Det modigste jeg noensinne har gjort

SÅ ligger jeg her da med min kjære trofast ved min side, det er ikke første gangen men forhåpentligvis siste. Historien våres startet her på sykehuset, den gangen jeg virkelig så hvilken mann jeg har ved min side. 3 døgn lå jeg og skrek av smerter imens mannen min aldri forlot siden min, han stod støtt og jeg visste bare at det var meg og han derfra. 

 

 

 

Litt forslått, litt vondt i halsen og når jeg snakker høres det ut som jeg har drukket en flaske whisky! smertestillende jeg fikk i forkant av operasjonen slo meg FULLSTENDIG ut og jeg har aldri vært så ruset i hele mitt liv, på en negativ måte. Jeg er glad jeg ikke har vært avhengig av slike preparater og at selve rusen ikke er tiltrekkende for meg, jeg hadde meg noen minutter med ganske så våsete prat før jeg sovnet inn. 

Det rareste med hele opplevelsen var at jeg klarte og holde nervene på avstand og klarte og tenke bare positive tanker, jeg var fullstendig rolig igjennom hele prosessen! fy fader jeg føler meg så modig, jeg med sykehusangst, legeangst og angst for hele verden!

 

 

Selve oppvåkningen gikk greit men fy faen så snussjuk jeg var! jeg ble liggende og vente en stund og det eneste jeg hadde i mine tanker var min kjære og snusboksen som ventet. 

 

Jeg er lykkelig her jeg ligger, endelig! lettelsen er så stor og om jeg ikke hadde hatt min kjære ved min side hadde dette blitt ensomt og langt tristere, jeg er heldig som har han, dere og alle sammen i livet mitt, virkelig dere gjør meg sterk!  

 

Min kjære kom med en nydelig bukett!

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg lever!

 

 

Operasjonsdag – Ingen vei tilbake

God morgen kjære lesere! ❤️

Vekkerklokka ble stilt slik at jeg kunne snuse litt før operasjonen, prioriteringer kalles det. Jeg hadde også en liten ulykke da jeg skulle fjerne all sminken, jeg var så trøtt at jeg puttet såpe I øynene. 😳😂 Alvoret har ikke helt gått innover meg, jeg har holdt alt på avstand og nå er omsider dagen kommet og jeg skal ta det største og viktigste steget, jeg skal legge livet mitt i andres hender i det håpet om å bli bedre, bli smertefri og få lov og gå tilbake til det rike livet jeg har og leve videre.❤️

 

 

 

Ulykken 18.desember 2019 kan omsider gå inni fortiden og ifra i dag av kan jeg starte prosessen med og komme meg videre også ifra dette. Jeg falt ned trappen hjemme i rus og knakk ryggen rett av, det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom som kunne tatt livet mitt, blodplatene mine var helt nede på 12 og jeg svevde mellom liv og død der en stund. Det slår meg hvor annerledes jeg er nå når jeg møter på Haukeland, den tilstanden jeg kom dit i forrige gang vil jeg aldri tillate meg selv å synke til igjen. 

 

 

Nå er jeg bare klar til og bli ferdig, hoppe i dette og starte livet mitt som jeg elsker så høyt. Nå er det faktisk ingen vei tilbake, det er ingen tid til tvil og jeg håper at jeg våkner med lettelse og ikke de store smertene jeg frykter, jeg har jo tross alt gjort dette en gang før! Jeg sender dere en STOR klem! dere er viktige for meg, husk det. ❤️

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Dør jeg så blir jeg drit forbanna

Denne overskriften er skrevet med den galgenhumoren jeg har fått utdelt og som faktisk har fått meg igjennom mye i livet, jeg tror det er viktig og kunne spøke med det mest alvorlige, også døden. Dør jeg kommer jeg til og gå igjen, skape kaos og lage merkelige lyder, jeg har nemlig lovd mange å gjøre det så derfor fleiper jeg litt med også det alvorlige oppi det hele, det hjelper meg. 

 

En annen tanke som har dukket opp en del ganger og som sikkert både viser at jeg har god fantasi men også at jeg er en krisetenker er at forrige gang jeg fikk narkose ble jeg faktisk rusfri, hva om jeg denne gangen spør om en øl og en røyk idet jeg våkner? som en loop og jeg er tilbake dit jeg var den gangen?😂

 

Nervene er forholdsvis rolige i kveld, jeg har tatt det med ro hele dagen og gira meg selv opp med positive tanker. Jeg har mentalt satt opp en vegg for negative tanker og tillater meg selv ikke å tenke på noe annet en at dette skal gå veien, jeg legger livet mitt i noen andres hender men jeg føler meg trygg. Det er det viktigste og er det noe jeg har lært så er det å følge magefølelsen og den er god. ❤️

 

Nå håper jeg at jeg får sove igjennom natten og at jeg er klar for den viktigste dagen i mitt rusfrie liv i morgen ❤️

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det neste blir at jeg får korona før operasjonen

Nå har jeg tatt ett valg om å verne meg selv slik at operasjonen i morgen kan gå sin gang, jeg har utfordret skjebnen nok og har hatt min del av uflax på denne reisen allerede. 😂 Jeg var og spiste middag og ble skikkelig dårlig, planen var og utforske byen og se meg litt rundt men jeg har barrikadert meg her på hotellrommet og tenker og være her til jeg reiser i morgen. 😆

 

 

I går kveld kom jeg til stengte dører på hotellet som jeg har betalt for på forhånd, jeg har bestilt rommet igjennom booking.com og dem har tydeligvis ikke gitt videre opplysningene hotellet trengte om meg, ingen nummer eller epost slik at dem kunne sende meg pinkode til døren. 😳 Når jeg prøver og kontakte booking.com på telefon kommer det opp at dem ikke har kundebehandlere som snakker norsk og jeg får problemer med og forklare meg. Jeg kommer aldri mer til og fikse overnatting igjennom denne siden og jeg kommer for all fremtid til og høre på min egen magefølelse når det kommer til slike ting, den har nemlig som regel rett.

 

 

 

Etter denne reisen så skulle det ikke forundre meg om jeg fikk korona iløpet av natten, at det vil skje enda flere ting så nå gjør jeg alt jeg kan for og unngå. Jeg har fått meg en runde rundt i byen som ligger mitt hjerte nært. ❤️

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det VILLESTE jeg har opplevd

I innkallingen står det at jeg må belage meg på og være på sykehuset til minst kl15 i dag, det sa svosj svosj så hadde jeg vært på hele 5 konsultasjoner og fikk beskjed om at jeg var ferdig med dagen, jeg spurte om hun tullet med meg for jeg hadde belaget meg på en lang og tung dag med masse styr og støy, her sitter jeg i hotellsengen og kan slappe av resten av dagen! tatt litt på sengen kan man si. 😳😂

 

 

 

 

Etter disse timene på Haukeland kunne jeg ikke følt meg tryggere og klarere, jeg har ventet så lenge og bitt i meg så mye smerter uten å ha sagt det høyt, jeg har rett og slett fornektet disse smertene som til tider har vært intense, jeg nekter å gi meg og har en egenskap som driver meg fremover uansett, men jeg kjenner at jeg har vært sterk lenge nok og er klar for og få ut disse platene og skruene som gir smertene. Jeg er ferdig med dette kapittelet så sterkt at nå vil jeg faktisk bare lukke det og gå videre med livet mitt. ❤️

 

Traumene ifra ulykken sitter dypt i kroppen og jeg får panikk når noen nærmer seg ryggen, i dag har jeg måttet pine meg igjennom at mange har både tatt og følt på arret og tanken på bare og ha noen nær gir meg gåsehud og ubehag innvendig, mange ganger vrir jeg meg i ubehag om min kjære kommer for nær og jeg håper intenst på at dette går over når platene forsvinner, jeg håper at livet kan bli som normalt igjen. 💔

 

 

 

Jeg har ikke snakket mye om smertene eller hvor begrenset jeg føler meg, ikke før nå. Det er mye jeg ikke kan gjøre i hverdagen som jeg gjerne ønsker, og selv en oppvask blir for meget, jeg kan ikke gå ned i kjelleren og sette på klær og byrden av disse to tingene blir lagt på min kjære som går i full jobb. Jeg kan heller ikke gå turene jeg ønsker, jeg er avhengig av ett lett terreng og må ta mange pauser. Jeg blir begrenset på dagene der smertene er store og mange ganger har jeg måttet avlyse livet på grunn av dette. Jeg ønsker ikke og klage over dette da jeg føler at dette bare er min egen feil men jeg har bitt i meg mye igjennom disse årene og lengter etter og få kroppen min tilbake. ❤️

 

Nå skal jeg nyte denne siste dagen jeg har, jeg skal gå disse trappene jeg finner rundt omkring og jeg skal gå disse 10.000 skrittene som er målet for dagen, jeg skal nyte dagen men også lengte etter at dette er overstått og jeg kan ta fatt på den nye tilværelsen uten å bli minnet på ulykken hver gang jeg beveger meg, jeg lengter! ❤️

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Gode nyheter tas imot med stor takk!

Jeg visste jo at dette ville bli en hektisk dag men jeg så ikke for meg denne listen med undersøkelser og samtaler, jeg føler meg trygg her jeg sitter og har blitt sjekket både her og der. 

 

 

Samtalen med han som faktisk skal operere meg roet nervene mine noe sinnsykt! jeg hadde forberedt meg på det verste og kom utav kontoret hans med lette skuldre og med godt mot forut operasjonen i morgen tidlig. Det er neimen ikke sikkert jeg blir liggende så lenge og jeg hadde forutsett mye større smerter en forespeilet i dag, jeg puster lettet ut og gjør meg mentalt klar for resten av dagen her på Haukeland.

 

 

Jeg må bare si at jeg føler meg som en bonde på byn her jeg går og spør etter veien konstant og må ha inn ting med t-skje! jeg har forresten bedt alle om å ikke drepe meg, da jeg har ett langt og rikt liv og leve videre, jeg har fått utløst noen latteranfall allerede i dag og da kan vel ikke ting bli bedre? 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg tar ikke imot penger ifra dere lesere men er veldig glad for omtanken

God morgen kjære alle sammen!

For en strabasiøs kveld jeg fikk i går men heldigvis ordnet det seg raskt, mange av mine traumer ligger i akkurat slike ting så det gikk litt varmt for meg der en stund. I dag våknet jeg lenge før klokka ringte men har sovet godt igjennom natten og er så klar som jeg kan bli for dagen, den blir lang så i dag trenger jeg alle positive vibber jeg kan få. 

Det føles rart og være her, å ha tatt det første store steget imot dette jeg har drømt og håpet på så lenge, jeg er ved målstreken og jeg kjenner det på hele meg.

Etter innlegget mitt i går har det rent inn med meldinger om jeg ønsker penger, men det ligger rett og slett ikke for meg og ta imot penger ifra andre mennesker, jeg er ikke pengeløs her jeg sitter og jeg har det bra, aldri i mitt liv om jeg hadde tatt imot noe annet en gode tanker ifra dere men takker for omtanken.

 

 

 

Det er vel bare å komme seg igang og starte dagen, dagen blir delt med dere og jeg finner enormt med styrke i dere i dag. 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jævlig forbanna turist i Bergen sentrum

Magefølelsen idet jeg booket dette rommet skrek av all makt til meg at det var ett feilsteg men jeg valgte og høre på min kjære mann, jeg burde ha visst bedre!😳

Rommet fikk jeg til 1347kr for to netter og bjellene burde ha ringt allerede med prisen og merke. Jeg tok taxi ifra båten og til dette hotellet som ikke er ett hotell, jeg kom inni ett kjøpesenter og ba om hjelp av en dame på Rema 1000 som lå i kjelleren, dragende på en jævlig tung trillekoffert opp trapper og heiser og styr. Jeg kom til en låst dør.😳

 

 

Resepsjonen stenger kl16 og etter det er det ingenting man kan gjøre, hvordan i helvete kan noen som ikke er kjent her vite det? (sorry ordbruken) 😩

Enden på visa var at jeg gikk gatelangs her i Bergen sentrum som jeg mange ganger før har gjort men i langt lettere og gladere humør vel og merke. Har tatt inn på ett annet hotell og betalt 3190kr mer som jeg faktisk ikke har.

Jeg er sur og det mest på meg selv fordi jeg aldri hører etter når magefølelsen roper og skriker til meg, JEG burde faktisk visst bedre! nå legger jeg meg i sengen, sur som aldri før og blakkere en jeg var tidligere i dag. 

Det kunne jo alltids vært verre, det kunne vært midt på sommeren og null ledige rom og jeg kunne endt opp som husløs med en jævlig tung trillekoffert dragende etter meg. 😂

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Planene ble endret

Før i “gamle dager” ville jeg funnet den første pubben og satt i gang en fyllefest som ville vart i minst 14 dager, tidene forandrer seg og godt er det. 😂 Det er første gang jeg har tatt båten til Bergen etter at jeg ble rusfri så noen rustanker har det faktisk blitt, jeg er glad jeg har komt såpass langt i prosessen. 

Denne gangen er jeg her i ett helt annet ærend og planene har endret seg litt. 

 

Den opprinnelige planen var jo at jeg skulle ta denne viktige reisen helt selv, jeg skulle vise meg som den selvstendige kvinnen jeg er og ikke trenge mannen min rundt meg hele veien, men hvem prøver jeg og lure her? 

 

 

Sebastian kommer til Bergen på torsdag og er der når jeg våkner opp, selvsagt trenger jeg bestevennen min og min partner in crime når noe så viktig skal skje! jeg hadde klart meg aleine, jeg klarer meg faktisk selv men når jeg ikke må så trenger jeg ikke å bevise noe for noen. Han valgte selv og komme etter meg og jeg tenker at disse to dagene forut viser mot i seg selv, sykehus-angsten min holder seg under kontroll når jeg vet han kommer etter hvert. Vi alle trenger noen ❤️

 

Båtturen som før tok uendelig med tid har gått superraskt og jeg har fått se den vakreste solnedgangen jeg noensinne har sett! jeg fikk den ikke på bilde for i virkeligheten var dette ett syn for guder! 😃

 

Nå gleder jeg meg til og komme på plass der jeg skal være, falle til ro og lade opp til morgendagen som blir rimelig hektisk! i dag har jeg også funnet ut at jeg har verdens beste støttesystem rundt meg, nemlig dere! jeg har visst om det lenge men på slike dager blir det tydelig hvor mange som har meg i tankene, det varmer hjertet ❤️

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share