Å være åpen om problemene sine og blottlegge sjelen sin på en blogg som alle kan lese kan til tider være utfordrende. Dette handler ikke bare om meg selv men hele min familie og omgangskrets, alle som tar en del i livet mitt og alt som skjer i det blir publisert på åpent nett så alle kan se. Noen ting er vanskeligere og skrive om enn andre og helst når det kommer til andre mennesker, jeg ønsker ikke og utlevere noen men det er vanskelig når jeg skal fortelle dere historien og meg og mitt liv. Jeg håper at jeg klarer og balansere det godt nok slik at ingen føler seg støtt av det jeg skriver. 

Dette har vært de 491 tyngste, verste mest traumatiserende men også de mest lykkeligste dagene i mitt liv, og alt er dokumentert på en offentlig blogg. Jeg ønsker og inspirere og vise at alt er mulig så lenge man ønsker det nok, og mitt inntrykk er at denne lille bloggen faktisk hjelper noen! jeg kan ikke be om noe bedre, det var hele poenget med denne bloggen og jeg har allerede oppnådd det jeg ønsket. Blogging er avhengighetsskapende og man blir helt oppslukt i det til tider! heldigvis har jeg ingen annen jobb akkurat nå og har all tid i verden til og fokusere på innhold og meningen med bloggen min. Det er meg en sann ære og få dele hverdagen med dere! 

Å endre livet er en ting, det klarer man med viljen og motivasjonen som ligger i endringen, noe helt annet er og gjøre det mens hele verden ser på. Jeg vet innerst i hjertet mitt at jeg aldri vil angre på dette, fordi jeg ser at det nytter! det kommer noe utav denne bloggingen som ingen andre enn meg ser. Jeg føler fremgang hver eneste dag og ofte er bloggen motivasjonen til og stå opp om morningene når det stormer som verst. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg ønsker og bane vei og vise at det ikke er så farlig og være åpen om problemene sine, jeg ønsker og bryte ned disse tabuene som er overalt rundt oss og ett forvrengt menneskesyn jeg aldri klarer og sette meg inni! måten vi behandler hverandre på er helt forferdelig og se på, spesielt disse som faller utenfor samfunnet og som aldri øyner håp om å få komme inn igjen. Det er SÅ vanskelig når man først har fått ett problem de fleste ikke kan sette seg inni, og hjelpen er så langt unna. Jeg ser dette hver eneste dag samtidig som jeg ser debatter der det blir uttalt at alt har blitt så mye bedre! det er nesten så en går med skyggelapper og ser bare det man ønsker. 

Jeg ønsker og fortelle disse historiene “vanlige” mennesker ikke våger og fortelle, jeg ønsker og ta dere med inni livet på godt og vondt, og jeg håper dere fortsetter og være med meg i hverdagen der jeg kjemper imot store odds og får fordeler jeg tenker absolutt alle skulle hatt. Fordi jeg er så åpen så er hjelpen ikke langt unna, det skal ikke være slik at fordi jeg våger og heve stemmen så skal jeg få hjelpen alle fortjener.

Det er så mange feil der ute som jeg ønsker og gjøre noe med, og denne bloggen er bare starten og mitt talerør som jeg ønsker forandrer samfunnet rundt meg med. Jeg kunne selv ønsket og funnet en slik blogg den dagen jeg tok valget om å velge rusfriheten selv. Derfor fortsetter jeg til krampen tar meg 🙂

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er torsdag igjen kjære lesere! og denne uka har ikke gått like fort som de fleste andre, jeg har nemlig avlyst de fleste planene mine for og kunne fokusere på andre ting, det er vel på tide jeg roer litt ned for som dere vet har det vært ganske så kaotisk. 

I dag skulle jeg egentlig på traumeterapi igjen, noe som slår meg helt ut i noen dager etterpå. Jeg har rett og slett ikke tid til dette akkurat nå og har avlyst timen min. Man må velge sine kamper sier dem, og det er dette jeg føler jeg gjør akkurat nå! det er ingen vits å ta vann over hodet og det blir helt feil og ta på seg mer akkurat nå. 

Min kjære skal til lege i dag og jeg håper at noe løser seg, at en plan legges og at denne situasjonen blir lettere og håndtere, jeg lengter etter disse svarene. Når en sliter dras begge nedi dragsuget og det er slitsomt for begge to. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg har fått melding om videosamtale ifra fengselet, jeg hadde en slik samtale sist og det utløste en del problemer. Denne gangen akter jeg og avstå. Det finnes ingen plass til mer negativitet i heimen, og jeg skal forhøre meg med fengselet og politiet om hvordan jeg griper an denne situasjonen. Det siste vi trenger er mer drama og styr.

Jeg griper fatt i denne dagen og satser på at den blir god, at vi får noe positivt utav den og at tingene faller på plass, hele kroppen skriker etter en løsning! 

Ønsker dere alle en fantastisk torsdag! tusen takk for støtten dere gir meg.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er typen til og holde ting inne, og jeg svelger en del kameler før jeg blir mettet. Den siste tiden har jeg tatt imot og tatt imot uten og gjøre motstand, jeg har faktisk lært meg tålmodighet igjennom denne rusfriheten men nå er det på grenser til usunt. I kveld rant begeret over og endelig sprakk boblen min omsider etter en uke med undertrykka sinne som har boblet under overflaten.

Jeg føler meg som en udetonert bombe når jeg går slik som jeg har gått, jeg bare venter til jeg føler noe, før jeg VIRKELIG føler noe ekstremt og bare sprekker, når denne boblen har sprukket så er jeg verken langsint eller går og gnager på det i ettertid, det bare rakner for meg i noen minutter der jeg virkelig får ut det jeg går og bærer på. Det er en befrielse hver gang fordi det har vart så lenge, så når jeg først sier ifra så er det noe jeg har gått og tenkt på lenge i mitt eget hode.

Når jeg har slike perioder der alt går imot meg klarer jeg ikke å gråte eller le, jeg blir helt flat så når jeg først klarer og gråte eller få ut frustrasjonen så er det som om presset bare letter og alt blir bedre. Jeg vil heller føle noe eller og være en robot som da jeg rusa meg, jeg vil heller gråte fysiske tårer enn og ha alt inni meg, jeg vil heller rase i sinne enn og føle på undertrykka raseri som spiser meg opp innvendig.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Den siste tiden har vært en kombinasjon av alle vondter på en gang, og jeg har nå avlyst traumebehandlingen i morgen da jeg ikke har plass i livet mitt til og gå i kjelleren denne uka også. Det er ikke min tid til og behandle mine plager, for dem kan jeg ta på sikt. Nå må jeg fokusere på oss og få min kjære frisk før det klikker for oss begge her 🙂 

Jeg er evig takknemlig for at jeg har dere og tømme meg til rett og slett, jeg har aldri følt meg så aleine og rådvill før og da hjelper det og ha ett sted som bare er mitt for en stund. Tusen tusen takk!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er onsdag og det er gruppetid! Jeg må ærlig innrømme at jeg overhode ikke har lyst og være her 😏 det siste jeg har lyst til akkurat nå er og ta med andre inni kaoset mitt men jeg har lært at det er på disse dagene det føles best etterpå. Selvhjelpsgrupper er ikke for alle, det forstår jeg veldig godt! Mine holdninger til grupper har vært ganske så dårlige i alle de år, helt til jeg fikk startet en egen gruppe på den lille plassen jeg bor.

Gruppen har reddet meg mang en gang og det er faktisk denne gruppa jeg tenker på når savnet til rusen prøver og dytte meg utfor kanten, jeg er ansvarlig for noe som er større enn meg selv og det siste jeg ønsker er og svikte.

Noen ganger finnes det ikke nok motivasjon i og gjøre ting for seg selv, og der har jeg funnet en faktor som hjelper meg i hverdagen. ❤️

Det er tid for tømming og denne uka er jeg sikker på byr på mange tårer men også en slant med latter sammen med mennesker jeg stoler på. 🌹

Hils på det nye skiltet i heimen! skiltet som bare endret dagen fullstendig. Noen dager skal det så lite til og noen dager skal det mye til for og endre fokus og bryte den negative tankegangen. Akkurat i dag skulle det så lite til og det føles veldig godt. 

Jeg var ute og kjørte og fikk øye på hvor vakker himmelen er! det er en stund siden jeg har lagt merke til disse tingene, og akkurat i dag var det akkurat det jeg behøvde. Denne varme følelsen i kroppen av at slike småting føles som balsam for sjelen. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det virker som om min kjære blir bedre og bedre, det er som om ett tonn har lettet ifra skuldrene mine. Det har vært ren tortur og se han slite så mye uten og klare og fortelle om det. Det er vanskelig og være pårørende når jeg vet så lite om psykisk sykdom, jeg føler jeg er på ukjent grunn og ensomheten er overveldende. Jeg trenger han i teamet mitt! 

Den siste tiden har det rast rundt oss og grunnmuren min har nesten falt sammen, jeg har virkelig kjent på dette og være livredd for første gang i denne prosessen. Jeg håper så inderlig at det roer seg ned rundt oss nå og at vi kan falle tilbake til hverdagen våres igjen! jeg unner ikke min verste fiende dette her. 

I dag gjor dette skiltet dagen min! så lite og egentlig ubetydelig, men så vanvittig viktig akkurat i dag. Små gleder! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg føler at jeg kuttet navlestrengen i går og tok ett valg som føles bra for meg, jeg kan ikke fokusere på mennesker ifra fortiden men innerst inne vet jeg at hevnen er nær. Det er ett giftig vennskap som har vart i 12år. I 12år har kontrollen vært der, og om jeg ikke har gjort som fortalt så har hevn og meldinger tikket inn konstant. Jeg har en fordel denne gangen, han er faktisk i fengsel og kan ikke gjøre meg noe, men tankene om den dagen han slipper ut skremmer meg fortsatt. 

Kommentaren jeg fikk ifra en annen her inne minte meg på hvordan livet er når denne personen er ute, meldingen lignet så fælt på meldingene jeg får døgnet rundt når denne personen er ute i det fri og jeg måtte ta grep. 

Jeg kommer aldri til og bli respektert for valget jeg har tatt ifra noen, det er enten meg eller dem på en måte og jeg velger dette livet jeg selv har bygd opp rundt meg. Jeg ønsker ikke og bli dratt innigjen i kaoset og fortvilelsen fortiden innehar og nå må jeg bare bruke tiden godt til og forberede meg og gjøre meg klar til og stå opp for meg selv. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det føles bedre nå når valget er tatt og hugd i stein og jeg setter veldig pris på støtten der ute. 

Å komme seg ut av ett miljø er vanskelig, fordi man er glad i alle som er der tilbake. Jeg fikk en gullbillett da jeg falt ned trappen og ble alvorlig syk, jeg fikk ett forsprang og slapp unna denne triggingen og presset, nå har jeg vært edru en stund men overhode ikke lenge og jeg kan faktisk ikke godta trigging og mennesker som ønsker meg tilbake til dette livet. 

På mange måter føles det bedre nå, en ting av mange er opp og avgjort, nå gjenstår bare alle de andre tingene i livet for at alt skal falle på plass. 

En dag av gangen blir dette bedre. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har mobilen eksplodert og anropene har proppet inn, jeg har for første gang tatt ett standpunkt og holdt meg til det. Jeg har rett og slett ikke tid i livet mitt akkurat nå til mennesker som ikke ønsker meg noe godt, og forrige samtale der det ble ymtet frempå om at jeg skal på fylla når vedkommende slipper ut fikk begeret til og renne over for meg. Jeg har komt til ett punkt der jeg krever respekt for min rusfrihet. 

Jeg har ingen problemer med og snakke med mennesker som ruser seg, herrelighet jeg var en del av det før og glemmer aldri hvem jeg er, men setter ned foten om noen ringer meg i aktiv rus. Jeg føler at alle rundt meg respekterer meg for dette og lar være og ringe meg når dem har drukket, og alle forstår hva man sier og ikke sier til meg i samtaler. 

Helt siden start har jeg vært veldig ærlig på hvor grensene mine går og alle som er en del av livet mitt har godtatt disse. Jeg føler ikke lenger at jeg er høy på meg selv eller føler meg bedre enn andre ved og sette disse grensene da dem er helt vesentlige om jeg faktisk skal klare dette her. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg kjenner at jeg ikke har plass til mennesker som ønsker at jeg drikker i livet mitt lenger, det er så gjennomsiktig og tydelig hvem som ønsker dette, og jeg har lov og ta den avstanden jeg behøver. Jeg føler nærmest at det er en menneskerett og velge selv hvem man ønsker eller ikke ønsker.

Det er på tide og rydde opp! jeg kommer aldri til og klare dette i lengden om jeg samler på energityver i livet mitt, jeg må sette meg selv først uten og føle at jeg er stygg med noen. Det var helt tydelig i forrige samtale at planene er klare for og sabotere for meg, og da tar jeg avstand uten dårlig samvittighet. 

Denne dagen har vært den lengste på det jeg kan huske, jeg har sovet to ganger og det sier litt om hvor slitsom denne situasjonen er, jeg føler at alt bare butter imot og bare lengter og venter på enklere tider. Dette er ingen dans på roser, det er en ting som er helt sikkert… Det blir ikke bedre bare man kutter rusen, problemene forandrer seg bare og blir mer forvirrende for noen som er vant med og dykke ned i rusen hver gang noe går en imot.

Jeg legger meg rusfri i kveld og satser på og våkne rusfri i morgen 🙂

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg så på klokken tidligere med den forståelse at det måtte være kvelden, siden dagen har føltes så lang. I mitt barnslige sinn tenkte jeg at selv klokken jobber imot meg i dag da den bare viste at klokken var 14 på dagen. Det sier litt om hvor mye krefter det koster og gå rundt på eggeskall og ikke vite.

Det som derimot har gjort denne dagen mer håndterbar og innenfor tåleransevinduet mitt er alle meldingene jeg har fått, og en har skilt seg ut! jeg fikk melding ifra en leser som aldri før har kommentert eller sendt meldinger, men i dag følte hun at hun måtte. Hun skrev så fint om hvordan bloggen min, MIN blogg inspirerer! både henne og ett vennepar av henne der den ene sliter med rusen, og hun fortalte at dette paret leser min blogg hver eneste dag! og når jeg klarer dette her så klarer alle det.

Jeg setter ofte spørsmålstegn ved min åpenhet og spesielt om disse temaene som er tøffe selv for meg og dele. Jeg tar meg selv ofte og sitte og veie ordene mine og vurdere hva jeg burde dele og ikke, men slike meldinger viser at åpenheten er rett og at disse tingene jeg sitter og sliter med er slike ting mange andre kan kjenne seg igjen i. Jeg har ingen grunn til og ikke være ærlig denne gangen, fordi jeg har prøvd det motsatte i 18år og har ennå ikke fått noe positivt utav det. Jeg har kjempet i 18år med en rus jeg ikke ønsket men som hele kroppen var avhengig av, jeg ønsker og bryte mine egne mønstre og den eneste måten jeg kan gjøre dette på er her på bloggen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Med denne bloggen gjør jeg det fysisk umulig for meg selv og sprekke, ja jeg tror det har gått så langt at jeg sikkert hadde blitt nektet om jeg prøvde og kjøpe øl på butikken, og jeg tenker at om jeg skulle sprukket så måtte jeg sikkert reist til ett annet land, for den ydmykelsen hadde jeg ikke maktet. Jeg har alltid brent broene når jeg har kuttet noe i livet, jeg føler at denne bloggen er min brenning av broene tilbake til livet jeg levde før, på en brutal og ærlig måte.

Alt er veldig gjennomsiktig i livet mitt og forutsigbart, fordi når jeg deler her så ser jeg alle aspektene av en ting, jeg får forberedt meg på krisene som kommer kastende etter meg på godt og vondt. Det jeg igjennomgår nå er bare en av alle disse krisene, og jeg er helt sikker på at jeg står på begge beina når dette er over også.

For og si det rett ut så vet jeg hvordan det føles når man bare har lyst og gi opp, men jeg vet også når man har komt til ett punkt der alt man har bygd seg opp rundt en er viktigere enn den midlertidige pausen rusen kan gi en. Rusen har ikke gitt meg noe som helst på de 18årene jeg har brukt på den, og jeg nekter og gi meg bare fordi det gjør vondt. Smertene en føler nå er bare midlertidige, og om man klarer og bite dem i seg så er lyset der fremme og løsninger vil komme til den som ikke gir opp. 

Jeg kjenner på hjertesorgen rusen har etterlatt seg, det og stå utenfor disse festene andre er på, denne sorgen i hjertet når du vet at du ikke er en del av ett fellesskap lenger, men så kommer en på hvor meningsløs denne livsstilen er og hvor lite man får utav den, disse patetiske samtalene om ingenting. Jeg har ingenting til felles med disse menneskene lenger, det gjør litt vondt faktisk. Jeg har byttet mitt fellesskap med likemenn som står for det samme som meg. Åpenhet ærlighet og rusfrihet, men det fjerner ikke alle vennskapene jeg legger bak meg i fortiden, alle disse positive øyeblikkene der man hadde det på ekte gøy.

Rusen forandret meg til det bedre trodde jeg, jeg ble utadvent og tøff, jeg klarte og slå ifra meg for og si det mildt og lot ingen kødde med meg når rusen var på sitt ypperste. Jeg trodde jeg fant stemmen min helt til neste dag, da anger og angst tok overhånd igjen. Ofte sa jeg ting jeg ville gå og tenke på i flere uker i ettertid, ting jeg overhode ikke mente som såret andre. Jeg var drita full hver eneste dag og kjente ingen grenser…. Enten drita full eller i full reperasjonsmodus. Det er ingen liv der, jeg har ikke funnet løsningen på hvordan man ruser seg uten konsekvenser på 18år og jeg tviler sterkt på at jeg ville funnet den ved å bruke 18år til. 

Det  jeg derimot savner litt er at jeg kunne slå av følelsene mine, trodde jeg. Jeg kunne bare flykte ifra vonde tanker og kaos, nå må jeg finne en annen måte og flykte på, på en sunn måte og jeg innser at dette vil ta mange år og løse. Og stå i tingene uten rusen er som om noen rister i deg med all sin makt, og det eneste man vet er at man må stå stødig og bite kjeven hardt sammen og håpe på at det snart stopper… 

I dag endret en melding dagen min, og jeg ble oppmerksom på hva som faktisk er viktig. Det jeg står for og det jeg tror på, ikke disse tingene som skjer rundt. Det eneste jeg er sikker på i dag er at jeg er rusfri, det betyr jo en del det også oppi alt?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg lengter etter disse dagene der fargen på himmelen skaper en varm følelse i kroppen. Jeg lengter etter at en sang på anlegget får frem ett stort smil om munnen, og at fuglekvitteret ute gir deg en følelse av håp for dagen som ligger foran deg. Jeg lengter etter disse dagene der det sprudler i kroppen når man ser noe vakkert og når alle fargene ute gjør at man får troen på at også fremtiden blir bedre, denne troen på at det faktisk blir bedre og at ingenting kan ødelegge for deg denne gangen. 

Nå lengter jeg etter denne deilige følelsen i magen av mestring, når man faktisk føler at man får til dette livet, der man ikke må anstrenge seg for og bare være til. Jeg lengter etter å ha ett par dager på rad der ingen problemer der ute ser ut som store fjell og at det er lett og være meg rett og slett. Jeg vet disse dagene er der fremme men akkurat nå er det vanskelig og se dem. 

Det høres sikkert dystert ut, men inni der er det ett håp. Ett håp om at det faktisk vil løse seg denne gangen også og bli lettere med tiden. Det eneste jeg vet er at rusen aldri vil gjøre noe bedre og lettere, og der jeg kommer ifra var slike problemer blåbær iforhold, jeg vet jeg ikke ønsker meg tilbake og selvom jeg høres trist ut så er også dette en del av dette livet jeg har valgt. Jeg har valgt dette helt frivillig, nå settes jeg på prøve for og se hvor dypt dette valget sitter. Jeg står rak og klar fortsatt og tenker at vi mennesker aldri får mer enn vi klarer og håndtere, det er noen som styrer dette, alt skjer av en grunn. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En dag av gangen, og noen ganger en time i slengen. Enten går det over ellers så blir det bedre! Fortsatt åpen ærlig og rusfri.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dagene går og jeg vet det kommer til og bli bedre og bedre, tingene kommer til og bli lettere men i går var jeg nær ved og gi opp alt.

Når alt bare går galt og kaoset er ett faktum kommer tankene om man orker og leve lenger, om det hele er verdt det og om man orker ett eneste sekund mer. Jeg har gitt ett løfte som jeg akter og ikke bryte, om åpenhet og ærlighet alltid. Det gjør vondt og vise sine sårbare sider, men jeg har lært at det er disse som gjør best etterpå når man har vist seg ifra den siden.

Jeg tar med hele Norge inni livet mitt og snakker om de mest private tingene, jeg føler jeg baner vei og knuser tabuene som er der ute, jeg føler det er en mening med dette som bare er vanskelig og se akkurat nå. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I går gråt jeg for første gang på lenge og tenkte tanker som jeg trodde lå fortiden til. Jeg tenkte at jeg kjemper en ensom kamp og at jeg blir testet hele veien, jeg følte meg lite verdt og som om noen spyttet på alt jeg tror på. Ikke nok med at min kjære sliter litt ekstra akkurat nå men min egen far er på fyllefest sammen med de jeg pleide og ruse meg sammen med, det ble bare for mye for meg. 

Jeg kjenner bare at jeg strever med og holde meg til realiteten, til virkeligheten akkurat nå. Jeg kjenner at alt jobber imot meg og det er vanskelig og holde hodet over vannet, jeg føler jeg drukner og at hverdagen som jeg har bygd opp bare svinner hen. 

Grunnmuren min rister og det er vanskelig og få fotfeste, men jeg vet at jeg også kommer meg igjennom dette. Noen ganger føles det som hele universet ønsker at jeg sprekker, men heldigvis har jeg alltid vært ett menneske som aldri hører på hva andre sier jeg skal gjøre. 

Takk for at jeg får dele med dere, også på tunge dager.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share