Reklame | Ellos.no

De to siste dagene nå har responsen på denne bloggen bare skutt i været og jeg har ikke hatt så mange lesere siden da jeg startet bloggen og kunne dele den på sosiale medier som jeg ønsket, og etter blokkeringen på facebook mistet jeg mesteparten av leserene mine, men nå har det bare smelt rundt meg når det kommer til bloggen. Jeg føler jeg tar opp ett tema som berører alle og enhver og det ser ut som interessen for barnevern og slikt er stor. Jeg har også blitt kontaktet og fått linker til hatsider mot barnevernet, og jeg vil bare ha noe veldig klart ut her, jeg er overhode ingen motstander av barnevernet og jeg bærer ingen nag til dem på den måten. Faktisk så er jeg overbevist om at dem reddet livet mitt den gangen.

Det jeg mener er at om jeg hadde fått turet på videre så hadde jeg kansje ikke sluttet med narkotikaen, og det kunne endt på en helt annen måte. Det at dem tok barna mine var helt riktig, for rus og barn har ingenting med hverandre å gjøre, selvom dem tok dem på feil måte og mange ting var basert på løgner er jeg enig om bestemmelsen om at barna ikke skulle bo hos meg. Jeg bærer fortsatt nag til saksbehandler den gang, men ikke til barnevernet generellt! Dem har gjort en utmerket jobb med mine barn, og har gitt dem en kjempefin barndom som jeg aldri hadde vært i stand til å gi dem, og jeg er dem evig takknemlig. Jeg ønsket bare å få frem dette siden jeg er redd jeg har blitt misoppfattet og noen tror jeg har store problemer med å forholde meg til barnevern, og at jeg bærer nag til dem 🙂 det gjør jeg overhode ikke 🙂

Barna mine er ikke akkurat barn lenger heller, og er 13år og 16år gamle, og jeg har vært helt ærlig med dem helt fra starten, noe som har skapt ett ekte forhold der barna ikke er redde for å spørre meg om også ubehagelige spørsmål. Jeg er glad jeg kan være mamma på avstand, og jeg er så vanvittig stolt! Jeg hadde aldri tatt dem opp på denne bloggen om det ikke hadde vært for at jeg snakker også med dem om dette. Det er 12år siden dem ble tvangsplassert og jeg har ikke klart å bearbeide det som skjedde den gangen, og hver gang jeg tenker tilbake blir jeg fylt med en forferdelig angst og det er vanskelig å puste. Derfor har jeg bestemt meg for å trigge dette, gå igjennom alle disse jævlige følelsene for så å komme meg videre. Jeg går med psykolog og er i dialog med han hele veien om dette, og denne traumebehandlingen fungerer for meg. Jeg har klart å tatt opp alle disse opplevelsene som har gitt meg traumer, men denne er helt spesiell og kommer til å ta tid, men jeg syns det er så overveldende at så mange ønsker å lese om denne reisen min for å bli frisk! Jeg er så heldig som har så mange som ønsker å lytte til meg, jeg vil gjøre dere stolt!

Vila//Vila//Vila//Vila

Reklame | Ellos.no

Maaange spør meg om jeg blir trigget eller får lyst å drikke når jeg er ute og ser andre gjør det, men hvorfor i all verden skulle jeg det? Jeg har det enda mere morro enn de fleste i lokalet, jeg kan kjøre hjem og jeg våkner i morgen med den jeg elsker uten å ha hukommelsestap (tror jeg). Jeg slipper også denne angsten som har regjert livet mittt, og ikke minst slipper jeg å ha vært stygg i kjeften eller gjort noe jeg ikke mente! Man sier at man får sannheten ifra fulle folk og barn, men med meg fantes det ikke noe sannhet i den eder og gallen jeg presterte å slenge til mennesker som overhode ikke fortjente det! Det finnes ingen ynskyldning… …. jeg bare er skamfull når jeg skriver om det, og jeg får grøssninger når jeg tenker på hvor mye ille jeg har gjort i rusa tilstand. Eneste jeg kan si er sorry til alle dem som har opplevd meg på den måten 🙂 

Jeg er SÅ glad for at jeg i edru tilstand er ett bedre menneske, og at jeg har klart å komme så langt som jeg har. Jeg er så overlykkelig over at jeg er edru, klar i hodet og får med meg dette magiske livet som egentlig har lagt her og ventet på meg, jeg måtte bare lære på den harde måten først. Det er klart jeg har gode minner også, men dette negative overdøver det, og sist gang jeg sluttet å drikke så tenkte jeg bare på de positive tingene. Jeg føler jeg er på rett vei denne gangen, det er noe som har klikket i hjernen min og nå ser jeg alt så klart å tydelig. Og jeg mener med hele mitt hjerte at jeg ikke kjenner ett eneste sug etter ei øl, og bare gleder meg til fortsettelsen. Jeg er som ett barn i en godteributikk for første gangen, fordi jeg føler så mange ting som er helt nytt for meg, og jeg har så lyst på dette livet.

Kjære folkens, jeg tror faktisk at jeg er lykkelig for første gang på mange mange år. Og alle disse menneskene rundt meg er grunnen til at hverdagen min blir så vanvittig spennende at jeg ikke savner det livet jeg hadde før. Jeg er fylt med takknemlighet for at akkurat jeg av alle får denne nye tjangsen til å vise hva jeg egentlig er god for. Jeg klarer dette her, jeg bare kjenner det på meg. Og jeg er lykkelig!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Persona by Marina Rinaldi//Jumperfabriken//Cream//Odd Molly//Cream//Studio

Reklame | Ellos.no

I tradisjon tro er det atter igjen tid for Fredagsquiz på Corner og jeg kjenner jeg har litt abstinens etter at det ble avlyst forrige helg på grunn av musikkinnslag isteden. Nå kribler det både her og der og vi gleder oss! Det er så morro å ikke miste muligheten til å gå ut bare fordi jeg selv ikke drikker, og jeg har faktisk hatt det mere morro ute etter jeg slutta enn jeg noengang hadde da jeg drakk. Før hadde jeg vært full allerede og egentlig ikke istand til å være ute en gang, og ville brukt masse penger på en fest jeg ikke en gang ville husket i morra! I morra ville jeg gått i kjøleskapet automatisk når jeg våknet full i hodepine og forferdelig angst, og drukket meg til mot atter en gang. Slik var livet før, og jeg tenker tilbake med grøss i kroppen! Jeg våkner i morgen tidlig etter å hatt det kjempekjekt ute, kjørt hjem og jeg våkner med den samme personen jeg sa godnatt til i kveld i morgen tidlig! Det er slik livet egentlig skulle være helt ifra begynnelsen, og nå nyter jeg av dette normale livet, selvom jeg får med meg galskapen ute.. vinn-vinn!

Etter noen timer med avslapning og tv så er vi klare for å være litt sosiale i dag også! Jeg har vært til Eid med tanta mi i dag, og har pugget å teorien på lappen, og jeg må ærlig innrømme at den er forferdelig vanskelig! Jeg sliter, og frykter jeg stryker på Tirsdag. Jeg er glad jeg har noen dager på meg, for jeg klarer ikke en gang å bestå testene på nettet. Jeg gruer meg skikkelig!

Jeg tror vi har samlet en god gjeng i kveld, og satser på full pott! Ha en fantastisk Fredagskveld alle sammen <3 ta vare på hverandre

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vila//Vila//Vila//Vila//Vila//Vila

Reklame | Ellos.no

Den siste tiden har barnevern og mine to barn vært  i mitt fokus i denne prosessen til å en dag slippe disse traumene som har forfulgt meg hele mitt liv, og som igjen og igjen gjør at jeg ruser meg for å få en pause ifra livet og bare det å være meg. Jeg tenker at min rus handler veldig mye om disse pausene, fra tankene om alt som har skjedd, og jeg er ikke lenger villig til å leve med alt dette på skuldrene mine. Og jeg vil aldri igjen sprekke fordi fortiden igjenhenter meg igjennom mareritt, angst og en fryktelig skyldfølelse. Før har jeg bare brukt alkoholen til å dempe disse tingene og har aldri bearbeidet denne sorgen som alltid ligger i meg.

For å kunne gå videre i livet sitt, for å kunne like meg selv igjen og for å kunne forbli rusfri og frisk må jeg gå igjennom en selvransakelse som koster meg dyrt! Jeg er opp og ned, og kan være dødssliten i det ene øyeblikket og veldig oppegående i det neste. Jeg kan ligge en hel natt med helt vanvittige mareritt og jeg kan oppleve følelser som er vanskelige å plassere og håndtere. Jeg er ikke meg selv i disse periodene når jeg driver min egenterapi, og kan plutselig få lyst å strigråte uten jeg vet helt hvorfor, men jeg må pushe meg selv igjennom perioden da jeg mistet barna mine igjen og igjen og igjen, helt til det ikke lenger gjør så vondt som nå. 

Jeg har den siste tiden vært åpen om at barnevernet tok barna mine for 12år siden, og skrevet om sorgen rundt dette, men også om det fantastiske forholdet vi har selv i dag så lenge etter. Og at man er en mor uannsett på avstand. Disse automatiske morsfølelsene forsvinner ikke bare fordi dem har flyttet, det er tross alt jeg som har lagt mange timer med rier og fått dem ut av min egen kropp, og det båndet vil nok aldri forsvinne uannsett. Men jeg har mottat noen henvendelser ang barnevern og fått linker til sider jeg anser som hatsider mot dem. Jeg har selv aldri hatet barnevernet, og dem har aldri gitt meg noen grunn til det. Det er klart det er masse vi kunne vært foruten, herrelighet så provosert jeg har vært mange ganger, men jeg er så evig takknemlig for det dem har gjort for barna mine, og dem fantastiske fosterhjemmene dem har fått. Dem planlegger når vi kan ses og dem støtter meg med billetten på båten som jeg har tatt alle disse årene. Jeg føler at dem har satt mine barn forrest og oss voksne bak, og det er akkurat det dem skal gjøre. Jeg føler at om jeg har noen problemer, så føler jeg ikke ubehag ved å kontakte dem, selvom det ikke var så morro å ha dem over meg når jeg oppdro mine barn før. Det er jeg som er den voksne i denne sammenhengen, og barna skal alltid komme foran meg. Jeg har aldri følt bitterhet ovenfor barnevernet, for hvordan skulle jeg kunne det når dem har sørget for barna mine i perioder jeg selv var ute av stand til å gjøre det?

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg brukte dop! Aldri foran barna mine, men jeg stakk av for å ruse meg. Hadde jeg visst at noen rusa seg og hadde små barn, så hadde jeg selv ringt til barnevernet, for rus og barn har ingenting sammen å gjøre. Jeg er overbevist om at barnevernet reddet både livet til mine barn og meg selv den gangen, for om barna ikke hadde blitt tvangsplassert så hadde jeg fortsatt å dope meg mer og mer, og utfallet hadde blitt ett annet en i dag, når jeg sitter her relativt frisk og med to barn som har hatt en fantastisk oppvekst med alle forutsetninger for å klare seg. Jeg er dem evig takknemlig, og jeg er ikke intressert i å melde meg inni hatgrupper for noen som har gjort en så god jobb for meg. Tro meg jeg har følt på mange ulike følelser, men aldri hat mot direkte barnevernet, heller meg selv for hvor dum jeg kunne være.

Jeg vet at mange har disse negative følelsene mot barnevernet, og jeg forstår det så veldig godt. Det nærmeste og vondeste for en mor er jo en slik situasjon. Men sett alltid barnet ditt først og glem alle dine egne følelser.

Persona by Marina Rinaldi//Jumperfabriken//Cream//Odd Molly//Cream//Studio

Reklame | Ellos.no

Panikken strømmet i kroppen og jeg begynte nesten å gråte da jeg fikk meldingen om at barna ikke kommer denne måneden som dem har gjort hvert eneste år i 12år nå. Det gikk kaldt nedover ryggen min, og dette er sårbart akkurat nå fordi corona har gjort at samværene har uteblitt i en lang periode, så jeg har virkelig sett frem til at dem skulle komme hit og tilbringe noen timer her hos meg! Jeg oppdaget først etterpå i en Mail som hadde lagt seg i papirkurven at dem bare har utsatt dette samværet til neste måned og dagen var omsider god igjen. 

Å ha barn i fosterhjem er utfordrende nok, så slike små misforståelser kan faktisk knuse meg. Jeg har så mange forventninger og gleder meg så enormt mye til hvert enkelt samvær, så det skal lite til for å gi meg hjertesorg på den måten. Jeg husker en gang jeg var for sein på båten, etter å ha sprunget hele gata til endes, for så å se båten legge fra kai og dra rett foran øynene mine. Jeg gråt i flere timer og hadde det helt forferdelig og følte jeg hadde mislykka helt som menneske og mor. Alle disse samværene er så ekstremt viktig, både for meg og barna, så når ting blir avlyst eller utsatt så merker jeg hvordan skuffelsen bare legger seg over meg. Ingenting annet kan berøre meg mer enn når det kommer til barna mine.

Jeg får samvær i August også, men da skal vi møtes på halvveien og finne på noe morro sammen, og det føles så godt at det ikke er så lenge til jeg får møte disse vidunderbarna mine! Så gleder jeg meg bare ekstra mye til September og samvær med dem her hjemme! Det blir på en helt annen måte når dem kommer hit til stedet dem hadde den første tiden av livene deres.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg er virkelig en stolt mor!

La Redoute//Saint Tropez//La Redoute//Saint Tropez//Saint Tropez

Reklame | Ellos.no

Denne uka har gått kjapt! Jeg vet jeg har sagt dette ofte, men denne gangen mener jeg det virkelig. Vi har hatt mye å gjøre denne uka, og det har ikke vært mye tid til avslapning og slabberaset jeg føler vi har hatt før, og stillheten og roen over oss er omsider over for fullt! Denne måneden er HELT spesiell for meg, fordi mange av prosjektene jeg har jobbet med nå dette året skal ut i liv for fullt, og dette er den store testen, eksamen for alle disse timene jeg har lagt ned i planlegging for både oppussing og ikke minst lappen! Oppi alt dette er det flere bursdager, reiser til årsmøte og legetimer på sykehuset for å få klarlagt hvordan det står til med ryggen som verker for fullt akkurat nå. Jeg har hendene fulle av oppgaver det er vanskelig å forestille seg for meg siden alt har stått stille så lenge. Hjernen min klarer ikke å følge med, og det er nesten slik at jeg savner steoridene og energien den ga meg! Da var det full rulle fra jeg åpna øya til jeg sovnet, men det er grenser for hvor lenge man orker dette. Jeg føler jeg sitter å planlegger alt dette i hodet, men jeg klarer ikke å se alle planene som realiteten, og klarer ikke å ta innover meg hvor mange ting som blir forandret for alltid denne måneden. Hele livet mitt vil endre seg når lappen er i hånden, og svaret på hva som er galt med ryggen avgjør om jeg i det hele tatt kan jobbe i butikk igjen, og det er både spennende og fryktinngytende for meg å tenke på dette. Min største frykt er at noe er galt, og at jeg ikke har muligheten til å jobbe mer, med det jeg helst ønsker. Jeg er flink til å ta sorger på forskudd når det kommer til egen helse, men man må ta innover seg at det kansje ikke bare er positive tilbakemeldinger man får på sykehuset.

Det er faktisk Fredag i dag! Og atter en gang er det tid for quiz på puben! Vi har samlet ett lag med forskjellige mennesker som fungerer godt sammen, og alle vet litt om alt.. det er oppskriften på ett vinnerlag! Forrige helg var det ikke quiz fordi det var musikk der da, og noe manglet i helgen min og jeg klarte ikke helt å få denne helgefølelsen denne quizen gir meg. Jeg drikker ikke lenger, men jeg har stor glede av å kunne gå ut og finne på ting! Og slike ting bare elsker jeg. Den rusen jeg opplever under en slik konkurranse kan ikke måle seg med det jeg har opplevd før av berusende følelser, og jeg slipper hangover i morgen tidlig!

Dagen i dag blir ekstra lang siden jeg stod opp tidlig, og det er en merkelig følelse å sitte her nydusjet og fått i meg masse kaffe allerede når klokka er 10 på morran. Huset er rent og pent siden vi hadde party for mamma i går, så jeg må finne noe annet å henge fingrene i, og teorien må jeg prioritere denne helgen. . Jeg er redd jeg stryker men skal gjøre mitt beste og sette alle kluter til denne helgen! Vi må også flytte alle møbler bort fra vinduene, og dekke alt til med plast eller gamle laken så vi er klare for nye vinduer på Mandag. DETTE blir spennende! <3

Persona by Marina Rinaldi//Jumperfabriken//Cream//Odd Molly//Cream//Studio

Reklame | Ellos.no

Jeg våknet litt brått i dag da jeg trodde min kjære hadde forsovet seg, men oppdaget at klokka ikke var så mye. Jeg sover gjerne lengst mulig for tiden, men i dag våknet jeg i skapelig tid, og sjekket mobilen. Jammen har bloggen kommet seg oppå en 55 plass på denne bloggtopplisten og jeg ble brått veldig våken! Det hadde jeg ALDRI i verden trodd!

At jeg er på bloggtopplisten er helt vanvittig! Jeg skulle jo aldri bli blogger. . Det var jo ikke det som var poenget med bloggen i utgangspunktet. Jeg skulle jo bare dele historien om da jeg knakk ryggen, og når jeg hadde delt denne historien oppdaget jeg noe veldig rart. Jeg følte en lettelse i meg, og jeg kunne gå videre. Det var som om når jeg delte det så la jeg opplevelsen bak meg, og jeg prøvde med andre ting og det samme skjedde. Dette har blitt min type traumeterapi og det fungerer faktisk.

Nå sitter jeg her og deler de mest nære tingene jeg sitter og føler på, og før åpnet jeg meg ikke til noen om noe som helst. For meg er dette som terapi som faktisk fungerer, og jeg blir flinkere til å åpne meg for de menneskene jeg snakker med i det virkelige liv også, så for meg er dette vinn-vinn. Bloggen har forandret meg på mange måter, og om du hadde fortalt meg at jeg en dag ville bli blogger før hadde jeg slått opp latterdøren, for i mitt miljø var bloggere slike vi satt og mobbet, og du kan tro det var mange som ikke tok meg alvorlig da jeg startet denne bloggen, men som har innsett virkningen dette har hatt for meg.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Etter jeg startet denne bloggen har jeg møtt en enorm forståelse, respekt og interesse også in the real life, og jeg har ikke opplevd en eneste gang å bli møtt med en kald skulder. Det er vanskelig å snakke dritt om noen man vet sannheten om, og jeg har fått ett helt annet liv. Jeg har ingenting å skjule sånn egentlig, men jeg har vært en lukket person som har vært vanskelig å komme innpå, og da er det lett for at rykter popper opp på en så liten plass som jeg bor. Denne bloggen har åpnet dører jeg aldri visste fantes og den har gitt meg en trygghet i meg selv som jeg kan bruke videre i livet. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg står for. Bloggen har også vært med på å gjøre meg mer selvsikker, rak frem og jeg har ikke behov for å gjemme meg i meg selv lenger, jeg som hadde så stor sosial angst før at jeg var innendørs i 6mnd i slengen, går gjerne igjennom gaten bare for å møte folk, og siden jeg sluttet å drikke 18. Desember har jeg ikke hatt en slik angst en eneste gang! 

Når jeg tenker tilbake til den dagen jeg startet denne bloggen blir jeg emosjonell over hvor forandret jeg er og livet mitt, jeg har kommet så langt og jeg er så glad for at dere ønsker å ta del i denne reisen og følger bloggen min <3 dette viser at alt er mulig og at også en slik blogg fortjener å komme langt opp på bloggtopplisten over hele Norge! Tusen tusen tusen takk!!

Vila//Vila//Vila//Vila//Vila//Vila

Reklame | Ellos.no

Igjen velger jeg bloggen for å få ut tanker som ellers ville hopet seg opp i hodet og gitt meg angst og uro utover natten, jeg ville lagt i sengen til 4-5 tiden med ett tankekjør og våknet utslitt i morgen tidlig etter å ha hatt mareritt de timene jeg en fikk sove.. jeg tenker denne måten gagner meg best, og det hjelper faktisk.. tro det eller ei! Det letter hodet mitt, jeg får utløp og slike måter finnes for alle. For meg er det bloggen som har vært min redning, andre kan finne sin måte i musikken, trening eller andre metoder. Poenget er å få ting ut, ikke gå og bære på tingene og fantastiske ting kan bli skapt av dette. Jeg tror ikke jeg kjenner ett eneste dumt menneske blandt mine rusvenner, heller tvert imot! De klokeste ordene har jeg hørt er ifra dem og de beste musikkskaperene har vært på en snurr eller ti selv i livet 🙂 det finnes så mye kunskap og ressurser som bare blir kastet bort og jeg ønsker å pushe dette frem i hver og enkelt av alle jeg møter hver eneste dag, og av og til hjelper det bare å ha noen som tror på en. 

Som overskriften taler så ønsker jeg å ta opp noe jeg sliter noe jævlig med, og som er vanskelig å forklare. Skyldfølelsen jeg følte da jeg mistet barna mine var altoppslukende i årene etter og det tok meg mange år å få denne på avstand. Jeg ønsket ikke å leve lenger, og følte at jeg hadde ødelagt livene til både barna mine men mest av alt for foreldrene mine som var helt knuste etter at barna flyttet. Jeg bar på en skyldfølelse som bare førte til mer rusing som igjen ga enda mer skyldfølelse. Jeg husker en gang på slutten av min narkotikakarriere, da satt jeg med en tanke om hvor jævlig det hadde vært å dødd av en overdose, og hvordan barna ville følt det om det hadde skjedd. Jeg bestemte meg for at dette aldri skulle skje og jeg klarte å kutte narkotikaen, men alkoholen tok kjapt over.

Mitt store mål er å dø med ett verdig navn, du vet når noen dør, også automatisk tenker man at det kansje ikke er så rart med det livet man levde? Slik ønsker ikke jeg å bli husket, og jeg ønsker at barna en dag skal kunne være her i Måløy og ingen skal ha noe dårlig å si om moren deres. Jeg føler at om jeg hadde dødd av rusen, så ville det at barna ble flyttet og tatt ifra meg forgjeves, og min største frykt er at barna skal ha det over seg. Jeg håper å gjøre dem stolte av det livet jeg nå lever og at dem en dag skal se hvor hardt jeg har jobbet for å forandre meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Skyldfølelsen er en veldig farlig følelse og den spiser deg opp innvendig, og jeg orker rett og slett ikke å hate meg selv lenger. Jeg kan ikke forandre alle de tingene som skjedde og jeg kan ikke endre de feilene jeg gjor den gangen, men jeg kan vise hver eneste dag nå og i fremtiden at jeg har forandret meg. Skyldfølelse er som ett gnagsår som blir større og større uten at man har tjangse til å ta av seg skoa. Og nå er det på tide jeg kan ta av meg skoa og slippe disse tankene om tingene jeg ikke kan endre. Jeg håper jeg får tilgivelse, men jeg kan ikke kreve den. Jeg har gjort alt jeg har kunnet og dedikerer resten av livet til rusfriheten og kjærligheten for alle andre rundt meg, for å gjøre opp for alt urett jeg har gjort.

Nå er det 12år siden jeg mistet barna, og jeg har oppnådd en del saker og ting på tross av rusingen min, og jeg har klart å fullføre hele videregående med gode karakterer. Jeg klarte almen påbygg på hengende håret selvom jeg drakk hyppig og mye 🙂 og jeg har kommet meg videre fra den gangen da dem ble tatt. Jeg har prøvd kjærligheten flere ganger enn de fleste, og vært i mange ulike giftige forhold, men jeg har lært og slått meg til ro med en snill mann 🙂 jeg har komt til ett bedre sted i livet, der fokuset er alle disse positive tingene og jeg klarer å oppnå akkurat det jeg ønsker og vil. Livet er veldig forandret på en positiv måte, og nå må jeg bare lære meg og leve med disse feilene som er begått oppigjennom, men jeg er på vei! 

Det kjennes ut som livet faller på plass og jeg er glad jeg ikke er ung lenger, det viser rynkene i ansiktet også 🙂

Kari Traa//Kari Traa//Kari Traa//Kari Traa Nora Singlet//Kari Traa//Kari Traa

Reklame | Ellos

vi har hatt fest, på orntlig! Hele dagen har vært kaotisk med jobb, rydding av hus og selskap fra kl17 til nå kl23! 6 timer med sosial omgang med mennesker man aldri samler på en plass samtidig, og herregud så morro vi har hatt det! Jeg tror denne bursdagen glir inni rekken over de beste vi har hatt, og jeg håper og tror mammaen min føler det samme. Fullt hus og åpne dører, masse god mat og hærlige mennesker. Akkurat slik ønsker jeg min egen bursdag. 

jeg er sliten! Helt utslått sliten, og det er lenge siden jeg var sliten og faktisk har hatt grunn til det! Livet har jo stått stille og verden rundt oss har gått i dvale, så når det først smeller nå rundt oss så er ikke hodet helt klar, og ikke kroppen heller. Men herrelighet så deilig det er! Å føle seg sliten og vite at det er med god grunn. 

jeg har vært til Bryggja også i dag og hentet to hele kasser med hærlige bakevarer, og har hatt meg en liten runde nå på slutten rundt til folk. Men jeg tar resten i morgen, rett og slett! 

De siste dagene har jeg fokusert på tiden da jeg hadde barna mine, og tiden etterpå, og jeg føler fremgang allerede. Det er liksom ikke så farlig og vondt å snakke om dem lenger, det er som en byrde er i ferd med å slippe tanket i meg, og det er noe med det å si ting høyt, man avvæpner problemet og ufarliggjør det i hodet sitt. . Jeg føler meg lettere til sinns og kjenner at skyldfølelsen som har vært farlig til stede før, slipper litt og jeg tenker at jeg må det for å klare å leve videre. Jeg orker ikke å hate meg selv lenger, og orker ikke å torturere meg selv i flere år for feilstegene jeg tok for 12år siden. Det er nok nå, og jeg kommer til å bruke bloggen for alt den er verdt i denne prosessen.

Jeg har så mange ting å leve for, mange ting å få ut i livet, og så mange saker jeg brenner for. Om jeg skal bli en ressurs for samfunnet med mine meninger og holdninger, så må jeg være fornøgd med meg selv, og sette pris på den jeg har blitt, og da kan jeg ikke klandre meg selv for fortiden lenger, den er forbi og fremtiden er det jeg må fokusere på. Jeg ønsker å tale en sak som er så viktig for meg, og som gjør at sjelen min brenner. Jeg krever og bli hørt, og jeg krever respekt for min rusfrihet, for den kommer ikke gratis og koster meg jævlig mye!

Akkurat nå vil jeg bare ta på meg joggebukse, legge meg på soffaen og se på Hotel sæsar! Jeg sjekker herved ut og kapitulerer 😉

Vila//Vila//Vila//Vila//Vila//Vila

Vila//Vila//Vila//Vila//Vila//Vila

Jeg var 15år gammel da jeg ble gravid, og akkurat fylt 16år da jeg fødte mitt første barn, og uansett hvordan man snur og vender på det så var jeg jo ikke klar for dette. Misforstå meg rett, jeg angrer ikke ett sekund på barna mine og ville aldri vært dem foruten, men en 15-åring har ikke kompetansen, erfaringen, økonomien til å få ett barn. Når man er så ung har man ikke denne egenskapen at man er klar for å sette ett annet menneske foran seg selv alltid. Jeg husker hvor irritert jeg ble på slike som meg, som ytret seg om at det var for tidlig for meg å få barn, og tenkte at dem ikke visste hva dem pratet om og at jeg var SÅ voksen og SÅ klar for dette ansvaret. Og nå har jeg altså blitt ett slikt menneske som advarer andre mot å få barn for tidlig. 

Om jeg kunne valgt igjen hadde jeg ventet til jeg hadde økonomien, jobb, lappen og livserfaringen jeg kunne brukt på barna mine. Jeg ville hatt den ungdomstiden jeg burde hatt, så hadde jeg kansje sluppet alt som har skjedd siden? Ett barn er aldri helt klar for å få barn selv, men mange klarer dette selvsagt kjempegodt! Men man mister mange ting på veien, som jeg tenker er viktige ting å ta med seg når man først slår seg til ro og får barna sine. Jeg snakker for meg selv, og ønsker ikke å krenke noen som helst. Dette er bare mine tanker om min egen situasjon, og nå har jeg to barn på 16 og 15år i en alder av 32 og kunne ikke vært mer stoltere av barna mine. Jeg kunne bare ønske jeg kunne hatt det jeg behøvde for å gi dem den barndommen dem fortjener! jeg hadde nok ikke turt å gå innpå ett slik tema hadde det ikke vært for at jeg selv ble mor tidlig og har mine erfaringer med det. 

Fila//Fila//Fila//Fila//adidas Originals//Fila

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse