Fått ny bil!

FOR en dag!!

Jeg kan starte med at bilen er som ny og jeg må sjekke om jeg faktisk har på bilen i det hele tatt, lyden er borte og det føles som en helt ny bil. Dynamoen er skiftet gratis fordi den var ny i fjor og streiket igjen nå. Jeg har på mange måter blitt vant med lyden som har blitt en del av bilen og fordi jeg har visst grunnen har det blitt ett irritasjonsmoment. Jeg leverte bilen inn 12.30 og fikk den igjen kl15 så jeg er veldig fornøgd med dette! bremsene og bremseskivene bak er skiftet og calypteren, så jeg må ut med 9500kr. 

Vi har atter igjen fått kontrabeskjeder ifra mamma som ligger på sykehus og nå har dem funnet væske i hjernen til mamma grunnet det høye blodtrykket hennes, det er uvisst hvordan dette vil påvirke henne og dem ser alvorlig på situasjonen. Jeg føler vi fikk en opptur da legene sa at alt ville lege seg selv, for så og få nedturen når det oppdages enda mer alvorligere ting. Å være pårørende er en fortvilende situasjon men i dag har jeg måttet fokusere på andre praktiske ting for og unngå og grave meg ned.

Jeg har tilsammen brukt 6 timer på regnskapet og jeg merker at jeg har det helt oppi halsen! det er godt at det er over og jeg ser ikke helt frem til nesteårs rundgang, når det kommer til slike ting faller jeg fullstendig ut og klarer ikke å forstå dem som sitter og koser seg med slike ting. På en annen side så var det litt godt og få unnagjort en av disse store tingene jeg bare har utsatt i det lengste. 

I dag har jeg fått bort to av disse store tingene som har vært på skuldrene mine som byrder, både regnskapet og eu-godkjenningen av bilen, jeg prøver og fokusere på disse tingene jeg faktisk kan gjøre noe med men kjenner at dette var en brå start på uka. Jeg krysser alt jeg har for at det går bra med mamma men akkurat nå er all kontroll ute av mine hender og jeg må bare sitte her og prøve og gjøre det beste utav situasjonen. 

Det verste jeg kan gjøre nå er faktisk og legge meg ned og avlyse alt som er rundt meg, jeg må bare fortsette og få dagene til og gå.. .. Tungt men sant. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Å bli edru for andre

Jeg har sett så mange eksempler på dette og jeg ser at det nesten aldri går veien, jeg har selv gått i disse fellene mange mange ganger. Jeg har virkelig prøvd og slutte og ruse meg for barna mine, foreldrene mine og kjærester men det har aldri gått. 

I 2019 prøvde jeg og slutte for Sebastian, jeg innså at vi aldri ville holde sammen om jeg fortsatte og drikke som normalt, jeg visste at jeg en dag ville våkne i sengen med en annen og jeg ønsket virkelig ikke dette senarioet in the real life. Jeg korket flasken i slutten av juni og klarte og holde meg unna alkoholen helt til september da jeg gikk på en stor sprekk. Imellomtiden brukte jeg amfetamin og lurte hodet mitt med at dette var greit siden det var alkoholen jeg var avhengig av, vi misbrukere er flinke til og rettferdiggjøre rusmisbruket våres og jeg fatter ikke hvordan jeg kunne være så dum.

Når man slutter for andre så går man på vent og når jeg hadde glemt og tatt antabus så kriblet det i hele kroppen fordi jeg visste muligheten var der, jeg tenkte i mitt eget hode at jeg kunne lære meg og ruse meg igjen og livet handlet mest om å få tiden til og gå fort og være okkupert i eget hode slik at suget ikke tok overhånd. Selv for denne mannen som jeg elsker av hele mitt hjerte klarte jeg ikke å slutte og ruse meg, selv ikke for barna mine klarte jeg det.

Da jeg fryktet for livet mitt fant jeg en kjærlighet til meg selv, jeg begynte og ønske og oppleve ting som fallskjermhopping og fjellturer, jeg ønsket og bli ett friskt menneske om dere skjønner. Jeg startet og se klart hvor mye jeg skadet meg selv i rusen og hvilken skade jeg selv hadde påført meg selv. Jeg begynte og bry meg om meg selv og min egen kropp på en måte jeg aldri før har gjort, og først da klarte jeg og ta valget for meg selv. 

Livet vil være en eneste stor krise rundt oss når vi slutter og ruse oss, vi vil ha 10000000 grunner til og falle tilbake, og om det skjer noe med noen rundt oss vil tiltrekkingen til det gamle livet slå oss i bakken, men når du først gjør det for deg selv og vet HVORFOR du sluttet er det vanskeligere og se seg tilbake og ønske en reprise på fortiden. Først når du har bestemt deg i hjertet og sjelen din, kan du klare denne kampen dette faktisk er. Det nytter ikke å slutte for noen andre, for da kjenner man ikke denne kampviljen når alt går imot deg, og den eneste personen du har og stole på er faktisk deg selv.

Mange ganger har jeg følt at hele verden min raser rundt meg, og at mennesker jeg stolte på forsvinner ifra meg, mange ganger har jeg bare hatt meg selv igjen og om jeg hadde sluttet på grunn av noen andre denne gangen hadde jeg kastet inn håndkleet for lenge siden. 

Jeg måtte nedi kjelleren og kjelleren under kjelleren for og faktisk ta dette store steget og velge rusfriheten. Den dagen jeg valgte rusfriheten så valgte jeg og forandre hele livet mitt, alle mine meninger og mønstre, den dagen valgte jeg og oppføre meg som ett rusfritt menneske, tenke som ett og være som ett rusfritt menneske i alt jeg gjør. Daglig ser jeg mennesker som er fysisk rusfrie men ikke psykiske, og jeg er glad jeg har funnet ut at det ene ikke kan gå uten det andre. 

Dette er en kamp for livet, og det hadde ikke gått aleine. For meg har fellesskapet i rusettervernet vært redningen, men jeg er veldig bevisst på at jeg ikke sitter med noen fasit. Man må plukke ut ting ifra andres reise og lage sin egen, man må finne ut hva som er viktig for seg og finne disse motivasjonene man vet man mister om man ruser seg. For min del har bilen faktisk vært en stor motivasjon, og bloggen som har blitt min type terapi men det vil jo ikke funke for andre. 

Det jeg liker med dette fellesskapet er at vi alltid vet vi har hverandre og er en telefonsamtale unna, vi alle trenger noen og med dette fellesskapet er man aldri aleine. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Konstant livredd

Jeg burde egentlig vært uthvilt nå og klar for en ny uke men jeg har faktisk vært i koma siden jeg kom hjem i går og har sovet siden. Nedturen kom kjapt på meg da jeg fikk vite at blodtrykket til mamma atter igjen har gått opp men jeg prøver og holde meg med godt mot, det er ikke tiden til og freake helt ut.

Det er atter igjen mandag og tid for sette bilen på verksted, og jeg skal sitte med regnskap i dag. Jeg har brukt 3 timer allerede på dette og kjenner at jeg ikke har peiling overhode på slikt, det er godt jeg har noen som hjelper meg men var ikke helt forberedt på at det ville ta så mye tid! 

Det eneste vi faktisk kan gjøre nå er og ta en dag av gangen, jeg trodde jeg hadde trening i akkurat dette men når noen nære blir syke så får det en ny dimensjon. Jeg er flink når det gjelder meg selv men jeg har funnet ut at jeg er en elendig pårørende og liker ikke rollen overhode. Jeg har fokusert så mye på pappas sykdom og problemer, jeg har vært helt inne i det og nå gjelder det mammaen min. Jeg kjenner på savnet etter å ha henne her, og denne trygge rammen som forsvinner idet ett av medlemmene drar bort, vi er få i denne familien så det merkes brutalt når noen er syke.

I dag håper jeg så inderlig på gode beskjeder, jeg trenger en happy ending og at man kan slappe av og fokusere fremover. Det er slitsomt og være livredd hele døgnet og jeg liker ikke å gi ifra meg kontrollen. 

Håper dere har hatt en magisk helg folkens! legg gjerne ifra dere en kommentar i feltet under 😉 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Fra himmelen til helvetet på bare noen sekunder

Jeg er så glad for at jeg fikk dagen i går og slappet av, jeg fikk en pause ifra bekymringene og problemene hjemme. Blodtrykket til mamma er det faktisk ingen kontroll på, det stiger IGJEN og det er så fortvilende. Dem aner ikke hvorfor og det strekker seg ut i tid og bekymringene over mamma bare stiger og stiger, når er det nok og over dette her? hvor lenge kan man gå med denne usikkerheten rundt seg?

Jeg vet hun er i de beste hender og bla bla bla, men det hjelper ikke når vi ikke får besøke henne og det ikke virker som det går fremover. Det føles rett og slett som man er i himmelen og blir kastet rett tilbake til helvetet iløpet av en telefonsamtale og det er forferdelig frustrerende. 

Man skulle tro at den dype og lange søvnen jeg fikk i natt var nok men jeg har faktisk sovet siden jeg kom hjem igjen fra turen, rangling er noe jeg tydeligvis er for gammel til. hehe.. Men det var absolutt verdt det. 

 

I morgen skal bilen på verksted og bytte både bremser og en dynamo som ble skiftet i fjor, heldigvis får jeg dynamoen gratis på reklamasjon og jeg grøsser over ryggen bare jeg tenker på og levere den inn og gå ifra den igjen. Forholdet mellom meg og raveren min er litt på grensen til sinnsyk. 

Jeg gledet meg så stort til og ta fatt på en ny uke der jeg skulle få mammaen min hjem igjen, og alt skulle gå tilbake til normalen. Den gang ei og nå vet vi ingenting igjen, vi kan bare holde motet oppe og vente og krysse alt vi har for at det går bra denne gangen også. 

Livet er brutalt og man vet faktisk ingenting om morgendagen, det gjelder og nyte det vi har her og nå og suge til seg disse gode dagene slik vi har ett lager når alt blir dritt igjen. Rett og slett! 

Jeg gleder meg så stort til og ha ett par gode dager på rad igjen, jeg savner denne stabiliteten og tryggheten, jeg savner og kunne ha plass til andre ting en sykdom og telefoner, det er slitsomt og ha det slik men jeg har troen på at mamma kjemper ut dette også.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Helgens oppsummering!

I dag forsov jeg meg for første gang på det jeg kan huske! i en deilig hotellseng sov jeg som en stein og våknet kl10 og ikke skjønte noe. Heldigvis er takhøyden høy på disse samlingene, så forseintkommingen min førte ikke til de store konsekvensene. hehe. 

Jeg sovnet ikke før kl2 i natt og med min bestemordøgnrytme med å legge seg tidlig og tidlig opp kjenner jeg at jeg har freaket ut denne helgen. Jeg har STORKOSA meg! med deilig og altfor mye mat, masse hærlige mennesker og dette fellesskapet som føles så naturlig! jeg tenkte litt i går over hvor rart dette egentlig er, at jeg sitter på en lørdag sammen med masse mennesker helt edru og har det dobbelt så morro som da jeg faktisk rusa meg, jeg tok meg selv i å ikke finne ut hvor baren var idet jeg entret hotellet, og disse gamle vanene mine er fjerne for meg nå. Det er andre ting som har tatt plassen rusen en gang tok, og det føles helt vanvittig deilig.

Takknemlighet og samhold er to begreper som sitter igjen ifra denne helgen, takknemlighet for at akkurat jeg fikk muligheten til og være en del av rusettervernet, takknemligheten fordi Eysteinn var på rett sted til rett tid for over ett år siden, samholdet jeg har blitt inkludert i har gjort denne reisen mye lettere for meg. Jeg ante helt ærlig ikke at det var mulig og leve som rusfri, men disse menneskene var levende eksempler på at det faktisk var mulig. Frøene som ble sådd hos meg grodde og gror ennå, for hver dag lærer jeg mer og vokser som menneske, slik at jeg en dag kan være dette ene mennesket som gjør en forskjell for noen andre. Dette er drømmen min.

Slike samlinger som dette viser meg at disse tingene jeg gjør i hverdagen faktisk betyr noe, man føler stolthet over rusfriheten på en helt annen måte, fordi til vanlig så er man ikke omringet med mennesker i samme båt. Slike samlinger gir en enorm motivasjonsboost for min del og jeg blir bare enda sikrere for hver eneste gang at dette er riktig for meg! man får påfyll og bekreftelse og får utfordret seg selv. 

Jeg er virkelig klar til og ta fatt på nye utfordringer og skapelysten fikk seg ett kick, jeg har mange ideer jeg ønsker og sette ut i livet og jeg vet at jeg får til akkurat det jeg vil! dette her blir spennende og jeg gleder meg til og ta dere med på denne reisen!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Livet er en fest!

 

livet er en fest med denne gjengen her ❤️

Valgt inn i styret i rusettervernet Sogn og fjordane!

Åpen ærlig rusfri og jævli stolt!
Da er jeg offisielt en del av styret og har unnagjort talen for i år ❤️ Med skjelvende knær og nerver i spenn gikk det fint denne gangen også så nå ser jeg frem til kvelden på hotell og luksus! Alle spenninger i kroppen er i ferd med og løses opp og jeg kjenner for alvor hvor sliten jeg har vært denne uka.

Disse treffene vi har med jevne mellomrom betyr ufattelig mye for meg og nye medlemmer, det er nyttig da man føler seg som en del av noe større og disse tingene vi gjør i hverdagen føles mer meningsfylte og gir mer mening om dere skjønner. Før når jeg “bare” hadde gruppa men ikke hadde møtt alle ble det med gruppa, men idet jeg så omfanget av denne organisasjonen så ble alt mer klart og tydelig. Man føler seg lite aleine når så mange andre mener det samme som deg, føler det samme og gjør det samme. Det er litt magisk stemning over det hele.

Jeg har unnagjort talen jeg grua meg slik til, og kan puste lettet ut! nå er det for alvor helg og jeg gleder meg. Vi har mistet en nær venn denne uka, nok en gang har noen gått bort. Det gjør noe med en når man ser venner forlate denne verden og vite at det ikke hadde skjedd uten rusen. Jeg gjør mitt beste hver eneste dag for og gi muligheter, men jeg kan ikke gå veien. Denne gangen sitter jeg ikke med en følelse av at jeg kunne gjort noe mer for denne personen, og på en rar måte føles det godt.

Beæret er ordet jeg leter etter, jeg føler en ære av å ha blitt valgt, en ære av å få lov og drive en egen selvhjelpsgruppe som vil hjelpe mange fremover, på en liten plass har vi etablert ett miljø som ønsker og leve livet uten rusen som kontrollerte oss en gang. Å bryte alle disse mønsterene er ikke enkelt aleine, nå trenger vi heller ikke det. 

Tusen takk for støtten folkens! i love you all. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hotellovernatting er luksus!

Vi har ankommet hotellet og har fått ett monsterrom med stor altan så jeg kan røyke på og med utsikt mot svømmebassenget. Ingenting og klage på dette og gleder meg til og tilbringe en natt her ❤️ Endelig en liten pause og akkurat nå var den viktig for oss begge. Det er noe som skjer i bilen på vei til slike treff, det er noe med stemningen og følelsen i kroppen! Det bygges opp forventninger og de blir alltid toppet. Vi gleder oss!

Skei hotell anbefales på det varmeste! 🌹

Åpen ærlig og rusfri

Sannelig er det lørdag folkens og det er tid for avreise! kofferten er ennå ikke pakket og jeg føler meg som ett rotehue på tur. Ingenting kan ta ifra meg gleden akkurat nå og jeg kan fortelle dere såpass at når klokka ringte i dag spratt jeg opp av sengen og startet og synge, til min kjæres fortvilelse. 

Forventningene til denne dagen er skyhøye og jeg gleder meg så intenst til dette som blir mitt andre årsmøte i denne organisasjonen. Når man brenner for noe så brenner man skikkelig og det føles ganske så rart ut for meg og brenne for en slik sak plutselig. Hadde noen fortalt meg for 458 dager siden at jeg ville være en del av noe slikt, hadde jeg ikke trodd dem.

Å ikke føle seg aleine om de holdningene og meningene man har til livet er unikt for meg, uten dette fellesskapet hadde jeg stått aleine. Hele mitt miljø og mine omgivelser handlet om rusen, dette var en vei ut og muligheten til og møte andre som faktisk hadde levd lenge uten rusen, det var faktisk første gang jeg hadde hørt noen snakke positivt om dette. Når man hele tiden får høre at ett rusfritt liv vil bli både ensomt og kjedelig så frister det ikke, men når mennesker som har klart seg uten i 30år forteller at det faktisk er verdt det in the end, så får man motivasjonen til og fortsette. Vi mennesker trenger litt veiledning når vi holder på og gå oss ville, jeg har mange veiledere og mennesker som har gått veien før meg, det føles trygt og godt. 

Jeg anbefaler ett fellesskap uansett problemstilling, det åpner øynene og gir muligheter du ikke trodde du hadde. Det skapes ett rom av trygghet og åpenhet om disse tingene som er viktige for deg, uten skam fordømmelse og pinlige stillheter. Jeg har funnet det jeg søkte etter og er så stolt over og være en del av noe større en meg selv. 

Når man har så mye erfaring i sekken på ryggen syns jeg det er dumt og brenne inne med det, jeg tenker vi må bruke all denne erfaringen til og faktisk opplyse og hjelpe andre som ønsker seg ut. Jeg fikk denne hjelpen akkurat da jeg trengte det og min store drøm er og være dette ene mennesket som gir ting mening når alt føles meningsløst, dette ene mennesket som gjør rusfrihet mening, om dere skjønner. Det er min store drøm. 

 

Åpen ærlig og rusfri 

 

Helt sinnsyk fredag er snart over

Følelsen jeg sitter med i kveld ønsker jeg og ramme inn, huske tilbake på og bære videre i hjertet mitt. Denne lettelsen jeg føler over at mamma kommer til og bli frisk, denne gleden av å slippe utav fengselet av uvitenhet og denne forventningen til i morgen og årsmøtet! det er en ball med positiviteter samtidig som jeg er fullstendig ferdig etter denne dagen. Jeg har tatt igjen alt jeg ikke har fått gjort bokstaveligtalt og har sprunget rundt som en jojo i hele dag, jeg er veldig fornøgd med resultatene men innser at jeg har en manisk side og overgjør alt. 

I kveld har jeg kjørt rundt 2 kasser med boller og har gjort unna det jeg trenger forut en tur bort, jeg tar meg selv i å måtte organisere livet for og være borte i en natt og det slår meg at jeg faktisk har fått meg ett liv!
Når man kjenner på disse deilige følelsene må man stoppe opp og kjenne, iallefall når man har hatt det vondt en stund! akkurat nå sitter jeg og tar innover meg hvilken sinnsyk flax vi har hatt og hvor godt det er å ikke frykte for livet for mammaen min lenger!  vi er så heldige som har hverandre og jeg gleder meg masse til hun kommer hjem her hun hører til. 

Kofferten er forresten ikke pakket ennå, og som jeg spådde tidligere i dag blir dette i hu og hast pakking denne gangen også, jeg satser på at jeg rekker litt i morgen! dette har vært en vanvittig dag med mange inntrykk så jeg håper jeg ikke blir liggende og drømme vilt i natt også 🙂

Håper dere har hatt en fantastisk fredag kjære lesere <3 legg gjerne igjen ett spor av dere i kommentarfeltet! God helg!

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share