Denne jula har vi gjort helt annerledes!🎅🏻
Jeg er oppvokst med en pappa som drakk og en mamma som mente at det beste var at jeg fikk ha kontakten og det endte egentlig opp med at jeg som barn ble vitne til ting barn ikke skal være vitne til.
Jeg ble satt i en situasjon hele tiden der jeg måtte velge mellom dem, enten han som ikke klarte å ta vare på seg selv eller hun som aldri drakk en dråpe i mitt nærvær og var den eneste tryggheten jeg hadde i livet.💔
Jeg husker at pappa var på sykehus og jeg og mamma besøkte han, mamma og pappa startet og krangle idet vi kom inni rommet. Mamma gikk etter bare noen minutter og jeg måtte velge om å bli der eller bli med mammaen min, min eneste vei hjem igjen. Med en pappa liggende i en sykeseng var det helt jævlig og skulle gå ifra han, men valget var mitt.
Pappa lå også på gulvet en gang, mamma sprang til taxien som ventet og jeg som en liten unge måtte velge om å bli der med pappa som var ute av stand til og ta vare på seg selv eller bli med mamma hjem. Valget var mitt.
Nå som voksen ser jeg at jeg var ett skadet barn, ett barn som fikk ansvar ett barn ikke skal bære og ett barn som bare lukket seg mer og mer og begynte å tvile på verden.
Når jeg også opplevde overgrep på en julefest ble jula ett symbol på katastrofe, uforutsigbarhet og mitt første møte med dødsangst, bare 5år gammel.
Jeg husker hvor høyt jeg elsket nyttårsaften, jeg husker ennå kriblingen i kroppen der man overhode ikke KAN vente ett eneste sekund til, nå gråter jeg noen skvetter idet jeg ser nyttårsrakettene blir smelt opp, hvert eneste år blir jeg minnet på hva som skjedde den gangen.
For første gang er jeg klar for å dele det, disse tingene jeg ikke fortalte til mamma og pappa en gang før for ett par år siden. Disse tingene som skjedde med meg fordi dem ikke klarte å ta vare på meg.
Alle mine juler til nå har handlet om angst og uro som starter allerede i oktober og som ikke gir slipp før 1.januar, en redsel for hva som venter og denne tanken om at alt bare vil rase i neste sekund, ja hele desember har jeg alltid gått med en stor klump i magen og de siste årene, disse rusfrie årene mine har jeg hatt en tanke om at jula må tilbringes sammen med foreldrene mine.
Jeg har fått dårlig samvittighet bare jeg har tenkt tanken på å ikke feire den med dem, men i år har jeg måttet sette meg selv først.
Jeg merket det på stemningen idet jula startet, de samme diskusjonene og de samme kranglene, disse samme tingene som alltid har fått ødelagt hele jula for min del, jeg har måttet ta avstand og jeg har aldri hatt en bedre og fredeligere jul en i år.
For første gang i mitt liv har jeg gjort noe for meg selv.❤️
Skal jeg holde meg rusfri og få ett normalt liv må jeg gjøre det.
Selvom jeg forandrer meg så finnes det mange elementer i livet fortsatt som er destruktivt, slike ting som skaper dårlig samvittighet bare jeg tenker på og ta avstand ifra, året 2023 skal handle om å distansere seg ifra disse på tross av den dårlige samvittigheten fordi jeg vet at jeg ikke vil klare ett rusfritt liv i lengden om jeg ikke begynner å sette meg selv først.
Det høres sikkert veldig selvopptatt ut, det høres ut som kritikk av andre og at jeg ser ned på og legger skylden over på andre mennesker, det gjør jeg ikke.
Å ta avstand er også kjærlighet, å sette grenser for sitt eget liv må man gjøre for og klare å bryte utav ett dårlig mønster, å faktisk sette ett punktum for ting som har ødelagt alt før.
For første gang i mitt liv er jeg klar for å faktisk sette meg og Sebastian først i livet, for første gang er jeg klar for og sette grenser for livet våres, for første gang har jeg fått smake på disse gledene og hvordan det faktisk er å slappe fullstendig av uten å ta hensyn til andres behov og følelser.
Denne jula har blitt den beste jeg noensinne har hatt fordi jeg har tatt avstand ifra destruktive forhold som faktisk aldri noensinne vil endre seg, det eneste vi kan gjøre er å endre oss selv.
Jeg tror jeg i år har klart å ta jula tilbake, jeg tror at jeg for første gang i mitt liv har gått en hel jul uten å tenke på overgrepet, på alle kranglene, på alle disse julefestene.
For første gang tenker jeg å ikke gråte på nyttårsaften og tenke på den gangen, i år tenker jeg å smile og tenke på den fantastiske fremtiden som venter på oss. Makten er tilbake i mine hender, der den skulle ha vært hele tiden. ❤️
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
