortjener ingenting av det jeg får av ondskap akkurat nå, jeg vet at jeg har fortjent noe av det før men jeg har endret alt ved meg selv for og bli bedre, det er synd at andre ikke klarer og ta det ansvaret dem har for fortiden men jeg har tatt mitt. 

Åpenhet rundt dette tror jeg er viktig for mange, så mange sitter i samme situasjon og tier og godtar og tar imot dritt dem ikke fortjener, jeg har vært der i så mange år at jeg ikke makter lenger. Jeg vet at ordene mine har makt men noen ganger må jeg bare tømme hjertet mitt, det er vondt men jeg akter og ikke få dårlig samvittighet. Dette er kun mine følelser og opplevelser, det er en side av saken og den er min og den har jeg lov og dele. 

Psykisk mishandling er mye verre en fysisk. Punktum.

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share