I går startet jeg og se på dokument2 på sumo! jeg elsker dokumentarer og oppdaget at mange gamle slike lå der. Jeg har sett igjennom en del av disse og en utpekte seg og ga inntrykk, jeg har lest boken om Nini Stoltenberg og oppdaget den første dokumentaren om familien og rusproblematikken som utspilte seg der og bet meg merke i en klok kommentar ifra selveste Thorvald Stoltenberg. Han sa at Nini hadde en forbudt sykdom, en man ikke snakket om og han ønsket mer åpenhet rundt dette.
Dokumentaren er av eldre årgang, jeg er helt overbevist om at åpenheten har blitt bedre og at samfunnet har endret seg i positiv retning, men det er ikke godt nok ennå. Jeg merker forskjell på når jeg snakker om narkomani og alkoholisme, det er enklere og si at jeg er alkoholiker en når jeg forteller at jeg har vært narkoman. Det en slags vegg som kommer opp, og mennesker som kan forstå alkoholisme klarer ikke og forstå narkomani.
Alkohol er lovlig vare, man gjør ikke noe straffbart når man ruser seg på dette men narkotika derimot blir straffet. Gjenger som driver med dette blir overvåket av politiet og behandlet som kriminelle imens alkoholikere gjerne får sitte sammen og ruse seg uten noen overvåking. Det er annerledes med narkotika, det er vanskeligere og være åpen om noe som strengt tatt er kriminelt og straffbart.
Det er en forbudt sykdom som man ikke snakker om på samme måte som andre sykdommer, det er ikke normalt og si åpent at man har problemer, man skal holde det for seg selv og dem som opplever og få problemer føler det skamfullt og oppsøke hjelpen som står klar. Det er vanskelig og se grensen som ligger der, grensen som sier noe om du har ett problem eller ikke, denne grensen mellom og ruse seg for og ha det gøy, eller om man ruser seg fordi man er avhengig av rusen.
Jeg møter veldig mange som opplever at dem ikke har ett problem med rusen, dem ruser seg gjerne for og få slappet av, for og slippe tankene, for og ha det gøy eller rett og slett for og være sosiale. Denne grensen er visket ut, man ser ikke lenger om det er ett problem eller ikke og jeg tror at åpenhet og mer kunnskap kan redde mange ifra og overskride den grensen og ta tak før problemene oppstår.
Det virker som om ikke rusen gir de store konsekvensene så er det ikke ett problem, at veldig mange ruser seg kontrollert og så lenge man ikke ser disse livene i ruin så er det ikke ett avhengighetsspørsmål der.
Alle disse tankene kom bare av en kommentar på tv, det er ikke rart at jeg må ha en hel blogg for og utrykke meg på… tenk om alle disse tankene hadde sittet fast oppi topplokket.
Ha en fantastisk start på denne lørdagen alle sammen!
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Spørsmålene blir også; Hvorfor drikker man, og hvorfor ruser man seg på stoffer?
Det trenger ikke være sykdom, men en måte å døyve følelsesmessige smerter. Indre smerter som ikke blir ivaretatt.Traumer av ulike slag kan bli for tungt og vanskelig å leve med, og noen tyr til rusmidler. Alt for mange barn og unge blir ikke fanget opp av barnevern og kommunalt helseapparat, og livene deres sklir sakte og sikkert ut.
Absolutt!