Når det kommer til trening føler jeg at jeg har redusert kapasitet og klarer ikke og gjøre disse tingene jeg før klarte, jeg har alltid vært aktiv i de periodene jeg har vært frisk i livet mitt, men denne gangen er det litt anderledes. Jeg har en knekt rygg som begrenser mine muligheter for treningsformer og må ta i bruk det jeg har og bruke fantasien!

Jeg sliter med smerter rett ovenfor baken på venstre side, og det kjennes ut som det kommer ifra setet. Jeg opererte inn 2 plater og 9 skruer etter og ha falt ned trappen og knekt ryggen rett av 18.desember 2019. Jeg har hele veien, selv en dag etter operasjonen ikke hatt smerter ifra selve ryggen men hoftene og oppover, i dag fant jeg en treningsform som treffer akkurat punktet der smertene kommer ifra og det har lagt der rett foran øynene mine hele tiden, uten at jeg har lagt merke til det.

Det høres sikkert ikke ut som en treningsøkt, men idet jeg trår nedi sanden må jeg holde balansen og stegene blir tyngre og tyngre, jeg kjenner at punktet som verker får seg en omgang og at musklene rundt som aldri ellers blir brukt får kjørt seg skikkelig! Jeg er ikke typen som oppsøker treningstudio frivillig, men som dere ser har vi en natur rundt oss som vi kan benytte av oss hele døgnet!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

I dag gikk vi frem og tilbake på den vakre og store sandstranden vi har ett kvarter ifra hjemmet våres, det høres sikkert ikke så langt ut men for en kropp som har vært stille i så lang tid var det nok til og bli svett og god! jeg lengter etter og være i form og føle meg frisk igjen, det er ikke naturlig for meg og sitte stille og etter at jeg fikk bil og lappen så har det bare blitt enda mindre fysisk aktivitet. Jeg har vært turner i mange år og vært aktiv i forskjellige sammenhenger, men etter at jeg knakk ryggen ble jeg redd hver gang jeg har fått vondt, og heller latt være og presse meg selv.

Vi har vært igjennom en stor livsstilsendring, vi har kuttet rusen etter mange år i fengselet det føles som, vi har klart alle disse tingene men nå står den fysiske delen igjen. Mitt mål for dette året er og komme meg på en fjelltopp som er overkommelig med mine begrensninger, for det er en ting som er sikkert! jeg gir meg aldri! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg kunne ønsket jeg kunne fortalt dere at alt har ordnet seg og at vi nå kunne sett frem til en løsning på dette, jeg kunne ønsket at jeg for mange timer siden allerede hadde fått svarene vi behøver for og vite hvordan vi skal angripe denne situasjonen, noen og støttet oss på rett og slett. Men det kan jeg dessverre ikke si. 

Det er en pandemi og en må ha tålmodighet, den ser jeg men det jeg ikke fatter er at den psykiske helsen da blir satt helt bakerst i køen. Har man ett knekt ben kommer man seg kanskje inn om man er heldig, men er det noe psykisk har man ikke tid til slikt i denne perioden. Jeg undrer meg over hvor mange som bukker under, under denne  pandemien og som bare gir opp, jeg forstår dem veldig godt. 

Denne runden her føles som å dunke hodet i veggen gang på gang, ventekøer og når man først når frem så får man beskjed om at man muligens men ikke sikkert blir kontaktet iløpet av dagen, og akkurat nå føles ventetiden verst. Jeg er faktisk så sliten at jeg sover mesteparten av tiden, noe jeg aldri gjør ellers. 

Mest av alt har jeg bare lyst og få min kjære tilbake til normalen, frisk og rask og slik han pleier, jeg kjenner hvor maktesløs en blir når det ikke finnes en enkel løsning, og for meg som liker og reparere og fikse situasjoner føler ingenting gjør noen nytte. 

Jeg forstår ikke hvordan andre klarer og jobbe innen psykisk helse, jeg merker bare at alt livet blir sugd utav meg og at denne maktesløsheten tar det beste utav meg. Jeg hadde aldri klart og jobbet med dette, og føler en takknemlighet for dem som tar denne store og vanskelige oppgaven i samfunnet. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er tungt og bære slike ting aleine for når det kommer til psykisk helse skal man holde alt for seg selv. Man skal helst unngå og snakke høyt om dette, alt dette som strider imot alt jeg har gjort i 488 dagene som rusfri.
Vi sliter, vi har det ikke bra akkurat nå og vi vet ikke hvor lenge dette vil pågå og det finnes ingen enkle løsninger på dette eller en easy fix.

Det er en kjent sak for mennesker med psykiske utfordringer, en føler seg frisk og fin igjen og starter og kutte medisinene som gjør deg frisk, det er en evig vond sirkel og det går utover alle andre rundt deg. Man ser helt alvorlig ikke hvor syk man er, selvom det er helt åpenlyst for samtlige rundt deg og i bunn og grunn er dette noe som i hovedsak går utover pårørende og dem rundt deg. 

Når det kommer til psykisk helse så føler jeg at man ikke blir tatt på alvor og hjelpen er langt unna, det er en ensom kamp og man må ha mye krefter i seg for og klare og få tak i hjelpen når man først trenger den. Man føler seg rett og slett fullstendig aleine her i verden, og man har mest lyst og legge seg ned og gi opp.

Jeg innser hvor dårlig jeg er på og være pårørende og blir helt knust av all usikkerheten og av at mennesker jeg er glad i forandrer seg. Alle mine traumer ligger der, når mennesker forandrer oppførsel eller generelt væremåte. Jeg trekker meg tilbake i skallet mitt og hodet jobber på spreng døgnet rundt. Det er tungt og leiligheten føles som ett fengsel.

Når det kommer til angst rusproblemer og depresjon føler jeg meg flink og til støtte for andre, når det kommer til psykiske lidelser der menneskene blir forandret rett foran øynene dine så faller jeg helt av lasset og føler meg fullstendig hjelpeløs. 

Livet er brutalt og jeg kunne så ønsket at alt ble normalt igjen, at alt ordnet seg og at noen kunne fortalt meg noe som hadde gjort tingene bedre, for akkurat nå ser jeg ingen lys der i tunellen og det er helt jævlig og være pårørende til noen med psykiske utfordringer.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

DA sparker vi igang den nye uka, restarter oss selv og ser fremover! nå glemmer vi uka som ligger bak oss og starter med nye ark. Jeg bare elsker mandager! 

Dem sier at håpet er det siste som forlater oss mennesker og nå er håpet stort for denne uka her, jeg håper så inderlig at ting faller på plass og at vi kan komme tilbake  til hvordan hverdagen egentlig ser ut for oss! jeg bare ønsker meg en problemfri time som han synger i sangen, der alt stress og uro er borte.

Hele meg trenger noen gode og positive beskjeder nå, og jeg håper at denne mandagen kan gi meg det! Nå fyrer jeg løs bilen igjen og skal ut og fikse pass til mamma! hun har nemlig gått uten bankid i lengre tid og det forundrer meg at eldre mennesker må skaffe seg pass for og få dette. 

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Ønsker dere en fantastisk start på uka kjære lesere! ta vare på hverandre.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Når alt kommer til alt så handler det hele om hvordan man takler motgangen og utfordringene som kommer og hva man sitter igjen med når det omsider roer seg ned, det handler om utvikling og læring og jeg håper det er en mening med alt og at også dette har en merkelig mening vi bare må finne.

Vi har vært på tur i dag og siden da har jeg sovet som en stein på sofaen, det er ikke mye jeg tåler men det kommer seg! nå ser jeg bare frem til at mandagen kommer slik at man får orden på tingene rundt oss, og vi slipper og gå i en boble her med usikkerhet! det gleder jeg meg til akkurat nå.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Jeg ser frem til mer problemfrie dager der alt sklir lett forbi og alt ikke blir store fjell av utfordringer, nå ønsker jeg oss bare friske og raske og en fredelig fremtid der vi kan senke skuldrene og bygge dette livet våres sammen.

Selvom alt er litt kaos akkurat nå så har vi faktisk laget oss en fin søndag! det er det livet handler om. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Overskriften sier alt og det er slik den siste tiden føles ut. Som om noen har ett sugerør i sjelen min og bare suger ut all energi glede og kraft. Hva gjør man da?

Tok med meg den lille familien min til Stryn ❤️ Man får ikke korona i en bil så ingenting tilsier at vi skal være hjemme og innelåst på en slik dag.

Så lenge jeg har disse så har jeg alt jeg behøver ❤️

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg fikk spørsmål i går om hvordan jeg og min kjære møttes og hvordan vi klarte og gjøre dette sammen! 🙂 ofte glemmer jeg at alle ikke vet alt om oss, og jeg setter pris på slike spørsmål som minner meg på gode minner ifra fortiden våres. 

Jeg og Sebastian møttes i miljøet og jeg vil påstå at tilfeldigheter førte oss sammen. Han startet først og jobbe på samme plass som meg, men vi hadde aldri vakter sammen, men han dukket opp på ett julebord vi hadde med jobben. Det første jeg falt for var jo utseendet, det må jo jeg bare være ærlig på, men forholdet våres utviklet seg over lang tid. Han var bestevenn med min ex som har påført meg mange traumer.

Han begynte og dukke opp på de festene jeg var på, og vi startet rett og slett med og holde hverandre i hendene der vi satt, jeg har helt ærlig aldri gått så sakte frem før, og etterhvert så merket jeg at følelsene mine startet og blomstre. 

Han var bestevenn med min ex så det var en periode der jeg sa til exen min at dem måtte ta avstand til meg, og slutte og dukke opp der jeg var. Jeg var rett og slett vettskremt av egne følelser. Jeg kom da ifra ett voldsomt forhold som førte til at jeg tok ett valg om og aldri igjen gå inni ett forhold, jeg husker jeg snakket med en venninne og bare gråt fordi jeg var så forvirret og livredd for at følelsene ikke var gjengjeldt.

Jeg tok motet til meg og sa det rett ut, jeg sa først ifra til min ex egentlig bare av respekt jeg ikke skylte han, for så og si det til Sebastian. Lite visste jeg at han likte meg igjen, og valget ble meg eller vennskapet med exen min.

Dette valget var ikke enkelt, det kan jeg love dere men når det først ble gjort så blomstret det frem en kjærlighet og en respekt jeg aldri før har opplevd. Den mannen viste meg ikke annet en tillit og omsorg, og jeg falt fullstendig for denne mannen som var ulik alle andre jeg har møtt.

Vi satset på oss og brukte all tid sammen, ifra vi ble sammen så gikk det lang tid før vi var utenom hverandre, jeg tok ett valg i juli 2019 om og kutte alkoholen fordi jeg så at jeg aldri kom til og beholde denne mannen om jeg rusa meg. Vi hadde 3 mnd sammen der vi reiste rundt, pusset opp her og ble kjent med hverandre og oss..

September 2019 sprakk vi begge to som det sang etter, og bunnen var ikke langt unna. Vi startet og la ting gå utover hverandre og var veldig nære på og ødelegge hele forholdet våres. Dette var noen helt jævlige måneder for oss begge og vi rusa oss sammenhengende til 18.desember 2019. 

18.desember 2019 falt jeg ned trappen etter og ha blandet piller og alkohol, jeg knakk ryggen rett av og det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom, min kjære satt ved siden av sengen min i 3 døgn mens jeg lå og skrek av smerter og var med meg i hele perioden etterpå. Vi lå på sykehus ifra 18.desember til 2.januar og tilbringte hele jula og nyttår på sykehuset der vi ikke visste om jeg ville bli frisk eller ikke. Han viste meg hvem han var og hva han er laget av den gangen, og at når det først gjelder så er han der.

Sebastian har alltid hatt ett ønske om og leve ett rusfritt liv, dette var en tanke jeg ikke var vant med siden jeg satt hele døgnet med mennesker som ønsket dette livet, han brøt alle disse mønsterene og holdningene jeg var vant med, han ga meg troen på ett liv uten rusen og vi kuttet den denne gangen for godt. 

Respekten og kommunikasjonen oss imellom har fått oss igjennom alt dette, måten vi snakker til hverandre på og viser omtanke, måten vi setter hverandre først og tar hensyn når den andre ikke har det så greit. Jeg føler dette er det første forholdet der jeg oppriktig respekterer partneren min, og jeg tror vi er ment to be (selvom jeg aldri har trodd på ekte kjærlighet) .

Jeg er så glad for at jeg får dele dagene mine på denne kloden sammen med denne mannen! han viser meg hver eneste dag hva en ekte mann er og at jeg faktisk kan gi noen tillit uten og bli såret. Vi slår alle oddsene sammen, og livet blir aldri kjedelig med han her <3 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er ikke ofte man drømmer igjennom hele dagen og bare kunne legge seg og sove til neste dag, men i dag har vært en slik dag. Jeg pleier til vanlig og nyte nuet og har funnet roen i livet mitt men i dag har alt bare vært kaos i tankene og hodet sprenger snart i luften. Alt presset ifra flere kanter har tatt det beste utav meg og når min kjære sliter som nå så blir det litt for mye for meg… Litt rådvill og aner ikke hva jeg skal gjøre. 

Min eneste løsning på alt har vært rusen, og nå står jeg uten og vite hvilken løsninger som finnes der ute, det eneste jeg vet med sikkerhet er at jeg ikke kommer til og sprekke men jeg behøver og tømme meg for alt dette kaoset jeg kjenner på konstant nå. 

Dette “normale” livet byr på utfordringer og problemstillinger jeg overhode ikke er vant med, plutselig dukker det opp bomber som kommer imot meg med stor fart, og alle reaksjoner i kroppen har lært seg opp til og dukke nedi rusen igjen. Nå må jeg bare stå på beina mine og ta imot disse smellene, se dem komme imot meg og finne løsninger som ikke fører til konsekvenser som ødelegger livet mitt. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Uansett hva andre sier så er min rusfrihet svart/hvitt, det er enten og leve uten rusen eller og ruse meg og dø, det er ikke noe imellom der og det er dette som er vanskelig og forstå for andre. Jeg vet at om jeg drikker en eneste dråpe igjen så er livet over for meg, da går jeg i døden og det er ikke ett alternativ for meg. Jeg sier ikke dette for og være standhaftig og høy på meg selv, det er enten livet eller døden og jeg velger livet alle dager i uka selvom det er jævlig hardt til tider. 

Alle disse følelsene og reaksjonene, alle disse forholdene og ansvaret jeg har fått, alle disse forskjellige triggerbitene som ligger der, alt dette må læres imens jeg går veien. Jeg er forvirret, vettskremt og utrolig sliten i dag. 

Jeg kunne ønske jeg kunne sittet her og fortalt dere at livet blir en dans på roser bare man kutter rusen, men det ville vært en ren løgn. Det er enkelt og kutte rusen men det er da den store jobben begynner, bit etter bit klarer man og stable ett liv på beina, fikse relasjoner og gjøre opp for seg. Smått om sen føler man at man kommer tilbake til livet, og i små øyeblikk er det hele bare verdt det. 

Nå gleder jeg meg til og legge hodet på puta og våkne opp til en ny og forhåpentligvis en bedre dag! jeg har drømt om og bare sove bort denne dagen i hele dag, noen dager er bare slik. 

Forsatt åpen ærlig og rusfri 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Når alt kommer til alt så handler det kun bare om deg selv og hva du virkelig ønsker. Om du har bestemt deg i deg selv kan ingenting påvirke deg.

Nå når alt går meg imot har jeg lært meg teknikker som allikevel får meg igjennom dagen, styrket til neste rundtur!

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Livet er en karusell av opp og nedturer, sørg for og ha med deg gode støttespillere og mennesker som ønsker deg godt på turen ❤️

Fokuser alltid på tingene du faktisk kan gjøre noe med og glem de andre.

Akkurat i dag er det en tung dag men i morgen er jeg helt sikker på at det går bedre, en dag av gangen ❤️

På tross av skuffelsen over og ikke være med barna i dag prøver jeg mitt ytterste for og allikevel få en fin dag! jeg prøver faktisk så hardt at jeg har sovet en time på sofaen nå fordi jeg er utslitt av og prøve så hardt. 

(I sola ser man virkelig skillet, men hvem bryr seg?)

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg er på snapchatten til Metalheads against bullying i dag og prøver og spre positivitet oppi alt det negative, og har både vasket bilen i hall der hele maskinen stoppet og det endte med at vi måtte ringe nødnummeret. Jeg har matet fuglene med rester av brødmat i bilen og har vært ute i solen for og vise Måløy fra sin beste side, men på tross av alt dette positive stikker savnet etter barna ekstra hardt akkurat i dag. 

Denne følelsen av at avstanden blir større og større mellom meg og barna skremmer meg fordi vi har vært så nære, på tross av avstanden har vi alltid hatt ett kjempegodt forhold og har kosa oss når vi har fått være sammen. Min største frykt er at denne avstanden jeg nå føler på vil ødelegge forholdene vi har bygd opp i alle disse årene, men det er nok bare den negative delen av meg som tuller med meg.

Jeg er sliten av ingenting, jeg blir dårlig når jeg spiser mat og formen som jeg prøver og presse oppover ligger flatt på ett nivå der jeg ikke tåler noe før jeg kollapser. Jeg kunne så ønsket at jeg kunne fortelle dere at alt var på topp og at livet smilte, men det ville være falskt av meg og pakket dette inn. 

Videre i dag skal jeg fortsette og prøve og lage meg en god dag, jeg skal gjøre disse tingene jeg vet gleder meg og prøve og komme igjennom denne lørdagen som overhode ikke ble som planlagt. Det eneste som betyr noe er at barna mine har det bra og at samværene blir avlyst på grunn av dem og ting som kommer iveien og ikke andre som saboterer eller ødelegger 🙂 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share