Annonseinnlegg

Har gått fint dette! Eneste er att sebben sitter på venterommet og venter tolmodig, som han alltid gjør merkelig nok. Jeg hadde blitt rastløs og sprunget ned i Førde by men der er unntakstilstand så det er vell ikke mye åpent, og sikkert folketomt på en dag som denne. Nei vi holder oss på sykehuset her som er masse smitte overalt i gangene, men det er en annen stemning. Det merkes att noe er på g og en merker att folk er redde, for samtlige snakker om denne Corona. Jeg tenker att så lenge det ikke er øla det er snakk om, så frykter jeg den lite. Jeg har vært mye syk den siste tiden i kroppen, som ikke vil fungere som den skal. Jeg skal nok klare en slik smitte også 🙂 bare synd man må i karantene over lengre tid, det vet jeg ikke om jeg hadde klart å blitt isolert nå når jeg er så aktiv.
Vennen min har mann som er pilot og selvsagt vært ute i det store utland og flydd, så han kommer hjem i dag og skal gå i karantene, og Kasper blir automatisk dratt inn. Jeg sitter egentlig og humrer litt over scenarioet jeg ser fremfor meg. To homofile, som egentlig er vant med att ene er på jobb og andre er aktiv student, dem er veldig sosiale der dem bor og vant med å finne på masse ting ute når dem har fri og kan kose seg. Dem har en hund til selskap da, så jeg ser for meg dem i mange uker sammen i en leilighet som blir mindre og mindre med tiden, og dem ikke er vant med hverandres selskap over så lange perioder. Det blir det samme senarioet med meg og sebben min, som har blitt vant med att han er i jobb og jeg driver mine prosjekter. Jeg tror ikke jeg har kjedet meg ett eneste sekund siden 17.Januar og har hatt fulle dager hver eneste dag 🙂 men nå må han holde seg hjemme i 2 uker på grunn av smitten som er overalt. Arbeidsplassen er stengt, og han blir gående med meg hele døgnet, som før han fikk jobb. Det eneste er att jeg er ganske mye mer oppgiret enn jeg var før, jeg gjør mer om dagene enn før og jeg er vant med fullt kjør hele dagene før han kommer hjem og jeg har prøvd å legge alle mine planer til før kl15, så han ikke skal få det stressende når han kommer sliten hjem fra jobb.. men nå blir han der hele døgnet sammen med meg, og må være med på all galskapen jeg finner på :).
Det meste av planer blir avlyst fremover, både glattkjøringen som var planlagt på Tirsdag, og dermed blir lappen også utsatt på ubestemt tid, årsmøtet som jeg gledet meg til ble utsatt på ubestemt tid og masse annet som åpner kalenderen min så den nesten er tom plutselig. Det er veldig lenge siden jeg ikke hadde fulle uker i den boka der, men nå forsvinner litt etter litt. Hele samfunnet våres stopper opp, som en landesorg, alt blir stilt, og folk trekker inn i hjemmene sine. Det er på en måte litt ekkelt koselig denne stemningen, det er som det har skjedd en skandale og alle er stille om den. Du ser mennesker går forbi men de ser omtrent ikke på deg, går kjapt forbi og ingen tar hverandre i hendene når dem hilser som før. Det er som vi tar avstand fra hverandre, og alle vet hvorfor. Jeg kjenner på en mystisk stemning, men nå er jeg veldig klar for å komme meg hjemover i taxi så jeg ikke blir mer utsatt for dette her. Jeg har dårlig immunforsvar, så jeg får det meste av smitte i meg, og blir syk lettere. Jeg er glad blodplatene mine har stabilisert seg på over 60, for om dette hadde vært i Desember da platene var ned i 16! Så hadde jeg både fått Corona og alt annet mulig som ikke ennå har fått navn. Ja nei jeg er heldig her jeg sitter, og som snart skal ta taxi hjem igjen. Posen som henger her er snart tom, og det på rekordfart! Jeg var egentlig forberedt på mange timers behandling i dag også, så det kom som en gledelig nyhet for meg! <3
Dem passer så godt på meg her på sykehuset, og jeg føler meg så trygg. Jeg som alltid har fryktet alt som går i kvit uniform og har skilt på brystet med en lege eller sykepleiertittel. Jeg har alltid helt siden jeg var liten og ble holdt fast i stolen hatt en fryktelig legeskrekk, og tannlegeskrekk. Men nå har dem brukt meg som nålepute siden Desember og gitt meg så god pleie att jeg godtar dem, men nå på avstand.

Jeg fikk plutselig veldig godt tid denne helgen, jeg regnet ikke med det. Så jeg håper jeg får begynne å rydde loft, vaske klær og rydde kjelleren så ting blir gjort 🙂 sebben vet ikke når han forlater meg til Bergen ennå, men telefonen kan plutselig komme en dag, og han får kort varsel, så vi må være forberedt. Mentalt forbereder jeg meg hver dag til dette oppbruddet som ikke varer lenge 🙂 jeg må det, for min egen del. Jeg er avhengig av gutten, men dette er det beste for begge to 🙂 han drar, og jeg blir hjemme og bygger redet våres som vi skal bygge og bo i, i mange år fremover. Vi skal bli kone og mann, vi skal gifte oss og datteren min skal være forlover. Vi skal fylle bryllupet våres med alle som har støttet oss nå, all familien våres, og for min egen del en fulltallig familie, mine barn, våres foreldre og alle våres venner. Det blir ett stort, økonomisk bryllup, og tradisjoner er viktig for meg. Jeg spurte pappaen til sebben om jeg fikk lov å fri til sønnen hans, og fikk hans godkjennelse før jeg tok steget. Jeg har sagt att jeg aldri i verden skulle binde meg, og har aldri drømt om noe bryllup. Det har ikke lagt til min natur, og jeg har sagt nei 4-5 ganger. Alle vet att jeg aldri skulle gifte meg 🙂 men det er anderledes nå. Vi ønsker å gifte oss i kirken, det er en selvfølge for meg på denne dagen. Vi ønsker å gjøre dette spesielt og ekte, og jeg gleder meg som en liten unge til å kunne kalle denne fantastiske mannen for min mann, min ektemann og for alltid oss. Jeg vet vi er for alltid nå også, men for første gang så vil jeg gjøre dette på skikkelig vis, bli ei ekte dame! Ekteskap har alltid vært hellig for meg oppi mitt hode, så jeg har ikke vært klar for en slik ting. Jeg har ikke vært i stand til å elske noen så høyt, før nå. Jeg går all inn for oss, jeg er klar og jeg vet att jeg bare elsker han mer og mer for hver dag. Jeg gifter meg med min bestevenn og den som støtter meg, roer meg og styrker meg hver eneste dag så jeg bare blir sterkere og sterkere, og han får akkurat det samme tilbake. Vi er i balanse med hverandre og nyter virkelig livet sammen <3 vi er bare ment to be 😉 jeg har aldri vært en romantisk person, du kan spørre hvem du vil! Men med han så bryr jeg meg ikke om att vi er klissete og ekle, og jeg ville nok spydd om jeg hadde sett ett slikt par før jeg møtte han. Vi er lykkelige, forelska og alle kan se det på lang avstand.
Aldri før har jeg vært sammen med noen og fått respekt for det

C4 fra gymgrossisten som jeg anbefaler alle før treningen!

C4 / https://c.mtpc.se/tags/link/2106088C4 / https://c.mtpc.se/tags/link/2106088