De små ting kan gjøres romantisk og byggende!

Annonselinket innlegg

Jeg kjøpte to tannbørster her i dag, en råsa til meg og en svart til min kjære mens han var på jobb <3
Først i kveld fant han dem på kjøkkenbenken og såg på dette som veldig søtt av meg, og det ble en romantisk greie av det. Frukoster gjør vi til en stor greie, helst før da vi var rusfrie i fjord, og ikke nå når han jobber og må kjappe seg, men morgenstunder her i huset er spesielle.. rolige morninger for alle, med mat, kaffe og blogg.
Det er så viktig dette her, å gjøre ting for hverandre. Dem trenger ikke koste noe som helst, men att en ønsker å gjøre fine ting for hverandre og det går begge veier, det lyser opp hverdagen, overassker! De små tingene som vi kan gjøre så store!
Så to tannbørster kunne gi den jeg elsker en god følelse inni hjertet hans, det kunne gi han en god avslutning på en fantastisk dag med masse morro! Nå ligger vi i sengen sammen, ser tv og snakker om planene våres fremover. Vi ligger på hotellputene vi kjøpte på jysk! Så ligger helt magisk her i sengen våres. For alt er våres her. Det er OSS nå <3
Det føles så godt å være så trygg, jeg vet han er her i morgen tidlig for meg, att han elsker meg, og vil støtte meg fremover. Det ordner seg for oss, og vi kan være sterke for andre som ikke har stemmen og makten vi har.
De små tingene er viktige fremover, fordi det kommer til å roe seg ned i hverdagen, vi kommer til å møte på negativitet, og jeg selv møtte noe slikt i den dur i dag.
En person prøvde å håne meg men dreit seg egentlig ut selv rett etterpå, og det var ingen som la merke til det. Jeg lo bare av det hele og det ble komisk.
Jeg føler jeg får respekten fra miljøet, fordi jeg er meg. Jeg dømmer ingen og det vet alle. Det er kansje enklere å forholde seg til meg. Dem kjenner meg. Jeg prøver det jeg kan, der jeg har mulighet.
Bruk de små tingene i hverdagen din, begynn i det små. Det er ikke vits å sette deg store mål, for de vil du kansje ikke nå, og selvtilliten går ned. Jeg har prøvd så mange ganger, og når du setter deg målene du kan nå, og først når dem! Jeg lover deg, den følelsen er bedre enn noe rusmiddel dem har klart å finne opp!
Når du får kick av å snakke med dama i kassa i en butikk, da er du høy på livet!
Jeg får disse ruskickene daglig annenhvert minutt nå, jeg føler hjernen plutselig har funnet ut hvordan det er å få disse normale kickene uten å drikke, og jeg lurer på om det er sånn det er dere har det?
Finner dere gleden i de små tingene? Kan ett kompliment gjøre deg såå glad? Jeg har nemlig aldri tatt det innover meg, aldri blitt glad uten rus.
Det er som kroppen plutselig har fått smaken på å være normal, og det føles veldig godt. ! Jeg er veldig sliten i hodet av å hele tiden ta innover meg intrykkene, både med kjøringen som går som en drøm, hjelp til folk og hverdagen min, gruppa og styring med oppussingen og legebesøkene.
Men jeg er sliten på en veldig god måte, jeg får utrettet såå masse hver eneste dag, og det er så morro å endelig lykkes her i livet. Jeg er ikke redd lenger, jeg klarer meg, jeg er selvstendig, og har mitt liv.
Nå gleder jeg meg til å kjøre å møte barna mine i helgen! Første gang jeg kan kjøre og møte dem, for å finne på noe for dem! Tenk, 11år har jeg reist med båten, med lange dager med reise. Det har absolutt vært verdt det, men det har vært slitsomt psykisk til tider. Jeg nyter tiden med dem, og denne gangen kan jeg være uthvilt, frisk og høy på medisiner og livet. Endelig kan ungene mine se at jeg klarer meg, og at dem sier dem er stolte, bare betyr alt! For første gang kan jeg være mammaen deres, uten å være redd for å svikte dem. Jeg vet jeg ikke svikter dem denne gangen, jeg vet jeg har bygd meg opp, og kan være 100% tilstede for dem. Jeg er her, og jeg lever nå.

C4 fra gymgrossisten! Anbefales!



Vi skal innlegges sammen, og vi tar utfordringen!

Annonselinket innlegg

Vi har bestemt oss, fått plass og har en plan over det hele.
Ruskurator har ordnet plass til oss på parbehandling i Bergen, og klinikken er en av Norges beste!
Jeg har fått beskjed om at jeg må legges inn for å vise att arb.giver kan stole på meg. Denne beskjeden fikk jeg for veldig lenge siden. Men vi har ikke fått plass før nå.
Jeg tenker att inntrykket der er litt anderledes nå, men jeg tar utfordringen. Jeg er frisk, og jeg vet jeg ikke har noen diagnose som vil si at det er noe alvorlig feil med meg 🙂 poenget mitt med innleggelse var å få rutiner, trene meg opp i rygg, klare å komme meg på jobb igjen og vise dem att dem kunne stole på meg. Jeg ville også bruke denne innleggelsen til å ta traumebehandling.
Men vet dere hva? Jeg tror jeg har gjort jobben deres ^knegg^ . Jeg har funnet kuren på Monica Vederhus Krabbestig. Jeg må være en magiker av en annen klasse. Når jeg har klart å finne utav dette, helt av meg selv. For det skal jaggu ganske mye til!
Sebben er frisk, fin og i jobb også. Og vi tenker ikke tanken på noe rus, vi lever bare på kjærlighetsguden her i huset, og kickene vi får av alle opplevelsene fremover. VI HAR PLANER, og dem skal gjennomføres . For OSS.

Jeg har ingen tro på att dette blir noe langt opphold, vi har på en måte gjort jobben, og nå skal vi inn for EU-godkjenning, for å klareres til arbeidslivet. Psykisk og fysisk er vi sterke, og jeg har slike muskler nå att jeg blir redd meg selv (medisiner).. jeg vet ikke heelt hvor godt jeg liker denne bivirkningen. Og lurer på Åssen det hadde blitt om jeg hadde trent litt. :O.

Vi har på en måte en gjennomtenkt og organisert plan som funker for oss fremover, vi har kontroll på oppussing, lappen, bilen, kontroll på familien som venter på oss og livet generelt, så nå vil bare sebben ha seg en jobb å komme ut til 🙂 og det kommer Asvo til å hjelpe til med. Økonomi er fikset, og vi kan bruke tiden på hverandre, lære hverandre mer å kjenne, finne ut mer, blogge mer, og fundere mer. Bli klokere, så vi kan være sterke også for andre som sliter rundt oss.

Nå er fokus gruppa! Att den kommer opp å gå, og att noen tar over den lille tiden jeg blir borte 😉 så kommer jeg sterkere tilbake enn noen gang, med verdens beste mann i ryggen! Han springer jo etter meg hele tiden når jeg går med mine ville planer for dagen… steoridene makes me crasy! Men han e verdens tålmodigste menneske og jeg forguder han.

Jeg har ingen negative tanker om dette oppholdet, og det sies att dette blir innen 4mnd, så vi har tiden på oss 😉

Vi går for store ting her i huset isteden for de små dippeduttene! Så i dag kjøpte vi oss billige speil på Biltema, og masse stæsj til guten vår som står nede og venta på oss! Trådhyller, store hotellputer til sengen og teppe i gang. Og enda hadde vi plass til masse mer i bilen. BILLIG, greit og enkelt.
Støtter lokal handel, men måå bare!

Vi er lykkelige, rusfrie og klar til enhver kamp så lenge vi står sammen.

I dag har vi innvistert i hjem! Og her er masse bilder til dere! C4 fra gymgrossisten





Jeg kommer til å flytte bloggen min snart! håper dere følger meg

Annonselinket innlegg

Hei vakre kjære trofaste lesere! Jeg har en viktig beskjed å komme med!
Jeg har hatt store problemer med denne bloggen her og har brukt iallefall 80 timer nå på redigering av innlegg og det å annonsere på riktig måte, ikke bare for inntjening, det skal dere ikke tro. Men for å ikke risikere at denne bloggen ble slettet av plattformen fordi jeg reklamerer feil. Denne trusselen ønsker jeg ikke å ha over meg! For denne bloggen gir meg masse i prosessen min og andres, og den skal fortsette å leve i beste velgående, og så lenge jeg har stemme kan dere velge å leve med meg, følge meg og min reise nå, lese om min fortid, og få med dere det siste nye jeg engasjerer meg stort for. Jeg ønsker å ta opp tema i livet mitt som plager meg, som jeg må få ut for å klare å leve ett rusfritt liv fremover, men jeg kommer aldri til å henge ut noen her, eller bruke bloggen til å presse noen 🙂 selvom det frister i noen situasjoner :P.
Jeg ønsker å ha dere med videre, og krysser alt jeg har for att dere ikke er lei meg!
Jeg bytter bare plattform for bloggen min, og vil fortsette samarbeid med noen andre. Jeg føler jeg ikke har noen kommunikasjon med plattformen jeg har vært på, jeg har ikke tjent en krone, og har ikke fått noen støtte til å redigere innleggene mine så dem ble rett.
Jeg satt her fredag og holdt på å begynne å grine av frustrasjon og tretthet, og helgen ble virkelig ett irritasjonsmoment. Jeg forstår dem ikke er der i helgene, men å ikke hjelpe den som ligger på 1.plassen deres over så lang tid når jeg sender ørten Mail på ukedagene er slett arbeid, og jeg føler meg litt brukt og utnyttet egentlig. Når en blogg er så stor, så tenker jeg att plattformen bør støtte bloggeren sin, og hjelpe til når bloggeren selv er født blond og ikke ennå er god på slikt.
Jeg har nok redigert samtlige innlegg 10 ganger, uten att det har blitt rett av mange ulike grunner, mest meg selv. Selvsagt.
Nå håper jeg det ordner seg, uten att bloggen er nede over lenger tid, og att jeg fremover bare kan fokusere på å dele med dere, kose meg med bloggen og hverdagen min som er så fin! Jeg håper jeg tenker på bloggen med bare glede i hjertet og ikke stresse med den.
Det er terapi for meg å sitte her og la tankene mine strømme på, jeg får tømt meg og gå videre.
Jeg er ferdig med ting når jeg er ferdig med innlegget, jeg slapper av og går videre i livet.
Resten av uka er fokuset mitt plassert på meg selv og mine kjære her i hjemmet, det er bare oss som betyr noe akkurat denne uka. For neste uke blir det gruppen som tar fokus, og dette gleder jeg meg så sinnsykt til! Det blir såå gøy, og jeg har såå troen på att denne gruppa blir en STOR ressurs for byen vi bor i. Jeg oppfordrer alle som har muligheten til å sponse oss til å gjøre dette, for dette er virkelig noe som kommer samfunnet rundt oss til nytte! Jeg kommer ikke bare til å være der 2 timer annenhver uke og slippe alt når jeg går derfra. Jeg ønsker å utrette mer, skape aktivitet for dem som velger å være tøffe nok til å komme, jeg ønsker samarbeid med Nav for støtte til disse sterke menneskene, jeg ønsker å bruke dem til det jeg kan både her med prosjektene mine og inkludere dem også i mitt eget liv, og det som skjer fremover. Jeg tenker jeg har ganske mange tiltak som kan bygge opp en som har slitt med rus, jeg er der selv, jeg vet hva som funker for meg, og er i ingen posisjon til å dømme noen, jeg er ei jente som er ung, ikke den typiske alkoholiker, og kansje folk ikke er så redde for å åpne seg for meg enn for en som aldri har vært fyllesyk i sitt liv. Jeg kjenner også forskjellen på en som ønsker og har motivasjonen til å stoppe den dårlige vei, jeg har lært meg å se gnisten i dem som klarer seg, og kommer ikke til å engasjere meg, aleine. Om du ikke er villig til å legge inn arbeidet det tar, kommer jeg ikke til å følge deg og bli engasjert i din sak. Klart jeg kan støtte deg, men jeg kommer ikke til å legge min sjel i prosjektet ditt som dette er. Det er DU som må gjøre jobben med å ringe kreditorer, søke om lappen tilbake, eller ta den for den saks skyld. Det er du som må kontakte nav, for å fikse de pengene, men jeg kan være med deg! Det er du som må rydde den leiligheten din, og få det pent rundt deg, men jeg har masse på loft og kjeller som allikevel går i bosset om du ikke tar det 🙂 det er du som må stå opp i morgen tidlig, fyllesjuk og ta ett valg om å ikke gå på butikken å kjøpe deg mer øl, men heller ringe meg og ta kontakt. Jeg kan være det første steget, jeg er parat, med kaffekoppen og masse motivasjon. Når jeg klarer dette, så klarer alle det, men du må finne den gnisten som aldri har vært der helt, du må finne motivasjonen i deg selv eller i noe annet, ellers havner du utpå igjen.
Det beste som skjedde meg var att jeg datt ned trappen og knakk denne ryggen, jeg ville aldri vært det foruten! Og det er sykt å si!
RUS JEG HAR GITT DEG ALT, MEN NÅ FÅR DU IKKE MER AV MEG
Da har vi vært til Eid gitt! Kjøpt oss ting til badet, vært på Biltema og på Cubus. Nå gråter kontoen min , men vi trengte alt vi kjøpte <3 bilder kommer i morra når det er fikset!
Jeg har hatt så mange gode samtaler i dag, både på Cubus med ei jeg aldri har møtt, på politistasjonen, på rema 1000, i bilen med ruskuratoren min, svigerfaren min, mamma, alle jeg har møtt på … herregud så heldig jeg er!
Jeg er helt øm i hele kroppen min av alle inntrykkene, og gleder meg til en kveld sammen med verdens beste forlovede <3

Jeg vil bare advare leserene mine om denne flyttingen. Det blir ikke i dag eller i morgen, men det skjer iløpet av kort tid, og jeg kommer selvsagt med adresse overalt så dere får det med dere! 😉


Annonse fra gymgrossisten og bilder fra hverdagen min <3





Jeg skal besøke din grav i dag

Annonselinket innlegg

Jeg har utsatt dette i mange år nå, men det er på tide å åpne dette gamle såret, for så å lukke det. Aldri glemme deg, men nok til å gå videre.
Du var min største kjærlighet, på godt og vondt. Vi dro hverandre ned i forelskelse og dop.
Jeg elsket deg så hardt ifra første stund, og gjor alt for å imponere deg og beta deg.
Jeg var ung, dum og naiv, og skjønte ikke selv at JEG også hadde problemer.
Jeg trodde det var du som hadde vanskelighetene, og at jeg bare fulgte å støttet deg.
Helt til jeg innsåg att jeg var like ille om ikke værre, men jeg klarte ikke se det.
Jeg elsket deg ifra første stund jeg såg deg
Du tok meg, forstod meg og elsket meg tilbake
I dag vil jeg ta farvel med deg, ikke glemme deg, men gå videre og hedre ditt minne <3
Denne gruppen, starter jeg for deg og andre i himmelen.
Jeg ønsker dere skal være stolte av meg, hvor enn dere er.
Jeg vet dere hadde troen på meg, og håpte jeg ville klare meg.
I dag viser jeg att jeg er den som klarte meg.
Det er vanskelig å gå videre, og jeg tenker på deg hver eneste dag.
Du fortjente alt godt, men måtte tape kampen din.
Savner tatoveringene dine, det svarte håret ditt, ansiktet ditt, stemmen din, humoren din,kjærligheten din, familien din, latteren din, musikken din,kommentarene dine som virkelig traff og såret fordi dem var så dype att jeg ikke forstod.
Jeg savner deg, men jeg er klar for å gå videre. Og jeg gjør dette også for deg.

I dag besøker jeg din grav for å gå videre med minnene om deg min store kjærlighet
.

I dag har jeg og ruskuratoren min tatt turen i min bil til Kråkenes fyr med DEN utsikten! Hunden fikk luftet seg, og jeg fikk luftet mine mange tanker og ideer, hun kommer med innspill og vi diskuterer på en meeegeet oppegående måte føler jeg. Jeg blir forstått, respektert og hun sier hun er imponert over meg.
Mange er redde jeg skal brenne meg ut nå, med denne bloggen og alt jeg gjør. Dem er redde jeg tar på meg for mye, att jeg hjelper for mange, men dette stemmer ikke. Jeg er voksen, jeg er sterkere enn noen gang. Klart jeg skal gjøre det jeg kan for dem jeg er glad i!
Jeg tar ikke over meg for mye, jeg kan hjelpe til praktisk, med ting som er vanskelige å ta tak i selv, det vet jeg jo så godt selv!
Men jeg kan ikke gi deg noe mer enn det. Jeg kan bare prøve å få folk til å forstå hvordan dem skal gripe ting an. . Jeg kan ikke gjøre det for noen, jeg kan ikke se dette lyset for dem. Men jeg kan gjøre mitt, og det gir meg såå mye! Jeg får sånn motivasjon til min egen rusproblematikk. Jeg bruker andre til å styrke meg selv, uten å føle meg noe bedre enn noen andre, for jeg er ingen dommer! Jeg er ikke i den posisjon att jeg kan dømme noen, jeg har drete meg ut for mange ganger til å være det!
Jeg fokuserer på det som er viktig for meg, men får tid til alle jeg møter.
Jeg hadde ett møte i dag jeg vil dele med dere, jeg møtte en leser som jeg ikke har snakket noe særlig med på mange mange år. Det strekker seg helt tilbake til ungdomskolen. Jeg spurte bare om jeg kunne sette meg på benken ved siden av henne mens jeg ventet på taxi, og jeg følte vi hadde en så bra samtale. Samtalen ga meg masse mer motivasjon, og dette skjer hver eneste dag. Jeg er tilstede i øyeblikket.
Hadde dette møtet vært før hadde jeg stresset forbi å ventet på taxien som kom.. men jeg fikk tid til å være der, ta til meg det hun sa, og reflektere. Jeg prøver å gjøre hvert eneste møte med medmennesker og folk som støtter meg til ett bra møte. Ett møte mellom en ex alkoholiker og folk som ikke har dette problemet. Da er det viktig for meg å få frem saken min, være meg selv, og vise hvem jeg virkelig er. Ikke alt jeg har gjort før, det har jeg ikke tid til lenger. For hvert innlegg blir jeg ferdig med en og en ting, og kan gå videre.
Jeg tar ikke på meg for mye, og sliter meg ikke ut selv.. fordi dette gir meg så mye, fordi dette gir meg muligheter jeg aldri har hatt før, og en stemme som jeg vil bruke for å hjelpe andre som ønsker hjelpen min.
Jeg taklet en situasjon bra i dag som jeg føler jeg er stolt over, en som kansje ikke liker meg så godt for tiden. Han var stresset, og oppjaget men jeg ville ha han i tale. Jeg tok han på skulderen og ba han om litt tid. Han ga meg dette, roet seg ned, og ga meg en klem. Vi skværet opp, ble ferdig og vi trenger ikke tenke på det mer. Jeg føler jeg har lært meg å møte andre mennesker på en respektfull måte, jeg tilpasser meg det sosiale, og føler jeg har blitt flink på dette .
Jeg føler jeg bruker dagene mine godt til noe positivt, så om jeg får en nedtur etter medisinene mine, så om jeg blir deprimert, så lenge jeg har bygd opp ett liv til da, som jeg kan støtte meg på, og har mange mennesker som jeg har lært meg å bruke til min fordel. Ikke utnytte, men strekke meg ut og si jeg sliter litt. Det har jeg lært meg denne uka, å si jeg sliter når det butter imot.
Skal ha lærekjøring senere med lærer, og nå ringte mamma meg for å kjøre på tur og fikse litt ting. Hun sa før jeg fikk bilen at det ble travelt for henne om det ble mas, men nå går det den andre veien :P… skal hente han gut og, bare for å være snill med han <3

Livet <3

annonse fra gymgrossisten med c4 som jeg anbefaler her 😉








Jeg har blitt voldtatt flere ganger, men er klar for å blogge å bli ferdig

Annonselinket innlegg

Jeg og min tante hadde en interessant samtale i går, hun ville vite hvorfor jeg hadde ett så stort behov for å tømme meg nå, hvorfor jeg måtte få ting ut akkurat nå, og hvorfor jeg har gått og bært på dette i så mange år. Hvorfor jeg har hengt meg oppi alle bagatellene, ikke bare oversett dem og gått videre for lenge siden, men det har ikke vært mulig for meg. Jeg har holdt alt inne, alle har kunnet gjort akkurat hva dem har villet med meg, uten att jeg har sagt imot eller anmeldt noe som helst. Jeg har gjerne satt meg ned på fest med personer som har krenket meg seksuelt bare kort tid etter, og jeg har fortsatt forhold på tross å ha blitt voldtatt.
Sex har aldri betydd noe for meg, det kan kansje virke rart. Så løs på tråden jeg har vært, men det har aldri betydd noe for meg. Jeg har aldri hatt gleden av sex, det har bare vært noe jeg har gjort for å ha gjort det, helst for å få oppmerksomheten, noen som vil ha meg, eller jeg bare har vært veldig full. Jeg kunne gå ut av sengen, gå og finne meg en øl til meg og han, og begynne å drikke igjen og aldri tenke eller snakke om det aktuelle one night standet som nettopp hadde skjedd. Jeg la aldri følelser inni sex, utenom med dem jeg var sammen med og virkelig elsket da. Med alle andre var det for deres nytelse, og min selvskading, for jeg vil tørre å påstå det.
Jeg har alltid vært en jente som søker oppmerksomhet, nå på en annen og sunn måte! Men før var jeg så redd for å ikke være ønsket, att en person ikke ville ha meg. Jeg kunne hatt 10 menn rundt meg som ville ha meg, men om det var 1 person der som oversåg meg og såg på meg som en full alkis, ønsket jeg og søket jeg denne oppmerksomheten.
Jeg kaller det pappasyndromet! Rett og slett, og det har ingenting med pappa å gjøre. Heller det avstandsforholdet vi har hatt og det er begge skyld i.
Men denne tingen har satt meg i noen situasjoner som jeg ser nå ikke er rett på en flekk, og jeg tenker ikke å henge ut noen her på bloggen. Jeg har bare det store behovet for å bli ferdig med enkelte opplevelser, sånn att dem ikke hjemsøker meg om 1år, 10år eller noengang.
Hele livet har opplevelsene nådd meg igjen, fått meg til å ruse meg igjen og sabotere for meg selv. Jeg tar ett eget ansvar for att akkurat disse episodene ikke skal hjemsøke meg og gi meg mer problemer. Jeg er ferdig med å kjempe aleine, jeg ønsker å dele, og kansje lære noen andre en ting elller to!
Jeg ble voldtatt av kjæresten min en gang, han tenkte dette var greit siden vi var sammen og han hadde lyst. Jeg sa klart nei, ble stille og var stille under det hele. Han la seg ved siden av meg og sa sorry, mens jeg bare ble liggende stille, stiv som en stokk og gråt stille. Han visste hva han gjor, ellers hadde han ikke sagt ynskyld, så jeg sitter ikke å tenker att dette ikke var en voldtekt, på tross av att dette var kjæresten min, som mange andre tenker i en slik situasjon. Tilliten kom aldri tilbake men jeg ble i forholdet altfor lenge etter denne episoden. Jeg bagatelliserte det i hodet, det var rusen hans som talte høyest, tenkte jeg. Hvor dum kan en bli?

Jeg ble også voldtatt av en venn en gang. Men også dette ble bagatellisert, det hadde ikke skjedd, det var jeg som la opp til det, det var jeg som ønsket det, og jeg løy. Jeg vet hva som skjedde den kvelden. Men det er over nå. Jeg gir slipp, jeg tilgir, men glemmer aldri. Jeg ønsker ikke at dette skal hjemsøke meg lenger. Det er ikke min feil, det er ikke min byrde å bære.
Det er dere som har gjort meg urett, og jeg er ferdig å slite nå, det har gått for mange år, og jeg ønsker å finne gleden i livet mitt.

Da jeg var liten opplevde jeg en stor mann som tok på meg på en måte man ikke skal ta på ett barn, jeg ble ikke voldtatt men jeg merket att det han gjor ikke var rett, på tross min unge alder. Jeg sov på en sofa og han tok på meg. Jeg merket også i oppførsel i hele min oppvekst at denne personen likte meg på ett vis en voksen mann ikke skal like ett lite barn. Jeg sa det aldri til noen, og først nå i år har jeg fortalt mine foreldre dette, og nå dere. Jeg tror jeg var 4-5år første gang jeg møtte denne mannen, og jeg husker ennå kroppen, ansiktet og lukten hans. Den sitter, men jeg er ferdig nå. Jeg gir slipp.

Jeg ble voldtatt på hotellet her i Måløy, men det har jeg laget ett innlegg om, og det har jeg sluppet etter det innlegget. Det er glemt og oppgjort.

Jeg har noen arr i sjelen, som jeg nå leger. Jeg klandrer dere ikke, men slagene og merkene dere har gitt meg er vanskelige å skjule. Dem har fått meg til å tro att jeg ikke er verdt å elske og behandle som jeg burde og fortjener, dere har tatt ifra meg selvrespekten den lille jeg hadde, dere har tatt tryggheten min, slik at jeg har endt opp med å selvmedisinere meg med rus, og jeg har ødelagt livet mitt. Men nå er jeg sterk nok til å gå videre, jeg ønsker å aldri tenke på dere igjen, jeg ønsker å aldri måtte kjenne på den frykten i magen, grøssningene i ryggen, eller aldri mer ligge i en seng å gråte over det dere har gjort mot meg. Jeg vil aldri stå i dusjen i mange timer for å vaske vekk dritten jeg føler på kroppen når jeg tenker på dere. JEG føler meg skitten, fordi dere har vært desperate nok til å voldta en jente som i mange tilfeller var for ruset til å ta vare på seg selv.

Min første gang jeg hadde sex føler jeg selv også att jeg ble voldtatt, så første gang ble på en måte utgangspunktet for mitt sexualliv resten av tiden, før nå de siste årene.
Han var virkelig min store storm denne gangen, men han var mange år eldre enn meg. Han hadde hatt sex mange ganger før, mens jeg bare var 14år gammel og jonfru som alle andre på min alder selvsagt. Han presset meg med meldinger og var veldig på. Jeg husker jeg syntes det var ubehagelig men jeg likte det også på en måte. Han ønsket meg, han ville ha meg. Det var noen som ville ha meg, på tross av att jeg var taperen på ungdomskolen og med det dårligste selvbildet noen kan ha. Han kom på besøk til meg en kveld, og vi prøvde oss frem. Jeg hadde vært sammen med han en stund men han begynte å snakke om mine to andre venninner som også likte gutten. Jeg var livredd for å miste han om jeg ikke ga han det han ville ha. Så jeg ga det en tjangse i sengen min. Først var det greit med bare klåing og naiv roting. Men da han begynte akten fikk jeg fryktelig vondt! Jeg sa han måtte stoppe med en gang og gråt. Han stoppet ikke, men fullførte løpet. Og gikk derfra. Jeg stod i dusjen i mange timer etter dette. Men jeg skrøt til bestevenninna mi att jeg endelig var kvitt denne forbaskede jomfrudommen vi snakket om hver eneste dag. Vi hadde så hastverk. Vi var jo bare barn! Men det såg vi ikke da.

Jeg kunne ønske noen kunne hjulpet meg allerede da, plukket opp det som skjedde, sperret meg inne om dem måtte. Så hadde jeg ikke såtte her i dag og skrevet om dette.

Men nå er jeg ferdig med dette, en byrde er borte fra skuldrene mine, og jeg kan gå og vekke verdens beste kjæreste som behandler meg som en dronning, og som jeg er sikker på kommer til å elske og respektere meg så lenge jeg lever. Vi har ett sunt forhold, og det er første gang for meg. Men ennå har jeg en usikkerhet inni meg, bare han ikke ser på meg på rett måte. Bare han ikke snakker med meg på rett tidspunkt eller hever hånden på feil tidspunkt. Så skvetter jeg til.
Jeg er merket, men jeg går videre.

C4 fra gymgrossisten og masse bilder av meg selv!




Radio-TV service sponser meg med dabadapter til den nye brukte raveren min <3

Annonseinnlegg

Måløy e byen å bu!
Lisje meg, va frekk nok til å spørre Jon Åge Oppdal om en god pris på DAB-radio og han klok og kjekk som han e kunne fortelle meg att en DAB-radio ikkje ville gått å fått inn der 🙂 meeeen en adapter som gjer samme nytten! Smart fyr, smart!
Eg frekkare enn luuuuusa bruka bloggen for ALT den e verdt. . 10000 ganga for dag nevne eg den både i hjerne og kjeft. Spurte etter en god pris, og Steikje! Han og Radio-TV Service som ligger i gamle gangsøbygget, sponser både den OG montering, til meg som by the way e født og oppvokst kritblonde i håret, med ville krølla! Eg bare e heilt overvelda! Navaren Monica Krabben får noke gratis og med stil, og nyttig. Av verdens flinkaste bedrift her i Måløygata!
Eg støtta lokal handel for alt det er verdt, og handler det meste her i den hyggelige gata vår.
Kjekt å møte på alle folka og, iallefall no når bloggen e stor og mektig. So då må eg bare skryte av flinke folk!
Anbefaler å ta turen innom dei, men håper dokke då diskuterer denne bloggen også 😉
TUSEN TAKK!
Eg legge ved heimesida til dissa eminente folka, for gavmildheten og den hyggelige samtalen på Facebook med Jon Åge! Klokka 20 på kvelden når han egentlig har fri.

https://www.elkupp.com


Eg har tatt meg heeeilt ut denne veka og, og eg e allerede sleten og kjenner eg må ta det meir med ro, og det har eg god tid til no når teorien står på agenda. No blir bare lærekjøring og teori PRI i heimen. Og min kjære som er på jobb om dagene må få meir oppmerksomhet. Eg må skjerpe meg ned med dissa steoridekickene jeg utøver hele dagene, og roe meg ned så folk ikkje blir nervevrake og skyte vettet, av meg.
Klokken er 04.53 og eg har sterke smerter i beina mine. Eg har fått beskjed for lenge siden att dem trodde det kansje kunne være gikt eg har siden leddene ikke er med meg, men denne gangen trur eg att det har med lærekjøringen i går å gjøre! Eg lærekjørte i 8 timer i går, og tok den heeelt ut. Så nå dunker det godt under bordet her på kjøkkenet, og eg trur eg må ty til Paracet!
Eg sluttet med smertestillende så fort eg kunne etter ryggen, og har ikke rørt noe før nå, eg er liksom avhengig av alt eg kommer over, så noe tabletter blir ikke aktuelt for meg! Men i dag tar eg meg en for smertene som pumpa på. Dette er nok en god blanding av stølhet av kjøringen og helsen min som fortsatt ikke er der den skal, men det er jo så morro att jeg ikke klarer å dy meg, så får jeg heller bite i meg dette i dag, for det går snart over. Som alltid.

I går var jeg og min tante i Selje! Vakre vakre Selje <3 hun er en god kjørelærer som pirker på ting jeg trenger å bli bedre på. Men jeg lærer fort, og jeg prøver å ta til meg alt som blir sagt på tross av att hun ikke tror jeg lytter 😉 jeg er redd for speilet mitt, og på smale veier til Selje liker jeg ikke å legge meg helt ut til støypekantene så lenge jeg ser hva som kommer, men jeg skal bli bedre for deg og for alle andre 🙂 jeg føler jeg ikke lar meg selv gjøre feil som kan bli farlige når jeg kjører, jeg prøver å se fremover, lære småtingene, og planlegge godt når jeg kjører i gata her. For hver gang føler jeg att jeg mestrer bedre uten å heve noe fart og tro jeg selv er mesteren på veiene. Synes det er så viktig med gode holdninger bak rattet, og det tror jeg kommer til å sitte også etter att lappen er i boks. Jeg er livredd bilkjøring etter mange kræsjer av ulike alvorlighetsgrader, så jeg tar det veldig seriøst. Jeg er stolt over att min mor føler seg trygg i bilen min, for hun er hysterisk! Og hun har bare reagert 1 gang, og da hadde hun ingen grunn til det. Hehe.

Tenker det er greit att jeg hadde 8 timer med kjørelærer for 2 uker siden, da lærte jeg det grunnleggende på kort tid, jeg begynte å lese masse teori etter timene, og må bli bedre på å lese alle skilt og huske dem mens jeg kjører. Jeg kan dem, men om noen spør meg, så klarer jeg ikke svare på hvilket skilt vi kjørte forbi. Jeg tror det er hjernen min som jobber for kjapt og kjeften min som åpner seg for fort og svarer. Dette er en felle da jeg skal til sensor, jeg må tenke før jeg svarer han så jeg ikke kommer med att ett fareskilt er ett opplysningsskilt som jeg har sagt 1000 ganger nå til min tante. Det er rett og slett en feilkobling, både i hjerne og munn. Jeg håper alle vet att jeg vet forskjellen! Ellers hadde jeg ikke satt meg i bilen.

Eneste jeg har på agendaen i dag er att jeg skal ut med min kjære ruskonsulent Judit! Og jeg gleder meg til å vise henne gliset mitt! Hun skal flytte ifra meg til Valdres for å støtte folk der, og jeg mister en stor bauta! Jeg mister henne overhode ikke, hun sitter med mobilen i hånden 24/7, men sånn fysisk. Hun er den eneste jeg har åpnet meg til her i kommunen de siste årene så det blir tungt å ikke ha henne her stand by som alltid om jeg kommer over en kneik på veien. MEN jeg føler meg også trygg nå, og det vil jeg du skal vite Judit. Jeg tenker att jeg ikke trenger deg på samme måte som før, og det er selvsagt ikke noe NEG mot deg. Jeg føler jeg har kontrollen denne gangen, og jeg har gjort alt selv. Du har alltid støttet meg, ikke som ruskurator, men som motivator en venn og en fantastisk person. Jeg har fått tømme meg til deg, du har lyttet på frustrasjon, og du har alltid tatt meg på alvor. Min angst har du aldri bagatellisert, du har aldri sagt att jeg bare kan skjerpe meg, du har oppmuntret når du har sett snev til fremgang, og aldri mistet troen på meg som person. Jeg takker deg for samarbeidet om prosjekt Monica Krabben. Jeg tror jeg er fikset 😛 jeg tror att når du kommer hjem igjen, for det skal du! Så er jeg fortsatt rusfri, åpen og ærlig, har stell på sakene mine her, har lappen og ett hus jeg viser deg stolt frem, jeg er kansje gift meg verdens hærligste, og er den samme som jeg er den dag i dag. Det gleder jeg meg til! Jeg elsker deg, trenger deg, og du har gitt meg masse ingen andre kunne gitt meg. Jeg kommer til å savne deg masse, men vi er ett team.
Nå er det bare siste forberedelser mentalt og praktisk så er jeg klar for å gi slipp på denne grepa dama! I dag skal vi kjøre bil! Og jeg skal ta med meg noe mat, så lunsjen tar vi på en bildevennlig plass <3

Jeg skal også lærekjøre med lærer i 2 timer i dag også, så jeg har nok å se frem til i dag <3 siste finish før jeg sitter med lappen i hånden, og det blir en merkverdig følelse for ei jente som ikke har følt hun lykkes med noe hun har tatt i. Men jeg er manisk på alt jeg gjør og går inn for. Så det er rart jeg har havnet utpå og i dem situasjonene jeg har plassert meg selv i. For hode har jeg, og har alltid hatt. Min tante sier jeg må slutte å kalle meg selv dum, men jeg har vært mye dum. Jeg sier ikke det har noe med iq og gjøre, men jeg har ikke hatt grenser for meg selv, jeg har tenkt konsekvenser men ikke hatt evnene til å gjøre noe med det. Jeg har ikke hatt noe som motiverte meg, jeg har bare sett på meg selv som mislykket.

Nå sier jeg til meg selv hver eneste dag at jeg er smart, god nok og flink i det jeg utretter.
Så skal det dryppe litt på dem rundt meg også, og jeg skal være der 100% i møtet med andre mennesker. Jeg kommer ikke til å gå tom for ting å dele, jeg har ett helt liv bak meg. Og masse ting som skjer hver eneste dag. Jeg må bare huske meg og min egen prosess oppi det hele! Jeg er ikke frisk nok til å ta på meg alt, men jeg velger ut det jeg brenner for og har troen på. Og på disse tingene blir jeg mektig engasjert, på grensen til splitter pine gærn. Jeg kan nesten virke forbannet, men jeg håper det kommer ut ting som er gjennomtenkte og som folk finner interessant. Jeg gleder meg til denne fremtiden, og det føles godt-


Annonse fra gymgrossisten med c4 som jeg anbefaler dere 😉





C4 / C4

Jeg kjemper en manisk kamp, og vil trenge dere <3 (bilde av den knekte ryggen min! Arret)

Annonselinket innlegg

Hver eneste dag, i hvert eneste møte med andre mennesker så gir jeg 100%, jeg er energisk og engasjert i absolutt alle ord som kommer utav munnen min, og jeg sier mye veldig fort for tiden. Medisinene mine gjør meg til ett overmenneske, ett godt overmenneske føler jeg. Aldri før har folk ledd så mye av meg. Jeg er som en kanin på speed, og jeg merker jeg går ekstremt fort. Min mor klarer ikke følge med, og får sjokk når jeg er på ett heilt annet sted enn for 1 min siden. Jeg gir henne hodepine flere ganger i uka, men som alltid blir jeg overøst med kompliment og kjærleik av henne. Pappa og jeg har ett magisk forhold! Han er FRISK! Det er ikke noe mer kreft inni magen hans, det er over nå, og vi kan nyte dette året her, etter å ha hatt den store krefttrusselen over oss siden september 2018. Vi levde på nåler i så lang tid, før vi fikk begynne å slappe av igjen. Han var så syk att han er glad jeg har skrevet mye til han da vi stod oppe i det, for han husker ingenting. Jeg er glad han nå har masse notater, så han blir oppdatert og forstår hvor syk han faktisk har vært. Vi har morgenmøte på kjøkkenet deres hver morgen før jeg vekker min kjære, dette er tradisjon. Vi må jo ha bloggmøte, med updates på lesere og hva dagen vil bringe. Vi diskuterer flittig hvor godt det er å ikke være fyllesjuk lenger, og være klar i toppen. Han er mektig stolt over at det står en strøken Rav 4 nedenfor, og vi vurderte muligheten for att Raveren min kansje slår Magne Sætren sin bil nå 😉 så her er det nabokonkurranse, uten at han vet det. Men det er en god konkurranse dette, for vi har aldri hatt en bil å brife med på huset. Her en kveld måtte pappa ha noen tabletter, og jeg vurderte for meg selv om jeg orket å gå helt på rema for å skaffe han dem, i regnet som var. Først etter mange minutter oppdaget jeg at jeg har jo kjøpt bil, og kan kjøre.. Jeg er født og oppvokst med krittblondt hår og ville krøller, så jeg finner alltid en ynskyldning. Forholdet våres er så godt.
Jeg bruker hver eneste mulighet jeg har til å klemme dem rundt meg, kansje ikke så lurt da immunforsvaret mitt er langt nede, men jeg ønsker å vise alle disse menneskene nå hvor mye jeg setter pris på dem! Jeg har aldri sagt eller vist noen noe, jeg har ikke brydd meg om det og ikke sett på dette som viktig. Jeg har vært lukket. Nå er jeg kansje hyper og veldig manisk. Men jeg håper ikke att akkurat denne bivirkningen forsvinner helt når medisinene kuttes ut. Jeg håper at jeg har den samme kjærligheten og intensiteten på å vise den. Jeg er en morsom person på disse pillene. Det er som tix, jeg spruter ut med akkurat det jeg tenker, og det bare renner ut. Jeg har forresten fått høre att det ikke er noe tullprat i det som kommer, det er bare saklige ting og interessange ting som folk rundt meg ikke har hørt før fra meg. Jeg er så opptatt av å få alt ut, og det kommer ut igjennom bloggen også. Jeg har aldri vært så åpen og ærlig før.
Jeg har prøvd min metode hele mitt liv, og en ser hvor mye det har virket, nå prøver jeg en ny, og kansje denne vil funke for meg?…..

Det er viktig å gå videre fra ting. Og jeg hadde en samtale med min tante i dag. Jeg har lærekjørt i 8 timer i dag, så vi hadde god tid til en god prat. Jeg tømte meg for henne for div ting om har skjedd. Hun ville vite hvorfor jeg hadde ett så stort behov for å få ting ut, og hvorfor jeg har gått og gnagd på dette hele livet.
Grunnen er at om jeg blogger om noe som har gnagd, eller om jeg snakker åpent om en traume eller noe som har gnagd, så er jeg ferdig med den saken etter jeg har tømt meg, da kan jeg gå videre, og da kan jeg være sikker, på att denne lille bagatellen som skjedde for mange år siden, aldri mer hjemsøker meg … om 3år 6år eller noen gang. Når jeg har tømt meg, har jeg kansje ikke tilgitt personene, men JEG har gått videre og kommer aldri mer til å tenke på dem eller hva som ble gjort. Dette er min strategi, få ut alt grums, lære av mine feil, si ynskyld og prøve å få tilliten tilbake. Dette kommer til å ta tid, 18. Des er ikke lenge siden, jeg har ikke vært edru lenge nok til å få full tillit med folk. Dette kommer til å ta år, men jeg er lykkelig i livet mitt, har fullt opp, så får jeg vise med handling og ikke ord at jeg fortjener en tjangse til. Jeg fortjener tilliten deres, fordi jeg er omvendt, jeg har sett lyset i tunnelen, og jeg har for første gang håp i livet mitt.
Jeg har ALLE forutsetninger til å bygge meg opp det normale liv, med rutiner, trygghet, stabilitet og kjærlighet. Jeg kunne bare ønske att det skjedde mange år før, og at jeg kunne tatt tilbake alt dumt jeg har gjort, men jeg kan ikke, jeg beklager.
Jeg har vært en idiot, men jeg ønsker å rette opp dem feil jeg kan gjøre, og jeg ber om en tjangse til. Jeg vil vise meg, jeg vil være ett godt menneske og jeg vil ha det bra nå.
Jeg er 32 år gammel og jeg har funnet sjelefred. Jeg har ikke tenkt på alkohol siden 18.des, med hånden på hjertet. Det er plankekjøring, men den dagen kommer der det butter imot, jeg har kansje ikke så mye å gjøre, kjeder meg, eller får stygge meldinger, krangler med sebben min. Da vil jeg trenge dere som har kommet tilbake til livet mitt på magisk vis, og da skal jeg bruke dere. Jeg kommer til å rekke ut hånden og si jeg sliter, for det har jeg lært meg nå. Jeg sier ifra. Jeg er sliten nå, nå trenger jeg bare att du er her for meg, nå trenger jeg en klem. Jeg har åpnet meg for dere, og jeg ønsker att dere skal være mine støttepersoner, så jeg kan leve ett rusfritt og ærlig liv, lage meg ett bra navn og kunne etterlate en god arv til mine barn, noe om aldri har vært aktuelt før.
Jeg vil bygge dette hjemmet for foreldrene mine og meg selv, men det er barna som ender opp med det, og da skal det ikke være gjeld på det, og jeg vil bruke mine midler på å hjelpe andre rusmisbrukere til å finne dette lyset jeg har.
Bare å se solen kan gi meg rus nå, sitte ved kjøkkenbordet mitt på en vindfull dag, spise mat og kjenne skikkelig smaken på den, stå opp og være opplagt, føle på utholdenhet, friskhet, raskhet, mestring i bilkjøring, mestring i sosialt samvær for en med sosial angst for meg, det er så mye jeg ser frem til. Jeg har så mye å leve for!
I helgen skal jeg kjøre å møte barna mine <3 i min egen bil, med min mamma og bestemoren deres og min kjære forlovede. For første gang på 11år skal vi møtes på en annen plass enn i deres hjem, på deres primisser (det er VELDIG hyggelig der) men jeg er bare på besøk der 🙂 og vi skal finne på noe annet som dem ønsker å gjøre sammen med oss! Det er en så stor motivasjon, att jeg slipper å sette meg på båten som gjør meg sjukelig trøtt resten av dagen, og blir slapp på samværene. Denne gangen kommer jeg frisk og opplagt og kan nyte kjærligheten og gleden ilag med barna (store) mine <3

Bilde av arret jeg har på ryggen. Jeg tenker egentlig ikke over det, så lenge ingen tar meg på ryggen. Da skvetter jeg til og spenner alle muskler. Rett før jeg slo til sebben i gårkveld :P. Jeg klarer ennå ikke gå ut i gata uten å sette meg ned mange ganger, så går i taxi til lengre turer. Jeg blir sliten fort, men det gjør ikke vondt! Dem har gjort en god jobb med disse to platene og 9 skruene jeg har inni. Arret er ikke pent, men det kommer vell seg, og det er ikke ofte jeg er så lang i halsen att jeg ser min egen rygg heller. Litt arr må en ha etter så mange år med rus 🙂 ikke kan jeg bruke dette som partytriks heller!
C4 fra gymgrossisten som forbedrer treningen din! Anbefales


Jeg er klikkeklar

Annonselinket innlegg

Medisinene mine gir meg indre uro konstant, jeg klarer ikke å roe meg ned, og går som en duracellkanin/micheliinmannen/hyperaktiv/fokusert tulling her hele dagene. Det går selvsagt utover dem nære rundt meg. Dem blir slitne av meg som snakker høyt, engasjert og kjapt. Jeg har aldri vært så rask i mitt liv, og bloggingen går på 5 min. Hadde jeg måttet tenkt igjennom alt jeg skriver til punkt å prikke, hadde ikke antallet og kvaliteten vært som den er :).
Jeg prøver mitt beste å roe ned så jeg ikke ender opp med at hele familien kapitulerer og ender på kulatoppen, men det er vanskelig når man har maur i beina i sine, og det brenner overalt. Disse medisinene gjør meg til et overmenneske, men jeg håper at jeg får litt av dette fortsatt når jeg slutter på dem. For jeg vil jo ikke miste det selvom jeg slutter på dem. Men nå er det for meget. Og jeg skal skjerpe meg.
Jeg kan ikke slite dem ut på denne måten lenger. Det er bra prosjektene mine krever masse planlegging og tilrettelegging av meg selv, så har jeg noe å fokusere på når hjernen går i 200 km/t. Bloggen roer meg ned, for vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ble sittende brennende inne med alle disse tankene, da hadde instutisjon og tvangstrøye vært neste.
Jeg er glad jeg er fokusert oppi det hele og får ting gjort skikkelig, og resultatene kommer på løpende bånd.
Jeg er så glad for at jeg roer helt ned med bilkjøringen, og er fokusert når jeg er bak rattet. Jeg ser på lærekjøringen som en fritime der jeg bare tenker på nuet og sikker kjøring. Tror det er en egenskap som blir bra videre å ta med seg.
I dag har jeg lærekjørt i 8 timer! 2 timer med lærer, og resten med mamma og min tante som får mange historier, og engasjerte utbrudd fra meg. Så jeg kaller henne min psykolog og lærekjører.. hun lærer meg mye, og pirker om jeg ikke er nøyaktig. Jeg setter pris på grenser og klar tale, og tar til meg det som blir sagt selvom hun ikke tror det. Jeg kommer til å drømme om plassering av bil på smal vei i kveld. Men jeg ønsker ikke å knuse speilet mitt for å legge meg helt ut, så lenge jeg har kontrollen!
Jeg har kjørt og hentet min kjære i dag på jobb for første gang, det var en opplevelse, og kjørt noen venner her og der. Med mamma klart plassert i passasjersetet. Hun fikk meg tilogmed pølse i polljen.
Vært ut til besteforeldrene til sebben min, og fikk ett fantastisk teppe til gulvet her! Og en DAB-radio som vi fikk med pappaen våres, min nummer 2 som eg e so stolt over for dagen! Virkelig inponert Frank!
Har byttet vindusvisker på ene siden da sikten ikke var bra nok for meg, og ikke rart det når den var aaltfor liten 😛 men da er det fikset!
Har tatt meg en røyk opp på Vederhus, mitt barndoms paradis! Og det er veldig godt å se henne på sine eldre dager. Jeg har vært der to ganger nå iløpet av kort tid, etter 11år avbrekk. Gjør noe med sjelen å oppsøke steder man har unngått i så mange år. Man legger bort alt grums og går videre! .
Nå har min kjære laget burgere fra butikken i Selje! Der har jeg fikset meg coopkort til 300kr, rabatter på massevis av ting, OG jeg får store rabatter på bensin i Polljen! <3 på 350kr i kveld, sparte jeg meg 76kr, som jeg kan bruke på spennende tilbud vi trenger her i huset! … juhuuu sparing gjør meg glad!
Møtte en gammel venn! Fra videregående! Love you! 😉 jeg vet hvor du bor, håper du har kaffen klar! 🙂 Erling!
Nå må jeg spise, og legge meg, ellers sovner jeg sittende her, og jeg har en lang dag i morra også med lærekjøring, og læring av skilt!
Nå skal teorien inn, og takast denne veka! Eg e intens, manisk og læredyktig! Jeg vil imponere, der jeg kan. Fordi jeg har gått igjennom det jeg har gjort. Jeg har masse å bevise, og mye tillit å bygge opp, men jeg har tiden på min side, og jeg bruker den for alt den er verdt.

God natt kjære lesere <3

C4 fra gymgrossisten og masse bilder fra dagen min som alltid 😉






Bilnøklene mine betyr mange dype ting for meg

Annonselinket innlegg

Når jeg ser på bilnøklene til ravegutten min som står nede, så tenker jeg akutt på bilkjøring og slikt, men jeg tenker på ansvaret.
Ansvaret jeg har når jeg setter meg i bilen min, nå når jeg skal ta sertifikat, og bli voksen.
Mamma ga meg gavekort til 18årsdagen min, lite visste hun att 14år senere ville jeg skjerpe meg, forandre livet mitt fullstendig på ett par mnd, og kreve henne inn for dette gavekortet. Men jeg tror ikke hun har noe imot dette, siden det drypper på henne dette også.
Jeg tenker ikke på å kjøre fort, få lappen i hastverk, og jeg tenker ikke at jeg lærer så fort at jeg kan ta større og større tjangser.
Jeg prøver å ta til meg alt av tilbakemeldinger når jeg sitter bak rattet, og noen gidder å bruke tid på å lære meg.
Hele tiden når jeg kjører så hører jeg stemmen til de ulike i hodet og tenker over hva jeg gjør, og hvorfor jeg gjør disse tingene.
Jeg tenker holdninger til bilkjøring er viktig, det er mange dårlige sjåfører der ute som ikke skulle hatt lappen. Dem tror rett og slett dem er for god, og tar tjangser dem ikke skal ta.
Jeg føler jeg lærer fort, og får den tilbakemeldingen fra alle jeg kjører med.
Mamma er livredd bilkjøring, og kjører ikke selv bil. Hun skriker, gasser, bremser og styrer om hun ikke føler seg trygg, og vi har hatt mange bilturer igjennom livet der hun rett og slett har trodd att hun skal dø (draaaaama). Men med meg sier hun att hun føler seg trygg, og eneste gangen hun har sagt ifra til meg at jeg må roe meg var i gårkveld, men da gasset jeg bare for å få opp farten for å ikke sinke trafikken, og jeg hadde god klaring, og var under fartsgrensene! Det var mørkt, så da fikk vi testet ravegutten min i sving og regn! Det er viktig å bli kjent med denne karen her, han skal føre meg til mange plasser, og det er viktig vi samarbeider godt for å kjøre masse trygg kjøring fremover, og det kommer til å bli mange kjekke turer.
Når jeg ser nøklene mine ser jeg fremgang, jeg lærer og vokser, jeg ser suksess, jeg har klart å kjøpe min egen skikkelige bil som ikke holder på å falle sammen. Jeg ser stolthet, over meg selv og min familie. Jeg ser en egen kamp, fordi jeg stresset hodet av meg for å fikse denne bilen, med bank, med organisering av tur, og alt dette praktiske! Kampen min ble til ett resultat, og jeg lar meg selv ha lov til å være stolt over dette. Bilen står for Rusfrihet, og bilen kommer til å gjøre det fantastisk kjedelig å sette seg ned å ta seg en øl, og ikke ha muligheten til å sette seg inni dette vidunderet å kjøre i vei! Jeg er selvstendig, jeg kan kjøre til butikken om jeg trenger noe, og slipper å mase på mine kjære venner, jeg kan kjøre mamma på jobb når det høljer ned i fremtiden. Det er så mye jeg kan gjøre for foreldrene mine med denne bilen, men også venner som sliter som i går. Jeg føler meg fri som jeg aldri har fått gjort før. Og jeg håper att mange av dem som fortsatt sliter kan se på dette som att dette faktisk er ett mål dem også kan sette seg. Jeg skulle aldri ha lappen, jeg har aldri sett poenget, men jeg startet på den med en gang jeg ble frisk nok i ryggen og bare hoppet i det, jeg tok ting plutselig veldig fort, og har nå bare 10 kjøretimer med min kjære lærer. Han har allerede meldt meg på mørkekjøring og alle disse stegene hans raser jeg igjennom. Jeg lærekjører masse privat, og prøver å imponere mannen uten å virke for høy på meg selv og tro jeg er for flink. For det er masse å lære for meg, men endelig har hjernen tilpasset seg att jeg er rusfri, og jeg føler jeg blir mer og mer klar i hodet. Tankene er liksom fornuftige. Jeg vet jeg er stor i kjeften og roper høyt når jeg blir skikkelig engasjert, jeg har ikke tallet på hvor mange motivasjonssamtaler jeg har hatt. Jeg kan virke aggressiv men skylder på medisinene, og alt jeg sier er fornuft. Det hadde ingen trodd om Monica Krabben! Jeg har blitt noe, jeg har fremtiden foran meg, og nå har jeg Raven i fremtiden min, iallefall i 10år om jeg steller den pent.
Jeg tar min bilkjøring på høyeste alvor, og vil ikke komme i en situasjon der jeg skader andre eller meg selv fordi jeg ikke er oppmerksom nok. Jeg skal til enhver tid ha oversikt over alt som skjer foran bilen og helst 10 meter frem på lyse dager. Jeg kapper ikke svinger, og i det andre kjørefeltet har jeg ingenting å gjøre såfremt jeg ikke må kjøre forbi noen, eller det er hindring i veien. Om jeg er trett og sliten, og kjenner øya faller ned har jeg ingenting bak rattet på prinsen min å gjøre, og om jeg må ta medisiner som går utover kjøringen min så er det de samme som å drikke øl og kjøre. Som overhode ikke er greit eller lov. Mine holdninger tror jeg har med alder å gjøre, fordi unge mennesker ikke er så gode på konsekvenstenking, kjører for fort og er i altfor mange av ulykkene våres som står i den tragiske statistikken. Jeg ønsker å være en sjåfør som ikke ender i en skadestatistikk og det er mitt ansvar hver eneste dag og ikke havne der, kjøre trygt for meg og alle andre, og holde fartsgrensene til punkt å prikke. Jeg må holde kontrollen selv, så om du ber meg kjøre for fort så ber jeg deg gå utav bilen min, ber du meg miste kontrollen fordi du vet best, så trenger vi ikke å kjøre sammen 🙂 thats it!

Ravegutten og prinsen from the heaven er klar nede, og i dag skal jeg presse mamma og alle andre rundt meg til å kjøre MASSE, så jeg kan lære masse og bli ekspert men ikke høy på meg selv!
Lærekjører sa i dag at jeg bare kan ta teorien så er jeg klar jeg for å kjøre trygt og godt! Etter 12 timer med han syntes jeg dette er imponerende, men jeg er ett menneske som går innfor alt jeg gjør, og om jeg vet att jeg kansje ikke kan fikse det, så unngår jeg det heller. Jeg går kansje glipp av mange muligheter, men jeg føler jeg er mer på den sikre siden da. Og jeg trenger ikke usikkerhet akkurat nå.
Kompisen min er i avhør etter gårsdagens turbulens, så jeg håper dette ordner seg for alle parter. Jeg har gjort mitt i denne saken, og jeg håper folk får den hjelpen dem sårt trenger.
Rørleggeren ringte og kommer for å vurdere hvor dyrt dette blir for Monica Krabben. Håper på en bloggrabatt, så skal jeg heller skryte hemningsløst og blogge om arbeidet deres! ^Hinthint^ sosialklienten slår inn, og den dårlige økonomien før har lært meg godt opp til å ikke ta det første og beste og dyreste. Fornuften har endelig tatt tak 😉 legger med bilder fra dagen til nå!¨

Gymgrossisten med c4 til treningen




Jeg har mistet innlegget som betydde mest for meg her inne

Annonsert innlegg

Jeg håper bloggportalen kan grave opp igjen det viktigste innlegget mitt her inne med 5500 klikk på noen dager. Dette innlegget har altså den tekniske bloggeren (ikke) monica, klart å slettet under redigeringsfrustrasjonen min, og det smerter faktisk litt. Ikke fordi jeg ikke husker hva som stod der og slikt, men jeg brukte tid på å forklare meg i dette innlegget, og jeg følte jeg fikk ut det jeg hadde behov for. Det er jo en stund siden jeg laget dette innlegget, og jeg føler det var dette som startet denne store ballen som ruller i 100 km/t 🙂 og jeg ønsker det tilbake på bloggen. Det er en del av historien, og hører hjemme her.
Jeg hadde også en blogg på blogg.no før i gamle dager, men denne ble slettet fordi jeg var for inaktiv, så jeg skal prøve å grave opp noen innlegg fra denne! Det hadde vært kjekt å lest igjennom det som var skrevet der. Det var der denne bloggingen startet, så jeg føler ikke bloggen min nå er komplett uten starten. Jeg har en egen start her, jeg knakk jo ryggen. Men innlegget som ga meg forståelse på denne lille plassen her hadde vært koselig å delt med dere mange leserene mine <3
Jeg satt her en morgen, exen min som ble min beste venn låg og sov, og jeg tror jeg var mektig fyllesyk den dagen. Jeg var ikke i form men fant dataen min frem og begynte å føre ned noen tanker, og lite visste jeg att hele Måløy eksploderte! Jeg ble plutselig ikke denne annonyme personen som sendte ut exen sin for å handle, fordi hun ikke turde å gå ut selv. Folk la merke til meg, jeg fikk ynskyldninger som ble tatt imot og godtatt på flekken, folk gikk lenger ikke over på andre siden av veien når jeg kom, og folk smilte til meg. Jeg fikk blomster fra folk jeg ikke hadde snakket med siden barneskolen, og kommentarene var helt overveldende. På denne tiden var ikke jeg istand til å ta til meg all denne rosen, jeg hadde ikke selvtillit på en flekk, og positiv tilbakemelding gjor meg glad der og da, også ble det glemt etter 10 min. Dårlige kommentarer (det var veldig få! Jeg husker bare 1). Så tok jeg til meg denne kommentaren, og husker den tilogmed i dag! Vi mennesker er noen teite skapninger, som gjør dette mot oss selv. Jeg er på en annen plass i dag og lar meg selv skinne i glansen! Jeg tar til meg ordene deres og bruker dem videre i kampen min.
Men bloggen på den andre portalen ga meg ett springbrett inni samfunnet igjen, jeg fikk en plass, jeg begynte på skole og fullførte med stil, jeg fikk begynne å jobbe der arbeidsgiveren var fullt klar over bloggen og min historie. Så det var greit at hun visste nesten med en gang hvem hun forholdte seg til. Jeg har aldri blitt dømt der, og jeg tror åpenheten har gjort dette. Jeg tror at det er vanskelig å dømme noen når du vet sannheten, når du vet hva ett annet menneske går igjennom eller har opplevd er det vanskelig å behandle dem dårlig. Og det er det bloggingen gjør for meg. Jeg unngår å gå og tenke att den jeg møter på gaten har stygge tanker om meg, for nå vet alle. Så om noen fortsatt sitter med dårlige tanker, så er det ikke noe jeg kan gjøre med det, og heller ikke har noe ønske om å bruke tid på disse menneskene.
Jeg står høyt for meg selv, jeg er stolt over det jeg nå klarer, og jeg krever respekt for min rusfrihet.
Jeg jobber natt og dag for andre mennesker, ikke bare meg selv. Så lenge jeg får respekten jeg fortjener, er jeg alles bestevenn og går langt for å strekke meg. Jeg har energien, jeg har motet, og jeg er sterkere enn noen gang. Jeg har troen på dette. Og dette skal gå!

c4! Fra gymgrossisten!