Jeg var 15år gammel da jeg ble gravid, og akkurat fylt 16år da jeg fødte mitt første barn, og uansett hvordan man snur og vender på det så var jeg jo ikke klar for dette. Misforstå meg rett, jeg angrer ikke ett sekund på barna mine og ville aldri vært dem foruten, men en 15-åring har ikke kompetansen, erfaringen, økonomien til å få ett barn. Når man er så ung har man ikke denne egenskapen at man er klar for å sette ett annet menneske foran seg selv alltid. Jeg husker hvor irritert jeg ble på slike som meg, som ytret seg om at det var for tidlig for meg å få barn, og tenkte at dem ikke visste hva dem pratet om og at jeg var SÅ voksen og SÅ klar for dette ansvaret. Og nå har jeg altså blitt ett slikt menneske som advarer andre mot å få barn for tidlig.
Om jeg kunne valgt igjen hadde jeg ventet til jeg hadde økonomien, jobb, lappen og livserfaringen jeg kunne brukt på barna mine. Jeg ville hatt den ungdomstiden jeg burde hatt, så hadde jeg kansje sluppet alt som har skjedd siden? Ett barn er aldri helt klar for å få barn selv, men mange klarer dette selvsagt kjempegodt! Men man mister mange ting på veien, som jeg tenker er viktige ting å ta med seg når man først slår seg til ro og får barna sine. Jeg snakker for meg selv, og ønsker ikke å krenke noen som helst. Dette er bare mine tanker om min egen situasjon, og nå har jeg to barn på 16 og 15år i en alder av 32 og kunne ikke vært mer stoltere av barna mine. Jeg kunne bare ønske jeg kunne hatt det jeg behøvde for å gi dem den barndommen dem fortjener! jeg hadde nok ikke turt å gå innpå ett slik tema hadde det ikke vært for at jeg selv ble mor tidlig og har mine erfaringer med det.
Fila//Fila//Fila//Fila//adidas Originals//Fila
0 kommentarer