Min kjære datter er 16år gammel!

Annonseinnlegg

Dette her er en emosjonell, stor dag for meg, og for henne.
Min kjære baby er 16år gammel, og jeg skriver dette innlegget med en så STOR og flott følelse inni meg av stolthet, lykke og jeg er så imponert over henne! Hun er så smart som ingen andre, reflektert, hun har ett så stort hjerte att jeg er bekymret for at hun tar over seg for mye av andres byrder bare for å være så snill som hun er.
Hun har sunne interesser, som meg selv da jeg var liten, så det håper jeg fortsetter nå når hun skal ut i de voksnes rekker. Hun er en aktiv person som fyller dagene sine med kjekke ting som er styrkende for en ung sjel <3
Jeg ønsker henne en fantastisk 16års feiring, og lykke til på ferden som jeg er helt sikker på blir positiv.
Lær av historien til mammaen din, vit hvor høyt jeg elsker og setter pris på deg. Så skal jeg være her i Måløy og bygge meg opp dag for dag, jeg skal pusse opp huset her så dere har en plass å besøke, og jeg vil alltid ha plassen til deg i livet mitt.
Jeg beklager for det som skjedde for 11år siden, men jeg kan ikke forandre det. Jeg kan bare vise deg hver eneste dag hvor høyt jeg elsker deg min kjære, og hver gang jeg ser ditt nydelige smil så tenker jeg på første gang du låg i armene mine etter 14 timer fødsel, jeg var så sliten at jeg sovnet, men våknet etter ett par timer. Det første jeg gjor da jeg våknet var å lete etter deg.
Jeg gikk innpå rommet dem hadde flyttet deg til å hentet deg. Jeg tok deg oppi sengen min og låg hele natten godt sammen med deg. <3 jeg fikk kjeft på sykehuset fordi jeg hadde sovnet med deg i sengen, men jeg visste du var trygg der du låg, klumpen min.
Fra første dag har du vært lyspunktet til mammaen din, og uannsett avstand, så har vi alltid hatt et bånd du og eg.
Eg huska alle gangene vi sovna ilag på sofaen etter en lang og lekfull dag, og vi sov så godt ilag vi. Eg va den einaste som klarte å roe deg når du va baby, da strøk eg deg over nesetippen din og bevegde på den grønne smokken, og du falt til ro hver eneste gang uten å lage noe styr for oss. Du var den snillaste babyen, og du har blitt den snillaste personen eg veit om. Du e so viktig for oss, og vi tenker på deg konstant, sjøl om det e mange år sia. Så e vi familie, og det er det som betyr noke.
Eg e so glad for at du har komt i den familien du e i, og eg elska dei for jobben dei har tatt på seg så naturlig. Dei har elska deg fra første dag, og det gjer meg ingenting at du har smelta inni en Anna familie som ikkje e oss. Du fortjener å finne roen der du er, så skal vi gjere alt vi kan for å være her for deg. Sjøl om tida blir altfor liten med deg, så nyter eg det til det fulle hver gang.
Eg elsker deg over alt på denne jord datteren min <3 det e meg og deg, uannsett kor vi e i verden!
Gratulerer med 16års dagen din, og lær av mammas historie. Ikke gjer dei feila eg har gjort, snakk med oss om du har problemer. Ikkje gå å dvel om det skjer noke, og aldri hold noke inni deg. Så skal alt gå bra, og du har ei strålende fremtid min skatt.

Besta og besten føler akkurat det samme som meg, men dei har hatt hodene klarere enn det jeg har hatt. Så dem har vært mer støttende, enn det jeg kansje har hatt muligheten til 🙂

Jeg skal hylle deg i morgen min datter <3 jeg skal være rusfri åpen og ærlig for resten av mitt liv. Jeg skal bowle og ha det morro, kunne ønske du var med <3 i morgen er dagen hennes , men jeg skriver innlegget i dag, og har fått godkjennelse av den godt voksne jenta mi

C4 fra gymgrossisten . Anbefales



Jeg har to personer i livet mitt som har satt krav til meg

Annonseinnlegg

Jeg tenkte på det her en dag at jeg har bare hatt 2 personer i livet mitt som har satt krav til meg.
Den ene i arbeid og den andre som min bestevenn.
Å bli satt grenser for i arbeidslivet gjor at jeg fikk øya opp, og måtte skjerpe meg, og på vennskapsfronten så ble det noe som gnagde i bakgrunnen mens jeg rusa meg.
Venninna mi kutta meg tvert hun såg jeg var på vei utfor, og det forstår jeg inderlig godt! Hun har familie og barn, og kan ikke ta denne risken. Hun fortalte meg mange ganger grunnen, og bare kuttet. Dette var den rette måten for meg, for når jeg ikke drakk tok jeg kontakt med henne strax igjen, det er viktig for meg å få aksept fra folk som setter grenser for meg, og jeg klarer å forholde meg til slike mennesker på en annen måte enn til folk som lar meg kjøre som jeg vil.
Å la meg ruse meg, la meg knekke meg selv ned, og være med på sabotasjen er ikke det jeg trenger! Det er kansje det jeg ønsker å ha akkurat der og da, men absolutt ikke det jeg trenger. Og som kan hjelpe meg fremover.
Arb.giver ga meg grenser og ønsket meg ikke i arbeide så lenge jeg drikker, og det forstår jeg godt. Men disse grensene gjør at jeg respekterer mer, og jeg tenker meg mer om. Jeg har mer å miste, og jeg ønsker ikke det tapet.
Det å sette grenser for meg er rett.
Jeg er tante på prøve nå, til tre fantastiske skapninger <3 jeg har holdt baby, uten å være redd og fått han til å sovne bare med fingrene på nesetuppen. Jeg føler en slik stor kjærlighet til disse to jentene og den lille pjokken av en klump kjærlighet. I dag ble jeg kalt tante Monica uten påvirkning av oss voksne, og hjertet mitt smeltet totalt, og tårene trykte på.
Det er andre gang jeg har grått av glede i dag. Jeg har skrevet ett innlegg til min datter som kommer i kveld, for å hedre 16årsdagen hennes i morgen. Jeg og pappa satt i stuen her og gråt noen tårer sammen mens jeg skrev. Det gjør godt, bare godt å skrive om dette.
Det er ingen dårlige tanker i hodet når jeg skriver her, selv ikke de vondeste innleggene. Jeg er glad for å dele det med dere, og det gir meg så mye. Jeg lærer så mye og får mer og mer tro på en fantastisk åpen ærlig og rusfri fremtid. Nå har jeg ett valg om å la være å drikke, før holdt jeg bare ut, og klarte en uke av gangen. Nå ser jeg lenger frem enn en uke. Nå ser jeg fremtiden og ikke akkurat øyeblikket jeg er i. Jeg trenger ikke lenger å holde ut dagen, jeg trenger ikke å dvele lenger, og jeg er fri.
I morgen skal vi bowle, barna og jeg! Første gang for oss samlet. Og jeg gleder meg veldig! Det er bursdagen til min kjære datter, så det blir godt å ha barnelatter rundt seg, når jeg selv ikke kan være i bursdagen hennes.
Det at min bestevenninne setter krav til meg fortsatt, for jeg er jo tante på prøve, gir meg tid til å bevise henne at jeg har forandret meg, og jeg går langt for henne og familien hennes for å være en trygg venn og ha, og ikke en hun er redd for skal sprekke og bli den samme gamle igjen. Det sverger jeg, på ære og trohet.
I dag er det Valentines Day og jeg har kjøpt bamse, en falsk rose og ett duftlys til min kjære så legger ved bilder (klapp på skulderen), men han fortjener alt.
Innlegget om blind vold av min venn i Oslo gikk som varmt brød, og jeg har fått en fantastisk respons! Bloggen handler om min kamp mot rushelvetet, men det er mange andre helveter for andre mennesker som berører meg sterkt, og så lenge jeg brenner for en sak eller oppdager noe som ikke er rettferdig så kan jeg bruke denne bloggen for å bringe fokus på viktige saker i samfunnet våres. I hovedsak er dette min historie, om mitt liv. Men også dem som jeg elsker i livet mitt, og om jeg kan skrike ut for dem, så gjør jeg det. Jeg er slutta å være ett egoistisk svin, og all oppmerksomheten min kjære Kasper får nå, unner jeg han av HELE mitt hjerte <3

Anbefaler denne c4 fra gymgrossisten for dem som trener. 🙂


Jeg håper historien min kan lære andre, og nå ut til ALLE! Reportasjen fra avisen









Anbefaler c4 fra gymgrossisten!

Min homofile bestevenn ble slått ned på åpen gate i Oslo

 

Jeg sitter å snakker med min homofile bestevenn som har slått seg ned i vakre Oslo, og funnet lykken med verdens beste mann <3 gleden er stor for at han har slått seg til ro med den rette.
Vi kom innpå en historie jeg vil fortelle om til dere, for å opplyse om dårlige holdninger og ting som ikke er akseptabelt i dagens samfunn!
Det provoserer meg langt inni hjerterota, og det er IKKE greit!
Dette skjedde i oktober i 2018, så det er ikke lenge siden, og laaaangt over grensen!
Min bestevenn med verdens største hjerte, han er naiv men ikke dum! Han strekker seg laaangt for att andre skal ha det bra, og sprer så mye positivitet og glede rundt til oss som står han nær.
Han fortjente ikke dette, og jeg vil fortelle hans historie.
Han var ute å kosa seg glugg med masse venner, på sesar bar i Oslo, og natten ble lang, og Kasper valgte å si hade til vennene sine som skulle hjem, og følte seg trygg nok i Oslo til å kunne få lov til å ta taxi hjem uten å måtte oppleve vold og trakassering på grunn av legning.
Dette stemte IKKE i dette tilfellet!
8 somaliere, en med kniv og 7 andre som sparket kroppen og hodet til min kjære bestevenn. Dette pågikk lenge, og Kasper prøvde 3 ganger å rømme, uten hell. Heldigvis kom noen til i den tomme gaten, og han slapp unna forslått men i live.
Da jeg fikk beskjeden, kokte jeg virkelig.
I DAGENS SAMFUNN ER DETTE IKKE GREIT!
Vi lar dere komme til dette samfunnet, vi inkluderer dere, og nå skal jeg IKKE gjøre dette til en sak mot innvandring. Men i akkurat denne saken gjelder det en liten gruppe på 8 mennesker som gjor en STOR tabbe denne natten. Dere ødela min bestevenn, ikke for alltid, fordi han er sterk og har mange rundt seg. Men dere preget han, tok ifra han tryggheten og han har måttet slitt seg tilbake til livet. Bare fordi dere overvåket han denne kvelden, passet på han før dere banket han, gul og blå. BARE FORDI HAN ER HOMOFIL?
Bestevennen min er gift, med leilighet, hund, sosialt nettverk og er ett fantastisk menneske. Han er homofil, han er født homofil. Å være sammen med en jente er som for deg å være sammen med en mann! Han har ikke valgt å bli glad i det samme kjønn, det ligger i han, latent og i sjelen. Han har ikke den genen som gjør at han får en brusende følelse av en naken kvinne, som du! Han får det av menn, og det er IKKE ett valg.
Han skal slippe å være engstelig for å gå på åpen gate, selv ikke kl4 på natten. Han skal ikke bli slått, og oppleve trusler på grunn av legningen sin. NÅ ER DET NOK!

 

 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er totalt ærlig nå, for første gang i mitt liv! Voldelige og psykisk nedtrykking er ikke greit

 

Jeg har aldri vært ærlig med meg selv eller andre rundt meg, og det har gjort meg til en innesluttet og lukket person, som ingen har klart å komme innpå. Som jeg har skrevet før har jeg ikke blitt en venn, men bare en bekjent. Praten har ikke blitt på dypere nivå, men bare snakk om hverdagslige ting. Klart er det viktig å kunne ha en smalltalk, men ikke med alle og ikke alltid.

Jeg tenker diskusjon og dype samtaler er noe jeg har blitt bedre på, og i går hadde jeg og venninna mi mange slike dype samtaler, der jeg ble heftig engasjert.
Jeg er klar over situasjonen min jeg 🙂 jeg vet at folk rundt meg sikkert ikke stoler på meg ennå, og på veldig lenge ennå. Og jeg er klar for å vise det, og ikke bare snakke lenger.

Jeg har bæsja på leggen hele mitt liv, jeg har selvsabotert meg selv med en gang det har vist seg at jeg kansje har en mulighet til å lykkes noen gang. Jeg har rett og slett ødelagt for meg selv, fordi jeg ikke har visst hvordan jeg lykkes. Jeg har ikke måttet forholde meg til dette før.

Når det gikk skikkelig i nedoverbakke med meg så skjedde det mange ting på en gang, jeg hadde det helt jævli på privaten. Jeg presset meg selv til det ytterste over lang tid, og jeg gikk på en SKIKKELIG smell. Og jeg er villig til å være ærlig på dette nå, for jeg ser hvor det gikk galt, og prøver å lære på dette.

Som i går når jeg brente meg selv skikkelig, så såg jeg den komme og reaksjonen ble mye mindre, og mindre skadelig fremover for meg.
Jeg levde i ett giftig forhold, jeg selv fikk kreft i livmoren, så samme dag jeg måtte ta en abort (kommer tilbake til den), fikk jeg vite at jeg hadde celleforandringer og kreft i livmoren.. pappa fikk en alvorlig diagnose kreft og vi trodde han skulle dø. Jeg hadde ingen rundt meg som kunne plukke meg opp. Jeg var på seinvakt, og jobbet meg igjennom tankekjøret jeg gikk med. jeg sultet meg selv på grunn av stresset jeg hadde privat, jeg kom hjem til rus, la meg og gikk på jobb igjen tidlige morninger, for så å komme hjem sent på dag og vite hele dagen at jeg kom hjem til rus igjen, og sikkert ikke fikk slappet av da heller. Jeg drakk ikke selv når jeg jobbet, men det var fulle folk her til alle døgnets tider. Jeg levde lenge i en situasjon der sjalusi og kontroll var hovedfokus hele dagene, jeg var kuet av forelskelse. Og jeg godtok å bli behandlet som en pyntedokke som ikke fikk lov å gjøre noe.
Jeg sov etter seinvakt, og ble vekt av ett slag, jeg hadde da tydeligvis vært utro mens jeg var på jobb. Jeg har blitt kastet 2 meter bortover gulvet fordi jeg satt på stollenettil feil person, og jeg har mottat ganske mye psykisk terror, før jeg fikk nok.

Jeg er ikke en person som gir meg, og det gjelder i forhold også. Jeg tviholder helt til jeg er så utmattet at jeg ikke klarer å holde fast lenger. Jeg kan gjerne ha mistet følelsene for lenge siden, men jeg har hatt store problemer med tanken på å bli forlatt og alene, og da godtar jeg med andre ord å bli mishandlet, bare typen ikke går ifra meg.
Jeg har selvrespekt for meg selv den dag i dag, og jeg ser hvor sykt dette har vært, og jeg føler jeg har en viktig historie å fortelle, også om dårlige forhold og den store frykten for å bli forlatt.
Den dag i dag kan jeg være redd for at min kjære ikke elsker meg, bare fordi han ikke ser på meg på rett måte eller blir stille. Det er bare meg selv som er skadet, og har ingenting med han å gjøre. Men jeg er preget av mitt liv, og jeg prøver å gjøre noe med det.

Etter alt dette, så ser jeg nå at det ikke er rart dette gikk utover også jobben. Jeg begynte å bli sykemeldt, begynte å drikke og ikke ta telefonen. Og det er min feil. Jeg presset meg selv for langt, og saboterte for meg selv. Jeg skulle ha sagt noe, og fått hjelp, men å drikke hjalp meg akkurat der og da.
Jeg har aldri ment å såre noen, eller skuffe noen med mitt problem. Men jeg har gjort det, og det gnager. Jeg håper jeg kan få muligheten til å vise dere den friske Monica som har funnet selvrespekten nok til å velge folk i livet mitt som respekterer meg som dem skal.
Aldri mer skal jeg godta at en venn kaller meg en hore eller andre styggheter, for det har vært daglig, og blitt en vane tydeligvis. Som ikke er greit, men som jeg bare har prellet av meg. Først da jeg møtte min kjære skjedde det noe inni meg og jeg sluttet å godta å bli behandlet som dritt.
Han har lært meg mye om hva kjærlighet faktisk betyr, og han har vist meg hvordan dette faktisk skal føles.

Du skal ikke godta å bli behandlet dårlig av den som skal elske deg, du skal ikke godta sjalusi når det blir dominerende! Den du elsker skal ikke kontrollere hvordan du oppfører deg eller det du sier. Han skal respektere deg, og behandle deg som sin gudinne! Om ikke så er det ikke gjensidig kjærlighet.
Du kan aldri kontrollere utroskap! Om jenta har vært utro, må du enten godta det eller pigge av! Da er det ikke kjærlighet! Du kan ikke bygge opp en sjalusi som ødelegger dere begge to! Sjekke telefonen til partneren daglig, legge ut feller, kalle den andre stygge ord, slå, nedverdige eller ønske den andre noe vondt når man er i forhold.

Man skal bygge hverandre opp, ha lyst å gjøre noe fint for den andre, se på personen du er sammen med å ha gode tanker i hodet. Forhold handler ikke om å prøve å klare å fungere sammen, det handler om samarbeid, masse jobb, kommunikasjon og å bli kjent med hverandre. Så må man ha masse morro ilag! Man må bygge opp ting man kan gjøre sammen, som trening, filminteresse, matlaging, og en liten ting kan bli en Date! Bare en liten frukost sammen kan betegnes som en date her i huset, og det har vi mange av.
Vi finner småting og gjør dem store, sammen.
Jeg har lært hva et forhold er, og jeg er glad jeg er i et så sunt og godt forhold nå. Nå er jeg 32år gammel, og føler jeg fortjener å endelig være i ett slikt. Jeg er trygg på morgendagen og ukene som kommer, jeg vet jeg er elsket. Først da kan jeg fokusere på alle prosjektene jeg har rundt meg, finne sjelefreden til å legge inn energi i denne kampen mot rusen. Og dette gjør vi sammen som et team, sterkere enn Hornelen.

Jeg og pappa og hans kompis har vært i gata og handlet i dag, og jeg har tatt en ukeshandel, for å handle billig og slippe å handle hver eneste dag, som igjen blir dyrt. Økonomi er viktig for meg, da jeg har vært elendig på dette før og ikke hatt inntekt. Nå fokuserer jeg på sunn mat, og å få i meg det jeg trenger for å være sterk nok for hverdagen min. Jeg har alltid slitt med mat, men nå får jeg lyst på mat, og jeg har blitt faktisk god på å lage mat også! Kommer med årene tydeligvis.
Jeg er også i fjt, og legger ved reportasjen, som jeg ble veldig fornøgd med. Jeg føler journalisten fikk frem mitt viktige budskap, og fremstilte meg på riktig måte. Dette er viktig for meg, også for fremtiden at saken ikke dør ut, og at dette ender opp med å bli en blogg som handler om noe annet enn historien bak og fremtiden som rusfri.

 

 

 












Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har tatt abort

 

Dette blir det mest personlige, og vondeste innlegget jeg har skrevet her på bloggen, og jeg håper jeg møter forståelse og ikke dømmelse.
Jeg skammer meg ikke over avgjørelsen jeg har tatt, og jeg har ikke angret ett sekund på avgjørelsen. Jeg hadde ikke noe valg da jeg tok dette valget, det var ingen utvei uten den jeg tok. Jeg er glad jeg hadde denne muligheten til å gjøre det, og tankene på hvordan dette barnet ville blitt har ikke streifet meg. Jeg er ett menneske med masse følelser, og jeg elsker hardt men jeg har aldri kjent på noen følelser for dette barnet. Jeg er ingen psykopat uten følelser, jeg bare vet at avgjørelsen min var den riktige.

Jeg levde i ett giftig forhold med vold og psykisk terror, jeg hadde det overhode ikke stabilt. Eneste stabiliteten jeg hadde var jobben min jeg kunne stikke av til, og jeg endte opp på fest sammen med noen venner, etter å ha presset meg selv igjennom mange uker med dårlig psyke, søvn og livsstil. Det var slutt mellom meg og denne store kjærleiken, han hadde gjort det slutt, og jeg hadde fri, så jeg tok meg en fest for å lette på trykket.
Jeg hadde sex med noen andre den kvelden, fyllesex på badet faktisk. Ikke var det noe særlig heller full som vi var. Jeg hadde sex med en annen også, løs som jeg følte meg den kvelden. Jeg må bare si att dette er lenge siden.
Etter noen dager kom exen min hjem, ba på sine knær, han hadde nemlig vært på fylla, som alltid og ikke hatt kontakt med meg på nesten to uker. Dette skjedde jo hele tiden så jeg måtte jo forstå at vi var sammen og skulle være sammen.

Dum som jeg var gikk jeg tilbake, tok han tilbake i varmen og gikk videre i hverdagen med tanken på at han ikke var hjemme når jeg kom hjem, og var på fylla igjen.
6 uker etterpå var jeg på en tur til Oslo, en kjempetur! Sammen med godt selskap! Jeg drakk noen enheter, men i dette selskapet ble jeg ikke full og jeg oppførte meg fint, bedre enn mange :P.
Når vi skulle fly tilbake dagen etter kjente jeg en følelse som ga meg en dårlig følelse i magen, jeg var liksom veldig fyllesjuk, uggen og kvalm hele dagen. Jeg drakk ikke mye kvelden før få fyllesyken var liksom veldig overdreven i forhold til hva enhetene tilsa!
Jeg ba kjæresten min kjøpe meg test til jeg kom hjem, og denne viste positiv.
Jeg sendte han ut 4 ganger for å kjøpe ulike tester, og tror jeg tok 6stk til sammen, deriblant en som viste uker, og denne viste ett par uker.
Først trodde jeg han var faren til barnet som vokste inni der, og jeg følte på en følelse av uvirkelighet og glede, og han var kjempeglad! Han ville ha barn han, med meg, og var lykkelig som aldri før.
Samme kveld begynte en enorm angst å bygge seg opp inni meg, og jeg kom på kvelden for mange uker siden da jeg lå med andre.
Det første jeg gjor var å ta opp telefonen og ringe til vedkommende, der jeg faktisk spurte om vi hadde oss den kvelden, for som sagt var jeg drita full og husket ikke dette FØR dem sa dette til meg og fortalte hva som skjedde og i hva sammenheng. Så ute var jeg den kvelden!
Jeg begynte å bli mer og mer sikker på at dette ikke var kjæresten min sitt barn, og jeg fortalte han alt fra første stund.
Tanken om å kaste meg ned trappen, slå meg selv i magen til en abort skjedde var så trykkende som aldri før. Jeg hadde ødelagt alt, hele livet mitt, forholdet mitt til han som allerede var så sjalu og trodde jeg var utro bare jeg gikk på do.
Jeg hadde ingen valg, ingen. Jeg var aleine, sårbar som aldri før og etter, jeg var rådvill, jeg kunne ikke ta vare på dette barnet aleine, og hadde ingen far til barnet som kunne ta vare på det heller. Jeg ville blitt en rusavhengig mor, som ikke var klar for oppgaven. Jeg ville mistet dette barnet som jeg mistet de to andre, jeg ville begynne å ruse meg på andre ting enn alkohol igjen, og alt ville vært over.
Jeg er glad jeg tok avgjørelsen, og jeg har aldri sett meg tilbake. Og jeg beklager om jeg støter noen, men dette var mitt valg, og det var det riktige.
Barnet hadde ikke fått det godt, jeg tok abort når barnet var 6 uker gammelt, og jeg satt med det i hånden da aborten skjedde på Førde sjukehus. Jeg satt med barnet mitt i armen, og fikk sånn panikk at jeg tok det ned i do, og spylte ned. Men jeg såg det, og det kommer aldri til å skje igjen. Men nå vil jeg gå videre. Nå er det ute, alle vet det.
Helt siden jeg var ung, jeg fikk tross alt jenta mi da jeg bare var akkurat fylt 16år, jeg var sterkt imot abort, og vurderte det aldri da. Jeg tok ansvar og oppfostret en fantastisk skapning som 16-åring men som voksen måtte jeg ta ett voksent valg for dette tredje barnet. Jeg ville ikke føde frem ett barn som ville bli sterkt preget av rusproblematikk på begge sider av slekten sin. Med fedre som ikke egner seg til dette yrket en far er.
Jeg tok ett valg, og det var riktig!

 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

JEG ER I AVISEN!

Annonseinnlegg

Den lokale avisen fjt var her på ett koselig besøk hos meg på mandag, og jeg følte jeg ga ett godt interjuv som ble publisert i dag! Jeg har aldri vært i avisen på denne måten, så dette er bare gøy! Saken er så viktig for meg, og jeg føler at de sakene som har vært av meg har fremmet dette, og pushet budskapet mitt ut. For historien min er ikke en negativ greie, den skal brukes for alt den er verdt, for å lære andre, eller motivere folk som mangler motivasjon akkurat nå.
Jeg hadde meg et peptalk med noen i går, jeg var streng, jeg sa ting på en bestemt og ivrig måte. Men jeg følte jeg måtte det.. .. jeg føler at jeg kjenner forskjellen på dem som har motivasjon og styrken til å klare det, og DA blir jeg engasjert! Når jeg ser den gnisten bak de rusa øya til folk, der jeg ser at dem faktisk VIL, men ikke får det helt til. Så tenner det en STOR gnist inni meg også!
Jeg får LYST å hjelpe, men jeg vet at jeg ikke kan hjelpe, uten at dem hjelper seg selv. Jeg kan gjøre mye, men jobben ligger hos dere. Jeg vil du skal hoppe selv, ta steget, så skal jeg være her å samle bitene sammen med deg. Jeg kommer ikke til å betale hele gjelden din, ikke kan jeg skaffe lappen eller leiligheten du skal bo i, ikke kan jeg gå igjennom de første dagene og ukene for deg, men jeg kan være her om du trenger det. Jeg kan motivere, se løsninger som du selv kansje ikke ser akkurat nå, og jeg er villig til å gå langt for dem som virkelig vil og vil kjempe en kamp for seg selv. Jeg har begynt å få mange kontakter, jeg har det i munnen og klarer å snakke for meg selv, hva med å la meg være din stemme, til du klarer å fortelle det selv? En må være løsningsorientert når man skal slutte…..
Det vil ta lang tid før folk stoler på deg igjen, og ofte kommer du nesten til å gi opp, men om du lover å ikke gi opp så er jeg her.
Jeg kan ikke snakke med deg når du er ruset, jeg kan ikke ta deg inni varmen min. Ikke fordi jeg ikke er glad i deg, eller respekterer deg, men jeg må ta hensyn til min egen prosess nå venn. Jeg er ennå ikke der at jeg kan sitte sammen med deg når du tar deg en øl. Jeg må bli sterkere, og jeg håper du velger veien jegn 🙂

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉


I går gikk jeg på en SKIKKELIG smell!

Annonseinnlegg

Dagen i går var en dag fylt med store forventninger, og jeg har stresset som en GAL for å få til denne dagen! Som ble helt super til slutt, når vi kom oss av gårde. Jeg har organisert, tenkt igjennom og bygd opp sånne forventninger til meg selv at jeg gikk på en skikkelig smell i gårkveld!
Først og fremst våknet jeg kl5 om natta, jeg begynte med en gang å planlegge dagen og stresset meg egentlig igjennom det hele.
Lånet kom ikke før det kom uannsett, så vet ikke hva jeg lager drama for. Men vi kom oss avgårde i fin tid, og hadde den mest fantastiske kjøreturen til Langevåg jeg noen gang har hatt, vi hadde baby i baksetet og jeg fikk han til å sovne bare med kos <3 jeg har vært redd babyer siden jeg selv mistet mine, men nå har jeg en annen ro over meg og liker meg i tassen sitt nærvær. 🙂 vi spilte norsk musikk på CD og hadde masse fine samtaler, normale samtaler, som jeg ikke har hatt på noen år nå.. .. eller kansje aldri før. Livet er spennende å diskutere, og det gjor vi mye av i går!
Det var så deilig å være sammen med noen jeg vet ikke har utfordringene som jeg har! Men som prøver å sette seg inni dem for å forstå meg, og det føler jeg disse vennene mine gjør, i aller høyeste grad. Dem hjalp meg masse i går med henting, sjekking av bil og det praktiske!
Vi ble møtt av en helt fantastisk dame som bydde oss på kaffe og en hyggelig stund, så hele overdragelsen ble en kjempeopplevelse.
På veien hjem spiste vi burger som dere såg på bildet fra i går :P. Og vi handlet litt.
Dagen ble rett og slett for lang for meg, med tanke på at jeg kjørte så mye i tillegg. Jeg tror både jeg og Stine var slitne når vi endelig kom til Måløy seeent på kveld. Jeg var så sliten i går at jeg ikke lenger klarte å tenke, ikke snakke med noen eller fungere normalt. Bare noen sa noe til meg klarte jeg ikke å organisere hva dem sa og forstå, og jeg måtte bare be om en pause. Jeg sier ikke at jeg gikk på en smell som att jeg holdt på å begynne å drikke igjen, det skjer ikke, men for 2 gang etter jeg slutta mistet jeg litt kontrollen over meg selv.. jeg kjente selv at det var altfor mye for meg, at jeg hadde hatt så store forventninger, gjort så mye at jeg var helt tom for krefter. Det var godt å legge seg i går, men jeg låg leeenge og tror klokka var 2 da jeg endelig fikk sove, hele kroppen prikket, hodet var som bomull, men jeg fikk ligge med armen til min kjære rundt meg, da jeg svelget den store stoltheten min og sa rett ut at jeg ikke har det bra akkurat nå. Hadde dette vært for 2 mnd siden hadde jeg aldri nevnt at jeg ikke hadde det bra i natt. Jeg hadde blitt liggende hele natten og vri meg, og ødelagt enda en dag bare med tankekjør..
men i dag våknet jeg 5 igjen med ett lettere sinn og klarere tanker. Jeg er ikke tom som i natt, og jeg dveler ikke over det. Så jeg føler jeg har lært mye av meg selv og komt meg langt bare på disse mnd etter jeg sluttet, og etter jeg begynte å gjøre forsøk på å bli faktisk kjent med meg selv og hvordan mitt sinn fungerer! Da klarer jeg å kontrollere mine egne reaksjoner på en HELT annen måte. For om dette hadde vært før så hadde jeg gått på en skikkelig smell og kansje såtte her med tuborgen igjen!
Nå står iallefall bilen min parkert på parkeringsplassen, og jeg kan lærekjøre når jeg ønsker det. Dagen i går viser at jeg har kontroll også på vinterføre, i mørke og har blitt mye bedre på plassering og fartavpassning. Dette går rett vei, og for meg er det ikke viktig å komme fort frem, eller kjappe meg for å få lappen. Jeg skal bli en sikker sjåfør som ser situasjonen før den oppstår, min oppmerksomhet skal kunne være på mange plasser i trafikken sånn at jeg får med meg alt som skjer, og jeg skal ikke komme i en situasjon der jeg skader meg selv eller andre!

vil jeg over til noe annet! Som jeg tenker er mer alvorlig enn å få seg en liten smell etter en lang dag!
Jeg har fått høre noe som fikk meg skikkelig forbannet, skuffet på menneskeheten, og sjokkert. Jeg fatter ikke at folk kan si noe slikt uten å vite noe sikkert, jeg forstår heller ikke at folk som vet hva rykter kan gjøre velger å gjøre dette mot ett annet menneske, og jeg håper av hele mitt hjerte at personen dette gjelder tar dette til seg og vurderer neste gang det blir valgt å si så sårende ord. Jeg tilgir deg, men dette må du lære av, virkelig.
Noen har sagt at jeg har mistet jobben fordi jeg har stjelt øl der. Dette stemmer overhode ikke! Jeg har vært lovlig sykemeldt hele tiden jeg ikke har vært på jobb, og jeg har ikke Mistet noen jobb.
Når det kommer til stjeling, så er jeg godt oppdratt av mine foreldre til å vite at det som ikke er mitt, ikke er mitt! Jeg har aldri stjelt noe i hele mitt liv, og det krenker meg så inni pokker att noen kan si noe slikt! Dette er faktisk det værste noen kunne sagt om meg, da det angriper hele min intregritet, min person og min sjel. Alle som kjenner meg vet at jeg er en giver og ikke en som utnytter andre eller stjeler fra noen. Jeg gir heller hele min egen hånd, enn å ta imot en 100 lapp når jeg selv ikke har noe. Og jeg skal ikke ha på meg at jeg har stjelt noe som helst. Skam deg
Jeg har mottat penger fra nav uten å ha rett på det, det er stjeling, og jeg har gjort opp for meg. Jeg har aldri stjelt fra privatpersoner eller butikker, og det er faktisk ikke mange rusmisbrukere som kan si det! Uannsett hvor rusa jeg har vært har jeg hatt denne holdningen gravert i beinmargen min, og derfor tar jeg dette opp her på bloggen i offentligheten, fordi jeg må bli ferdig med dette. Når jeg har avsluttet innlegget så ønsker jeg ikke å tenke på denne kommentaren lenger, jeg vil gå videre i hverdagen uten å tenke att noen der ute kansje går med disse tankene. Det hadde vært det værste for meg.

Å tenke før man snakker om andre er viktig, spesielt på en liten plass. 1 rykte kan ødelegge livet til ett annet menneske, og da er dette din feil.

Jeg legger ved noen bilder av genseren jeg kjøpte meg i går! Også legger jeg ved en link til noen sko jeg har lyst på! Her er skoene og bildene 😉
Ha en finfin fredag!

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉


Vi må lære oss å ikke dømme oss selv så mye

Annonseinnlegg

Vi er i bunn og grunn våres egne største fiender når det kommer til å dømme oss selv, og vi dømmer ofte oss selv hardest av alle.
Dette MÅ vi bare slutte med! Det fører ikke noe godt med seg, og det bryter en ned isteden for å bygge opp!
Det er vanskelig å ikke dvele over fortiden, ta innover seg alt det dumme en har sagt, og gjort. Men for å kunne gå videre må en bare eie det, stå for det, for så å gå videre.
Prøv dette, så blir alt lysere og lettere.
Jeg har levd hele livet og dømt meg selv nord og ned, jeg har banket mitt eget selvbilde ned, tenkt at jeg er en eneste stor fiasko som bare har ødelagt alt rundt meg hele tiden og har levd i en boble som nå har sprukket.
Tankegangen min har endret seg, jeg har blitt mer logisk og forstår mer om hvordan min egen hjerne fungerer.
Det er rart hvordan våres egne negative tanker kan ødelegge oss selv, vi server oss rett og slett ned med viten å vilje, uten noen som helst grunn!
Si til deg selv hver dag at DU er god nok akkurat som du er, uansett hvor mye du har eller hvor lite du har, bruk det positivt. Alle de gode tingene du gjør iløpet av en dag, legg ett ekstra godt øye på det. Finn noe ved deg selv som du liker litt mer enn det andre som du ser på som negativt! Jeg hatet mitt utseende før og har alltid slitt med dårlig selvbilde, helt til jeg sluttet å bry meg, begynte i det små å finne ting jeg heller valgte å fremheve og plutselig fant jeg småting jeg faktisk ble fornøgd med! Det er ikke vits å henge seg oppi det man er misfornøyd med, og heller fokusere på det fine ved deg selv. Da er det enklere å omgåes deg også, når du selv liker den du er.
Det er aldri for sent å snu, det har livet mitt vist meg. Og tilgivelse får man om man først står for det man har gjort og tar bevisste valg for å endre kursen og viser det til omgivelsene sine <3 det ordner seg for snille mennesker og plutselig faller alt på plass.
Jo mer vi trykker seg selv ned, vil det bare dale ned. Jeg skrev om hvor utilfreds jeg er med tennene mine, og at jeg aldri smiler med tenner til folk. Det er rett og slett noe jeg tenker på, som ingen andre legger merke til. Men jo mer jeg tenker på de stygge tennene, jo mer tenker jeg på dem. Selvbildet til en person kan jo gå heeelt i kjelleren, og det skal i noen tilfeller bare være en liten føflekk som sitter en plass en ikke ønsker, bare det kan velte ett selvbilde om man tenker for lenge på det. Det sier litt om hvordan vi kontrollerer våres egne hjerner til å tenke negativt til oss selv.
Vi skal ikke bli våres strengeste dommere, vi skal tenke tanker som kan bygge og styrke deg opp. Positiv innstilling til livet er ett valg, du kan velge å tenke negativt, men du kan også velge motsatt og faktisk risikere å føle litt på glede. . Hva har man å tape?

I dag har vært en helt fantastisk dag <3 bilen min står på parkeringsplassen nede, som jeg fikk kjøpe av verdens hyggeligste dame! Jeg tror jeg har gjort en VELDIG bra handel! Jeg føler jeg har fullført ett av disse store målene jeg har planlagt siden forrige mandag, og jeg føler en mestring jeg aldri har følt før.
Jeg kjørte bilen fra Langevåg til Ørsta også fra Eid til Måløy, fordi Stine måtte få lov å prøve den gromme bilen min 😉 og det gikk strålende! Jeg kjørte tilogmed i Ålesund sentrum, og på Moa, så jeg føler jeg starter å ha kontroll over kjøreferdighetene mine. Bare smårusk igjen, og nå skal det jobbes med dette fremover 🙂
Jeg er SÅ sliten akkurat nå… jeg er fullstendig tom innvendig, og jeg har rett og slett ikke mer energi å utdrive av denne kroppen her. Men blogge må man når man har kjøpt seg ny bil! Og opplevd masse spennende! Var på Mc.donalds og kjøpte masse burger, som dere ser på bilde. 😛 . Og var på hm og kjøpte oss masse gensere til kuldeperioden som siger på oss! Billig, og i våres stil!
Så i dag har det gått ut masse lånte penger i BILEN MIN! Og litt utgifter til hentingen, lånedokument og omreg. Men det er SÅÅ verdt det.
Stine med fam – 2 har hjulpet oss masse i dag! Og jeg er dere evig takknemmelig! <3
Legger med masse bilder! Ha en strålende natt! Jeg kommer til å slukne før hodet treffer puta 😉
Love

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉















Jeg underdro penger fra nav

Annonseinnlegg

Dette er ett veldig sårt emne for meg, og en ting som gnager, og har gnagd inni meg i mange år.
Da jeg mistet barna endte jeg på ruskarusellen og floppet helt ut, jeg rusa meg fra sans å samling for å få tankene bort fra alt som hadde skjedd. Men da jeg la meg inn stoppet jeg totalt med alt og endret meg.
En ting jeg ikke endret var å gi beskjed til nav om at jeg hadde mistet barna, og dermed mistet retten til Overgangstønad. Jeg gikk i over 1år og mottok penger jeg ikke hadde rett til. Og jeg skammer meg i dag over dette.
Jeg mottok over 100 000kr på feil grunnlag. Og det at denne summen handler om barna mine sliter virkelig på meg.
Jeg var dum, og trengte penger når jeg var innlagt, men jeg sa til slutt ifra og dette ble stoppet.
Dette er penger jeg har betalt tilbake, og den siste innbetalingen var som en stor utløsning for meg. Jeg er stolt over å ha klart å betale denne sure gjelden, det var den største gjelden og den vondeste.
Jeg driver nå og undersøker om det er noe jeg skal ha tilbake av beløpet, siden jeg betalte skatt av dem den gang. Så jeg har vært i telefoner med både skattekontoret og nav i mange timer. Jeg ønsker å gjøre opp, bli ferdig og aldri tenke på denne saken igjen.
Jeg var så dum som trodde dette var greit, men hjernen min fungerte som en misbruker, og ikke som normalt.
Jeg føler jeg har gjort opp for meg, jeg er ikke perfekt, jeg har gjort mye dumt. Og dette er en av de dummeste tingene jeg har gjort i livet mitt.
Jeg gikk også i banken min og sa at datteren min var blitt syk, så jeg måtte reise.
Jeg måtte ha ut pengene jeg skulle ha dagen etter på forskudd, og fikset med bekreftelse fra nav og alt.
Deretter gikk jeg på nav og skiftet kontonummer for utbetalingen, så kontoen min ble satt med minus på 16000kr, og pengene kom ikke innpå konto for å dekke opp. Da jeg betalte denne gjelden tilbake mange år etter, gråt jeg av glede. Den gjelden sammen med nav handlet for meg om barna mine, at jeg hadde brukt barna mine for min egen vinning, så det var så godt å bli kvitt denne gjelden for meg.
Jeg har fått betalt klærne fra hm som jeg kjøpte på kreditt til barna når dem var små, og jeg har fått blitt kvitt ett billån som har tynget meg på grunn av omstendigheter med tvangssalg og tidligere kjærligheter.
Jeg har fått gjort så mye etter at jeg fikk begynne å tjene mine egne penger, så jeg føler jeg er en økonomisk sjel langt inni meg. Jeg tenker meg om hva jeg vil bruke mine hardtarbeidende penger på, og når man tjener dem selv vil man at pengene skal vise noe. At det skal vise igjen og ha betydning. Jeg holder meg ennå til halvprisdisken, jeg handler bare det vi trenger og det som blir spist opp. Og jeg fyller gjerne opp fryseren med kjøtt på billigsalg som vi kan lage deilige middager av. Vi har begynt å bruke ferdige woksalater eller oppstrimlet gulrot til alle middager, og vi prøver å leve ett sunt liv. For kostholdet er viktig for både meg og min kjære <3 jeg har hele livet slitt med å være for tynn, og nå fokuserer jeg på sunn mat, regelmessige måltider og matgleden. Jeg har plutselig lyst på mat, og jeg sulter meg ikke lenger. Ikke at jeg har sultet meg med vilje for å bli tynn, men jeg har ikke prioritert mat.
Nå har jeg bare strøm, lån, telefon og Lånekassen å betale på i mnd! Jeg føler jeg har kontroll og at regningene ikke lenger hoper seg opp. Jeg har hatt så masse utgifter til lege, taxi og sykehusopphold så nå ser jeg frem til å ikke stresse over fakturaene som hoper seg opp. Jeg vet hva som kommer.

Dette var ikke ett enkelt innlegg og lage, jeg håper jeg ikke blir dømt for gamle synder, men respektert for ærligheten. Det er oppgjort og betalt. Nå er jeg klar for å gå videre.
Amen

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉