Dagen jeg har hatt nedtelling til er i morgen, men det blir ingen samvær denne gangen heller. Det er andre gangen dette samværet blir utsatt og jeg kjenner det i magen, denne skuffelsen, denne karusellen av følelser som går ifra ekstrem lykke til ekstrem skuffelse, når man venter på noe stort også blir det ikke noe av. 

Jeg kjenner på at det bare er min egen feil, det var jeg som rotet alt til for 13år siden og jeg undrer meg over hvor lenge man skal betale for dumskapen sin. Jeg har samvær annenhver mnd i ett par timer, det er lang reisevei for kort tid men så verdt det, jeg kunne ønske tingene var lettere for alle parter.

Jeg føler på dette at jeg kan fikse og ordne alle andre aspekter i livet mitt men akkurat det viktigste og det største vil alltid være ødelagt, disse nære forholdene jeg har hatt med barna mine er baserte på avstanden imellom oss og jeg vil alltid bare være en tante som kommer på besøk innimellom. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette er den såreste delen av historien min, det er dette som virkelig rammer meg og som river ut hjertet mitt, ingenting er mer personlig enn dette. Jeg er skuffet men nå har jeg ett liv og leve selv, for kort tid siden hadde jeg ikke det og kjelleren hadde vært neste. Jeg har bygd opp ett forsvar til slike situasjoner, og jeg står trygt i disse bølgedalene livet er. 

Dette er en ting jeg ikke har behøvd og forholde meg til før som ett rusfritt menneske, disse skuffelsene over meg selv og ting som ikke går som dem skal. Det er noen kameler og svelge der ute, og jeg føler meg stappmett. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share