Hysj! ikke baksnakk andre, tenk igjennom dette først

 

Definisjon hentet ifra google. Baksnakking er enkelt forklart at du sier noe om en person eller flere personer, som oftest negativt, til andre. Det kan for eksempel være at en venninne sier noe negativt om venninnen sin til noen andre i klassen, uten at den venninnen er der og har muligheten til å svare for seg

 

Hvor ofte gjør vi ikke dette? vi snakker om noen som ikke er tilstede selv og når vi tenker oss om finnes det ingenting positivt i det som blir sagt, heller tvert imot. Det vi sier sender videre negative ting om ett menneske, uten at dette mennesket en gang kan forsvare seg, slike ting kan faktisk ødelegge livene til mennesker, rykter og stygge ting blir spredt uten kontroll. For når ting først er sagt mister du faktisk denne kontrollen, så lenge tankene er hos deg selv og du holder det der kan det faktisk ikke spres. 

Å bli bevisst på dette er en vesentlig del av og bli bedre, for hvem vil vel være en som sladrer om andre mennesker? vi ønsker jo det innerst inne ikke men allikevel faller vi for fristelsen til og snakke om andre bak ryggen deres. Vi glemmer og tenke på hva vi selv hadde følt om noen satt på samme måte imot oss, og jeg selv har måttet ta meg selv sammen og gjøre noe aktivt med meg selv for og endre en uting. 

Tenk igjennom først hvorfor du føler ett behov for og fortelle videre en ting, er det noe positivt du vil ha utav det? kan det du ha på hjerte føre til noe bra? eller kan det faktisk gjøre større skade om du ytrer deg? hva er hensikten bak det du forteller? på denne måten har jeg tatt tak i uvanen det faktisk er, dette og snakke om andre når dem ikke er tilstede er faktisk en læring de fleste av oss har godt av og gå igjennom, reflektere over og sikkert møte seg selv i døren ett par ganger. 

Baksnakking på små steder kan være ødeleggende

 

Hvem har vel ikke fått vite om en stor nyhet og kjent raslingen i kroppen etter og fortelle det videre? hvem har vel ikke sittet på mobilen og sendt en melding til alle involverte i en sak med det siste nye? man føler man vet noe ingen andre vet, og klarer ikke å vente med og få det ut i verden! hvem har vel ikke opplevd dette? 

Vi er faktisk bare mennesker, vi gjør feil hele tiden men det er viktig og bli seg selv bevisst, tenke igjennom situasjoner før man reagerer, gå igjennom senarioer i eget hode og faktisk lære seg selv denne selvkontrollen, denne evnen til og sette seg inni andres situasjoner og faktisk vise respekt på tross av at alle celler i kroppen ønsker og snakke om det. 

Baksnakking er vondt og oppleve og de som baksnakker forstår ofte ikke hva dem gjør, man baksnakker som regel med vennene sine og meningen bak er jo som regel ikke at disse ordene våres skal bli spredd, vi tenker ikke over at når vi har sagt noe høyt så blir det virkelighet og alle ord som har blitt delt er ikke våres hemmeligheter lenger. Og når det først er ute, så kan man faktisk aldri ta det tilbake lenger.

 

Hele poenget med dette innlegget er og så noen frø, få noen der ute til og starte en tankeprosess med seg selv, jeg liker slike prosesser for dem kan føre til mye godt og man blir kjent med seg selv på en helt annen måte. 

Jeg håper også dere syns slikt er spennende og prøve! så sett dere ned og prøv… kommenter gjerne om hva dere fikk utav dette! 

 

 

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Verdensdagen mot mobbing!

I dag skal jeg atter igjen snappe på snapchatten til Metalheads against bullying! dette er noe jeg gjør annenhver uke og har gjort det lenge nå, jeg har tenkt i det siste at jeg er den ypperlige til og være på sosiale medier og blottlegge sjelen min her, jeg har nemlig blitt mobbet igjennom hele barne og ungdomskolen så jeg har fått tykk hud og tåler en del. Det kommer til nytte når jeg stikker nesen frem og våger og være ærlig om tabubelagte emner og saker ting andre kanskje ikke våger og snakke åpent om. Jeg er imot mobbing, er du? 

Sjekk ut denne gruppen på facebook, den har gitt meg mye og jeg føler meg ikke så anderledes lenger når jeg ser hvor mange som engasjerer seg i mobbesaken. Jeg vet hvordan mobbing føles på kroppen og jeg vet også hvordan mobbing kan påvirke deg resten av livet. Jeg er helt overbevist om at jeg hadde hatt ett helt annet utgangspunkt om jeg hadde sluppet mobbingen den gangen og nå ønsker jeg og bruke erfaringene mine til noe nyttig. 

Ingen barn skal føle seg utrygge, ingen voksne skal oppleve og bli mobbet for den dem er eller hvor dem kommer ifra, man skal ikke bli krenket i hverdagen og jeg føler at det har blitt bare enda mer av mobbing på sosiale medier. Vi må sette fokus på dette og jeg tar mitt ansvar ved og være åpen om det som skjedde den gangen. 

 

 

Skap fokus, del gjerne! spre dette budskapet. Og om dere vil se på meg snappe i dag er det bare å legge til mab.est2015 på snapchat! 

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Alkoholikerens datter – Ett foredrag utenom det vanlige

Frykten jeg kjenner på er lammende, jeg kjenner på hele kroppen at den er i ulage og jeg føler meg som en Laban! hele sjelen rister liksom . . . At ett foredrag skulle frembringe slike følelser av og fullstendig miste kontrollen hadde jeg ikke sett komme men når det kommer til og utlevere foreldrene mine så kjenner jeg at det sitter langt inne.

Jeg er datter av en alkoholiker, som igjen er sønn av en… osv. For meg finnes det ingen poeng i og lage ett foredrag om livet om jeg utelater denne delen av tradisjonene som går i arv, nemlig rusavhengighet. Uten disse historiene får ikke foredraget riktig kontekst og det skaper det fulle bildet av hvordan det er og vokse opp med rusen rundt seg. 

 

Hver eneste gang jeg skriver ord som omsorgssvikt så kjenner jeg at det krymper seg inni meg og jeg kjenner ubehaget som vrenger seg inni meg, ingen ønsker vel og snakke om sine egne foreldre på denne måten? den dårlige samvittigheten pulserer men jeg må være ærlig også i dette foredraget.

Nå har jeg jobbet på spreng og skrevet 15 sider, jeg har også sendt bilder slik at en powerpoint blir laget. Jeg har tenkt og ha en video som start på foredraget og en sang til avslutning også får jeg bare ta det som det kommer! nå kjenner jeg at jeg må legge meg, hodet snurrer og klumpen i magen blir bare større og større. 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er trygg, enn så lenge

Det er onsdag og tid for etterverngruppe ❤️ Etter disse to dagene med indre kamp ser jeg frem til disse to timene ❤️ Det er en pause og jeg kjenner at pulsen senker seg i det samme jeg kommer inni lokalet her, man trenger slike pauser i hverdagen ❤️

Jeg tror marerittet er over for denne gang og at jeg kan gå tilbake til og leve fritt igjen men jeg har ikke satt pris på denne overraskelsen som kom altfor brått og altfor tidlig. Jeg trodde jeg hadde mer tid til og bygge meg selv opp.

Ting skjer hele tiden og nye utfordringer kastes på meg som småbomber, jeg må lære meg selv teknikker til og takle disse situasjonene. ❤️

Nå ser vi frem til to timer med pause ifra alt ❤️

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Når man først må isolere seg hjemme, er det greit om man liker seg der.

De siste to dagene har jeg selv isolert meg hjemme bak lukkede dører, hvorfor kan dere lese her:

https://monicavederhus.blogg.no/her-trenger-jeg-tydeligvis-politibeskyttelse.html

Og når man først må være hjemme på ubestemt tid er det veldig greit når man liker omgivelsene sine! jeg har tenkt på det mange ganger iløpet av disse 2 dagene hvor glad jeg er for og ha dette trygge hjemmet som jeg kan flykte til når livet butter imot. Jeg har blitt riktig fornøgd med hvordan vi har det rundt oss. 

Jeg har fått tak i dette enorme speilet som er kjempetungt som jeg har tenkt og ha på stuen, vi har fjernet alt på veggene og ønsker og satse på store pene ting vi virkelig liker. Ett speil er både en bruksting men også ett fint element og jeg kjenner at jeg har blitt bitt av speil-basillen! når jeg tenker om har jeg faktisk store speil i alle rom.

Lenge har jeg tenkt på hva jeg skal gjøre med dette stuebordet våres for jeg ønsker ikke og kaste noe eller gi bort ting som kan fikses, jeg har skaffet meg beis og tenker og prøve ut dette før jeg eventuelt prøver og bruke plastfilm over.

Jeg har de siste dagene vært tvunget til og være her i leiligheten, og jeg må ærlig innrømme at dette ikke er ett verst sted og være isolert på! hjemmet er virkelig min trygge base og det håper jeg at det kan fortsette og være.

Ute høljer det ned og alle lysene er tent i leiligheten, jeg nyter roen jeg har rundt meg og jobber med ett foredrag om livet utenfor. Jeg innser at hjemmet mitt har blitt akkurat det jeg alltid har drømt om, ett sted og hente seg inn igjen og senke skuldrene for og la kreativiteten flomme. 

Det nye skapet har blitt tatt i bruk og jeg kunne ikke vært mer fornøgd!

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Besøksforbud next – Ingen fortjener og leve på denne måten

God morgen alle sammen!

I går ble alt snudd på hodet her og dagen ble alt annet enn slik jeg planla den, ett spøkelse ifra fortiden dukket opp og alt jeg har vært redd for skjedde plutselig og utav intet. Man får seg noen smeller på denne reisen og jeg regner ikke med dette blir siste gang heller. 

                          https://monicavederhus.blogg.no/her-trenger-jeg-tydeligvis-politibeskyttelse.html

Jeg har tatt ett valg som er utradisjonelt i miljøet, jeg har kuttet rusen og jeg kan faktisk ikke forvente at noen skal godta det. Da jeg knakk ryggen fikk jeg en gull-billett  ut, uten denne ulykken hadde jeg nok ikke sluppet så lett unna. 

Jeg lengter etter friheten igjen, etter bare 2 dager. Jeg innser at jeg ikke kan leve slik over tid.

 

Telefonen har ikke stått i ro og meldingene har tikket inn en etter en, i dag tenker jeg og holde meg her bak lukkede dører til jeg vet at dette mennesket har dratt. Jeg gleder meg til og starte livet mitt igjen, jeg lengter etter friheten jeg normalt sett har, dette har åpnet øynene mine og jeg har valgt å gjøre noe med dette. 

Jeg har bestemt meg for å jobbe med meg selv, intensivt slik at jeg er klar neste gang. Jeg akter ikke og isolere meg selv over tid den dagen han faktisk slipper ut, jeg nekter og pause hele livet mitt.

Jeg har bestemt meg for og søke om besøksforbud, slik at jeg har det neste gang. Det vil ikke hjelpe noe særlig men da vet jeg at straffen kommer om han gjør meg noe, ett besøksforbud stopper ikke slike mennesker men det gir meg trygghet.

 

Valget er langt ifra enkelt og ta, det er første gang jeg gjør noe slikt.

 

Roen i sjelen får jeg ikke tilbake før dette er avsluttet, dette ubehaget som jeg før levde i har inntatt kroppen igjen og jeg akter ikke og leve slik lenger. Jobben jeg har gjort for mitt eget liv blir revet ned på ett øyeblikk , og jeg kan faktisk ikke tillate det og skje. 

Nå skal jeg prøve og ta fatt på denne dagen, gjøre det jeg pleier men dette mennesket vil være i bakhodet hele veien. Jeg håper at politiet kan hjelpe denne gangen slik at jeg neste gang kan føle en viss trygghet for denne følelsen inni meg er uutholdelig. 

Takk for massiv støtte! takk for at dere ser meg og er her. Uten dere, ingen meg. 

Enklere dager, ja takk!

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ubehagelig og frykte for sitt eget liv

Det er ikke slik at jeg tror jeg blir drept, men angsten er der. Når mennesker er uforutsigbare og man vet dem er istand til hva som helst så blir man lammet og paralysert når man føler seg truet. I dag har vært en tung og litt surrealistisk dag, men jeg har mange mennesker i ryggen. Jeg har opplevd massiv støtte i dag, og det er jeg evig takknemlig for. 

Å frykte sitt eget liv er sikkert en overdrivelse, men det er faktisk slik at jeg igjennom livet faktisk har fryktet på ekte for mitt eget liv, jeg har vært nær og bli drept og har opplevd traumatiske opplevelser som jeg gjenopplever når jeg blir utsatt for reell fare som dette, jeg vet at dette mennesket ikke ønsker meg godt og jeg aner ikke hva han er i stand til. 

I dag har fokuset vært og unngå og møte på han, unngå og være i områder jeg vet han kan være og faktisk og isolere meg selv bak lukkede dører, alt er låst men allikevel ser jeg han overalt, kroppen er i beredskap og jeg kvepper til bare jeg hører en lyd og det eneste jeg nå gleder meg til er når jeg vet han ikke er her lenger og at permen er over. 

Denne dagen har vist meg at jeg har en lang vei og gå med meg selv, for jeg kan faktisk ikke endre noen andre. Det eneste jeg nå kan gjøre er og bygge meg selv opp til den dagen han faktisk kommer ut, for det gjør han og da kan jeg faktisk ikke leve på denne måten.

Jeg er glad jeg har vært åpen og ærlig om dette, for uten alles støtte hadde dette blitt en langt tøffere og vanskeligere dag, alt i alt har jeg hatt det bra.

Nå gleder jeg meg til og legge meg, jeg gleder meg til i morgen når dette marerittet er over og jeg omsider kan senke skuldrene mine og gå tilbake til livet mitt. All jobb har stått på vent i dag, jeg har vært fullstendig borte mentalt men i morgen er det en ny dag og jeg håper den blir bra. 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Forfulgt – Fortiden innhenter meg

Så var altså dagen kommet der jeg måtte konfrontere dette jeg har vært så redd for og min egen reaksjon oppi det hele tok meg litt på sengen. Jeg reagerte med det samme men har ennå ikke fått panikkanfallet jeg før ville fått, det tyder på at traumebehandlingen fungerer.

Fortiden har innhentet meg og jeg har fått ett ubehagelig blast from the past! men jeg gir meg da ikke så enkelt. Jeg fikk meg støyt, ble faktisk skrekkslagen men overlevde. Alle disse traumene, denne følelsen av angsten jeg ikke har kjent noe særlig på etter at jeg sluttet og ruse meg ble kastet på meg, og det eneste jeg fant ut var at jeg aldri ønsker meg tilbake til utryggheten og kaoset. 

 

Jeg går på tå og hev i dag, hele kroppen er i full beredskap men jeg tviholder meg til virkeligheten og at jeg faktisk ikke er den samme lenger. 

Jeg har forberedt meg mentalt, jeg har visst dette ville komme og når det først skjedde reagerte jeg rasjonelt og fornuftig. Denne gangen har jeg kontaktet politiet, noe jeg aldri i verden hadde gjort for kort tid tilbake siden, jeg har tatt ett viktig og stort steg for meg selv og lar meg ikke kødde med. Jeg har fått beskjed om å ringe om det er noe, men noe besøksforbud får man ikke imot noen som har sittet inne en stund. 

Jeg er ikke lenger den svake jenta, det offeret som lot seg bli ett offer. Jeg lar meg rett og slett ikke bli behandlet dårlig lenger, men det vil ikke si at jeg er uredd. 

Jeg gjør det eneste jeg kan gjøre, lever livet mitt slik jeg pleier. 

 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Her trenger jeg tydeligvis Politibeskyttelse

Dagen jeg har fryktet kom omsider og jeg kjenner traumene sliter meg sønder og sammen, jeg er sliten av og være redd det ukjente 😞 man vet at alt kan skje, men man vet ikke hva og når. 


Jeg har vært åpen om at ett menneske som har hatt den fulle og hele kontrollen over meg sitter i fengsel. Det er ett helt år igjen av soning men jeg har følt at jeg har gått på nåler, når man sitter inne har man rett på permisjon og det har plaget meg lenge og ikke vite.

I dag var altså dagen der alt ville komme kastende på meg. Etter en melding i dag tidlig stod han utenfor huset mitt og snakket med mamma da jeg kom kjørende. Heldigvis hadde jeg tatt meg en kjapp tur ut og var på vei hjem slik at jeg bare kunne kjøre videre.

Den første reaksjonen var og ringe etter hjelp, for alt i verden klarer jeg ikke og face han alene. Jeg fatter ikke hvordan ett menneske kan påvirke meg så vanvittig som dette.

Denne gangen har jeg gjort det riktige, denne gangen har jeg kontaktet politiet slik at dem vet. Vet om redselen og hva en kan vente seg for akkurat nå kan hva som helst skje.

Nå venter bare usikkerheten…… 

 

Nav-ansatte går på jobb med livet som innsats

I går skjedde det som ikke skal skje, to mennesker ble angrepet og knivstukket på Nav. En måtte bøte med livet. Det er ikke det man tenker idet man starter dagen, går på arbeidsplassen sin og prøver og utføre en viktig jobb. Jeg tenker på familien som sitter igjen og alle berørte. Det er dypt tragisk at slike ting skal skje, i trygge lille Norge.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt og ytre meg om dette men jeg har ofte satt spørsmålstegn ved sikkerheten på nav-kontorene rundt omkring i Norge. Disse menneskene som jobber der tar imot personer i ulike livskriser, det er ikke første gang noen går over streken på slike kontorer, og jeg frykter at det ikke blir siste gang. Denne gangen måtte liv gå tapt og det er dypt tragisk.

 

 

Jeg håper at sikkerheten rundt offentlige kontor skjerpes og at vi slipper at slike ting skjer igjen, ingen skal måtte gå på jobb og frykte for livet sitt og jeg tenker at mange nå kjenner på frykten. Slike ting gir ringvirkninger, man blir ekstra skjerpet  og psyken kan få seg en knekk, jeg håper at alle som sitter med klumpen i magen og tenker på denne situasjonen finner noen og snakke med. 

Slike ting skal ikke skje, men hva kan vi gjøre for og hindre at det skjer igjen? 

 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share