Frustrert og irritert over livet? SKRU SAMMEN ETT MØBEL!

Ååååååå…

Svetten spruter og skjellsordene fyker igjennom rommet, jeg sitter på gulvet og skrur sammen ett møbel og kjenner hvor forløsende denne følelsen er!

ENDELIG har jeg noe håndfast jeg kan være sint på! jeg kjenner hvordan jeg bruker alle mine krefter og blir skikkelig forbannet og sliten , av en grunn denne gangen.

For dere som har fulgt med vet at jeg har hatt noen dårlige dager, ja jeg har hatt 3 drittdager på rad der angsten virkelig har fått herjet ifra seg. Jeg har egentlig ikke visst hva jeg skulle gjøre og føler at jeg har gått i runding i flere dager.

Endelig føler jeg at angsten har roet seg og lite ante jeg at ett møbel ifra Europris ville være løsningen på dette helvetet som har herjet i kroppen.

Det er vondt og frustrerende når man ikke vet hvorfor man plutselig er sint på hele verden, det er mye lettere og være sint på dette møbelet som var ett vanvittig komplisert prosjekt og få sammen. (jeg hadde egentlig tenkt og bruke ett langt styggere vokabular).

Jeg takker alle høyere makter for at denne runden er over, at jeg nå kan sette meg ned og senke skuldrene mine uten at trykket inni meg bare bobler mer og mer over. Nå smiler jeg for første gang på mange dager, på ekte denne gangen. 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

“Kreftbomben” – noe som skjer alle andre og ikke en selv.

I dag er virkelig DEN dagen der jeg går innpå butikken for og hjelpe pappa og handle men må bare avbryte og sette meg i bilen og vente, jeg er ikke meg selv og det føles overhode ikke bra.

Jeg må minne meg selv på dette flere ganger for dagen, hver eneste dag.

Helgen startet med at jeg drømte om barna mine hele natten noe som påvirker meg også når jeg er våken. Jeg prøvde og ta meg en lang dusj og riste av meg drømmene ifra natten og da oppdaget jeg en kul i armhulen.

Jeg er veldig klar over at dette bare er en hoven kjertel og den er nesten borte nå men jeg har gjort inngrep for og fjerne slike ting før. For og forklare min egen reaksjon legger jeg ved innlegget om da jeg fikk kreftbomben rett i fanget.

    https://monicavederhus.blogg.no/skulle-ta-aborten-og-fikk-kreftbombe-pa-36941012.html

Denne helgen som skulle bli så bra ble bare ett sanasurium av negative følelser og angst som jeg ikke har kjent på siden jeg ble rusfri. Selv i dag går jeg med tunge skuldre og alt føles så slitsomt, til vanlig er jeg ett positivt menneske som gjør det beste utav ting men når angsten herjer mister jeg kraften min. 

 

Ordtak som «dagen i dag er den første i resten av ditt liv» og «ta en dag av gangen» hjelper lite akkurat nå, når hele kroppen og hodet er fullt i traumer og jeg er aktivert som aldri før. Jeg kjenner på at jeg er skuffet over at traumene kommer tilbake men endelig har jeg en diagnose som jeg forstår og som gjør at jeg vet at det er lys i tunnelen der fremme.

Livet kommer alltid til og gå opp og nedover, hele livet er en berg og dalbane så det er bare og holde seg fast, alt kommer til og løse seg i enden men noen ganger hjelper det faktisk bare lette skuldrene sine og si akkurat hva man føler. Det virker vanskeligere og formulere seg når det eneste man har lyst til er og gråte, men de ordene som kommer ut letter på trykket til en viss grad uansett. Takk for at dere lytter <3 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi har det slettes ikke bra sammen nå

Denne helgen har overhode ikke vært bra for noen av oss

Og når begge to har det dårlig er det vanskelig og dra hverandre opp som vi pleier. Jeg håper så inderlig at denne uken blir bedre.

Det er vanskelig og sette seg ned og skrive om de dårlige periodene, det sitter langt inne hos meg og det er som om noe lukkes fullstendig, det snurper seg igjen og jeg blir den samme som før jeg startet og dele livet mitt på åpen blogg.

Vi er to mennesker med bagasje som prøver og få til livet sammen, dårlige dager er en selvfølge og jeg prøver og ikke legge noe mer i dem enn at det er dårlige dager som går over. 

Angsten har sust igjennom kroppen ukontrollert siden fredag og jeg har prøvd og unngå panikkangstanfall, det bra i det hele er at jeg har klart og unngått det verste så terapien og bearbeidingen har funket. 

Nå starter vi med nye ark og tar fatt på denne mandagen og prøver og gjøre den best mulig, som alltid. La den bli bedre enn helgen, vær så snill. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Angsten gnager og spiser meg opp innvendig

Jeg har lovd og være ærlig her inne på bloggen, også når ting ikke er så greit, som i kveld når jeg kjenner på at angsten har herjet i kroppen i to dager uten stopp begynner og bli ganske så plagsom.

Jeg er sliten og kjenner at jeg hele tiden balanserer for og ikke få ett skikkelig panikkangstanfall, jeg har nemlig vært uten disse anfallene i lengre tid og ønsker meg ikke tilbake til da slike anfall var en del av hverdagen. 

Nå som jeg har vært uten angsten i så lang tid klarer jeg ikke og fatte at jeg maktet og leve med dette hver eneste dag, og jeg forstår selv godt hvorfor rusen ble en enkel løsning. Hadde jeg ikke visst bedre hadde dette også blitt løsningen denne gangen. 

Oppi det hele prøver jeg og tenke positivt for denne helgen har vært helt ræva, jeg prøver og tenke at i morgen starter en ny uke og jeg krysser alt jeg har for at formen blir bedre! 

Til vanlig klarer jeg og si “Fuck angst” men når det står på er det vanskelig og være så tøff som jeg ofte er i munnen og faktisk så er jeg ikke så tøff som jeg ofte virker som heller…. ikke når angsten herjer og spiser meg opp innvendig. 

En ny fin dag i morgen, ikke sant? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Biter i meg mine egne ord! søndager er fantastiske dager!

Ofte har jeg uttalt at søndager rett og slett er drittdager, kjedelige, lange drittdager der man overhode ikke har noe som helst og gjøre. Jeg trekker det tilbake og spiser ordene mine, søndager er den deiligste dagen i uka og en dag jeg setter ufattelig pris på! 

Søndagskaffen smaker alltid ekstra godt

Søndager da jeg drakk var tortur! ølsalget var stengt og vi fattet overhode ikke hvorfor det var søndagsåpne butikker når dem ikke en gang solgte øl (jeg ser galskapen nå), men søndager har alltid vært den kjedeligste i uka, den man bare piner seg igjennom.

Nå derimot er det beste jeg vet er å våkne tidlig en søndagsmorgen, lage meg kaffe og sette meg ned og bare nyte stillheten.

Det er lite biler ute og vi bor rett ved en trafikkert vei, også der er det stille på søndags morran.

Jeg elsker og veksle mellom og sitte her og gå og pusle i leiligheten, gjøre en ting av gangen og bare la roen ta meg dit den ønsker, plutselig sitter jeg i en ryddet leilighet uten og en gang ha anstrengt meg. 

Søndag i stua våres <3

Lange sene frokoster er noe man ikke rekker i ukedagene men på søndagene har vi roet ned i helgen og kan spise i ro og mak, det er noe fredelig over søndagene.

Jeg er rett og slett litt forelsket i disse søndagene der man kan gjøre alle disse tingene man ikke rekker i en hektisk hverdag, jeg nyter dem til det fulle og lar meg selv ta en pause, jeg kjenner denne freden jeg behøver, jeg kjenner pulsen senker seg og at man puster lettere. Det er for alvor helg i heimen, før man tar fatt på en ny hektisk uke i dette nye livet våres.

Deilig og sitte inne i dette været!

 

Jeg gleder meg til og ta fatt på uken som ligger foran oss, jeg gleder meg til og jobbe enda hardere, gjøre enda større ting og falle enda mer på plass i dette nye livet vi bygger oss. Denne uka skal vi gjøre bra! 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hvem er jeg? og hva ønsker jeg og oppnå denne massive bloggingen og delingen med hele Norge?

Monica Vederhus Krabbestig! 33år gammel og mor til to barn i fosterhjem. Jeg er forlovet med Sebastian og vi begge to er tidligere rusmisbrukere, jeg har ruset meg i 18år på alkohol og amfetamin i sprøyte, jeg ble mor som 16år og mistet de to barna mine til barnevernet da dem var 4 1/2år og 1 1/2år.

Jeg kommer ifra Måløy by! det er overhode ikke “Normalt” og stikke seg frem her, jeg går imot alt som er “Normalt”.
Her er mannen som endret hele verden for meg og fikk meg på bedre tanker etter 18år med rusmisbruk.
Barndommen min var fylt med rus, angst og opplevelser ett barn ikke skal oppleve
Dette er grunnen til at jeg står frem, åpent ærlig og rusfritt. Jeg ønsker ikke og dø uten at barna mine vet sannheten.

Jeg er nå leder for en etterverngruppe, driver denne bloggen og prøver og skape mer fokus på rusproblematikken! jeg hjelper mennesker med utfordringer til navmøter, organisering, flytting, daglige gjøremål som kan være vanskelige. Jeg vet hvor skoen trykker, jeg har en del erfaring som jeg igjen kan hjelpe andre med.

Pyntet til 17.mai ❤️

Grunnen til at jeg klarte og komme meg ut var at jeg falt ned trappen og knakk ryggen rett av, jeg fikk ett møte med døden jeg alltid har ønsket meg og fant ut at jeg mye heller ønsket og leve. Nå tar jeg en dag av gangen og deler livet mitt på denne bloggen.

2 plater og 9 skruer som holder ryggen sammen.

Grunnen til at jeg skriver alt dette er fordi jeg nå har flere nye lesere og jeg har skrevet over 2000 innlegg, det er vanskelig og følge med og hver dag fremover vil jeg lage mimreinnlegg slik at det er lettere og se det store bildet for nye lesere. Jeg har tross alt drevet denne bloggen siden februar 2020 og jeg har delt hele livet mitt, traumene mine, opplevelser i rus og barndom.

På grunn av oppmerksomheten har vi fått inn penger til gruppa!

 

 

 

Jeg håper at noe med denne bloggen trigger frem noen tanker, jeg håper den kan være med på og påvirke og vise at alt faktisk er mulig! jeg ønsker og skape noe positivt utav fortiden min og bruke den til og gjøre fremtiden lysere, ikke bare for meg selv! 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har delt hele livet med dere og mimrer tilbake til starten! -mange gamle innlegg-

 

Atter igjen sitter jeg og mimrer i gamle innlegg, mange av dem viser hvor langt jeg har komt nå både i skrivemåte men også i livet. I mange av innleggene har jeg akkurat såvidt komt meg på beina etter og ha knekt ryggen rett av, det er rart og kunne lese tilbake og se endringene som har skjedd. 

 

Jeg er leder for Måløy etterverngruppe og slik startet det hele, med ett møte ble alt forandret. Lite visste jeg hva fremtiden hadde og by på den gangen. 

https://monicavederhus.blogg.no/jeg-skal-starte-rusetterverngruppe-i-mal-36918396.html

 

I dette innlegget tok jeg opp en voldtektsak, jeg skrev også at jeg var så stolt over og ha klart og gå noen hundre meter etter at jeg knakk ryggen.  Små gleder <3 

https://monicavederhus.blogg.no/jeg-ble-voldtatt-og-du-stod-i-retten-og-36925068.html

 

57 dager uten alkoholen, jeg fortsetter og mimre . https://monicavederhus.blogg.no/57dager-uten-alkohol-36931016.html

 

 

Jeg har delt mye om mobbingen som skjedde igjennom barne og ungdomskolen på denne bloggen. 

https://monicavederhus.blogg.no/en-historie-om-mobbing-som-sitter-langt-36937573.html

 

Jeg og Sebastian har prøvd og bli rusfri en gang før sammen. Det endte med at vi begge sprakk. 

https://monicavederhus.blogg.no/vi-skal-gifte-oss-3-vi-provde-a-bli-rusf-36943818.html

 

Når jeg leser igjennom disse så føler jeg bare på en takknemlighet for og ha klart det denne gangen. Jeg føler meg sterkere enn noen gang og vet at jeg denne gangen vil klare akkurat det jeg bestemmer meg for. Å kutte rusen er det vanskeligste jeg noensinne har gjort og veien hit har vært lang og gå. 

 

Før steoridene
Med steoridene

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Mitt helt nye “bytte-rus-med-hus prosjekt”!

Jeg har samlet inn masse ting jeg har fått med mennesker med store hjerter gratis og gitt bort, det har jeg samlet i kjelleren og nå er rommet tømt og tingene komt i ett hjem der det virkelig blir verdsatt! Nå er hele dette rommet tomt og da starter hjernen min og jobbe på spreng for kreativiteten min har boblet over etter at jeg kuttet rusen! ❤️

Min store drøm er og få malt alle veggene, lage en kjellerstue med varme farger og ett rom jeg kan bruke til både juleverksted, samværene med barna mine og en stue alle i huset kan bruke. Jeg ønsker og sette inn tv og massevis av spill, en dvd og plassere alle de gamle dvd’ene vi aldri bruker til vanlig, rett og slett lage en stue der man kobler helt fullstendig av!❤️

Alt dette skal tas i bruk, og rommet skal tømmes før prosjektet mitt starter

Jeg har blitt rusfri selv men jeg vet at mange andre sliter med og ha ting og finne på, denne stuen kunne man tatt i bruk og funnet på ting sammen i, man kunne hatt filmkvelder, spillkvelder og hatt det sosialt sammen, uten rusen.

Ja jeg er vell blitt bitt av denne oppussingsbasillen, men den er mye bedre den enn mange av de andre basillene som har bitt meg igjennom livet, jeg vil, jeg kan og jeg får det til!  dette blir spennende folkens!

 

Her er alle tingene jeg har gitt bort!

 

Her er flere oppussingsprosjekter vi har fullført med stil! 

https://monicavederhus.blogg.no/gangen-er-pusset-opp-her-er-resultatet.html

 

https://monicavederhus.blogg.no/vi-har-pusset-opp-leiligheten-helt-selv-36898846.html

 

https://monicavederhus.blogg.no/ett-evigvarende-oppussingsobjekt.html

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg fant en kul i armhulen og hele dagen ble ødelagt.

Fortiden min har preget meg og jeg er typen som sjekker meg selv i dusjen, det har faktisk ført til at fettkuler i brystet har satt igang “kreftalarmen” jeg har i hodet og ødela en fin tur jeg hadde med jobben en gang. Etter og ha sittet og holdt onkelen min i hånden på siste slutten så har kreft vært ett ord jeg forbinder med døden. 

 

Plutselig og brått ble det også oppdaget startende livmorhalskreft hos meg som ble fjernet med laser, jeg er dermed litt på vakt og med tanke på at hele familien min har hatt forskjellige typer er det viktig og være litt obs. 

 

I dag gikk “kreftalarmen” i meg igjen da jeg oppdaget en kul i armhulen, heldigvis gjør den vondt for jeg har hørt at om det er smerter inni bilde så er det svært usansynlig at det er kreft, det har iallefall lagt en dempet stemning på denne lørdagen som skulle bli så bra og jeg kjenner på hele meg at jeg ikke er helt meg selv, det er nemlig ikke ofte jeg blir skikkelig sint og har så kort lunte.

Svigerfar ble lurt på Dressmann i dag og jeg måtte bare fjerne meg ifra den kassen og gå kjapt ut, for og ikke eksplodere. Såpass høyt trykk har jeg ikke til vanlig så jeg merker at minner ifra fortiden setter preg på denne dagen.

Isteden for og sitte her og pakke ting inn og legge ut innlegg om hvor fantastisk hele livet er, og at alt går så smertefritt så velger jeg heller og være ærlig med dere og skrive det akkurat slik det er. En kul i armhulen har satt igang mange følelser for meg i dag.

I natt drømte jeg om barna mine hele natten og våknet gråtende flere ganger, det hjalp heller ikke at den kjære samboeren min er i dårlig humør heller. En saftig kombinasjon av alle disse tingene gjør dette til den største drittdagen på lenge.

Slike dager har man innimellom! slik er livet og det går faktisk over.

Denne kulen er nok bare en hårsekk som er irritert, men her sitter en stk Monica og er dritt irritert over alt som kan irriteres over… …

(Teller til 10 i mitt eget hode igjennom hele dagen) 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg blir ikke sur, jeg blir jævlig forbanna

Jeg vet at jeg har ett problem med og regulere følelsene mine når jeg nesten graver tenna nedi rattet fordi jeg blir så forbannet og må nesten le litt av meg selv til tider. 😂

 


Alle følelser er ekstreme om jeg er glad, lei meg eller helt nøytral, alt er ekstremt og alt skal bearbeides og gjøres noe med på en rusfri måte. Noen ganger har jeg bare lyst og gå tilbake til den jeg var, knuse hele leiligheten og la raseriet gå utover noe, men så kommer jeg på endringen jeg har gjort, også med slike reaksjoner.

 

På slike dager er det bare å sørge for og ikke behøve og møte på noen som helst av hindringer, møte minst mulig folk og bare fokusere på og forholde seg rolig og avbalansert. 😂