Annonseinnlegg
Fikk beskjed sist att jeg ville sitte her fra halv 9 til 16.30, men fikk slippe 2 timer før tiden og var overlykkelig over det da røyksuget ble nesten ukontrollert og jeg slang utav meg att jeg kom til å tenne opp røyken om hun ikke slapp meg ut. Hehe.. noen laster må jeg bare kunne ha når jeg kutter alt annet fælt jeg har puttet i kroppen min. Dem får mer fred fra meg denne gangen, jeg er ikke så rastløs i kroppen og spent denne gangen, på tross av Coronafaren og det hele. Jeg er ikke redd her jeg sitter, og ingen angst for det ukjente som herjer.
Denne gangen fikk jeg gledelige nyheter og slipper sikkert ut etter bare 3,5 time! Det letter virkelig! Det er forskjell på 3,5 time og 8 timer, spesielt når jeg har mine behov for både røyk og å bevege meg siden jeg fortsatt går på steroidene i reduserte mengder.
Blodplatene mine var på 66 nå, som er bra att dem ikke synker som før, så det ser lovende ut for meg dette her. Jeg er vant med å fokusere på de blodprøvene, det er som ett teleskop på hvordan kroppen har det, ett forstørrelsesglass som sjekker om det jeg føler på formen faktisk stemmer, og jeg har funnet ut att jeg kjenner kroppen min bedre enn de fleste jeg vet om. Jeg kjenner om blodplatene mine er stabile, og kan si til legen når dem har steget før hun forteller meg resultatene. Det bare føles men jeg klarer ikke forklare det.
Jeg føler meg bedre, men det har jeg gjort siden 17.Januar, da jeg slipper å falle rett i bakken av svimmelhet og føler ikke tungpustheten som jeg gikk med i mange mnd før jeg fant ut att jeg hadde denne blodsykdommen. Jeg har alltid vært lite syk, jeg har aldri knukket noe annet enn noen ribbein, men nå har jeg både brukket beinet og ryggen på noen år, og jeg tenker jeg har fått dosen min nå, jeg er ferdig med skader og sykdom. Nå vil jeg bare bli frisk, og krysser alt jeg har for att denne giften dem putter i meg dreper ned alle blodcellene mine så dem kan bygge seg oppigjen og oppføre seg normalt! Når jeg har klart å bli normal i hodet og ellers, må da for pokker blodet følge etter. Det er det eneste som ikke er på plass før jeg kan ta verden med storm! Jeg har mye å gjøre, og ønsker å begynne å trene meg litt mer opp, men jeg må vente til steoridene er nedpå null i dose, så musklene mine ikke er vonde og dunker lenger. Nå har jeg ikke tjangse til å ta bussen inn til sykehuset en gang. Jeg har fått en stor muskel både fremme og bak i hoften som gjør det smertefullt å sitte uten en pute under, og det kommer plutselig så jeg får ingen tjangse til å få meg opp før det er for sent. Meget irriterende og jeg håper jeg snart får slippe dette.
Jeg har gått ned mange kilo på kort tid, dette bare i væske, og i dag er jeg
Forandringene er så akutte og så merkbare, bare jeg tar bort litt av medisinene så ser jeg hvor hardt dette egentlig har vært. Hvor giret jeg har vært og jeg nyter virkelig å gjespe på dagtid og det å føle seg litt sliten. Det er kjærkomment når jeg ikke har fått kjenne på dette siden 17.Januar. Det er mange ting man setter pris på når det har blitt tatt bort fra en så lenge, og det er mange ting man ikke ser heller før en får det tilbake. Små barn, store gleder sier dem. Som med livet mitt ellers også, det er så mange ting jeg ikke har fått føle på eller oppleve før, så alt blir så mye mer verdsatt enn om jeg hadde hatt det hele livet. Og nå tar jeg til meg alt positivt som kommer min vei, og overser det negative for det har jeg ikke tid til. Jeg er gammel nok til å heve meg over alt, fordi jeg har lært på livets harde vei. Livets harde skole har jeg gått, men jammen har det gitt meg mye erfaring, gleder og masse kunnskap som jeg nå får brukt aktivt i min hverdag, både for meg selv og alle de andre som jeg er så glad i! Jeg er stolt over den jeg har blitt, og angrer ikke ett sekund på livet mitt! Jeg kan med hånden på hjertet si att jeg ikke angrer på noe jeg har gjort, klart jeg skulle gjort ting anderledes, men hvem i huleste sitter ikke med en slik følelse om noe i livet sitt? Jeg har levd, på en hard og brutal måte, jeg har oppført meg som en dritt mot dem jeg egentlig elsker, men jeg har vært en skadet sjel, som egentlig bare trengte å åpne øya sine for hvor fantastisk heldig hun er! Hvor mange som er glad i henne og att hun faktisk er verdt å ha det godt. Nå er jeg ikke så redd lenger for å nyte dette her, fordi jeg innser att jeg fortjener det! Jeg har gått med en angst for att det kansje bare er forbigående dette att jeg skal få lov å kjenne på lykken, att jeg skal få lov å ha det bra over tid, for den muligheten har jeg aldri hatt. Men etter hver dag som går, så ser jeg att jeg fyller livet mitt opp nå med byggeklosser, en etter en for att denne lykken skal vare hele livet, att jeg aldri skal tilbake til dit jeg var, og att jeg fortjener å ha det slik for resten av mitt liv. Det blir masse arbeid i lang tid, og jeg er en evig prosess, men det blir så fantastisk gøy på veien! Nå er jeg ikke på vent lenger, jeg går ikke bare å venter på å sprekke, eller teller dagene jeg er rusfri. Jeg lever livet hver eneste dag og plukker opp alt jeg kan for å bli sterkere og sterkere for meg og alle de andre som trenger meg.
Jeg kjemper en kamp nå, men jeg er så lykkelig på veien, jeg ler så jeg griner hver eneste dag av lykke, jeg hører på musikk og synger så det jaller, uten å være redd for att noen hører det, jeg som aldri har danset i mitt liv uten å være drita full hadde ikke hatt noe problem med å danse midt på gaten, eller rope høyt i en stor sal med mennesker. Jeg har hatt angst hele livet, men nå er jeg fri folkens, og da har jeg masse på hjertet mitt! Jeg har vært taus, og stengt inne så mye dritt att det har bare hopet seg opp. For hver ting jeg får fortelle dere så letter sinnet mitt, jeg er ikke sint lenger, eller bitter på noe som helst. Jeg står for det jeg har gjort, jeg har tilgitt meg selv og alle andre, og nå er jeg klar for å ta fatt på nye eventyr! Jeg sitter her med kanylen i armen og noen timer med behandling gjenstår, men jeg bobler av glede! Jeg er så heldig som har alle de fantastiske skapningene rundt meg, og jeg gir aldri opp, holder aldri kjeft når jeg ser urett og jeg er ett godt menneske som fortjener alt det positive jeg får. Jeg elsker meg selv, og jeg elsker alle andre. Lær av min historie, jeg har funnet en vei.
Gymgrossisten med c4! Egner seg godt til før treningen! Anbefales
