Å dele oppussingen gir enorm motivasjon! (før og etterbilder)

Maling av gang pågår!

Det som er så fint med gamle hus er at det skal så lite til for og se forandringene når man legger ned arbeid, det som også er fint er at dette er ett livsprosjekt og det virker som man aldri går tom for ting og gjøre. På mange måter er det likheter mellom denne oppussingen og rusfriheten, ting tar tid!

Bilde ifra før jeg startet
Før oppussing

I dag har jeg fortsatt på gangen nede og har malt halve gulvet, jeg har malt veggene ifra før så dette er slike småting som står igjen og kan gnage ett menneske som meg, jeg liker ikke halvferdige ting! 

Noen ganger må man se på bilder ifra før man startet for og bli fornøgd med seg selv, noen ganger ser man ikke de store forandringene så jeg er glad jeg deler dette prosjektet med dere og selv kan gå tilbake og se.

Den siste tiden har vært en påkjenning så og stupe ned i slike prosjekter og bruke kroppen fysisk er den beste medisinen når psyken spiller en ett puss. Jeg er veldig glad for at jeg har dette huset og kan distrahere meg selv på tunge dager, spesielt i dag satt jeg ekstra pris på dette.

Gleder meg til og få dette fullført så jeg kan starte på andre ting.

Jeg er fortsatt rusfri og motivert for fortsettelsen, livet blir langt ifra kjedelig! i dag har jeg vært rusfri i 610 dager og med tanke på at jeg har ruset bort 18år er jeg veldig fornøgd med meg selv. Det er langt ifra enkelt men slike småting som dette gjør hverdagen rik på så mange måter.

 

Jeg gleder meg til og dele denne oppussingen med dere! det gir en stor motivasjon og kunne dele fremgangen, det skal dere vite <3 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Skal vi lage noe torsdagsmagi sammen?

God morgen kjære alle sammen ❤️

Det er ikke ofte jeg er så kjapp på morran som i dag, jeg våknet faktisk før klokka og oppdaget at jeg hadde glemt og stille den. Jeg har en innebygget klokke i meg selv når jeg har noe viktig på gang 😁

I dag skal jeg være med på nav og prøve og fikse og styre litt, dette er noe av det kjekkeste jeg vet når det kommer til «jobben» min 😁

Senere skal jeg starte på alle prosjektene hjemme og få malt en del som har bare blitt med planene til nå 😁 hele dagen er planlagt til og bli en god dag ❤️ Det skal jeg sannelig sørge for at den blir og jeg håper dere gjør det samme ❤️

Stor torsdagsklem ifra meg ❤️

Jeg har gjort det jeg kan

Tidlig i dag bestemte jeg meg for og endre denne onde sirkelen, gjøre det beste utav dagen og prøve og gjøre den bra, jeg føler jeg har mestret denne oppgaven og har faktisk ikke hatt det så verst i dag. Jeg tenker at om jeg gjør mitt beste kan ingen kreve noe mer, ikke en gang jeg selv kan kreve noe mer enn at jeg gjør mitt beste. 

Å ta en dag av gangen har virkelig fått en helt ny betydning for meg, nå vet jeg hva det handler om og noen ganger er det faktisk det eneste alternativet. 

 

Tilbakefallet rundt angsten som jeg faktisk har vært fri siden 18.desember 2019 viser meg at jeg alltid må være bevisst, vite hvor jeg kommer ifra og ta tingene ifra fortiden på alvor. Når man har levd livet jeg har levd vil det alltid dukke opp spøkelser ifra fortiden, det vil alltid komme ting til overflaten man ikke hadde forventet og en må faktisk være klar til og ta imot både positive og negative ting. 

For og være helt ærlig føles det faktisk godt at angsten ikke har noe med rusfriheten min og gjøre, jeg har ikke en eneste gang tenkt tanken på å ruse meg denne gangen og jeg ser på dette som ett stort steg i riktig retning. Rusen ville vært min soleklare første tanke, jeg har kommet lengre enn jeg trodde. 

Nå gleder jeg meg til og legge meg i kveld med en god følelse i magen, jeg prøver og plukke ut disse gode tingene som har skjedd iløpet av dagen og glemme disse vonde dumme. Jeg håper dere alle gjør det samme. Tusen takk for støtten folkens, masse kjærlighet til dere! 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

NÅ smeller det virkelig rundt meg

Nå håper jeg virkelig at jeg får kontroll på angsten som har herjet i kroppen i noen dager, for nå trenger jeg virkelig og holde fokuset og tungen rett i munnen! fremover kommer det til og smelle rundt meg og massevis av oppdrag venter!

I dag ble det klart at jeg skal være med på ett kurs i Bergen i samarbeid med Selvhjelp Norge! jeg skal tilbringe hele 4 dager i Bergen by der kost og losji blir betalt. Dette kommer til og bli meget lærerikt og jeg gleder meg til og ta bloggen med meg på tur!

Ikke bare skal jeg til Bergen på kurs, jeg skal faktisk ned allerede neste uke på kontroll på Haukeland og få svarene jeg behøver ang ryggen. Jeg krysser alt jeg har på at jeg nå får operere ut disse to platene og disse 9 skruene som gir smerter jeg på merkelige vis har blitt vant med. 

Fremover skal jeg holde flere foredrag og virkelig gå utav min egen komfortsone! med min sosiale angst og redsel for og snakke i forsamlinger får jeg bare gøtse på og satse på at motet mitt holder meg gående! 

Jeg visste allerede før sommeren at denne høsten og vinteren kommer til og bli hektisk og spennende for meg! det er så mange terskler og gå over og så mange grenser jeg må sprenge for meg selv, slik utvikler jeg meg som menneske. 

Drømmen er og kunne bruke erfaringene som er dyrekjøpte for meg selv til og hjelpe andre, og det tror jeg at alle disse tingene jeg skal være med på kommer til og bidra til! 

Drit i angsten og kjør på!

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dagens duell mellom meg og angsten. 1-0 til meg

I natt bestemte jeg meg for og ikke leve en eneste dag som den siste uka, der angsten begrenser meg og isolerer meg mer og mer.

Så i dag tidlig tok jeg meg en ekstra lang dusj og suste på butikken og kjøpte brød. I dag bestemte jeg meg for og lage frokost til meg selv (noe jeg aldri ellers gjør), bare for og måtte gå på butikken og handle først. Å starte dagen med og presse seg til og gå dit man vet angsten er størst er den beste medisinen for slike som meg. 

Denne dagen kunne blitt som alle de andre, dårlige dager der kroppen går i helspenn men nå er jeg faktisk klar til og gå til tannlegetimen min. Jeg hadde mest trolig avlyst, hadde jeg ikke gjort alle disse forberedelsene før i dag, men nå kaster jeg meg i det og gir blaffen i angsten som sitter plassert godt i magen. Livet med angsten er jeg vant med, men ikke faen om den skal få ødelegge noe som helst denne gangen. 

Den eneste måten og bli kvitt den på er faktisk og konfrontere den, og det føler jeg at jeg har gjort i dag.

Mimre tilbake til solskinnsdager på Refviksanden som har blitt kåret til Norges vakreste sandstrand flere ganger <3

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Fengslet på ubestemt tid

Jeg lukker øynene og håper at du skal forsvinne, jeg holder meg fast i underlaget. Jeg vet jeg er sterkere enn deg denne gangen men det gjør meg ikke mindre livredd for deg, det er du som har hatt makten i alle disse årene, det er du som lager reglene som gjør at jeg trekker meg unna hele verden, det er du som har kontrollen.

Jeg glemmer alt når du banker på døren og melder din ankomst. Alt som er bygd opp forsvinner idet du griper tak i kroppen min, jeg er svak som faen når det gjelder deg. Ved hver eneste lyd er det som kniver som går igjennom kroppen, jeg som aldri er redd noe, helt til du er i nærheten av meg.

Ofte sier man at rusen har ødelagt alt, jeg vil våge og påstå noe annet.

At man har bygd seg opp over lang tid, har fått ett stabilt og godt liv, at man gjør alt man bare har kunnet drømme om før.

Ingenting av det hjelper når panikken sprer seg i alle celler i kroppen og man mister kontrollen over seg selv, man hater at man lever i en ødelagt kropp, man hater tankene og man hater at man ikke lenger kan ruse bort smerten. Ofte tenker man at det er bedre og dø enn og leve med angsten, denne angsten mange mener man bare kan riste av seg, skjerpe seg og ta seg sammen.

Jeg har klart og føde to barn, jeg har kuttet sprøyta etter nesten 2år med daglig bruk, jeg har kuttet alkoholen etter 18år med heftig misbruk, jeg har komt meg på beina etter store nederlag de fleste ville lagt seg ned for, men denne angsten klarer jeg ikke og riste av meg.

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi alle kan gjøre litt mer for hverandre

Jeg tenker at om alle hadde tatt på seg ett frivillig verv eller bidratt med det dem kunne i samfunnet så hadde verden blitt ett bedre sted og være. Bidra med det man kan, gjøre ting for hverandre og hjelpe til der det trengs. Legg merke til “med det man kan”. 

Ferske bakevarer som jeg får gratis ifra Bakeriet på Bryggja!

Vi alle er forskjellige og har ulike utgangspunkt, vi har ulike midler og mange har så vidt som dem greier seg med selv, men ett smil koster faktisk ikke en eneste krone og kan faktisk forandre en dårlig dag for ett menneske som virkelig trenger det. Jeg tenker at ofte glemmer vi å vise omtanke for dem rundt oss, dem vi ikke kjenner så godt og vi er kjapt ute med den dømmende hammeren våres når det først gjelder, jeg vet hvordan det er å sitte og bli dømt.

Jeg har bestemt meg for og gjøre noe positivt med denne livsstilsendringen min og rusfriheten min, jeg har skaffet meg sertifikat og en bil og den skal brukes til positive ting for den lille plassen jeg bor på. Ofte flere ganger i uka kjører jeg rundt ferske bakevarer til mennesker jeg vet trenger en liten oppmerksomhet. Dette er mitt lille bidrag til og gjøre verden til ett bedre sted og være på, litt.

“Om du tror at du som ett menneske ikke kan utgjøre noen forskjell, tenk deg da og sove i ett rom med EN mygg.” mitt livsmotto og det som driver meg fremover. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

jeg har PTSD, jeg er ikke PTSD

Noen ganger kjenner jeg meg ikke igjen i min egen diagnose men noen ganger klaffer det hele og jeg ser hele mønstret foran meg, det forklarer meg så vanvittig mye uten at jeg bruker min egen diagnose som en unnskyldning for noe som helst. Den stemmer og jeg føler meg veldig kompleks til tider. 

 

Før kunne jeg ikke fatte mine egne reaksjoner, jeg klarte ikke og forstå hvorfor jeg ble sittende å kaste etter pusten og falle i fullstendig panikkangstanfall av småting jeg aldri hadde reagert på. Jeg husker første gangen da en venn av meg rev i buksen min slik at den revnet, jeg ble sittende med anfall i en time og ingen forsto noe som helst.

 

Mine reaksjoner virker overdrevne, som når noen forandrer personligheten sin rundt meg og jeg sitter med mine egne katastrofetanker og tenker disse tankene helt ut, det kverner i hodet mitt og hver eneste gang noen gjør en brå bevegelse gjør jeg meg klar til krig, kroppen reagerer fordi jeg har gått igjennom så mye fysisk vold og ingen andre kan forstå meg, foruten dem som opplever det samme. 

 

 Å få diagnose i voksen alder ga meg en fred inni meg, jeg fikk en forklaring på hvorfor kroppen min reagerer som den gjør, hvorfor anfallene har vært en del av hverdagen min og det har lært meg hvordan jeg skal klare og stoppe disse, diagnosen har ført til at jeg har klart og håndtere mine egne anfall og unngå at dem oppstår. Alt ligger i hodet.

 

Hver eneste gang jeg har vært uten angsten og anfallene over en lengre periode føler jeg at jeg “friskmelder” meg selv på en måte, oppi mitt eget hode tror jeg at jeg har blitt frisk igjen. Skuffelsen jeg føler er vanskelig og forklare dere, men jeg føler at jeg svikter når angsten plutselig kommer tilbake og jeg tar meg selv i å glemme hvor slitsom den er imellomtiden når jeg har hatt pause ifra den en stund. 

Det gjør noe med en når selv det og gå på butikken blir for mye, når man må sette seg i bilen igjen fordi man kjenner at panikken kommer. Når man tar seg selv i å sitte der og gjøre pusteteknikker, plutselig helt uten forvarsel blir man rammet igjen og igjen og igjen. 

Å ha en diagnose føles rart når man aldri har hatt en slik før, den kan forklare deg mye men aldri betegne deg som menneske, du er ikke diagnosen din, du lever med den, den er en del av deg men skal ikke stoppe deg i å nå målene dine eller bestige disse milepælene du har for livet ditt.

Jeg er morsom, jeg er modig, jeg er en mor, jeg er en kjæreste, jeg er en datter, jeg er snill, jeg er kreativ, jeg har PTSD, jeg er ikke PTSD. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Arbeidsledig? -Jeg setter folk i arbeid-

 

 

I dag er jeg ganske så fornøgd med meg selv! Ja jeg er faktisk mektig imponert over mine evner til og finne løsninger! en knekt rygg fører til at de fleste oppgaver blir umulige og jeg kan bare glemme og bære noe av tyngde, så i dag har jeg satt to mann i arbeide her hjemme hos meg og har fått flyttet alt jeg planla og få bort!

 

Fått bort den svære tv-benken slik at jeg kan nyte utsikten. Gutta slet med og få den ut, og jeg kom bak dem og lo.

Kjelleren som jeg skal lage til en kjellerstue i er nå tømt for det som ikke skal være der og tingene i leiligheten som skulle ned er godt plassert ute. VELDIG fornøgd med dagens innsats! tusen takk gutta fra Kalkutta for hjelpen og latteren jeg fikk av slitet jeg lot dere gå igjennom. Jeg vet jeg er ond men jeg mener det alltid godt.

Fått bort en stor kommode og kan omsider starte og organisere dette rommet bedre, endelig.

For og si det slik så har jeg mange prosjekter på gang så jeg tror ingen blir arbeidsledig rundt meg om dem ønsker og gjøre en innsats. Der jeg kommer til kort selv vet jeg å finne løsninger! 

Prosjektene bare fortsetter her hjemme og nye dukker opp, det er viktig og holde seg aktiv og føle seg nyttig på tross begrensningene man lever med. 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

MEKTIG fornøgd med dagen så langt! tusen takk for hjelpen!

Om natten er rusmisbrukeren tilbake – Jeg sprakk så saftig i natt.

Brutaliteten nivået og hyppigheten av marerittene mine stiger i takt med hvor stresset jeg er på dagtid, i natt har jeg sprukket mange ganger og som alltid sitter jeg igjen med denne hangoveren. I marerittene driver usikkerheten rundt om jeg har sprukket eller ikke, jeg planlegger i hodet hva jeg skal gjøre og hva jeg skal si til dem rundt meg, det er helt sykt når det pågår.

I natt hadde jeg bursdag og sprakk på selve dagen, tankene om hva jeg skulle gjøre med selvhjelpsgruppa, hva jeg skulle si til alle disse som har gitt meg ansvar og hele senarioet gikk igjennom hodet mitt, det er så virkelig at jeg våkner og hiver etter pusten. 

Marerittene er en del av denne prosessen og jeg godtar dem for det dem er, men det er rart og se hvordan stresset mitt også påvirker drømmeland. Denne prosessen kommer til og ta lengre tid enn jeg forestilte meg, jeg har så vidt begynt.

I starten tok jeg disse drømmene som ett hint på at jeg aldri kom til og klare dette, at kroppen min ønsket meg tilbake til rusen som igjen førte til dårlig samvittighet, jeg er smartere nå og tar disse som ett tegn på hva jeg ikke ønsker meg tilbake til og en påminnelse på hvor stressende det er og være falsk mot alle rundt en, der rusen er det eneste som betyr noe. 

Nå skal jeg prøve og riste av meg disse drømmene, nyte kaffen og starte dag nummer 608 som rusfri om det så bare er i våken tilstand.

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share