– Jeg orker ikke hate meg selv lenger, jeg må bare gi slipp på det jeg ikke kan forandre

Reklame | Ellos

vi har hatt fest, på orntlig! Hele dagen har vært kaotisk med jobb, rydding av hus og selskap fra kl17 til nå kl23! 6 timer med sosial omgang med mennesker man aldri samler på en plass samtidig, og herregud så morro vi har hatt det! Jeg tror denne bursdagen glir inni rekken over de beste vi har hatt, og jeg håper og tror mammaen min føler det samme. Fullt hus og åpne dører, masse god mat og hærlige mennesker. Akkurat slik ønsker jeg min egen bursdag.

jeg er sliten! Helt utslått sliten, og det er lenge siden jeg var sliten og faktisk har hatt grunn til det! Livet har jo stått stille og verden rundt oss har gått i dvale, så når det først smeller nå rundt oss så er ikke hodet helt klar, og ikke kroppen heller. Men herrelighet så deilig det er! Å føle seg sliten og vite at det er med god grunn.

jeg har vært til Bryggja også i dag og hentet to hele kasser med hærlige bakevarer, og har hatt meg en liten runde nå på slutten rundt til folk. Men jeg tar resten i morgen, rett og slett!

De siste dagene har jeg fokusert på tiden da jeg hadde barna mine, og tiden etterpå, og jeg føler fremgang allerede. Det er liksom ikke så farlig og vondt å snakke om dem lenger, det er som en byrde er i ferd med å slippe tanket i meg, og det er noe med det å si ting høyt, man avvæpner problemet og ufarliggjør det i hodet sitt. . Jeg føler meg lettere til sinns og kjenner at skyldfølelsen som har vært farlig til stede før, slipper litt og jeg tenker at jeg må det for å klare å leve videre. Jeg orker ikke å hate meg selv lenger, og orker ikke å torturere meg selv i flere år for feilstegene jeg tok for 12år siden. Det er nok nå, og jeg kommer til å bruke bloggen for alt den er verdt i denne prosessen.

Jeg har så mange ting å leve for, mange ting å få ut i livet, og så mange saker jeg brenner for. Om jeg skal bli en ressurs for samfunnet med mine meninger og holdninger, så må jeg være fornøgd med meg selv, og sette pris på den jeg har blitt, og da kan jeg ikke klandre meg selv for fortiden lenger, den er forbi og fremtiden er det jeg må fokusere på. Jeg ønsker å tale en sak som er så viktig for meg, og som gjør at sjelen min brenner. Jeg krever og bli hørt, og jeg krever respekt for min rusfrihet, for den kommer ikke gratis og koster meg jævlig mye!

Akkurat nå vil jeg bare ta på meg joggebukse, legge meg på soffaen og se på Hotel sæsar! Jeg sjekker herved ut og kapitulerer 😉