Reklame | Ellos.no
De to siste dagene nå har responsen på denne bloggen bare skutt i været og jeg har ikke hatt så mange lesere siden da jeg startet bloggen og kunne dele den på sosiale medier som jeg ønsket, og etter blokkeringen på facebook mistet jeg mesteparten av leserene mine, men nå har det bare smelt rundt meg når det kommer til bloggen. Jeg føler jeg tar opp ett tema som berører alle og enhver og det ser ut som interessen for barnevern og slikt er stor. Jeg har også blitt kontaktet og fått linker til hatsider mot barnevernet, og jeg vil bare ha noe veldig klart ut her, jeg er overhode ingen motstander av barnevernet og jeg bærer ingen nag til dem på den måten. Faktisk så er jeg overbevist om at dem reddet livet mitt den gangen.
Det jeg mener er at om jeg hadde fått turet på videre så hadde jeg kansje ikke sluttet med narkotikaen, og det kunne endt på en helt annen måte. Det at dem tok barna mine var helt riktig, for rus og barn har ingenting med hverandre å gjøre, selvom dem tok dem på feil måte og mange ting var basert på løgner er jeg enig om bestemmelsen om at barna ikke skulle bo hos meg. Jeg bærer fortsatt nag til saksbehandler den gang, men ikke til barnevernet generellt! Dem har gjort en utmerket jobb med mine barn, og har gitt dem en kjempefin barndom som jeg aldri hadde vært i stand til å gi dem, og jeg er dem evig takknemlig. Jeg ønsket bare å få frem dette siden jeg er redd jeg har blitt misoppfattet og noen tror jeg har store problemer med å forholde meg til barnevern, og at jeg bærer nag til dem 🙂 det gjør jeg overhode ikke 🙂
Barna mine er ikke akkurat barn lenger heller, og er 13år og 16år gamle, og jeg har vært helt ærlig med dem helt fra starten, noe som har skapt ett ekte forhold der barna ikke er redde for å spørre meg om også ubehagelige spørsmål. Jeg er glad jeg kan være mamma på avstand, og jeg er så vanvittig stolt! Jeg hadde aldri tatt dem opp på denne bloggen om det ikke hadde vært for at jeg snakker også med dem om dette. Det er 12år siden dem ble tvangsplassert og jeg har ikke klart å bearbeide det som skjedde den gangen, og hver gang jeg tenker tilbake blir jeg fylt med en forferdelig angst og det er vanskelig å puste. Derfor har jeg bestemt meg for å trigge dette, gå igjennom alle disse jævlige følelsene for så å komme meg videre. Jeg går med psykolog og er i dialog med han hele veien om dette, og denne traumebehandlingen fungerer for meg. Jeg har klart å tatt opp alle disse opplevelsene som har gitt meg traumer, men denne er helt spesiell og kommer til å ta tid, men jeg syns det er så overveldende at så mange ønsker å lese om denne reisen min for å bli frisk! Jeg er så heldig som har så mange som ønsker å lytte til meg, jeg vil gjøre dere stolt! 
0 kommentarer
