Nedtellingen er igang igjen som alltid og det begynner og bygge seg opp både forventninger og følelser rundt helgens store event! forrige gang ble det avlyst kvelden før på grunn av sykdom og det ble en stor kamel og svelge for meg som mor på avstand. Barnas helse kommer alltid først så jeg kom meg fort over å gå glipp av samværet, men jeg kan ærlig innrømme at det svir litt når det skjer. På lørdag skal jeg på samvær og jeg gleder meg om mulig enda mer siden det har gått lengre tid imellom enn det pleier! 
Kroppen gjør seg klar og mentalt føler jeg meg friskere enn noensinne, jeg har alltid satt barna først på disse samværene og har unngått og ta med meg mine egne problemer inni deres hverdag, men nå føler jeg at jeg har ett normalt liv hjemme og reise tilbake til, jeg reiser på en måte ikke hjem til ingenting lenger og det gleder meg veldig. Jeg føler at jeg kan være mer tilstede for barna mine nå, på en rusfri måte og det er godt og være sammen med dem på tross av avstanden mellom oss.
Det viktigste for meg er at barna mine vet hvor elsket dem er og at jeg alltid vil være her for dem, barna er blitt 17 og 14år gamle så dem er ikke lenger små, jeg må møte dem på en annen måte nå enn før og være med på utviklingen og møte dem på deres plan. Jeg har så mange gode minner med gode samvær sammen med dem, men det er noe helt eget når vi tre kan være sammen! det har vært mange samvær skilt ifra hverandre, når vi er alle tre så føles vi virkelig som en familie, jeg er glad jeg får ha dette forholdet til barna mine på tross av at vi ikke har bodd sammen siden 2008. 
Å være mor på avstand er en situasjon jeg har jobbet lenge med og akseptere, det er vanskelig og være mor men ikke være mor på samme tid, jeg har måttet sette meg selv helt i bakgrunnen og alltid vært bevisst på barnas beste. Dem hadde fått det enda verre om jeg hadde grått eller bedt dem komme hjem, dem hadde fått traumatiske opplevelser om jeg hadde satt mine følelser foran deres og i mitt hode er ikke dette aktuelt. Jeg vet at jeg innerst inne er en god mor, men har hatt mine problemer som jeg er glad dem ikke har fått oppleve. Nå bygger vi relasjoner hver gang vi får være sammen, og jeg ser ekstra frem til dette samværet vi skal nå ha! 
I mitt hode og mitt hjerte så er det bare to mennesker her i verden som er verdt det hele, dem er verdt og reise for, dem er verdt og kjempe for og dem har vært de eneste grunnene mine til og fortsette og i det minste prøve.
Barna er alt
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Jeg blir glad, for deg og dine barn. Nydelige bilder❤️Du har rettet opp i livet ditt, og det står respekt av. Det er fullstendig riktig å sette barna foran seg selv, og det gjør du nå. Gled deg med dem. Tenk så flott det er for dem å se deg sunn og frisk. Du har verdens beste grunn til å ikke sprekke. En viktig påminner.🌹Husk at følelser er det å være et helt menneske, på godt og vondt.
Dette går så fint, kos dere masse!❤️
<3 <3 <3 tusen takk Lina <3
Tøffe tak det du beskriver her! Ved å skåne barna for konfrontasjoner og ikke utsette de for press, usikkerhet og samvittighetsnag har du egentlig utvist den optimale, uselviske kjærlighet til dem. Ved å akseptere situasjonen har du heller ikke avskåret deg selv fra kontakt og samvær. Respekt! Ha et vidunderlig møte👩👧👦
<3 <3 <3 det skal jeg <3 <3 <3