EKTE søndagsidyll!

Ekte søndagsidyll er når alle i den lille familien min har god tid til og være sammen.

Søndagsidyll er når vi kjører lange turer og hører mamma og pappa småkrangle i baksetet som to barn.

Ekte søndagsidyll er når jeg våkner og er like frisk og rask som da jeg sovnet, og å slippe vonangeren etter en helg med vås og rus.

Søndagsidyll er når vi går ute og det slår meg at det ikke finnes noen rus i verden som er verdt den sjelefreden jeg kjenner på, dere kan sikkert forstå det når dere ser bildene.

Ekte søndagsidyll er når man får lov og være sammen med de viktigste personene i verden, nyte av disse omgivelsene og faktisk være på ett sted i livet der man trives. Man trenger ikke ekstrem lykke hele tiden, så lenge man har det ok.

Søndagsidyll er når man tenker tilbake på uka som har gått og faktisk tar lærdom av den, man lærer hva man ikke gjør igjen og hva man kan gjenta til neste uke, man er i en stadig utvikling og plukker opp teknikker som vil gjøre livet lettere fremover.

 

Ekte søndagsidyll er når man innser hvor langt man har kommet og hvor langt man ønsker og nå. Når man ser at det man jobber for faktisk blir virkelighet og når man får roen over seg til og skape seg ett liv som faktisk fungerer.

Søndagsidyll er når man føler på hvor heldig man er og hvordan tilfeldigheter har ført deg dit du er i dag. Ingenting tilsa at jeg ville klare dette, jeg hadde alle oddsene imot meg! vi to sammen har bekjempet dem sammen, og vi skal klare dette her.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg dør heller enn å …..

Jeg vet det høres rart ut, men jeg mener det oppriktig og med hele mitt hjerte. Jeg velger heller døden enn å sprekke denne gangen, ødelegge alt og gå tilbake til det livet jeg levde før. Jeg har lagt mye tanker i dette, det er ikke ord jeg bare skriver i øyeblikket og som er lite igjennomtenkt. 

Slik livet er nå er det vanskelig og se for seg meg i den situasjonen jeg var i den gangen, desember 2019.. Jeg lå i en seng i ett hus, jeg stod opp og gikk ned en trapp og kastet meg i ølet som alltid stod klar, det var så vidt jeg klarte og gå ned trappen og lite visste jeg at jeg lekte med døden. Jeg kunne ligge i mitt eget piss fordi jeg hadde drukket så mye at jeg ikke merket at jeg måtte på do en gang, det var om og gjøre og drikke såpass mye at man ble bedøvd fullstendig. Hver eneste gang jeg våknet hadde jeg den samme tanken om hvor uverdig dette livet var, men jeg klarte ikke og komme meg ut.

Denne gangen hadde jeg “bare” ruset meg ifra juli til september, noe som var en liten periode i forhold til før! jeg kunne gjerne drikke i 2år i strekk uten og ofre det en tanke hvor sinnsykt det var, uten ett forhold til lengden eller at jeg faktisk drakk bort livet mitt på den måten. Når jeg sier at jeg kunne drikke i 2år i strekk så mener jeg hver eneste dag og gjerne 18 øl for dagen. Det er ikke rart at kroppen sa stopp.

Når jeg sier at jeg heller dør enn og sprekke denne gangen så mener jeg det oppriktig med hele hjertet mitt, denne følelsen av og ikke lenger ha kontroll over misbruket sitt, det og innse hvor stort problemet faktisk er uten og klare og komme seg ut, man har mistet fullstendig troen på seg selv og alt man egentlig står for er kastet ut vinduet for lenge siden. Når man er jente i ett miljø er rusen alltid rett unna om man ønsker den, det muliggjør misbruket lenger fordi man alltid har den der. Om jeg ikke hadde knekt ryggen den gangen så hadde jeg aldri klart og kommet meg utav miljøet, det hadde noen bare ikke akseptert. 

Tanken på at jeg lå en hel måned i sengen her, så tv og drakk øl så grøsser jeg på ryggen. Aldri mer skal det ligge tomme ølbokser på gulvene her i hjemmet mitt, aldri mer skal jeg bukke under for denne kontrollen rusen faktisk har på en. Mange mener at man ikke kan legge skylden på rusen, men jeg vokste ikke opp med en drøm om å bli avhengig! de første gangene velger man det selv, men etterhvert så er det ikke viljestyrt lenger, man mister kontrollen og lar rusen ta over alt. 

Jeg har valgt rusen over alt i 18år, nå velger jeg livet over alt. Jeg går heller i graven enn og drikke en øl igjen. Jeg dør heller enn å kjenne på den fortvilelsen jeg kjente på i desember 2019, og er så glad for at jeg falt ned den dagen, knakk ryggen og fikk åpnet øynene mine. Jeg velger heller og ha det jævlig i perioder enn og gå tilbake til og ha det jævlig konstant, jeg vet hvordan det føles på kroppen og derfor tror jeg at jeg kan hjelpe andre.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ute i media og ytrer meningene mine!

Vi har bunkret oss foran tv’en med godteriskålen og brusglassene foran oss og det slår meg hvor forandret disse lørdagene er! før handlet det om at man endelig kunne slå løs håret og drikke seg selv under bordet og nå tar jeg meg selv i å nyte denne lørdagskvelden sammen med mannen i mitt liv. Jeg ofrer ikke rusen en eneste tanke på disse kveldene og mange har spurt om jeg kjenner ekstra sug på helgedager, men sannheten er at jeg er for sliten etter ukene til og kjenne på dette suget eller savnet etter rusen. Jeg kjenner på savnet etter rusen når jeg føler meg ekstremt presset, jeg savner pausene rusen ga meg men har blitt flinkere til og finne disse pausene i andre ting som naturen eller i blogg.

I kveld tikket det inn en melding om at jeg måtte sjekke avisen 🙂 jeg kastet meg rundt og oppdaget at MINE meninger har fått en sak! at noe jeg ytrer meg om er så viktig at det faktisk kommer med i avisen! og når det gjelder en så viktig sak som Fact-team så er det meg en glede om min stemme kan være med på og påvirke slik at ett slik team blir opprettet her. Dette er noe jeg brenner for, så dette var en gledelig overaskelse på en helt vanlig lørdagskveld i stua mi! saken leser dere her: https://www.fjt.no/nyheter/2021/04/10/Ser-et-stort-behov-for-et-FACT-team-ogs%C3%A5-i-Kinn-Det-er-alt-jeg-selv-savnet-23779629.ece

 

I kveld legger jeg meg med god samvittighet! vi har kjørt ut bakevarer også i kveld og dette er noe som gir meg så enormt med motivasjon og tro på fremtiden, det at noen er så snille og gir meg gratis ting slik at jeg kan hjelpe videre gjør noe med meg! å jobbe frivillig var noe jeg aldri så for meg i fremtiden, men siden jeg alikevel ikke kan jobbe i ordinær jobb så gjør dette meg veldig godt. 

Nå skal jeg nyte kvelden videre sammen med de beste jeg vet, spise godterier med god samvittighet fordi jeg har vært ute og trent i dag! ikke det at jeg ellers ville hatt noen dårlig samvittighet for det 😉 det er tross alt lørdag! 

Ha en nydelig kveld videre kjære trofaste lesere! det er en stor glede og drive en blogg med så mange fantastiske som ønsker og lytte støtte og heie meg frem! Masse kjærlighet til dere! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vaksinen, for eller imot?

Jeg er i den utsatte gruppen mennesker som rådes til og ta denne vaksinen først, jeg har en forhistorie med Autoimmune Trumbocytanemi som betyr at blodet mitt angriper seg selv og dreper blodplatene mine, uten at noen vet årsaken eller om jeg vil bli frisk. Jeg har brukt veldig lang tid på og kjempe for og få verdiene opp på normalen og jeg er faktisk livredd for denne vaksinen og hva den kan gjøre med akkurat denne sykdommen.

Det byr meg så imot og måtte gå igjennom en slik runde atter igjen, og med historiene om mennesker som har problemer med blodplater og får blodpropp så blir jeg bare ekstra skeptisk. All logikk sier meg at jeg burde ta denne vaksinen mest for og skåne alle rundt meg, for og selv ikke smitte videre om jeg skulle få dette viruset, og mitt største mareritt er og smitte de eldre jeg omgåes i hverdagen. All logikk sier at det er enklere og ta denne vaksinen og være sikker, men er man noen gang sikker?

Med bakliggende sykdom som er alvorlig gjør jeg meg ekstra tanker om det er riktig av meg og ta denne vaksinen eller ikke, det er ikke ofte jeg er redd for noe slikt og hadde ikke alle disse historiene vært i media hadde jeg tatt den med det samme uten og tenke meg om. Jeg faller ifra og være skråsikker på og ta den til og tvile igjen fordi konsekvensene kan bli så store. Nå er vi heldige her på Vestlandet og har ikke hatt disse store bølgene av smitte som i de større byene, vi kan nesten leve som normalt med noen forhåndregler.

Etter en så lang periode med daglige sprøytestikk og at hele livet handlet om disse prøvesvarene mange ganger i uka, etter en så lang periode med hjemmesykepleie, steoridekur som forandret hele kroppen min og mange smertefulle opplevelser så frister det så lite og risikere og få dette tilbake. Ingen vet hvorfor jeg fikk denne sykdommen eller hva som kicket den igang, dem vet med sikkerhet at det ikke var rusrelatert så hva om jeg bare trigger den ved å få denne vaksinen? 

Tankene surrer om hva som er rett og hva som er galt.. Kunne ikke bare dette viruset bare forsvunnet og latt oss være i fred nå?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ett par som forandrer livet sammen- Livsstilforandring

Jeg sier ikke at jeg skal bli treningsfreak og at jeg skal kutte alt av godterier og all kos! jeg sier heller ikke at jeg skal bli tynn og sterk, men jeg ønsker og føle meg frisk! frisk nok til og ta disse turene uten og føle at det krever så mye av meg.

Jeg har i over ett år nå ikke kunnet være aktiv og jeg kjenner at det gnager i meg etter og komme igang! 18.desember 2019 knakk jeg ryggen rett av og det har vært en lang vei hit, det har vært mye smerter og begrensninger, jeg er veldig glad for at jeg ikke ble lam og ønsker og få det jeg kan utav livet med handikappet mitt. Jeg er ikke ett menneske som gir meg uten kamp, så selvom det går tregt med meg på tur så går det faktisk fremover!

18.desember 2019 brakk jeg ikke bare ryggen, jeg tok det største oppgjøret en kan ta med seg selv og kuttet rusen på dagen, med meg hadde jeg min kjære som har vært med meg igjennom hele prosessen med sykdom, knekt rygg og mange mange netter med smerter, jeg fatter ikke at han har holdt ut med meg!

Vi har endret alt i livene våres, alle mønsterene våres og holdningene våres til livet! nå er det på tide at også den fysiske formen kommer tilbake slik at verken rygg eller form setter en stopper for og nyte naturen vi har rundt oss. Det STORE målet der fremme er og klare og komme meg på en fjelltopp iløpet av året, jeg vet at dette er ett stort mål men jeg må starte en plass. Jeg nekter og begrense meg, og prøver og trene så godt jeg kan for og få mest utbytte av det som er igjen av kroppen min. hehe. .

Sammen er vi dynamitt og i dag gikk vi ei løype i Polljen som er mitt barndomsparadis! her vokste jeg opp da jeg fortsatt var liten og naiv til livet, det er her de gode minnene er ifra, og det var hærlig og bli svett på grunn av aktivitet igjen! dette er våres andre tur siden desember 2019 da hele verden ble forandret for oss to, på både positive og negative måter.

Slike dager som dette gir meg håp for fremtiden, det gir meg sinnsykt motivasjon og se at det går fremover! Når man endrer livet sitt fullstendig må alle tingene falle på plass, nå tar vi første steget for at også den fysiske helsen skal bli bedre. Jeg gleder meg til og kjenne meg frisk igjen og litt sprek 😉

Jeg håper dere liker bildene jeg har tatt ifra turen, og at dere vil følge meg videre. Følg linken nedenfor for og følge reisen våres 🙂 Masse kjærlighet ifra oss <3 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det begynner og ligne ett hjem det her!

I fjor byttet vi 10 vinduer i dette huset våres <3 I de verste stormene her på Vestlandet var vi redde for at vinduene skulle gi etter, og fant ut at det var på høy tid og investere i hjemmet og huset. Jeg har ikke angret ett sekund! vinduene ble skiftet i ekspressfart av Glassmester Kvamme og nå hører vi ikke en gang støyen ifra veien som er rett nedenfor huset. Det er rett og slett den beste innvesteringen vi har gjort!

Det går litt tregt med oss og alt gjøres på stramt budsjett! vi trenger også mye hjelp og utstyr så ting tar tid. Men nå har vi altså fått ferdig 3 vinduer og vi startet nede med foreldrene mine, siden dem er viktigst og vi kan vente en stund til. Det har blitt så fint og jeg gleder meg enormt til og kunne ta i bruk mine egne vinduskarmer når den tid kommer! jeg har allerede planlagt hva som skal stå i de alle… hehe. 

Det som er så greit med og eige selv er at man slipper og flytte med jevne mellomrom, og jeg har faktisk flyttet iallefall 30 ganger iløpet av livet, det er godt og falle til ro og ikke minst denne tanken om at man faktisk ikke har dårlig tid med de prosjektene man setter igang, vi eiger så har all tid i verden for og gjøre oss ferdige. Når man eiger hus så er det alltid noe som skal gjøres og ting som dukker opp, dette er rett og slett ett livsvarig prosjekt som begynner og ta form litt etter litt.

Noe som er rart for meg er at jeg nå investerer i eget hjem! noe som var veldig fjernt for meg når jeg rusa meg i 18år, jeg trodde helt ærlig at jeg aldri ville eie noe med den gjelden jeg hadde. Det er også fint og slippe og betale husleige og kaste pengene rett ut vinduet, bokstaveligtalt. 

Dette “normale” livet begynner og ta form og jeg gleder meg til og dele flere prosjekter med dere! støtten dere gir meg gjør meg sinnsyk sterk så takk for at jeg får dele prosjektene mine både i hjemmet og i livet med dere! 

Vi ønsker dere en hærlig lørdag videre! takk for at dere besøkte bloggen og følg linken under om dere ønsker og følge oss videre! her er vinduene som er ferdige! vi er veldig stolte av og vise frem hjemmet våres <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Krafttak mot mobbing

Det er lørdag og jeg er dagens snapper på mab.est2015! dette er en snapchat mot mobbing der faste vloggere deler historiene sine og tar opp tema hver uke som er viktige og spre kunnskap om, dette er ett av disse prosjektene jeg er stolt av og få være en del av 🙂

Jeg har selv kjent mobbingen på psyken og kroppen igjennom 9år på barne og ungdomskolen, jeg vet hvordan den ødelegger deg og jeg vet at den også sitter i når man er voksen. Man vet innerst inne at mobbingen faktisk ikke handlet om seg selv, men på tross av dette går man resten av livet og lurer på sin egenverdi, om man er god nok eller pen nok, om man kan klare noe eller bare kan gi opp med en gang. Det sitter i deg og slipper aldri taket. Mitt største mareritt er at barna mine skal måtte gå igjennom dette, at dem vil oppleve ondskapen som lever i mennesker som finner glede i og plage andre for og ha det bedre med seg selv. 

Denne usikkerheten som oppstår når man opplever mobbingen er noe som faktisk ikke går bort idet man går ut av skolen, den sitter igjen og det er skader som er vanskelige og reparere, mobbing ødelegger liv og det ønsker jeg at alle skal forstå og vite. Dette er mitt bidrag i dag til og gjøre verden til en litt bedre plass og være, så håper jeg at jeg kan gjøre en forskjell for noen der ute som sitter midt oppi det og som ikke øyner håpet for bedring. 

Ha en fantastisk lørdag kjære gode snille lesere! dere gjør dagene mine mye lettere!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det koster så lite og bry seg

I forrige innlegg skrev jeg at jeg såg frem til en kveld i sofaen men noen andre ønsket noe annet for meg. Vi har vært og hentet bakevarer hos Bakeriet på Bryggja igjen og vært rundt på en runde og delt ut. Da vi var ferdige med runden våres avrundet vi dette med en visitt på butikken og la da merke til en person som satt på kaia. Jeg trodde han først satt og fisket, selvom det virket merkelig.

Etterhvert reiste mennesket seg og gikk imot der vi stod, og vi så tydelig hvor lei seg dette mennesket var. Jeg selv har sittet på samme måte på kaien og hatt tunge tanker, så etter at vi var ferdige med det lille vi skulle ha kjørte vi en runde for og se etter denne personen.

Da jeg oppdaget h*n i gaten snudde jeg bilen og kjørte etter, vi kjørte ned vinduet og spurte om det gikk bra 🙂 h*n trodde sikkert vi mente om h*n ville ha skyss i snøkaoset som var, og sa at alt gikk fint, h*n var på vei hjem. 

Før hadde jeg ikke våget og gjort det samme, jeg hadde blitt sittende og tenkt at jeg burde gjort det. Men hvilken forskjell utgjør vel det? aldri brenn inne med tanken og gå forbi noen som kansje trenger deg. Jeg regner med denne personen bare hadde en dårlig dag og måtte ha seg en timeout på kaikanten, og at det kansje går fort over, men da føler jeg at vi iallefall har sett h*n i kveld 🙂 

Jeg vet selv så altfor godt hvordan det er når man har det skikkelig ille og man føler seg fullstendig aleine. Jeg tror jeg hadde satt pris på om noen stoppet opp i sin egen hektiske hverdag og så meg og spurte om hvordan jeg hadde det da jeg selv satt på kaikanten og livet raste rundt meg. 

Bry deg og vis at du gjør det! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

ENDELIG fredag!

Etter denne uka og ikke minst etter denne dagen med hele 9 timer med kjøring bare for og komme seg på sykehuset så er det min største glede og endelig si at det er helg! det er lenge mellom hver gang det er så godt og parkere bilen og vite at man har hele helgen og komme seg til hektene på! denne skal virkelig nytes for alt den er verdt. Jeg og mamma er heldige som liker hverandre såpass godt, så disse 9 timene har gått fort! men det er alikevell surt og måtte kjøre så langt for så lite og kunne ønske sykehuset var nærmere hjemmet når 3/4 familiemedlemmer er der ofte. 

 

På tross av gleden over at det er helg så må jeg si at disse ukene flyr forbi og det er vanskelig og følge med! denne uken er jeg takknemlig for alle menneskene som er rundt meg både igjennom bloggen men også in the real life! jeg vet faktisk ikke om jeg hadde maktet alt dette uten dere. Jeg er også takknemlig på en merkelig måte for terapien jeg nå går igjennom, fordi jeg ser enden. Takknemlighet er viktig for meg og noe jeg holder høyt, jeg går igjennom hver eneste uke og oppsummerer tingene som jeg har fått utav dem, dette er ett godt tips til alle. 

Å sette pris på de gode tingene livet gir gjør at jeg holder fokuset og klarer og se det positive på tross av motgang og regnvær. For det er faktisk begrenset hvor dritt ting kan bli, det er alltid en ende på noe så lenge man ikke gir opp, og det er fantastisk hvor sterke vi mennesker er når vi først må! 

Mitt eneste råd når alt bare raser er og bite tenna sammen, ta en time av gangen og hold ut. Tenk på hva som driver deg og hva som er viktig for deg, og aldri glem dem. Livet er en karusell av både sorger og gleder og alt på samme tid, jeg er så glad for at jeg endelig får lov og være med på den selvom det suger noen ganger. 

Jeg ønsker dere alle sammen en helt magisk edruelig helg! (for dere som kan å drikke, ta en øl for meg 😉 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg vet det er håp der fremme, jeg vet jeg klarer dette. Jeg bare vet det.

Det høres sikkert ut som jeg digger selvpining og at jeg liker og kjenne på disse smertene, men poenget mitt er at jeg kommer meg videre på merkelige vis. Jeg kjenner at etterhvert som jeg går igjennom disse helt vanvittige situasjonene jeg har vært i, så klarer jeg og legge dem bak meg. Det høres sikkert ut som jeg har det helt jævlig mens terapien pågår men det er ikke det som skjer. Continue reading “Jeg vet det er håp der fremme, jeg vet jeg klarer dette. Jeg bare vet det.”