Jeg lengter etter disse dagene der fargen på himmelen skaper en varm følelse i kroppen. Jeg lengter etter at en sang på anlegget får frem ett stort smil om munnen, og at fuglekvitteret ute gir deg en følelse av håp for dagen som ligger foran deg. Jeg lengter etter disse dagene der det sprudler i kroppen når man ser noe vakkert og når alle fargene ute gjør at man får troen på at også fremtiden blir bedre, denne troen på at det faktisk blir bedre og at ingenting kan ødelegge for deg denne gangen.
Nå lengter jeg etter denne deilige følelsen i magen av mestring, når man faktisk føler at man får til dette livet, der man ikke må anstrenge seg for og bare være til. Jeg lengter etter å ha ett par dager på rad der ingen problemer der ute ser ut som store fjell og at det er lett og være meg rett og slett. Jeg vet disse dagene er der fremme men akkurat nå er det vanskelig og se dem.
Det høres sikkert dystert ut, men inni der er det ett håp. Ett håp om at det faktisk vil løse seg denne gangen også og bli lettere med tiden. Det eneste jeg vet er at rusen aldri vil gjøre noe bedre og lettere, og der jeg kommer ifra var slike problemer blåbær iforhold, jeg vet jeg ikke ønsker meg tilbake og selvom jeg høres trist ut så er også dette en del av dette livet jeg har valgt. Jeg har valgt dette helt frivillig, nå settes jeg på prøve for og se hvor dypt dette valget sitter. Jeg står rak og klar fortsatt og tenker at vi mennesker aldri får mer enn vi klarer og håndtere, det er noen som styrer dette, alt skjer av en grunn.
En dag av gangen, og noen ganger en time i slengen. Enten går det over ellers så blir det bedre! Fortsatt åpen ærlig og rusfri. 
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Du forteller om din far som er på fyllefest. Kjære deg, hvorfor lever du så tett på denne situasjonen? Jeg har tenkt det lenge, men har ikke villet utfordre deg før nå. Velg deg ditt liv, ditt og din kjæreste, ikke din far og mor. Du er sikkert glad i de, men nå er du voksen og skal leve et eget og selvstendig liv hvor du skjermer deg fra sånt som dette. Evige dårlige påminnere som du ikke vil ha i ditt gode, vanlige liv. Brutalt sagt av meg, men vit at jeg har vært der selv. Jeg var ikke rusavhengig, men holdt på å miste livet mitt fordi mine foreldre sviktet meg over seg selv. Da utfordres eksistensgrunnlaget, ro og fred i livet blir borte, og man blir hele tiden usikker og frykter når noe skjer «neste gang». Du skal ikke være dine foreldres forelder!
Prøv å se de små lyspunkter i hverdagene. Vær bevisst på å prøve å la hodet hvile fra problemstillinger ved å lese bøker, se tv, følge med på andre ting som skjer, og så noe viktig; Kle på godt tøy og GÅ TUR selv om du ikke har lyst. Hver dag. Da vinner du over det negative, og gjør noe godt for deg. Ta med kjæresten, og fortell hverandre at dette klarer dere🥰 Det handler om vilje. Fokuser på vilje og det som er bra, selv om dager kan være tunge. Jeg vet. Jeg bruker fortsatt sånn mestringsteknikk.
Jeg prøver og ordne opp 🌹🌸