Annonseinnlegg
Jessda! Da venter man bare på taxi hjem, og jeg har fått mat i magen! Jeg har vært sulten lenge, men har ventet siden denne behandlingen tok så liten tid denne gangen. Jeg har spist masse og er klar for hjemreise, det har jeg vært egentlig siden jeg kom i dag tidlig. Nervene mine har ikke vært i rørelse under hele oppholdet, og jeg har ikke kjent noen plager, så dette går strålende. Kroppen min er vant med krigen, så dette tåler den veeeldig bra 🙂 jeg ser frem til å komme hjem nå, og faktisk få noe utav denne nydelige Fredagen også, for det var jeg ikke helt forberedt på 🙂 vi har ingen planer for helgen, da vi må være litt på vent for å se hvordan jeg tåler disse kurene, og ikke kan legge store planer, da formen kan være varierende. Men ser ut som helgene fremover ikke blir så ille allikevel 🙂 jeg får jo med meg min kjære hver gang nå, siden han har fri fra jobben sin :). Jeg blir aldri ensom eller aleine, og det er veldig godt og trygt. Jeg har masse å gjøre hjemme, og mange planer. Både loft og kjeller skal tømmes, så regner ikke med vi blir arbeidsledige nå i disse smittetider.
Nå får vi masse kjærestetid, og masse lærekjøring så det passer bra. Jeg regner ikke med vi blir smittet inni Raven min, den beskytter oss selv for denne sykdommen, som med angsten og sugproblemer. Ja den løser alt for oss den 🙂 savner den virkelig og har tenkt på den siden vi reiste ifra den. Ja jeg er litt syk på min egen måte.
Jeg undrer på om arbeidsavklaringspengene mine går i orden. Det virker som innleggelse for 2-3 mnd, for å få vite akkurat det samme som jeg nå vet, og jobbe med akkurat samme som jeg arbeider med selv her ute, og ikke trenger innleggelse for. Er eneste løsningen for å få disse pengene, siden søknaden ble sendt når jeg var helt nedkjørt og var desperat etter hjelp. Men da mister jeg retten til å ta sertifikatet mitt, som jeg har gått så hardt inn for å betalt så mye penger for, og jeg har i tillegg kjøpt meg en ny/brukt bil som jeg bruker til å gjøre systemets egentlige arbeide. Det er nemlig slik at dem ikke bare tar lappen automatisk når du legger deg inn, dem holder den også i flere år etterpå, så hvor gammel skal jeg da være før jeg også skal få lov å være en del av samfunnet deres? Være selvstendig? Kjøre og fikse ting for brukerene dere ikke klarer å hjelpe? Jeg kan utrette mye mye mer enn dere fordi jeg kjenner dem, vet deres behov og klarer å møte hver enkelt på den måten dem vil bli møtt. Fordi jeg har hatt det som dem, fordi jeg har kjent på dømmingen en får ifra allle, og jeg har forbannet dere mange ganger som dem. Jeg har vært desperat og gått mange ganger derfra gråtende og knust.
Ruskuratoren min som jeg ikke kjenner en gang, kommer igjen i April, altså 4 mnd etter att jeg selv har blitt edru, 4 mnd med litt samarbeid med den andre som gikk ut av stillingen sin, men ikke ble erstattet før nå i April. Jeg har jobbet som en hest for å bygge opp livet mitt, hanskes med traumene jeg skulle behandle inne på Kalfaret, jeg får begynne å jobbe igjen i Kiwi, men jeg har en rygg som ikke er helt istand til å jobbe ennå. Jeg har alt på stell og jobber aktivt i det lille samfunnet våres for å endre andres holdninger og liv også. Det drypper virkelig på samfunnet for den innsatsen jeg legger ned, men JEG skal plutselig ikke ha rett til en stønad jeg har vært lovet nå i ett helt år mens jeg har gått med 10 000kr per mnd i sykepenger jeg aldri vet når kommer, eller om dem kommer i det hele tatt. Jeg har blitt møtt med lite forståelse de gangene jeg har kommet med en strømregning, men har betalt flere tusen kroner i taxi til sykehus og medisiner som har vært fullstendig nødvendige. Jeg har ikke hatt fysioterapi, fordi det har blitt for dyrt for meg, og nav har ikke ønsket å hjelpe meg, på tross av att mindre aktivitet ville føre til langvarig hjemmegang fordi jeg har knekt ryggen i to! Det er som å sloss mot noen du ikke har tjangse mot. Fordi du ikke blir forstått, og om folk ikke ser hvor mye jeg forandrer livet mitt, og mitt eget hode for å nå bli en ressurs for dere, så får dere heller prioritere folk som bruker stønadene sine til alkohol på butikken rett etter dere har utbetalt dem. Lykke til!
Jeg tenker dere må prioritere dem som faktisk prøver på noe her i livet! Dem dere har troen på, og jeg har en jobb her ute. Jeg skal ta imot all hjelp jeg får jeg, av psykriatri og leger og jeg skal være klinkende edru og klar i talen, jeg skal fortsette å være åpen ærlig og rusfri resten av livet mitt jeg, og jeg skal redde mange flere enn dere hadde klart, slik situasjonen er i dag.
Klart dere bare kan ta ifra meg denne stønaden som jeg har ventet på så lenge, og har blitt garantert å få. Jeg har hentet meg mat på frelsersarmeen og ikke kjøpt noe unødvendig, jeg har klart meg på lite penger, så det går fint. Men verdigheten, stoltheten og om dere prøver dere å ta meg som deres ære, som dere har prøvd før er ikke greit denne gangen. Jeg har gjort all denne jobben SELV, og dere får ingen ære for denne suksesshistorien. Meg knekker dere ikke med trusler om att stønaden var ment bare om jeg legger meg inn, på en klinikk som vil ta motivasjonen ifra meg. Det er helt feil, og jeg forstår att folk ikke klarer å holde seg rusfri her i Norge, når systemet er så fullstendig feil og skjevt! Skam dere.
C4 fra gymgrossisten