September 2019 gikk vi begge på tidenes sprekk og etter lang tid uten alkohol ble rusen og drikkingen om mulig enda tyngre, jeg nådde kjelleren ganske så fort fordi jeg virkelig hadde bestemt meg den gangen og da vi sprakk raste verden.
Vi hadde brukt denne tiden uten alkoholen på og pusse opp leiligheten her og skape oss rutiner, spesielt helgene ble brukt i sengen med godterier og brus imens vi så skal vi danse på tv2. Det ble en slags tradisjon og vi kosa oss i hverandres edrue selskap. Så smalt det skikkelig, og godteriene og brusen ble byttet ut med tomme halvlitere rundt sengen imens jeg lå der og styrtet øl imens skal vi danse svirret på tv’en.
Noe har brent seg fast i hodet og jeg har faktisk ikke klart og se en eneste episode av dette programmet i ettertid, hver eneste gang jeg ser reklame eller at det plutselig dukker opp på tv’en så kjenner jeg en fysisk reaksjon i meg. Skal vi danse er en trigger for meg, helt tilfeldig og rart for mange, men slik er det med disse tingene som fremkaller minner. 
Hver eneste gang det skjer noe som skjedde den gangen da vi begge gikk på tidenes smell så tenker jeg “er det nå vi sprekker”? det grøsser nedover ryggen min og hele kroppen er i beredskap, jeg vet hvor kort veien er tilbake og hvordan vi rusavhengige fungerer, vi vil være slik resten av livet, vi må være obs på disse tingene og for meg er skal vi danse ødelagt for evig tid.
Det er rart og se tilbake på bilder ifra denne tiden og se hvor forandret vi er, jeg husker at da jeg møtte Sebastian så slet jeg for og komme meg over 60kg, jeg var 53kg da jeg møtte han og sliten av rusen. Det er rart og tenke over hvor dumme vi var den gangen, erstattet alkoholen med stoff og trodde vi var rusfrie. Jeg er glad vi har lært leksen våres….
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share