Da sitter jeg her igjen og ser på kalenderen min… det er rablet over men man ser tydelig hvor mye jeg gledet meg til denne begivenheten det er og møte mine egne barn igjen. Denne gangen var det jobb som kom imellom og forrige gang var det sykdom. Jeg godtar dette fullt og helt men det er vondt allikevel.. 

Det er vondt at på ett punkt i livet får jeg aldri ordnet opp, jeg får aldri tilbake det jeg har mistet og jeg sitter og faktisk ikke kan gjøre noe som helst. Når det kommer til barna må jeg bare ta tiden til hjelp og være tålmodig, og mennesker som meg liker ikke ting man ikke kan fikse. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Nå hadde jeg vært på båten med masse sommerfugler i magen og nervene utenpå om alt hadde gått som det skulle, isteden sitter jeg her og prøver og huske ordene til Vibbedille, jeg skal prøve og lage meg en god dag! 

I fjor ble nesten alle samværene avlyst på grunn av korona og jeg har ikke fått klemt barna mine siden 2019, det skaper en avstand mellom meg og mine egne barn da vi alltid starter og avslutter samværene med en god og lang klem. Det føles sykt og si at man føler seg distansert til sine egne barn, men det er det jeg føler. Nærheten og denne kontakten mellom oss har fått seg en knekk etter korona, men kjærligheten vil alltid være like stor.

Det er vondt og være mor på avstand, det finnes ikke noe naturlig med denne situasjonen, og det gjør vondt at det hele er bare min egen feil. 

Jeg har lært meg igjennom denne prosessen og fokusere på disse tingene jeg kan forandre og ikke ofre disse tingene jeg ikke kan endre noe særlig. Jeg har lært at man kommer seg igjennom alt bare man holder fokuset og er tro mot det man tror på. Før ville dette dyttet meg utpå igjen, men jeg har på ekte funnet ut at ingenting er verdt og begynne og ruse seg igjen for, det ville ikke løst noe som helst. Jeg har ett godt liv og trives! jeg har ett liv og leve for meg selv denne gangen, men jeg lengter skikkelig etter neste samvær og til og få være sammen med de to viktigste personene i mitt liv. 

Jeg skal prøve og lage meg en god dag! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har en innebygd politiangst og kjenner fortsatt at pulsen stiger og hjertet hamrer i brystet hver gang jeg ser dem, det tar noen sekunder før jeg innser at jeg faktisk ikke har gjort noe galt og har heller ikke vært særlig kriminell igjennom årene. Det ligger latent i kroppen, dette kicket når man ser politiet i aksjon, denne strittingen i kroppen og nervene som kommer. I kveld ble jeg stoppet for første gang siden jeg startet og kjøre bil i feb/mar i fjor! 

De var ute etter ruskjørere og godt er det! det ble ikke tatt noen test av meg da jeg fortalte historien min og om rusmisbruket jeg har bak meg, jeg fortalte at jeg var på bollerunde og fikk slippe videre etter en hyggelig samtale! 

En veldig merkelig følelse når man har alt på sitt tørre, man har faktisk ingenting på samvittigheten som noen kan ta en på, jeg går utfra at det er slik det egentlig skal være og kjenner hvor deilig det er nå når livet har stabilisert seg og disse “Normale” problemene tar alt fokuset. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Livet har sannelig forandret seg når jeg får ett lite kick av og bli stoppet av politiet på bollerunden min på en fredagskveld folkens! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Den siste tiden har tatt det beste av meg og jeg har sove på sofaen nå i mange timer, jeg føler meg sliten av ingenting og det er tydelig at jeg i fremtiden ikke kan la det gå så langt at tingene går utover meg selv. Jeg har begynt og vurdere og slakke ned litt på traumeterapien fordi det skjer så mange andre ting i livet mitt, og jeg har ikke tid til og gå i denne boblen denne terapien får meg inni. Noen dager er jeg så glemsom at jeg tror det har klikket for meg. 

Jeg føler det er så mange andre større farer der, enn traumene som er farlige på lang sikt, jeg har ikke helt bestemt meg men er noe jeg vurderer og ta opp til uken. Denne terapien tar hele meg, og akkurat nå må jeg være tilstede i hverdagen og i andre problemer på en måte.

Min kjære trenger meg mer enn ellers og vi er ett par med ulike utfordringer, han har ikke vært i form denne uken og det har tatt fokuset i heimen våres. Jeg er en veldig dårlig pårørende og blir lett satt ut når andre sliter, akkurat nå er det viktigste og få dette i orden og ikke mine traumer som jeg kan ta på sikt. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg prøver og ta sunne valg for meg og oss, jeg har prøvd og skåne oss for enkelte situasjoner og personer men har ikke lykkes helt, det føles ille at ett menneske ifra min fortid skal klare og ødelegge den gode stemningen i huset men dette bare minner oss på hvor skjørt dette livet er og hvor viktig det er at vi bygger oss opp sammen! 

Nå tar vi fatt på denne helgen med godt mot og positivitet! vi klarer oss fint vi to <3 og er heldige som har samtlige av dere i ryggen våres. Å være åpen om alle disse tingene finnes ikke skummelt lenger på grunn av leserene våres, det finnes så mye støtte og motivasjon i dere! det skal dere vite. Mange vil tro jeg er helt på bærtur som deler de mest private sidene ved livet men jeg føler at jeg knuser alle tabuene der ute og gjør det lettere for andre og være åpen og da er alt bare verdt det. 

Jeg bor på ett sted med 6000 personer, alle kjenner alle og med min åpenhet har jeg klart og komme innigjen i samfunnet rundt meg. Åpenheten min har åpnet mange dører som ville vært lukket for mennesker som oss, og den har gitt oss muligheter vi ellers måtte jobbet i mange år for. Åpenheten har reddet oss, rett og slett og jeg angrer ikke ett sekund på at dette ble min måte og få ut alt på, selvom hele Norge kan lese det. 

Ha en magisk fredagskveld alle sammen! masse kjærlighet til dere ifra oss.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har det siste året vært ute med nesa og stukket meg frem, jeg har stått for ganske så sterke meninger og har delt hele livet med dere her inne. Man må forvente og få litt igjen, selvom det ikke føles rettferdig noen ganger, og jeg er ikke redd for og være ærlig med dere på grunn av at jeg får enkelte stygge kommentarer! jeg tar til med alt det positive og fokuserer på det! 

Når man er offentlig og spesielt når man deler så private ting må man nesten bare forvente at noen vil være uenig med deg og slenge med leppa. Jeg tenker at stygge kommentarer kommer fordi noen ikke klarer og formulere seg med annet, og det er trist. 

Først i gårkveld fikk jeg en godfølelse i magen som har vært borte en stund, og i dag prøver jeg og gjøre denne dagen god! jeg tok med meg foreldrene mine på sanden vi har her og tok en liten fotoshoot! dem ser motvillige ut på bildene men jeg lover at dem sprang utav bilen idet jeg sa at vi skulle ta noen bilder sammen, dem støtter denne bloggen 100%.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg har komt til ett punkt der jeg vet hvem jeg selv er og er trygg i meg selv, jeg er ikke vant med at mennesker behandler meg dårlig lenger fordi jeg har blitt møtt med respekt så lenge, dette var bare en uhyggelig påminnelse om det stedet jeg aldri ønsker meg tilbake til, og jeg skal gjøre mitt ytterste for og unngå slike situasjoner der min egen rusfrihet blir truet. Jeg er sterkere denne gangen, ingenting kan få meg til og drikke igjen om jeg ikke ønsker det selv, den makten ligger hos meg for første gang i mitt liv.

Å gjøre dagen bedre for seg selv er ett valg, man går inn for og få ett bedre liv og etterhvert blir det faktisk det. Jeg må ta grep om ting for og få det bedre, men så lenge jeg er bevisst og deler så kommer alt til og bli bra. 

Jeg ønsker dere en helt fantastisk fredag alle sammen! tusen tusen takk for støtten og styrken dere gir meg, uten dere hadde dette fått ett helt annet utfall og det mener jeg med hele hjertet mitt.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dagen jeg har hatt nedtelling til er i morgen, men det blir ingen samvær denne gangen heller. Det er andre gangen dette samværet blir utsatt og jeg kjenner det i magen, denne skuffelsen, denne karusellen av følelser som går ifra ekstrem lykke til ekstrem skuffelse, når man venter på noe stort også blir det ikke noe av. 

Jeg kjenner på at det bare er min egen feil, det var jeg som rotet alt til for 13år siden og jeg undrer meg over hvor lenge man skal betale for dumskapen sin. Jeg har samvær annenhver mnd i ett par timer, det er lang reisevei for kort tid men så verdt det, jeg kunne ønske tingene var lettere for alle parter.

Jeg føler på dette at jeg kan fikse og ordne alle andre aspekter i livet mitt men akkurat det viktigste og det største vil alltid være ødelagt, disse nære forholdene jeg har hatt med barna mine er baserte på avstanden imellom oss og jeg vil alltid bare være en tante som kommer på besøk innimellom. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Dette er den såreste delen av historien min, det er dette som virkelig rammer meg og som river ut hjertet mitt, ingenting er mer personlig enn dette. Jeg er skuffet men nå har jeg ett liv og leve selv, for kort tid siden hadde jeg ikke det og kjelleren hadde vært neste. Jeg har bygd opp ett forsvar til slike situasjoner, og jeg står trygt i disse bølgedalene livet er. 

Dette er en ting jeg ikke har behøvd og forholde meg til før som ett rusfritt menneske, disse skuffelsene over meg selv og ting som ikke går som dem skal. Det er noen kameler og svelge der ute, og jeg føler meg stappmett. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nå snakker jeg ikke om en pause ifra bloggingen, for det har vist seg og være det viktigste for min egen helse om dagen, og jeg snakker heller ikke om alle disse tingene jeg har på agendaen hver eneste dag for og hjelpe andre. Uten disse tingene så hadde det raknet fullstendig for meg, de pausene jeg snakker om er å være på gruppe hver eneste uke, sammen med likemenn og mennesker som snakker det samme språket som meg selv, der finner jeg pausene og i dag endret disse 2 timene resten av uken for meg. 

Den siste uken har vært ekstrem på mange måter, og idet jeg skulle dra til møtet så merket jeg at alt strittet imot, jeg ønsket oppriktig ikke å gå på møte i kveld og det siste jeg ønsket var og ta andre mennesker inni kaoset jeg følte i mitt eget hode, jeg føler skam og at mitt rot er for rotete til og ta andre inn og vise. Men så skjedde det som bruker og skje når alle celler i kroppen sier at du ikke skal gå inn den døra og vise hvem du er.

Det beste møtet på det jeg kan huske, der jeg var 10kg lettere når jeg gikk ut den døren som da jeg kom inn, og med ett stort smil om munnen som har vært borte i noen dager nå. Jeg kjente meg oppriktig som ett nytt menneske etter bare 2 timer sammen med mennesker jeg aldri hadde møtt uten disse møtene, helt fullstendig uten og vite hvorfor! Herregud så jeg trenger dette her, dette er hva jeg trenger! 

På veien hjem sang jeg for full hals og lo rått av meg selv med hele magen, latteranfall av seg selv? jeg har ikke splittet personlighet og har ingen diagnoser som har slike symtomer, jeg var rett og slett ruset på livet for første gang på lenge. En av disse gode tingene med og ha vært rusfri en stund er faktisk å kunne le med hele sjelen sin over små ubetydelige ting bare fordi dem er morsomme akkurat idet det skjer. UTEN rusen! hvem hadde trodd?

I kveld er jeg fylt med nytt mot til og faktisk klare og fullføre denne uka her, det trodde jeg aldri idet jeg kjørte til dette møtet som skulle endre hele hodet mitt, jeg var fylt med tunge tanker og rot rett og slett, jeg fikk tømt meg i trygge omgivelser sammen med hærlige mennesker som faktisk forstår meg, dette gjør selvhjelpsgrupper for meg og det er dette som gjør at jeg klarer og forbli rusfri i fremtiden. Vi må aldri glemme hvem vi er og hvor vi kommer ifra, vi må alltid holde rusfriheten ved like og være obs på de farer som ligger der. 

I kveld reddet det å gå på gruppe meg, selvom jeg var motvillig i starten! med disse pausene jeg får i gruppene så kan jeg faktisk klare akkurat det jeg ønsker, med disse pausene føler jeg meg ikke aleine lenger, med disse pausene får jeg ryddet opp i hodet før det går så langt at rotet ødelegger for meg. 

Åpen ærlig og rusfri                    (og jævlig stolt)

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi har hatt det litt stritt den siste tiden, vi er ett par med forskjellige utfordringer på hver våres kant, vi har demoner ifra fortiden som nå skal bearbeides og siden helgen  har det  slettes ikke vært bra for noen av oss. 

Vi ble oppringt ifra en person i fengsel som ga småhint om hvordan det blir når han slipper ut, det satt oss begge to ut litt som på en prøve og tankene om hvordan det en gang var kom tilbake med full kraft. Dette er ett menneske som hadde den totale og hele kontrollen over meg en gang, jeg visste at han alltid hadde rusen og det tiltrakk meg selv når jeg ble behandlet riktig dårlig, det hadde ikke noe å si hvor sint jeg var på dette mennesket så lenge han hadde rusen når jeg behøvde den og det hadde han alltid. Det er vanskelig og forklare denne kontrollen til dere for nå forstår jeg den faktisk ikke selv en gang. 

Nå har jeg hatt “fri” ganske så lenge, jeg har fått freden over meg og har klart og laga meg ett liv rett og slett, denne samtalen beviste for meg at dette mennesket alltid vil være ute etter og ødelegge det jeg bygger opp og på merkelige vis klarer han og komme inni hodet mitt og ødelegge. Jeg føler ikke lenger at jeg har kontroll over alle aspekter i livet mitt, ikke når han er en del av det. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Det er vanskelig og skrive dette innlegget uten og føle at jeg utleverer noen, men dette er bare og kun mine egne følelser rundt situasjonen jeg er i akkurat nå. Dette er basert på bare min sannhet, og jeg føler at jeg er i ett fengsel igjen der vi leker katt og mus, der han alltid får tak i meg eller klarer og gjøre meg så sint at jeg sprekker. Det har alltid vært slik, og jeg må forberede meg på at det aldri vil bli slik igjen. 

Jeg har ett forsprang, jeg har vært rusfri i 484 dager og han kommer ikke ut før i slutten av neste år, men angsten min lyger ikke, den er der og den viser hvor stor innvirkning ett menneske har hatt på min rus. 

Det er forferdelig ekkelt for meg og åpne opp om akkurat dette, men jeg har lært at det er disse vanskelige tingene det er mest nyttig og snakke om. Jeg må rett og slett lage meg en plan og fortsette og bli sterkere og modigere, jeg kan forutse fremtiden og hvordan det blir der fremme, jeg vet teknikkene som vil bli brukt og måtene han har på og dra meg tilbake, jeg må bare bestemme meg i meg selv om og aldri slippe han inn igjen i livet. Jeg må ta ett valg for meg selv og dem jeg holder nært, ingenting er verdt og ødelegge dette deilige livet jeg har fått i gave… 

Jeg håper bare at jeg er sterkere enn han denne gangen, og at jeg er klar når det kommer. På alle andre måter føler jeg meg som ett nytt menneske, men når det kommer til denne ene personen blir jeg den utrygge jenta igjen med null selvtillit eller troen på fremtiden igjen, jeg liker det overhode ikke. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er helt klart for meg at noen ikke liker at jeg har klart og kutte rusen og det har blitt helt klart for meg at jeg ikke slipper så lett unna miljøet jeg en gang var en del av. Jeg har noe på hjertet som har gnagd lenge men som jeg har klart og få på avstand en stund, jeg har ikke følt for og skrive om dette men etter kommentaren i går gikk det smått opp for meg at dette er noe jeg må tenke på før det skjer. 

Hovedpersonen som jeg rusa meg sammen med og som var min drikkekamerat er borte akkurat nå, men kommer igjen i slutten av neste år. Jeg har prøvd å slutte før men har endt opp med og gå tilbake til rusen etter hundrevis av meldinger hver eneste dag. Jeg tror dette er noe alle føler på i mindre eller større grad når dem går ut av ett miljø som er lite ifra før, jeg forstår veldig godt at man savner dem som slutter og alt det, men denne tviholdingen på mennesker som egentlig bare ønsker seg ett normalt liv klarer jeg ikke helt og sette meg inni. 

Jeg har prøvd før men har bare blitt møtt med vitser og latter for mine avgjørelser, og det blir ikke tatt på alvor når det kommer til ruskutt. 

Da jeg knakk ryggen og fikk blodsykdommen fikk jeg en gullbilett ut og slapp alt maset og triggingen fordi alle visste hvorfor jeg ikke kunne drikke lenger, jeg tror dette var den eneste utveien faktisk, for ellers hadde jeg aldri fått fred til og stable ett liv på beina. Nå frykter jeg at alt kommer tilbake idet min hovedperson kommer tilbake hit jeg bor. 

Dette er langt ifra ett enkelt innlegg og skrive, jeg ønsker som alltid og ikke utlevere andre mennesker, men det er en ekte frykt for meg etter og ha hatt en så lang pause ifra stygge meldinger og krenkende oppførsel så er jeg ikke lenger vant med dette. 

Jeg har blitt oppringt og blitt fortalt at når min hovedperson er tilbake så skal jeg begynne og drikke igjen, det er som han går inni hodet mitt og prøver og rote igjen nå som jeg endelig har fått orden i systemet mitt, jeg kjenner at jeg ikke har plass til den delen av fortiden min lenger og jeg kjenner på hvor vanskelig enkelte gjør det for meg og gå videre uten denne angsten i magen. 

Det eneste jeg vet er at jeg må bygge meg opp slik at jeg er klar for den kampen når den kommer, jeg har heldigvis litt tid på meg, men dette viser hvor vanskelig det er og komme seg ut av ett miljø når man først har komt inn.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har blogget i 1år og 4 mnd nå og har snakket fritt og åpent om de meste aspektene i dette turbulente men fine livet jeg har skapt meg, jeg har ikke vært redd og har snakket ganske så fritt til nå. Jeg står for alt i denne bloggen her, selv på de tristeste dagene har jeg tatt dere inn og er stolt over å kunne stå inne for hele 1683 innlegg som kommer rett ifra sjelen min.

I dag kom kommentaren jeg har ventet på, den som bare måtte komme ifra en jeg kjenner ifra før, en som bare ønsker og ødelegge og som alltid har hatt ett horn i siden på meg. Jeg slettet kommentaren med det samme men begynte og angre, fordi jeg står for åpenhet og ærlighet. Hva sier det om meg om jeg sletter kommentarer som går imot meg? jeg ønsker virkelig ikke å stenge kommentarfeltet, ei heller og sitte og slette negative kommentarer, derfor poster jeg denne så alle kan se. Jeg ønsker rett og slett ikke og skjule noe som helst for dere lesere. 

Jeg må bare presisere at jeg overhode ikke tar meg nær av denne kommentaren, da jeg er vant med og bli behandlet slik av enkelte, og en stor grunn til at jeg ikke ønsker og være i miljøet lenger. Jeg har faktisk fått beskjed om at det store missionet til enkelte faktisk er og få meg til og drikke igjen. Jeg aldri senker meg nedpå ett slikt nivå. 

Jeg poster heller ikke dette innlegget for og få oppmerksomhet men for og vise hvor vanskelig det faktisk er og ta avstand når man først har vært i ett slikt miljø. Vedkommende er blokkert på alle enheter her men på bloggen er det åpent for alle og kommentere. Jeg følte meg rett og slett litt falsk da jeg slettet kommentaren, og derfor tar jeg den opp her i plenum! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Alle som har fulgt med eller kjenner meg vet hvor viktig disse onsdagene er for meg, det er tid for refleksjon sammen med andre i samme båten, der man kan virkelig vise hvem man er og føle seg trygg. Jeg er avhengig av disse onsdagene og gruppa jeg var så heldig og få starte i februar i fjor! er det noe jeg virkelig er stolt over så er det akkurat dette! 

ALDRI i mitt liv hadde jeg trodd at selvhjelpsgruppe ville være noe som passet meg, og jeg gikk faktisk inni dette med visse holdninger til både at slike grupper satt og ropte etter gud og sirkler med sektprat og svada, jeg fikk disse holdningene kraftig satt på plass da jeg var på mine første møter og fikk se hvordan dette fungerte, og alt jeg trodde om slikt var faktisk helt feil. 

Gruppa hjelper meg på veldig mange måter, men i hovedsak så hjelper den meg til og holde fokus! det er noen ganger alt byr meg imot og det siste jeg ønsker er og møte opp, men når jeg først har hoppet i det og faktisk vært der har jeg fått mer utbytte av møtet enn jeg ellers ville hatt, det er når man virkelig vurderer og bare drite i det man trenger det mest, og på merkelige vis fungerer dette. Man klarer ikke og forklare HVA som funker, men man er lettere når man går ut den døra der. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Dette er min safeplace, der jeg kan fortelle hvordan jeg virkelig har det eller bare helt vanlige ting som opptar meg, jeg kan dele i både sorg og glede, men det er ingen annen plass jeg føler meg mer forstått. For min del fungerer det ikke og snakke med en terapeut eller noen av familien som ikke har dette problemet, dem kan ikke på ekte forstå men i dette rommet vet jeg at samtlige vet akkurat hva jeg snakker om, eller kan relatere seg til det.

Jeg gleder meg til hver eneste onsdag og er så glad for at vi to har funnet noe som hjelper både oss og andre i prosessen med og være rusfri og leve disse “Normale” livene. Jeg anbefaler dette på det sterkeste!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share