God morgen kjære lesere!❤️
Jeg er oppe før fuglene fiser og er SÅ klar for jobb! Det føles godt og glede seg over slike ting. I dag er det også 800 dager siden jeg tok valget og tok livet mitt tilbake ❤️Etter 18år var det endelig nok!
Gleder meg til og ta fatt på denne arbeidshelgen ❤️ Gleder meg til alt som skjer fremover og er så glad for at jeg har klart dette her! 800 dager! ❤️
Jiiiiiiizes for ett vær det er ute! og i dag holdt det på og smelle flere ganger, jeg har en times kjøretur hjem ifra jobb og hver eneste dag tenker jeg at det bare er flax om jeg når hjem helskinnet eller til jobb for den saks skyld. Det er fryktelig travelt og være pendler for øyeblikket for i går var det orkan i kastene her og i dag snø og null grader, det er veldig variert her på Vestlandet og på en dag kan vi ha flere årstider FLERE ganger.
I dag var det rett før det gikk ille på slaps og is og dårlig brøyting holdt jeg på og miste fullstendig kontrollen på tross av lav fart og fullstendig konsentrasjon. Jeg ber på mine knær om finvær snart!
Sjarmen med det dårlige været er og komme hjem ifra jobb og snike seg under dyna foran tv og vente på min kjære som igjen jobber overtid. Jeg har hatt en fantastisk dag på jobben og har både trent og sosialisert meg, jeg føler meg som ett nytt menneske!
Jeg ser virkelig frem til jobbehelg på verdens beste arbeidsplass! det får tankene om mitt eget litt bort og jeg kan fokusere og bruke huet til noe helt annet, fantastisk! livet er godt på slike dager.
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er endelig torsdag kjære lesere og tid for og stå opp grytidlig for og starte dagen ❤️ Faktisk foretrekker jeg det! Det er noe med og starte dagen tidlig, man føler man får gjort så mye mer og får mer utav dagen 😁 denne uka har jeg hatt for mye tid til mine egne tanker så nå blir det godt og ha 3 arbeidsøkter på rad ❤️
Jeg tror dette kan bli en fin dag, jeg bare kjenner det på meg! 😁😁😁 ha en strålende start på torsdagen kjære alle sammen ❤️
Det er orkan i kastene her på Vestlandet og jeg drømmer meg tilbake til sommeren! det ustabile været og de tette stormene har blitt mange dette året, jeg kan faktisk ikke huske det så variert over så lang tid før.
Imens det knaker og knekker i huset og vindkastene herjer utenfor sitter jeg og blar igjennom bildene mine og mimrer tilbake til en lysere tid og håper at sommeren i år blir like magisk!
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Dette er dagen for og dra seg selv utav senga, ned i dusjen og putte på ett smil 😁 nettene ser ikke ut til og bli bedre og jeg blir mer og mer enig i diagnosen min. Å leve med PTSD har blitt en del av tilværelsen og det føles enklere når man vet hva disse marerittene faktisk handler om.
I morgen skal jeg på jobb igjen og jeg gleder meg til de rutiner og struktur som kommer med en arbeidshverdag. Jeg har virkelig savnet det i livet mitt ❤️
Nå skal jeg prøve og lage meg en finfin onsdag! I kveld har vi etterverngruppe ❤️ Livet er egentlig ganske så fint ❤️
Dette har ikke vært noen god dag for meg kjære lesere ❤️ Vonde tanker og angst har herjet i kroppen og at jeg har så god tid gjør det ikke lettere. Nå gleder jeg meg til torsdag og jobb igjen ❤️
Min kjære har jobbet overtid som veldig ofte den siste tiden og å sitte aleine når ting går litt trått er sikkert det dummeste man kan gjøre. Morgendagen blir mye lettere! ❤️
Det var ikke helt ventet at operasjonen kommer så kjapt og de dårlige nettene gjør dagene seige. Jeg gleder meg til en helt ny dag i morgen ❤️
Sov godt og drøm søtt kjære lesere ❤️
I en times tid nå har jeg sprunget rundt som en hodeløs kylling! jeg har ristet tepper og støvesugd områder i leiligheten som allerede er rent og pent, jeg ANER ikke hva jeg driver med.
Jeg har ringt Haukeland og fått stadfestet datoer og hva som vil skje fremover, datoene har blitt flyttet rundt og panikken har ikke satt seg i meg fordi jeg ikke har visst sikkert når jeg skal operere, nå blir det fryktelig nærme og datoene er bestemt. Det raser inni kroppen min og jeg prøver og forholde meg rasjonell og tilstede, men det rives inni meg og jeg starter og betvile mine egne valg.
Allerede den 7.mars må jeg komme meg nedover til Bergen by, den 8.mars skal jeg ha en hel dag på sykehuset for og gå igjennom den store operasjonen og allerede den 9.mars skal jeg ta denne operasjonen jeg har ventet og lengtet og fryktet så lenge. Tårene triller nedover kinnene mine og jeg er rådvill og det eneste jeg kan gjøre er og tenke på hvorfor jeg valgte og gå igjennom dette! jeg lovde meg selv og alltid huske hvorfor…..
Jeg visste at jeg ville tvile på meg selv den dagen det ble bestemt, da jeg valgte og satse på denne operasjonen tenkte jeg at jeg faktisk ikke kan leve slik jeg gjør, med disse platene og skruene i ryggen, jeg kan ikke planlegge noe som helst og ikke være i 100% jobb, jeg kan ikke vite dagen før om jeg kan komme på det møtet dagen etter fordi jeg ikke vet om jeg sengeliggende med smerter eller ikke. Uforutsigbarheten ryggen gir meg kan jeg ikke leve med om jeg skal leve ett fullverdig liv og dette må jeg bare klamre meg fast i nå fremover mot operasjonen.
Jeg er offisielt LIVREDD! kontrollfreaken inni meg skriker og gauler! jeg pleier aldri og gi ifra meg kontrollen, den ønsker jeg og ha med meg i alt jeg gjør men denne gangen står jeg fullstendig uten og skal legge livet mitt i andres hender, alle vet at en ryggoperasjon kommer med sine farer og jeg lovde meg selv og alltid stole på valget jeg tok om å gjøre dette.
Angsten river i meg, jeg er livredd for og dø, for og gå glipp av å gifte meg med mannen i mitt liv eller å se barna mine vokse opp og leve voksne liv, jeg er livredd for og forlate foreldrene mine, vennene mine og den nye jobben min. Jeg er livredd for og dø og det hjelper og si det høyt, ikke fordi jeg er en dramaqueen men fordi jeg er ett menneske og alle mennesker har ett instinkt i seg som ønsker og overleve, jeg har alltid vist at jeg er en overlever, en som kjemper men nå er det ikke opp til meg.
Dør jeg under denne operasjonen blir jeg rasende og går igjen som spøkelse og skaper problemer for alle som er igjen…. Jeg har ikke kjempet meg hele veien og gått igjennom alle disse tingene for og dø på operasjonsbordet. Jeg er livredd men jeg vet at jeg skal tilbake, jeg skal bli bedre og jeg SKAL få lov og leve ett fullverdig og friskt liv videre.
Fy fader så deilig det er å skrike det ut! at man er livredd for og dø, for og forlate dette livet! jeg har alltid hatt ett ønske om å dra herfra men nå er det eneste jeg ønsker er å få leve!
Bare la meg få leve vær så snill..
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er en ting vi som slutter og ruse oss ikke snakker så mye om, jeg ante ikke om intensiteten av drømmeverden før jeg stod oppi det selv. I begynnelsen tok jeg ting som ett tegn på at jeg aldri kom til og klare å bli rusfri og holde meg, men nå ser jeg at underbevisstheten min arbeider for full stryke og hjelper meg og bearbeide fortiden. Å våkne klissvåt av svette flere ganger hver natt har blitt en del av denne prosessen og det går i bølger, akkurat nå er jeg inni en dårlig en.
I natt brøt det ut full krig og jeg måtte gjemme meg, det hele var helt sprøtt og angsten jeg følte i drømmen sitter ennå godt. Jeg var jøde og sprang for livet for og finne gjemmeplasser, hva kan dette si om livet mitt nå? 😳
Jeg har ett veldig fint liv egentlig og jeg har det meste på stell, det er ikke slik at jeg er veldig stresset heller men selvsagt har jeg ting som gnager, som alltid.
Både jeg og Sebastian har fedre som er rusavhengig på hver sin måte, vi er både rusavhengige selv og pårørende. Vi har blitt flinkere på og distansere oss og tenke at det er deres liv og våres liv, denne grensen har blitt tydeligere men det er klart at slike ting går innpå oss og preger livet. Det er ikke ofte jeg makter og skrive dette ned, jeg føler at jeg svikter og forteller om familiehemmelighetene våres men jeg har lært at hemmeligheter bare fører til mer angst og uro, mer skam og fortvilelse og jeg makter ikke og ha mer av det i livet.❤️
Utover det så er det ikke så mange problemer i hverdagen våres som vi ikke ordner opp med en gang, det er lite som skulle tilsi at jeg drømmer om krig om natta, jeg sprekker hver eneste natt uten å vite at jeg har gjort det og det starter og gå utover hverdagen generelt når jeg ikke sover skikkelig og våkner hysterisk flere ganger per natt dyvåt i svette.
Den eneste metoden jeg vet virker på disse ville nettene er og fortelle om det åpent og ærlig, og fornekte dem og holde dem for meg selv gjør bare nettene verre og mer intense i styrke. Nå skal jeg prøve og riste av meg natten og restarte meg selv, jeg skal prøve og lage meg en god dag! en dag av gangen. ❤️
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
På onsdag bestemte vi oss for og avlyse hele bryllupet og gjøre det enkelt! 😁 det viste seg og bli en endring i livet våres som vi sårt trengte, oss imellom var vi på ett dårlig sted i forholdet og vi følte at en mørk sky hang over oss. Nå er den offisielt borte og vi er på ett godt og sunt sted! lite ante jeg at bryllupet var det som skapte denne ubehagelige stemningen og gnisningene. 😁
Denne uka skal jeg ringe rundt og høre om alternativene vi har og velge imellom! en liten feiring blir det uansett da vi skal gifte oss på mammas bursdag. Barna mine kommer og det er tross alt det viktigste, alt det andre styret trenger vi faktisk ikke. ❤️
Etter at avgjørelsen var tatt merket vi det momentant, ALT ble lettere! vi behøver og få holde fokus på de andre tingene i livet og vi har ingen behov for og komplisere det enda mer eller bringe nye stress-moment inni livene våres. Det skjer allerede mange ting i livene våres som vi ønsker og utvikle videre, min kjære har læretiden til fagbrevet på jobben sin og jeg ønsker og videreutdanne meg som erfaringskonsulent, vi går ikke tom for oppgaver og ett bryllup er noe vi bare hadde gått og gruet oss til uansett.
Vi føler oss rett og slett som nye mennesker etter at vi valgte og avlyse vårt eget bryllup! 😁 den setningen hadde jeg aldri trodd jeg ville skrive 😂 noengang….
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er helt vanvittig at jeg har klart dette her og tror ikke på det selv, jeg tar meg selv i å forsnakke meg om det og hjernen har ikke helt oppfattet at jeg ikke lenger er en røyker. Jeg drømmer om røyk hver eneste natt omtrent men på dagtid har det egentlig ikke bydd på noen store problemer, jeg hadde trodd dette ville vært mye tyngre for meg for alle som kjenner meg godt vet hvor glad jeg var i røyken min.
Å legge bort Rød 3 var noe jeg ikke trodde jeg ville gjøre, jeg har alltid sagt at man ikke kan slutte med alt og at man må unne seg noen uvaner, å bestemme seg kom ganske så spontant men når valget først var tatt var det bare en vei for meg og derfor var jeg åpen om dette ifra starten. Det er noe med det og si ting høyt og jeg makter faktisk ikke å gå med tanker om å fikse noe eller slutte med en uvane og aldri gjøre noe med det, det er ikke meg lenger og jeg føler at jeg for hver eneste dag som går tar livet mer og mer tilbake og sitter i førersetet av eget liv.
Da det gikk opp for meg at jeg har røykt i 20år! det slo meg hvor vanvittig dumt dette er og hvor jævlig ekkelt det lukter, aner dere hvilken luktesans jeg nå har? jeg lukter dårlige lukter på en mils avstand og til tider kan det være ganske så irriterende, jeg har mennesker rundt meg som ikke tar hensyn og som lett som det er setter seg ved siden av meg og damer, jeg har en vilje av stål og nå lukter røyk bare ekkelt.
Jeg tror at jeg har blitt knallhard fordi ingen noensinne har tatt hensyn til meg og hvordan jeg har det, jeg har alltid måttet ta ansvaret for å ha det bra selv, derfor trigger verken mennesker som drikker eller røyker meg, jeg klarer og vite forskjellen på hvilken sitt liv det faktisk går utover og tar egne valg for meg selv.
Når jeg klarer og slutte og røyke som røykte to pakker med Rød 3 i uka og som elsket å slappe av med denne dårlige uvanen så klarer faktisk alle det så lenge dem ønsker det nok. Å finne seg motivasjoner som handler om seg selv og ingen andre hjelper en på veien, og vite i sjelen at det er dette man vil gjør at man ikke gir etter når suget kommer. Når sant skal sier har jeg brukt snus som en fattig erstatning men planlegger også å legge den på hylla etterhvert.
Jeg elsker makten jeg har fått over livet, at jeg bare kan bestemme meg for noe og faktisk stå i det gjør noe med motivasjonen til reisen videre, for den blir ikke enkel.
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
