Da sitter jeg her enda en gang med dette umulige valget som blir lagt på oss pårørende.😞
Jeg har akkurat snakket med sykehuset og fått oppdatering på hva som skjer med pappaen min, og det er helt klart at han ikke klarer seg selv lenger og trenger mye hjelp og støtte døgnet rundt, og oppgaver vi pårørende ikke mestrer. 💔
Pappaen min har vært mye syk og har skadet seg slik at han har måttet være på eldre tunet i perioder, det er ikke første gang vi sitter med valget om å “plassere” han bort eller ha han hjemme.
💔
Første gangen hadde han stor motstand imot og bli plassert på slike steder og jeg maktet ikke å ta valget som jeg egentlig burde, han ble hjemme og lasten for stor for oss, men etter hvert innså han selv at han får mer hjelp der en det vi har muligheten til her hjemme.❤️
Den første gangen var helt jævlig, så ble det bedre.
Man føler innerst inne at man støter bort den som blir syk, at man legger arbeidet over på noen andre og det er sikkert helt feil tenkt men det hjelper ikke når man står i situasjonen. ❤️
Pappas hjerte fungerer ikke som det skal og det jobbes for og finne utav hva dette skyldes, han er også borte mentalt og ekstremt redusert.
Han har rast ned i vekt, han har ettervirkninger etter strålingen av kreften i 2018 og han plages med en rekke ting som vi som pårørende ikke har nok kunnskap om.
Det eneste logiske nå er og la han være på eldre tunet med det støtteapparatet som finnes der slik han kan bli bedre, men hjertet sier noe helt annet.
Det river og sliter i hjertet mitt og rett blir feil og feil blir rett.
❤️💔❤️
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share