Å sitte her på tannlegekontoret og si at jeg er angstfri er en syk følelse. Det er ikke lenge siden jeg tok ett oppgjør med angsten min, det er ikke lenge siden jeg stoppet ved døren og sprang tilbake og ikke lenge siden jeg satt i stolen og skrek meg igjennom timene på tross av at det ikke gjor vondt. I så mange år har jeg unngått stolen, for alt det har vært verdt så har jeg unngått tannlege og lege, noe som har ødelagt munnen min totalt.
Det var perioder der jeg måtte ta sterke beroligende for og i det hele tatt klare og oppsøke dette kontoret men akkurat nå føler jeg en indre ro og fred. Jeg er angstfri fordi jeg nektet og la angsten kontrollere livet mitt, jeg fikk angsten oppi halsen og startet og duellere med den, jeg har knekt den ned og overvunnet den så mange ganger at jeg er selvsikker i den kampen, jeg er stolt over og sitte her i dag og være angstfri på dette venterommet jeg har fryktet hele mitt liv.
Å unngå det du er redd for er det verste man kan gjøre, for da vokser angsten og kroppen tror det er en reell fare. Å unngå det du er redd for gjør at redselen bare begynner og dreie seg om flere og flere ting, den tar over og fører til enda mer angst.
Nå etter flere år med behandling har jeg to rotfyllinger igjen før jeg kan starte arbeidet med og ta skjønnhetsdelen, bleking og retting av tenner. Det har vært en LANG prosess med timer hver eneste måned og utallige behandlinger og runder i stolen. Tannlegen min har fjernet denne tannlegeangsten, og viser meg ikke annet enn respekt for denne panikken jeg en gang følte på.
Nå gjør jeg meg klar for torturen disse timene er, men jeg er i det minste angstfri og biter i meg det meste så lenge jeg er kvitt denne. Jeg velger heller 100 timer i stolen enn den angsten jeg følte på før! Wish me luck!
Legger ved bilde av meg og pappa på tur i dag ❤️ Jeg går for en sunnere livsstil der jeg slipper alle smertene jeg føler på i setet etter ryggknekk. Naturen gir meg fordeler!
