Dette er en problemstilling vi må ta standpunkt til, dette er noe vi ikke kan unngå og tenke på og diskutere på forhånd. Vi har oddsene imot oss, vi er to ulike personer som kutter rusen og ønsker oss ett liv sammen, det kan faktisk gå galt og det er vi veldig klar over. 

Før jeg startet dette startet jeg med en tanke om at to rusavhengige ikke kunne klare og skape seg ett liv sammen, fordi jeg har sett det igjennom “karrieren” min, jeg har sett mennesker som oppriktig har elsket hverandre men ikke fått det til på grunn av rusen. I ettertid har jeg blitt kjent med mange som har klart og slå disse oddsene en har imot seg, og holdningene mine til dette har også forandret seg etterhvert som jeg har sett levende beviser på at jeg tok feil. Heldigvis.

Det er klart det er forskjell på en plan om hvordan det blir, og hva som faktisk skjer om man må sette planen ut i livet og selvsagt håper jeg intenst på at vi aldri trenger og ta i bruk denne nødplanen. Våres uttenkt plan er at om en av oss sprekker vil den andre ta avstand og distansere seg ifra den andre, vi skal ikke dra hverandre ned men støtte hverandre selvsagt om dette skjer. Vi har vært fullstendig bevisste på at vi gjør dette for oss selv og ikke for hverandre, så om den ene sprekker må den andre “redde” seg selv. Jeg ser dessverre mange eksempler på at den ene sprekker og drar den andre med seg, en slik situasjon ønsker jeg ikke og oppleve selv. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg har vært i så mange forhold der jeg har levd og åndet for partneren, ja jeg har faktisk blitt narkoman fordi den jeg var forelsket i var det. Jeg er rusfri for meg selv, men setter veldig pris på selskapet min kjære gir meg på denne reisen. Vi har tatt alle valg til nå for oss selv, som da vi skulle legges inn sammen og lappen som jeg jobbet for stod i fare, jeg takket nei til plassen og min kjære takket ja. Det ble ingen innleggelse på noen av oss og vi har klart oss godt, men at han takket ja og jeg nei viser at vi gjør dette for oss selv 100% denne gangen.

Min mening er at denne prosessen kan ikke gjøres for noen andre, du kan ikke bli rusfri for noen andre enn deg selv. Om all uhell hadde vært ute og en av oss sprakk har vi en klokkeklar avtale på at vi skal vise hverandre såpass respekt at vi er ærlige om det, og trekker oss unna hverandre slik at det ikke skal gå utover den andre. Det høres brutalt ut og det er sikkert mye tyngre enn og lage denne avtalen, jeg håper jeg aldri trenger og bruke den men jeg syns det er viktig at den er laget, av respekt for hverandres rusfrihet. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er helt tydelig for meg at all jobben og arbeidet jeg har lagt ned i terapi blogg og gruppe gir resultater! jeg sitter her på åpen blogg og deler de mest mørkeste periodene av mitt liv, og deler disse vondeste hemmelighetene med dere. Dette er ett tydelig bevis på at åpenheten og ærligheten min faktisk fører til noe bra, at å dele er min løsning og vei ut, det unner jeg alle. 

Når jeg skriver noen innlegg må jeg ta meg pauser fordi idet jeg skriver om tingene så er jeg rett tilbake i situasjonene, det er som og oppleve dem igjen og igjen og jeg tror dette er det som kalles traumeterapi bare at jeg gjør det på åpen blogg slik at alle kan lese det i ettertid. Mange av tingene jeg forteller her inne har jeg aldri snakket med noen om, disse følelsene og hva alt har gjort med meg. Jeg har blitt sterk fordi jeg ikke hadde noe valg, det var enten og bli hard og iskald eller og bukke under for det som har skjedd i livet. Nå fatter jeg ikke hvordan jeg har komt meg dit jeg er i dag, helt ærlig så forstår jeg ikke hvordan jeg selv har klart og reist meg så mange ganger uten og gi opp. 

Når jeg går igjennom de største krisene jeg har hatt iløpet av livet så finner jeg det ikke rart at jeg sitter med traumer som jeg må jobbe med for og kunne leve ett fullverdig liv videre, jeg finner det faktisk ikke rart at jeg har falt for rusen som en løsning i mange situasjoner. Jeg kommer ifra kaos og nå ønsker jeg og ta ett realt oppgjør med dette, på åpen blogg slik at alle kan lese! jeg fatter ikke at jeg våger dette, men disse dagene som rusfri har vist meg at dette er den eneste løsningen, det er ikke meningen at man skal sitte med så mange ting aleine og det føles trygt og dele med dere. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Endelig slipper jeg dette fengselet rundt meg som jeg har laget selv, endelig har jeg funnet stemmen min og jeg akter og bruke den for alt den er verdt. Det verste jeg kan gjøre nå er og sitte i taushet og holde ting inne, det er først da jeg sprekker. Sannheten min må ut for at jeg skal kunne gå videre i livet og føle meg hel igjen, og bloggen blir mitt hjelpemiddel. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Oktober 2008 sitter i kroppen ennå, den dagen da hele livet gikk ifra og være meningsfylt og hektisk med to barn. Plutselig på en dag stod jeg uten, jeg som var mor 24/7, både fysisk og psykisk åndet jeg og levde for barna slik en mor skal, og lære og leve uten dem var noe jeg ikke aksepterte på mange mange år. 

Nå fatter jeg ikke hvor jeg hentet styrken ifra, jeg klarer faktisk ikke og se hvordan jeg klarte og komme meg på beina etter den dagen dem tok barna mine, jeg går utfra at man henter styrke og klarer det man må.

Det som sitter igjen er denne stillheten, der ingen behøvde meg lenger, jeg hadde tross alt vært mor i 4 1/2 år hver eneste dag og hvert eneste sekund. Jeg hadde ingenting og stå opp til, ingen plikter som ventet på meg og jeg kjente på denne meningsløsheten, ingenting ga mening lenger. Når man er mor så lever og ånder man for barna, man steller og styrer i hjemmet for barna, man lager mat og pakker niste, man legger opp en plan for dagen og rutiner og struktur gjør både foreldre og barn trygge. Alt dette ble revet bort under meg, jeg var plutselig fullstendig aleine på denne kloden, jeg hadde aldri villet leve for meg selv og fikk den største testen av de alle.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg skal være ærlige med dere, jeg hadde noen forsøk på og ta mitt eget liv, men ble stoppet av tilfeldigheter og mennesker som oppdaget det. Det var så svart rundt meg, fullstendig mørkt og meningsløst, jeg ønsket oppriktig ikke og leve lenger, men var for feig til og gjøre det skikkelig. Når Tix synger at han ikke ønsker og dø men våger ikke og leve så forstår jeg det så godt, altfor godt. 

Da barna ble tatt ifra meg startet min ekte karriere som misbruker av sprøyte og methamfetamin, jeg brukte dette hver eneste dag i 1 1/2år. Det var den eneste rusen som fikk meg til og bedøves helt bort, og få alle følelser på avstand. Jeg visste hver eneste gang jeg satte sprøyta at dette ikke var livet for meg, at jeg ikke ønsket å gjøre dette, jeg passet bare ikke inn men var så hektet at jeg ikke klarte og komme meg ut. Tilslutt gikk jeg på hotellet på fest for så og knuse ansiktet i betongveggen for og få en ambulanse. Jeg hadde nådd bunnen og visste jeg ikke klarte og be om hjelp uten og gjøre noe drastisk, jeg reddet livet mitt og har aldri sett meg tilbake.

Jeg var innlagt i 6mnd den gangen, jeg kuttet all kontakt med omverdenen og valgte livet, jeg gikk ifra og være 45kg til 70kg, jeg gikk ifra og være ett vrak til og nå alle fjelltoppene og jeg begynte og bli kjent med meg selv igjen, uten barna og uten rusen. Da jeg var innlagt gikk det innover meg, hva jeg hadde gjort mot barna mine, hva jeg hadde mistet og hva dette betydde for meg og familien min, jeg gikk fullstendig i kjelleren. 

Jeg ble utskrevet med en tanke om og aldri se meg tilbake på narkotika men desverre byttet jeg bare rusmiddel, men klarte og gjennomføre skolegang og de målene jeg satte meg, på merkelige vis klarte jeg og skape meg ett liv på tross av at jeg drakk ved hver eneste anledning. 

Voldelige forhold ser ut til og være mitt mønster, jeg oppsøker det eller tiltrekker meg det, jeg ble så banket opp i det ene forholdet mitt at jeg på ekte trodde at neste slag ville drepe meg. Det gikk så langt at han slo meg rett foran to venner av oss, og jeg endte opp med og banke den store mannen opp. Jeg sparket og slo han med all min makt, og sprang derifra med ett panikkangstanfall uten sidestykke. Jeg husker hva jeg tenkte inni meg, jeg visste at om jeg ikke kom meg ut den gangen så ville det ende med drap. Heldigvis kom jeg meg ut men drikkingen bare ble mer og mer altoppslukende, den gangen drakk jeg i 5år i strekk..

Å innse at man har mistet så mange år som man kunne brukt anderledes er fortsatt vondt, at man har rotet bort så mye tid av livet på og knekke seg selv nedi dritten som jeg har gjort er vanskelig og akseptere, men det har gjort meg klokere. Jeg er vis av skade! 

Når jeg nå sier at jeg drakk i 5år i strekk på grunn av ett voldelig forhold så tenker jeg som dere, hvorfor kom jeg meg ikke ut før? hvordan kunne en akseptere det? men kjærlighet gjør blind, på ekte. 

Jeg er ferdig med og rote bort livet mitt, ferdig med og bruke tiden på feil folk og ferdig med og selvskade meg selv igjennom rus og vås, jeg velger livet fordi jeg vet at alternativet er så uendelig mye verre. 

Ett steg av gangen og en dag av gangen så klarer jeg faktisk og bygge meg ett liv også uten barna mine. Takk for at jeg får dele!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nedtellingen er igang igjen som alltid og det begynner og bygge seg opp både forventninger og følelser rundt helgens store event! forrige gang ble det avlyst kvelden før på grunn av sykdom og det ble en stor kamel og svelge for meg som mor på avstand. Barnas helse kommer alltid først så jeg kom meg fort over å gå glipp av samværet, men jeg kan ærlig innrømme at det svir litt når det skjer. På lørdag skal jeg på samvær og jeg gleder meg om mulig enda mer siden det har gått lengre tid imellom enn det pleier!

Kroppen gjør seg klar og mentalt føler jeg meg friskere enn noensinne, jeg har alltid satt barna først på disse samværene og har unngått og ta med meg mine egne problemer inni deres hverdag, men nå føler jeg at jeg har ett normalt liv hjemme og reise tilbake til, jeg reiser på en måte ikke hjem til ingenting lenger og det gleder meg veldig. Jeg føler at jeg kan være mer tilstede for barna mine nå, på en rusfri måte og det er godt og være sammen med dem på tross av avstanden mellom oss.

Det viktigste for meg er at barna mine vet hvor elsket dem er og at jeg alltid vil være her for dem, barna er blitt 17 og 14år gamle så dem er ikke lenger små, jeg må møte dem på en annen måte nå enn før og være med på utviklingen og møte dem på deres plan. Jeg har så mange gode minner med gode samvær sammen med dem, men det er noe helt eget når vi tre kan være sammen! det har vært mange samvær skilt ifra hverandre, når vi er alle tre så føles vi virkelig som en familie, jeg er glad jeg får ha dette forholdet til barna mine på tross av at vi ikke har bodd sammen siden 2008.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Å være mor på avstand er en situasjon jeg har jobbet lenge med og akseptere, det er vanskelig og være mor men ikke være mor på samme tid, jeg har måttet sette meg selv helt i bakgrunnen og alltid vært bevisst på barnas beste. Dem hadde fått det enda verre om jeg hadde grått eller bedt dem komme hjem, dem hadde fått traumatiske opplevelser om jeg hadde satt mine følelser foran deres og i mitt hode er ikke dette aktuelt. Jeg vet at jeg innerst inne er en god mor, men har hatt mine problemer som jeg er glad dem ikke har fått oppleve. Nå bygger vi relasjoner hver gang vi får være sammen, og jeg ser ekstra frem til dette samværet vi skal nå ha!

I mitt hode og mitt hjerte så er det bare to mennesker her i verden som er verdt det hele, dem er verdt og reise for, dem er verdt og kjempe for og dem har vært de eneste grunnene mine til og fortsette og i det minste prøve. 

Barna er alt

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag er det 482 dager siden jeg tok den siste slurken av en øl, det er 482 dager siden jeg knakk ryggen min rett av og fikk vite at jeg hadde en alvorlig blodsykdom, Det er 482 dager siden jeg tok det viktigste valget i hele mitt liv. Det føles helt snålt at jeg sitter her 482 dager senere og er om mulig enda mer sikker på alt rundt meg, jeg er oppegående og relativt frisk, jeg klarer meg selv og sitter ikke i rullestol, det er tilfeldigheter som har ført meg hit og denne intense troen på fremtiden.

Jeg har sagt før at jeg ikke tror på tilfeldigheter, at alt skjer av en grunn og jeg er hellig overbevist om at også og knekke ryggen var en del av denne planen, det måtte skje for og åpne øynene mine, det måtte til for og endre tankesettet mitt fullstendig. Noen ganger må brutale ting til for at endring skal skje. 

På disse dagene har jeg fått gjort mer enn hele mitt liv tilsammen, og det har vokst frem følelser jeg ikke ante jeg savnet, denne kjærligheten til andre mennesker og meg selv, denne tilliten til at det faktisk vil ordne seg i enden der, dette håpet om bedre dager og ikke minst løsninger når man står oppi ting og det løser seg og brikkene faller på plass. Jeg kommer ifra kaos og nå roer dette kaoset seg litt etter litt.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Evnen til og se at kaoset er selvskapt, at mye av kaoset kommer av egne handlinger og reaksjoner, at man klarer og “rydde opp”! dette har betydd mye for meg, og gjort det lettere og få orden på livet rett og slett. Når man slutter og ruse seg er alt fullstendig kaos, men etterhvert kommer denne sjelefreden og roen som gjør at man klarer og stå i det og ta en real omgang med alt som skaper dette kaoset, man vurderer på en helt annen måte og prioriterer ut disse faktorene som ødelegger, man klarer og luke ut ting i livet som ikke er bra for en uten og føle på at man er egoistisk av den grunn. Alt dette må til for og få orden på ett liv etter kaoset har herjet i 18år. 

Jeg føler jeg har vært igjennom en krig, en krig mellom meg og meg selv men også med alle andre, det har vært en krig på liv og død men her står jeg rak i ryggen tilbake og har gjort endringer som står fast i sjelen min, jeg ser bare målet og veien dit, ingenting kan stoppe en når man er bevisst alt som skjer og alle farer rundt en. Jeg har troen på dette livet, og jeg ønsker og leve det hver eneste dag som om det er den siste. 

Alle disse spøkelsene som jeg kaller dem, skal en etter en bli avslørt og tatt bort, dem skal ufarliggjøres i mitt eget hode og jeg skal ta ett real oppgjør med dem, jeg er ikke redd dem lenger så jeg vet at traumeterapien hjelper meg videre, jeg er ikke lenger den samme som før og nekter og legge meg ned og gi opp. Ingenting skal få lov og stå i veien lenger, eller plutselig dukke opp så jeg må avlyse hele livet mitt, ingenting som har skjedd i fortiden skal få ødelegge, rett og slett. 

Dette nye livet skal læres steg for steg og jeg føler at jeg har all tid i verden, alt dette er verdt det fordi der jeg kommer ifra var det så mye verre. Jeg ønsker meg oppriktig ikke tilbake, til og ikke føle, ikke se disse vakre tingene rundt meg, ikke elske eller nyte, der rusen er det eneste man har igjen. 

Ingen mennesker ønsker og være i slike situasjoner, det er ingen som vokser opp med en drøm om å bli rusavhengig, det er bare så sinnsykt vanskelig og komme seg ut, men jeg står klar om noen ønsker og gå samme veien. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har jeg hatt en slik dag, en slik perfekt dag der jeg bare nyter livet til det fulle og suger til meg absolutt alt jeg kan, slik at jeg har ett lager til disse dagene som ikke er så perfekte. Jeg samler på slike dager slik at jeg klarer og stå i det når det virkelig går til helvetet rundt meg igjen! denne prosessen har vist meg det, at det alltid vil komme nedturer og store utfordringer, men nå er jeg mer sikker enn noengang om at det faktisk kommer til og gå fint 🙂

Livet er en karusell, spesielt når man forandrer hele livet over en kort periode, men så lenge man har ett mål der fremme så er det faktisk ingenting som kan stoppe en! så lenge man har de riktige menneskene rundt seg og holder fokuset på de riktige tingene så kan man faktisk nå så langt man ønsker, og den eneste som setter grensene for en selv, er faktisk en selv.

Når man har vært nedfor en stund så oppdager man plutselig hvor vakkert det er rundt en, man legger merke til alle disse tingene man har vært blind for en stund og man setter ekstra pris på solskinnet og de gode følelsene inni seg. Det er faktisk slike dager jeg lever for, det er på grunn av slike dager jeg klarer og holde meg rusfri og det er fordi livet er så jævli fantastisk av og til at jeg faktisk har ett verdig liv uten rusen. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Å være så heldig som jeg er nå trodde jeg aldri noensinne jeg kunne bli! å ha så mange støttespillere, folk som heier meg frem og som faktisk er oppriktig glad i meg gjør så vanvittig glad i hjertet! at mennesker tar seg tid ifra sine hverdager til og kommentere og sende meg meldinger gjør at jeg føler meg vanvittig spesiell og verdifull! dere gjør livet mitt så mye mer positivt og jeg får faktisk ikke takket dere nok. Masse kjærlighet til dere 

Slike dager som dette kunne jeg ønsket varte evig, men jeg tror jeg finner sengen og satser alt på at dagen i morgen blir minst like bra! Jeg riktig gleder meg til livet fremover, og legger meg med en godfølelse i magen.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg får en deilig følelse inni meg av mestring, at jeg endelig er på ett sted i livet der økonomien ikke spiser meg opp innvendig. Jeg har i mange mange år gått på sosialen og  mottatt penger akkurat nok til og overleve, jeg har hatt stor gjeld som jeg ikke så noen ende på og hadde ingen muligheter til og fikse disse problemene heller. Jeg vet hvordan det er når slike viktige ting ikke fungerer og setter dermed så enormt pris på nå når det faktisk løser seg.

Før ville ett innkjøp av Shampo veltet hele månedsbudsjettet og jeg måtte prioritere, når man går på sosialen i så mange år skal jeg love dere at gleden var stor da jeg fikk min første jobb! plutselig tjente jeg mine egne penger, gode penger som jeg “innvisiterte” i gjelden min, etter to år var jeg gjeldsfri for første gang siden jeg var 18år gammel og hadde kjøpt huset vi bor i sammen med min mor. Det er første gang vi eier noe, og har leigd ganske dårlige leiligheter oppigjennom tidene, vi har aldri hatt noe som er våres eget og som vi kan bo i over tid.

I dag er det “regningsdag” der vi betaler alt vi skylder, og dere aner ikke hvilken tilfredsstillelse dette gir meg! små barn og gleder vettu. Vi har ikke kjempegod råd eller noe i nærheten, men vi har så vi greier oss og det er en sann glede og ha det stabilt og trygt på også dette planet.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Dagen i dag har bare vært perfekt! jeg har startet denne nye uka med en ny innstilling og rister av meg forrige ukes nederlag, jeg har tatt en restart på meg selv og startet dagen med en kickstart i løypa her i Måløy med pappaen min! <3 Jeg har også brukt 1 time og 10 min med åpen munn i tannlegestolen og har fått unna litt jobb. Det er rett og slett plankekjøring og jeg elsker disse dagene der det føles slik! bare å nyte så lenge det varer, eller? 😉 

Slenger ved bilder ifra turen i dag <3 Dette skal vi gjøre igjen!. Om dere vil følge bloggen videre klikk på linken nedenfor og bli med i gruppa jeg har laget på facebook! lettere og følge med! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Å sitte her på tannlegekontoret og si at jeg er angstfri er en syk følelse. Det er ikke lenge siden jeg tok ett oppgjør med angsten min, det er ikke lenge siden jeg stoppet ved døren og sprang tilbake og ikke lenge siden jeg satt i stolen og skrek meg igjennom timene på tross av at det ikke gjor vondt. I så mange år har jeg unngått stolen, for alt det har vært verdt så har jeg unngått tannlege og lege, noe som har ødelagt munnen min totalt.

Det var perioder der jeg måtte ta sterke beroligende for og i det hele tatt klare og oppsøke dette kontoret men akkurat nå føler jeg en indre ro og fred. Jeg er angstfri fordi jeg nektet og la angsten kontrollere livet mitt, jeg fikk angsten oppi halsen og startet og duellere med den, jeg har knekt den ned og overvunnet den så mange ganger at jeg er selvsikker i den kampen, jeg er stolt over og sitte her i dag og være angstfri på dette venterommet jeg har fryktet hele mitt liv. 

Å unngå det du er redd for er det verste man kan gjøre, for da vokser angsten og kroppen tror det er en reell fare. Å unngå det du er redd for gjør at redselen bare begynner og dreie seg om flere og flere ting, den tar over og fører til enda mer angst. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Nå etter flere år med behandling har jeg to rotfyllinger igjen før jeg kan starte arbeidet med og ta skjønnhetsdelen, bleking og retting av tenner. Det har vært en LANG prosess med timer hver eneste måned og utallige behandlinger og runder i stolen. Tannlegen min har fjernet denne tannlegeangsten, og viser meg ikke annet enn respekt for denne panikken jeg en gang følte på.

Nå gjør jeg meg klar for torturen disse timene er, men jeg er i det minste angstfri og biter i meg det meste så lenge jeg er kvitt denne. Jeg velger heller 100 timer i stolen enn den angsten jeg følte på før! Wish me luck!

Legger ved bilde av meg og pappa på tur i dag ❤️ Jeg går for en sunnere livsstil der jeg slipper alle smertene jeg føler på i setet etter ryggknekk. Naturen gir meg fordeler!

Dette forholdet jeg har nå er det eneste sunne og byggende forholdet jeg har hatt, vi har satt reglene helt ifra starten, vi fortalte hverandre alt og la disse grunnsteinene for ett sunt og godt forhold helt ifra starten av. Sannheten er at jeg aldri skulle inn igjen i ett nytt forhold, jeg hadde vært singel i 2år før jeg møtte Sebastian og jeg hadde lært meg denne kunsten om å være aleine.

Jeg har aldri vært monogam i hele mitt liv, jeg har vært utro flere ganger enn jeg kan telle, jeg har vært på en flukt hele livet og aldri slått meg til ro noen steder, jeg har vært i noen dårlige forhold der jeg har forvekslet kjærlighet med sjalusi, vold og kontroll, jeg er glad jeg hadde den pausen på 2år før jeg skulle få møte mannen i mitt liv. 

Noen ganger har jeg blitt i forholdene bare for og slippe og være aleine, jeg har dratt det ut over lang tid selvom alle følelser og alt har vært borte. Jeg har faktisk ikke vært singel siden jeg var 15år gammel, foruten om disse to årene før jeg møtte han. Jeg kom ifra ett forhold der jeg ble banket opp hver gang partneren min som jeg trodde jeg elsket var ruset, jeg jobbet 24/7 i en jobb som jeg elsket men på privaten var det ett helvete på jord. Jeg prøvde lenge og skjule dette for omverdenen, jeg dekket til merker med sminke og la på ett falskt smil, jeg følte ett stort nederlag av og enda en gang være sammen med noen som slo. På syke vis så trodde jeg at jeg fortjente det, fordi det har skjedd så mange ganger. 

I begynnelsen av ett forhold er sjalusi noe man tenker er søtt, det er som ett bevis på at han virkelig liker deg og ikke ønsker og dele deg med noen. Sjalusien vokser og blir mer og mer kontrollerende, man blir fanget i ett nett og man forveksler kjærlighet med vold og kontroll, jeg er glad jeg kom meg ut og det smerter at så mange daglig lever slik. Å sjekke partneren sin telefon på daglig basis, spørre partneren ut i avhør og la aggresjon komme inni ett forhold er ett farlig spill med ett eneste utfall, det blir faktisk ikke bedre og når noen slår en gang, slår dem igjen. 

Først nå forstår jeg hva kjærlighet faktisk er, det er troskap respekt og forståelse for hverandre, det er grensesetting og tillit, det er teamwork der man gjør det beste man kan for hverandre og løfter hverandre opp når man trenger det, vold svik og utroskap har ingenting med kjærlighet og gjøre. 

Noe inni meg kommer aldri til og bli leget, jeg kommer alltid til og gå med en tvil i hjertet mitt om jeg fortjener dette her. Jeg vil alltid også stivne om noen løfter en hånd mot meg eller skriker til meg, men nå har jeg en mann som beviser hva en ekte mann er for noe. Jeg er så heldig som har fått oppleve ekte kjærlighet, det hadde jeg aldri i mitt liv trodd før han valset inni livet mitt for snart 2år siden.

Mitt råd er og komme seg ut så fort man kan, oppsøk hjelp eller finn noen du stoler på og snakk med, jeg lover det blir ikke bedre. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Etter denne uka kjenner jeg at det blir godt og starte på nytt med blanke ark og fargestifter til! jeg kjenner at denne uka som ligger bak oss har vært usedvanlig tøff og jeg er glad jeg ikke har noen terapitime denne uken, da får jeg litt tid til og hente meg innigjen før en ny runde starter. Heldigvis ser jeg en ende på dette, jeg øyner håpet der fremme om en løsning ellers hadde jeg nok ikke maktet denne drakampen dette er. 

Hver søndag oppsummerer jeg uka som har gått og tar med meg de positive tingene, disse negative erfaringene legger jeg i kunnskapsboksen og legger dem igjen der så jeg slipper og bære med meg  disse negative følelsene inni en ny uke. Jeg tror det er en sunn måte og lære av det som har skjedd uten og dra det med seg videre, drar man det med seg videre blir man mer skeptisk til og gjøre det igjen og går glipp av mulighetene som ligger der. 

Jeg ser virkelig frem til og ta fatt på denne nye uka med ett nytt sinn, når man har hatt det tøft som nå er det deilig når ting begynner og lette igjen. Jeg har fått en del kommentarer om at jeg kommer til og sprekke på grunn av at jeg eksponerer meg på denne bloggen, og kan med dette avkrefte denne påstanden 🙂 Jeg føler selv at jeg er reflektert og smart nok til og kjenne mine egne begrensinger og grenser, jeg sprekker ikke når jeg får dele hvordan jeg har det inni meg, jeg sprekker ikke når jeg forteller åpent at jeg kjenner savn etter rusen. Jeg sprekker når jeg sitter aleine med følelsene og tankene mine og kryper innigjen i skallet mitt, det er ikke slik at jeg alltid har vært åpen, tvert imot! jeg har holdt munn hele mitt voksne liv om alt. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg tror min åpenhet bare kan føre positive ting med seg, jeg finner ikke en eneste bakdel ved dette, jeg får så mye utav og gjøre dette her akkurat nå, så hvorfor ikke? 

Min fordel er at jeg faktisk ikke kunne brydd meg mindre om hva andre mener om hva jeg gjør, så lenge dette gjør meg lykkelig og jeg vet at jeg gjør dette av de riktige grunnene, så er det nok for meg. Hadde jeg brydd meg om hva andre mente om meg, hadde jeg aldri sittet her rusfri og lykkelig.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share