669 dager uten rusen – Feirer med og stelle “redet” våres!

Det er søndag og rutinene er helt klare for disse dagene, det man ikke får gjort i ukene blir gjort på disse søndagene når vi har god tid. Jeg har som sagt knekt rygg og veldig mange av tingene i hjemmet er ting jeg ikke lenger klarer og utføre selv, selv oppvasken blir en stor utfordring, legge på nytt på sengen og å gå ned i kjelleren med klesvasken. Slike ting blir gjort på disse søndagene når jeg har min kjære hjemme.

Søndagene bruker vi rett og slett til disse tingene jeg ikke får gjort selv iløpet av uka! så jeg gleder meg til operasjon og forhåpentligvis kan gå tilbake til normalen, håpet er at jeg skal bli som før. Det verste jeg vet er og være hjelpesløs og når det kommer til husvask så føler jeg litt på dette.

Denne uka har vært kaos! barnevernspapirer er igjennomgått, jeg har jobbet med ett foredrag jeg skal holde om to uker og har hatt mange avtaler og holde igjennom hele uka, jeg setter dermed så stor pris på disse helgedagene der vi får tid til og bare være oss.

Jeg er så heldig som har en partner, jeg er så heldig som har dette livet som vi har bygd oss opp og jeg kjenner at jeg bare gleder meg til fortsettelsen. I dag fikk vi hengt opp ett speil som har stått i 3 uker, så jeg kan trygt si at livene våres er hektiske og spennende!

I dag er det 669 dager siden jeg tok den siste slurken med alkohol og mye lengre siden jeg tok sterkere saker, vi har valgt dette rusfrie livet sammen, vi har valgt og dele det med hele Norge og vi er helt overbeviste om at vi har tatt de riktige valgene for oss. Det er med den største glede vi tar dere med inni livene våres og hjemmet! 

Liker dere denne bloggen så del gjerne og spre ordet! masse kjærlighet ifra oss til dere. 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Er det nå vi sprekker?

September 2019 gikk vi begge på tidenes sprekk og etter lang tid uten alkohol ble rusen og drikkingen om mulig enda tyngre, jeg nådde kjelleren ganske så fort fordi jeg virkelig hadde bestemt meg den gangen og da vi sprakk raste verden.

Edrue oss men langt ifra rusfri

Vi hadde brukt denne tiden uten alkoholen på og pusse opp leiligheten her og skape oss rutiner, spesielt helgene ble brukt i sengen med godterier og brus imens vi så skal vi danse på tv2. Det ble en slags tradisjon og vi kosa oss i hverandres edrue selskap. Så smalt det skikkelig, og godteriene og brusen ble byttet ut med tomme halvlitere rundt sengen imens jeg lå der og styrtet øl imens skal vi danse svirret på tv’en.

Noe har brent seg fast i hodet og jeg har faktisk ikke klart og se en eneste episode av dette programmet i ettertid, hver eneste gang jeg ser reklame eller at det plutselig dukker opp på tv’en så kjenner jeg en fysisk reaksjon i meg. Skal vi danse er en trigger for meg, helt tilfeldig og rart for mange, men slik er det med disse tingene som fremkaller minner.

Hver eneste gang det skjer noe som skjedde den gangen da vi begge gikk på tidenes smell så tenker jeg “er det nå vi sprekker”? det grøsser nedover ryggen min og hele kroppen er i beredskap, jeg vet hvor kort veien er tilbake og hvordan vi rusavhengige fungerer, vi vil være slik resten av livet, vi må være obs på disse tingene og  for meg er skal vi danse ødelagt for evig tid. 

 

Det er rart og se tilbake på bilder ifra denne tiden og se hvor forandret vi er, jeg husker at da jeg møtte Sebastian så slet jeg for og komme meg over 60kg, jeg var 53kg da jeg møtte han og sliten av rusen. Det er rart og tenke over hvor dumme vi var den gangen, erstattet alkoholen med stoff og trodde vi var rusfrie. Jeg er glad vi har lært leksen våres…. 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Om to uker skal jeg være med på det villeste av det ville!

Onsdag tok jeg ett valg om å legge bort barnevernspapirene og glemme denne bunken med eder og galle for en stund, og i dag har jeg hatt den beste dagen på lenge. Før jeg startet denne prosessen ville jeg bare ha gønna på og tatt hele bunken for så og gå i kjelleren for en lengre periode. Jeg føler jeg har lært mye på veien, og valget jeg tok var fullstendig riktig for meg. Slikt må en bruke lang tid på. 

Grunnen til at jeg har lagt det bort og må fokusere på andre ting er at jeg skal holde ett foredrag om to uker, der masse mennesker kommer. Jeg skal starte det hele, og skal være delaktig i disse tre dagene med seminar, jeg trenger at hodet er på riktig plass.

Å ta ett dypdykk ned i disse papirene har gjort noe med meg og gitt meg mange svar, men jeg innser at jeg ikke er en wonderwomen og ikke heller behøver og ta innover meg det hele med det samme, jeg har fått svarene jeg trenger for denne gang. 

Jeg ønsker og vise verden at jeg våger dette, jeg våger og konfrontere fortiden min og gjøre noe med det, jeg håper at andre våger det samme. Jeg ønsker og vise igjennom denne bloggen hvordan det er mulig og komme seg tilbake til livet, og faktisk NYTE det! 

ALT ER MULIG!

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Størst av alt er helgene vi får sammen! man vet man er stormende forelsket når……

Man merker det på humøret og at kroppen føles lett, stemningen skriker at det er helg og det er noe helt annet en ukedagene der man er aleine. Det gjør noe med oss å få være sammen i helgene, nyte disse fridagene og bare være til, sammen. ❤️

Vi har akkurat panikk-ryddet leiligheten, 😂 den har bært preg av en hektisk uke der motivasjonen har vært dalende, men hva gjør vel litt rot? i den store sammenhengen betyr det ingenting. ❤️

Vi har vært på kafe og gått i butikker og vi har delt hele dagen våres på snapkanalen til Mab, legg til mab.est2015 på snapchat om dere vil se oss live!

På slike dager er det så lett og være til! det føles så lett og puste og alle disse bekymringene som svirrer rundt blir glemt så lenge vi er to. ALT er så mye lettere sammen. ❤️

Det er helt sykt at jeg har funnet en som ønsker det samme, jeg har aldri møtt noen som ønsker seg ut, ikke på samme tid som meg i alle fall. Tenk og være så heldig! vi elsker og dele livet våres med dere, dere gir oss en vanvittig gøts og motivasjon for fremtiden, vi tror på dette! ❤️❤️❤️

God helg alle sammen! jeg håper dere har det like godt som oss to og at dere når alle disse målene dere setter dere. En dag av gangen så starter dette og ligne ett liv. ❤️❤️❤️

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dagens trening for den sosiale angsten!

Det er ikke til og fornekte at den sosiale angsten alltid har vært en del av livet mitt, det står faktisk i papirene langt tilbake i tid og viste seg ganske så tidlig hos meg. Jeg er ikke ett menneske som lar angsten kontrollere meg og har alltid vært flink til og konfrontere den selv, jeg har ikke bukket under for den og har alltid ment at det er feil og fore denne angsten. 

Ifra veldig tidlig sluttet jeg å gå på kafeer, det var faktisk en av de verste plassene jeg kunne være. Nå derimot har dette blitt en treningssak som jeg gjør så ofte det lar seg gjøre. På kafeer kan man ikke kontrollere hvem som kommer, man må forholde seg til masse ulike mennesker rundt seg og har blitt en arena jeg bruker effektivt for min egen angst.

I dag var det ekstra hyggelig da en leser kom bort til meg og sa at jeg var steintøff!  you made my day! 

Som alltid ett bildedrøss ifra bloggerne i Måløy!

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En forbudt sykdom

I går startet jeg og se på dokument2 på sumo! jeg elsker dokumentarer og oppdaget at mange gamle slike lå der. Jeg har sett igjennom en del av disse og en utpekte seg og ga inntrykk, jeg har lest boken om Nini Stoltenberg og oppdaget den første dokumentaren om familien og rusproblematikken som utspilte seg der og bet meg merke i en klok kommentar ifra selveste Thorvald Stoltenberg. Han sa at Nini hadde en forbudt sykdom, en man ikke snakket om og han ønsket mer åpenhet rundt dette.

Dokumentaren er av eldre årgang, jeg er helt overbevist om at åpenheten har blitt bedre og at samfunnet har endret seg i positiv retning, men det er ikke godt nok ennå. Jeg merker forskjell på når jeg snakker om narkomani og alkoholisme, det er enklere og si at jeg er alkoholiker en når jeg forteller at jeg har vært narkoman. Det en slags vegg som kommer opp, og mennesker som kan forstå alkoholisme klarer ikke og forstå narkomani.

 

Alkohol er lovlig vare, man gjør ikke noe straffbart når man ruser seg på dette men narkotika derimot blir straffet. Gjenger som driver med dette blir overvåket av politiet og behandlet som kriminelle imens alkoholikere gjerne får sitte sammen og ruse seg uten noen overvåking. Det er annerledes med narkotika, det er vanskeligere og være åpen om noe som strengt tatt er kriminelt og straffbart.

Å være åpen når man kommer ifra ett lite sted har ført til at vi har hatt det enklere med og komme tilbake til samfunnet rundt oss.

 

Det er en forbudt sykdom som man ikke snakker om på samme måte som andre sykdommer, det er ikke normalt og si åpent at man har problemer, man skal holde det for seg selv og dem som opplever og få problemer føler det skamfullt og oppsøke hjelpen som står klar. Det er vanskelig og se grensen som ligger der, grensen som sier noe om du har ett problem eller ikke, denne grensen mellom og ruse seg for og ha det gøy, eller om man ruser seg fordi man er avhengig av rusen. 

 

Jeg møter veldig mange som opplever at dem ikke har ett problem med rusen, dem ruser seg gjerne for og få slappet av, for og slippe tankene, for og ha det gøy eller rett og slett for og være sosiale. Denne grensen er visket ut, man ser ikke lenger om det er ett problem eller ikke og jeg tror at åpenhet og mer kunnskap kan redde mange ifra og overskride den grensen og ta tak før problemene oppstår.

 

Det virker som om ikke rusen gir de store konsekvensene så er det ikke ett problem, at veldig mange ruser seg kontrollert og så lenge man ikke ser disse livene i ruin så er det ikke ett avhengighetsspørsmål der.

Alle disse tankene kom bare av en kommentar på tv, det er ikke rart at jeg må ha en hel blogg for og utrykke meg på… tenk om alle disse tankene hadde sittet fast oppi topplokket.

Vi er ikke som alle andre. Åpenheten har vært redningen, vi våger og være stolte over å være rusfri.

Ha en fantastisk start på denne lørdagen alle sammen!

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Norges heldigste alkoholiker

Det er disse kveldene jeg på ekte fryktet mest den dagen jeg valgte og sette korken på flasken for godt og faktisk for første gang forsøke dette rusfrie livet, disse fredagskveldene som før handlet om å drikke mest mulig, ha høyest mulig musikk på og få med seg minst mulig…. Det var disse kveldene jeg undret meg over hvordan ville bli men engstelsen var bortkastet energi og nok en fordom jeg selv hadde da jeg kuttet rusen. 

I kveld føler jeg meg som Norges heldigste alkoholiker her i stua sammen med gutta mine! (hannkatten min og min kjære). Freden, denne fredagskosen jeg alltid har drømt om men aldri klart og skaffe meg, denne vissheten om at jeg vet hva jeg har gjort i morgen og slipper og våkne uten og vite hvor jeg er. Man begynner og sette pris på disse tingene litt etter litt og etterhvert som tiden går.

Jeg sier overhode ikke at alt blir perfekt over natta og at bare man kutter rusen så blir alt bra, men jeg sier at det faktisk kan bli bedre! 

Det som er den største forskjellen er det som skjer inni meg på disse kveldene, denne roen jeg har over meg, denne viten om at jeg har det bra akkurat her jeg er. Det er sikkert full fest ute og massevis av mennesker som drikker, men jeg er akkurat her og nå og jeg nyter det.

De fleste kan kjenne igjen denne rastløsheten, problemer med rus eller ei… dette higet etter og være steder, få med seg det som skjer, jeg kan med hånden på hjertet si at dette higet er borte. Det vil jeg kalle ekte sjelefred, og det vet jeg at alle kan få bare dem leter på riktige steder. Det unner jeg hver og en av dere. 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ifra narkoreir og drikkebule til ett ekte hjem!

Jeg vet jeg vet… disse overskriftene mine er dramatiske og sikkert på grensen for hva som er akseptabelt, jeg har mange ganger fått som hatten passer for div utsagn og ikke minst min måte og si ting på. Jeg snakker rett ifra levra og kan virke brå men inni meg er jeg egentlig ganske så mild og god. 

Foringene som mangler blir dekket over med kunstige blomster, man glemmer litt foringene når man ser utsikten.

Vi er rusfrie rusavhengige og har valgt dette livet sammen vi to, vi bor i en leilighet og jeg eiger huset sammen med mammaen min. Vi har to etasjer som er “våres” og ENDELIG kan vi gjøre som vi vil! dere aner ikke hvordan det føltes den dagen vi kunne kjøpe huset vi hadde leigd hver våres leilighet i, i over 10år!

Siste kjøp er dette store speilet. På bildet ser det ikke så stort ut. Store ting som vi liker, isteden for små nips som bare blir rot.

Jeg har aldri vært kredittverdig, og har helt siden jeg var 18år slitt med inkasso og dårlig betalingsevner, dette endret seg da jeg fikk min første jobb i 2015 og med det samme startet og betale ned dette. Jeg fikk også muligheten til og spare opp til egenkapital sammen med mamma, og vi jobbet rett og slett dritten av oss for og få dette i havn. Denne tiden husker jeg med glede i magen, vi satt oss ett mål sammen og klarte det! vi kunne kjøpe vårt eget hus for første gang sammen.

Våres nye tradisjon er levende blomster på bordet hver fredag. For og sette stemningen uten rusen.

Jeg måtte vente til 2019 før jeg falt ned trappen her hjemme og knakk ryggen, men hadde en edru periode noen måneder før denne ulykken der jeg møtte min kjære og vi startet oppussingen her hjemme, også denne perioden husker jeg med glede men dessverre holdt det ikke den gangen.

Nå derimot har jeg vært rusfri siden desember 2019 og ønsker og dele denne oppussingen med dere, disse endringene i hjemmet våres og ta dere med inni hverdagen til to rusfrie rusavhengige med denne bloggen her. 

Vi har funnet ut at ærlighet varer lengst og at åpenheten faktisk har åpnet en hel ny verden for oss, vi deler hver eneste dag og hver eneste opp og nedtur er godt dokumentert her på bloggen. Nå gleder vi oss til og ta fatt på foringene av vinduene før vinteren setter inn! alle disse vinduene skiftet vi i sommer og livet har blitt så lite kjedelig nå som vi er rusfrie, så vi har faktisk ikke hatt tid før nå.

Hjemmet våres er en vesentlig del i denne prosessen, det er her vi finner roen og tryggheten vi trenger, det er her vi er sammen som ett team og vi er så stolte over å ha laga oss ett ekte hjem som føles som ett. Det er rart og tenke tilbake på dette hjemmet, derav overskriften. Det var før bare ei drikkebule og ett narkoreir (sorry ordbruken). Vi har lagt hele sjelen i dette hjemmet, vi har pussa opp og selv jobbet om natten for og få det ferdig, vi har brukt oss selv fysisk og spesielt jeg med en knekt rygg har utfordret meg selv mang en gang med malingsjobber, gulvlegging, og riving av tapet. 

Jeg gleder meg til og dele både liv og hjem med dere! velkommen inni kasa kaos (nå heldigvis positivt).

Her er innleggene mine om denne store endringen av hjemmet våres! : 

https://monicavederhus.blogg.no/vi-har-pusset-opp-leiligheten-helt-selv-36898846.html

https://monicavederhus.blogg.no/gangen-er-pusset-opp-her-er-resultatet.html

 

En av mine favoritter i stuen <3

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

Er det torsdag? eller er det fredag? – Full forvirring –

Mye har komt på bordet den siste tiden og tankene raser igjennom hodet, det er forvirrende når ting ikke er som du alltid har trodd. Dette hatet mot meg selv er byttet ut med forståelse for at ikke alle mennesker er like med like utgangspunkt. Jeg ser at mitt var særs dårlig men jeg akter og vise at jeg ikke er det mennesket lenger.

Man er ikke fortiden sin, man er dagen i dag i handlinger og ord, du kan ikke styre over morgendagen men akkurat i dag kan du velge hvordan du vil være.

I dag har jeg kjørt to timer for og levere inn min første søknad på jobb noensinne, jeg har med andre ord tatt ett steg ut i arbeidslivet igjen ❤️

Jeg har også planlagt nærmere foredraget jeg skal holde på Gol i november og har snakket med Leif Munkelien (Metalheads against bullying) om hvordan vi skal legge opp dette løpet! Jeg har med andre ord hendene fulle og har satt etterforskningen av eget liv på pause en stund.

NÅ føler jeg at bitene faller på plass slik at jeg på en bedre måte kan bruke meg selv til og hjelpe andre, nå når jeg er på vei til og klare og tilgi meg selv. Først da kan man gå videre ❤️

Dette har vært en produktiv og bra fredag! beklager for forvirringen jeg skapte i dag tidlig da jeg flere ganger i innlegget påstod at det i dag var torsdag, heldigvis har jeg oppmerksomme lesere som passer på meg når hodet ikke er på riktig sted! 

Denne helgen som kom bardust på skal nytes til det fulle og nå gleder jeg meg bare til og hente min kjære på jobb! 

I tradisjon tro! NÅ er det helg!

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Skal sørge for at historien min ikke gjentar seg

God morgen verden og jeg håper dere har sovet godt og er klar for denne fredagen som ligger foran oss! jeg har noen spennende ting på agendaen og ser frem til og ta fatt på det store seminaret vi skal være med på. Jeg skal åpne det hele sammen med noen og tema er mobbing og utenforskap, det kunne ikke passet bedre, nå som jeg har gått igjennom historien min igjennom noen papirer.

Jeg er ikke typen til og bli bitter, jeg har det rett og slett ikke i meg lenger. Isteden for og bli sint ønsker jeg og bruke den kunnskapen jeg nå har og erfaringene mine til og hindre at det skjer igjen, at det ikke skal være så vanskelig og si ifra og sørge for at det blir tatt tak i når det skjer. Vi klarer ikke og eliminere mobbingen, den er her for og bli men vi kan faktisk ta ett ansvar og lære opp mennesker til og se den før det er for seint. 

 

Etter og ha gått igjennom store bunker med barnevernspapirer føler jeg ett visst ansvar, ett ansvar for og fortelle om hva som skjedde den gangen, ett ansvar for og sette ned foten og fortelle hva som kunne blitt gjort annerledes og som faktisk kunne reddet meg. Det er mitt ansvar.

På seminaret “hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rusavhengighet” på Storefjell i Gol i November skal jeg ta opp både mobbing men også holde foredraget om mitt eget liv, dette blir min måte og ta mitt ansvar for at min historie ikke skal gjenta seg, gjøre mennesker mer observante på denne skjulte delen av mobbing og sikkert få noen til og tenke seg om flere ganger neste gang dem tenker og komme med en nedsettende kommentar eller to. 

 

Jeg gleder meg til og ta fatt på denne fredagen og har lagt papirene unna for en stund, det er viktig og ta seg pauser og ta inn litt etter litt. Det er ett helt levd liv i disse papirene men dem inneholder også svarene jeg trenger for og formidle dette videre til både dere men også igjennom arbeidet videre. 

Ha en fantastisk start på denne dagen dere! og tusen hjertelig takk for all støtten, jeg setter virkelig pris på det. Uten dere, ingen meg.

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share