Det er helt klart for meg at noen ikke liker at jeg har klart og kutte rusen og det har blitt helt klart for meg at jeg ikke slipper så lett unna miljøet jeg en gang var en del av. Jeg har noe på hjertet som har gnagd lenge men som jeg har klart og få på avstand en stund, jeg har ikke følt for og skrive om dette men etter kommentaren i går gikk det smått opp for meg at dette er noe jeg må tenke på før det skjer. 

Hovedpersonen som jeg rusa meg sammen med og som var min drikkekamerat er borte akkurat nå, men kommer igjen i slutten av neste år. Jeg har prøvd å slutte før men har endt opp med og gå tilbake til rusen etter hundrevis av meldinger hver eneste dag. Jeg tror dette er noe alle føler på i mindre eller større grad når dem går ut av ett miljø som er lite ifra før, jeg forstår veldig godt at man savner dem som slutter og alt det, men denne tviholdingen på mennesker som egentlig bare ønsker seg ett normalt liv klarer jeg ikke helt og sette meg inni. 

Jeg har prøvd før men har bare blitt møtt med vitser og latter for mine avgjørelser, og det blir ikke tatt på alvor når det kommer til ruskutt. 

Da jeg knakk ryggen og fikk blodsykdommen fikk jeg en gullbilett ut og slapp alt maset og triggingen fordi alle visste hvorfor jeg ikke kunne drikke lenger, jeg tror dette var den eneste utveien faktisk, for ellers hadde jeg aldri fått fred til og stable ett liv på beina. Nå frykter jeg at alt kommer tilbake idet min hovedperson kommer tilbake hit jeg bor. 

Dette er langt ifra ett enkelt innlegg og skrive, jeg ønsker som alltid og ikke utlevere andre mennesker, men det er en ekte frykt for meg etter og ha hatt en så lang pause ifra stygge meldinger og krenkende oppførsel så er jeg ikke lenger vant med dette. 

Jeg har blitt oppringt og blitt fortalt at når min hovedperson er tilbake så skal jeg begynne og drikke igjen, det er som han går inni hodet mitt og prøver og rote igjen nå som jeg endelig har fått orden i systemet mitt, jeg kjenner at jeg ikke har plass til den delen av fortiden min lenger og jeg kjenner på hvor vanskelig enkelte gjør det for meg og gå videre uten denne angsten i magen. 

Det eneste jeg vet er at jeg må bygge meg opp slik at jeg er klar for den kampen når den kommer, jeg har heldigvis litt tid på meg, men dette viser hvor vanskelig det er og komme seg ut av ett miljø når man først har komt inn.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share