Man går ubevisst og venter på ett dødsbudskap – Pårørendeperspektivet-

Det er rart hvordan tidene forandrer seg og våres egne reaksjoner på enkelte ting endrer seg, i begynnelsen var jeg livredd denne følelsen jeg kjenner på i dag og trodde at jeg var nær en sprekk bare jeg følte på å være demotivert, med det samme jeg kjente på det så var jeg livredd for og sprekke. 

Det samme gjelder kjedsomhet, for hvem kjeder seg vel ikke iblant? i begynnelsen var det en direktelink mellom kjedsomheten og rusen, det hang på en måte sammen og med en gang jeg kjente på rastløsheten tok jeg det som ett tegn ifra oven.

Selvsagt sprekker man ikke bare fordi man kjeder seg litt, man sprekker heller ikke bare man ikke føler seg like motivert som alltid, for hvem i pokker går rundt og er ekstatisk lykkelig hele tiden? det høres rett og slett travelt ut. Jeg er akkurat passe glad og på gjennomsnittet ganske så fornøgd med livet, og da tenker jeg at jeg har komt langt. 

Det er mange ting som endrer seg, som marerittene som jeg i begynnelsen så på som ett tegn på at jeg ikke ville klare og holde meg edru, at jeg drømte om rus hele nettene tok jeg på som ett tegn på at jeg savnet livet jeg la bak meg, nå ser jeg bare på disse tingene som styrker og drømmene gjør meg i bunn og grunn bare enda mer sikker på at jeg har valgt riktig.

Mange ting som skremte meg i begynnelsen er ting jeg setter pris på nå, det å kunne sitte her uten at det skjer noe som helst rundt meg og samtidig føle på en fred og ro. Denne uroen som alltid har vært en del av livet mitt er borte.

Noe vi ikke kan kontrollere er menneskene rundt oss og hvordan dem håndterer livene sine, det føles vondt og være glad i noen som ikke elsker seg selv, det er vondt og ha funnet denne lysten til og leve selv imens man ser noen man virkelig bryr seg om ikke ønsker å leve. Jeg av alle mennesker vet at det ikke er en eneste ting jeg kan gjøre for og forandre akkurat dette og det suger virkelig.

I dag føler jeg meg litt tom og det finnes ikke så mye kraft i meg, jeg eksisterer og tankene suser igjennom hodet mitt, jeg står utenfor denne gangen, det handler ikke om meg lenger og jeg skal love dere at det føles rart at det ikke er meg selv som lager styret! det er fortsatt rart og tenke på meg selv som rusfri og ikke denne urokråka som alltid laga drama.

Å plutselig stå utenfor, være den rusfrie og ha det normale livet uten å kunne hjelpe føles rart. Men det er faktisk ikke en eneste ting i verden en pårørende kan gjøre annet en å håpe på at vedkommende lander på beina denne gangen også, man håper at liv ikke trenger og gå tapt men ubevisst venter man på telefonen og det fatale.

 

Jeg håper i det lengste, det er det eneste jeg kan gjøre og styre med mitt eget liv og gjøre det beste utav alt.

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Vanvittige forandringer både i livet og hjemmet

Jeg er SÅ fornøgd med stua mi! <3 det er pyntet til jul men det er ikke overpyntet, akkurat slik jeg liker det.

Dager der man kjenner på at motivasjonen daler kommer alltid, der har jeg en fordel siden jeg har delt hele reisen her i form av bilder. Hver eneste gang jeg kjenner på at jeg ikke får til det jeg vil så blar jeg igjennom disse bildene som viser endringen, noen ganger trenger man noe håndfast og bilder er helt geniale når man blir blind for alt som har skjedd rundt seg, spesielt når det kommer til oppussing!

Leiligheten før, jeg fant ett bilde av Sebastian lenge før vi ble ett par 😉
Da leiligheten min var en drikkebule.

 

Med den livsstilen vi hadde før kjenner jeg ubehaget når jeg ser igjennom bilder ifra den tiden men jeg har tatt ett dypdykk for og se om jeg fant noe som viser hvordan denne leiligheten var før. Jeg har bodd her siden 2009 så her har jeg bodd i mange  år med rusen min. Det har rett og slett vært en festplass! 

Det er rart hvor fort man glemmer hvordan omgivelsene var før. Nå har vi virkelig skapt oss ett hjem sammen og ikke bare en oppholdsplass, forskjellen på disse to er store. 

Det nærmer seg jul med stormskritt! tiden går vanvittig fort og vi har planer for hele desember, jeg har startet pyntingen og forberedelser siden vi ikke har en anelse om hva som skjer fremover, jeg venter på svar ifra en jobb jeg har søkt og oppdragene vokser etterhvert som dagene går. Livet som rusfri som skulle bli så kjedelig har bare vært en stor glede og nå har det blitt 699 dager!

Badet før
Badet vårt nå. Før var badet det styggeste rommet i leiligheten. Man måtte faktisk ut for og tenke på det lille stygge rommet, nå er det en drøm i forhold.

 

 

 

Å få lov og pusle her i leiligheten og gjøre noe med kreativiteten min gjør godt, og at jeg i tillegg får lov og dele det med så mange mennesker og få hurrarop gjør noe med ett menneske som meg. Motivasjonen går i taket og når jeg ser endringene som her så viser det meg at det bare går en vei og det er fremover! 

Jeg har fått kommentarer som tyder på at noen tror at vi flyttet hit da vi ble rusfrie og startet oppussingen, men jeg har bodd her i mange år og rusa meg i denne leiligheten. Denne oppussingen og endringen av den har betydd at jeg kan fortsette og bo her uten og bli minnet på fortiden konstant. Den ser ikke ut som før lenger, ingenting minner meg om fortiden i dag, vi har lagt ned masse arbeid og sjel i alt som har blitt gjort. 

 

Med dette ønsker jeg dere en fantastisk tirsdag videre! ta vare på hverandre og fokuser på det som er viktig. Stor klem ifra meg

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Konflikter og forvirring over roller i livet – Vi er både rusavhengige og pårørende

God morgen og happy tirsdag! 

Her er alt forvirrende som alltid og jeg føler vi står i en klemsituasjon. Vi er pårørende! og faktisk så er vi elendige til denne oppgaven, rusavhengige og pårørende. Man skulle tro at vi var de perfekte pårørende og glidde inni denne rollen lett som en plett, sannheten er at jeg ikke ANER hva jeg driver med. Jeg hater denne rollen!

Dette er ikke snakk om pappaen min , bare så vi har det på det tørre. (Alt jeg skriver blir vridd til og handle om han) 

Usikkerheten, løgnene og angsten. Å aldri vite om hvordan de har det, å gå på nåler for og ikke si noe feil og at ens eget liv blir påvirket. Jeg hater alt ved dette. 

Det er forferdelig slitsomt og alltid gå på vakt og det eneste vi faktisk kan gjøre er og gjøre endringer med oss selv og hvordan vi lar denne rollen påvirke oss, egentlig er det ikke våres problem hvordan det går med andre men det er ikke lett når det er familie. Å være pårørende er som og alltid gå på vakt, alltid være beredt og aldri ha kontroll over hva som skjer bak rundt neste sving, jeg unner ingen denne rollen. 

Det er så mye enklere og være den som skaper problemene, for vi bryr jo oss faktisk ikke om hvordan dem rundt oss har det idet vi er i aktiv rus, vi kunne ikke brydd oss mindre og ofrer dem ikke en tanke en gang. Vi er blind for at våres handlinger og ord påvirker andre, vi ser det ikke. Når jeg ser nå hvordan det er og være pårørende får jeg dårlig samvittighet for alle årene jeg har påført andre denne smerten, for i bunn og grunn er det disse rundt det går utover.

Å selv ha vært rusmisbruker burde gitt oss mange fordeler i form av disse antenne vi utvikler, men sannheten er jo at det faktisk gjør rollen mer forvirrende, vi ser løgnene fortere enn andre og er så lite naive at det gjør vondt. Vi ser igjennom setningene som virker helt vanlige for andre, men som vi plukker ut som løgner med det samme. Jeg er ikke ett menneske som orker og gå og late som heller, det ville bare gått utover meg selv i det lange løp.

Det eneste vi kan gjøre er og ta vare på oss selv, sette oss selv først i situasjonen og distansere oss, det eneste vi kan gjøre er og endre oss selv og hvordan vi lar andre påvirke oss. Familie eller ei….. 

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

Jakten på de forvunnede brikkene

God kveld kjære lesere!❤️

Denne mandagen har gått fort på tross av mangelen på ting og sysselsette meg med, slik som egentlig alle dager går. Tiden går faktisk forferdelig fort! 😳

Jeg har mange hobbyer, som denne bloggen her og før var jeg en entusiastisk puslespill-legger !😁 jo større og vanskeligere puslespill jo bedre var det! jeg elsket og sitte i timesvis med disse bildene og det siste puslespillet jeg kjøpte tenkte jeg og lime sammen og henge på veggen! det var SÅ fint! 😁

Hobbyen min og jeg fikk en skrape i lakken for over 2år siden, da jeg hadde sittet her og puslet ett puslespill på 2000 biter, jeg hadde kjøpt inn lim og ramme og var så fornøgd da jeg nesten var ferdig. Jeg la den siste biten og oppdaget til min forskrekkelse at TO BITER MANGLET! 😳

Jeg vet ikke hvor lenge jeg gikk og leita! i iallefall 2 uker lå puslespillet på kjøkkenbordet med de to manglende bitene til forargelse og irritasjon, jeg saumfarte gulvet rundt i disse to ukene og når irritasjonen nådde taket tok jeg hele puslespillet og kastet i bosset.😂 Dere kan tenke dere dette var surt. Bitene har heller aldri kommet til rette, på tross av at jeg har gått igjennom støvesugeren og tømt posen, støvet haglet en stund for og finne disse bitene slik at dette fine bildet skulle komme på veggen. Mitt første bilde på veggen! 😁

Jeg forbant meg på at jeg aldri mer skulle bruke tid på dette vaset lenger, jeg og hobbyen min skilte lag den gangen og det eneste puslespillet jeg har kjøpt var i en julegave til pappaen min. Hver eneste gang jeg har tenkt på puslespill så har jeg kjent på denne irritasjonsklumpen komme sigende på meg og jeg har rett og slett fått en fysisk reaksjon! ….. Jeg må bare si at det skal mye til for og irritere meg så til de grader som dette har gjort… jeg har tenkt på det jevnlig siden. 😂

Nå har jeg tatt ting ned ifra loftet og gått igjennom juletingene mine, over 2år senere fant jeg disse brikkene i bunnen av en kasse med masse julegreier. Da jeg fant dem visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. 

 

Takk for meg! 😳

 

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg AVSKYR og være arbeidsledig

I dag har jeg virkelig kjent på hvor lei jeg er av og ikke ha ett fast arbeide og lediggangen som har vart i snart 2år tar det beste av meg. Før jeg knakk ryggen hadde jeg min første jobb på Kiwi, der jeg jobbet i 5år. Før dette har jeg gått videregående skole og alltid hatt noe å gå til i gode rusperioder (de periodene jeg klarte å kombinere rusmisbruk og aktivitet). Nå trøster jeg meg med disse frivillige tingene jeg gjør og disse aktivitetene jeg har skapt rundt meg men jeg kjenner at det ikke lenger er nok.

 

Det er deilig å gå med koseklær, men ikke på en mandag…..

Når søndag og mandager starter og ligne veldig på hverandre så kjenner jeg at jeg overhode ikke trives og denne følelsen av å ikke føle seg nyttig. Jeg er helt sikker på at det finnes mange slike der ute. Det er enkelt og si at man kan sysselsette seg med ting man liker og bedrive men det er faktisk begrenset hvor store deler av dagene man klarer og dekke med givende ting og gjøre, i dag har jeg nesten gått oppetter veggene her hjemme. 

Å sove lenge om dagene høres jo ut som den rene drømmen! men jeg trives ikke med og gjøre det, det strider imot alt jeg har lyst til og minner meg om livsstilen jeg hadde før. Jeg ønsker bare å føle at jeg gjør noe av betydning, være i aktivitet og bruke meg selv. 

Jeg skriver IKKE dette for og støte noen, jeg er bare ikke skapt til og være arbeidsledig.

Dette ble tidenes sutreinnlegg! jeg vet at det kunne vært så mye verre men noen dager føler jeg meg som en snylter av samfunnet som sitter hjemme en hel dag uten å gjøre noe, og dette er ikke ment for og støte noen! dette er bare det jeg føler akkurat her og nå.

Det er mange koselige ting man kan gjøre med all fritiden man har, men det er begrenset hvor lenge man klarer og aktivisere seg selv og på samme tid føle seg nyttig også. Beklager for negativiteten, jeg vet at mange sitter der ute og kjenner på det samme, det er sikkert mange som er tvunget til og være arbeidsledig og ikke har noen valg, de har min dypeste respekt! 

 

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Min egen verste fiende

God morgen kjære lesere, eller rettere sagt god formiddag! 

Morgenfuglen i meg er borte og sjokket er stort hver gang jeg våkner og ser hva klokka er. I dag våknet jeg halv 12! nettene er ville og det viser igjen i når jeg klarer og karre meg opp av sengen, men hey! jeg er våken nå.

Ellers pleier jeg og stå opp før alle andre og koser meg mest grytidlig på morran og føler at jeg får mest utav dagene med lange morninger og god tid til og våkne før dagen starter, jeg gleder meg til mer struktur i hverdagen.

Det er mandag og jeg føler meg unyttig og ubrukelig, jeg vet det høres dumt ut siden jeg poster ting jeg gjør hele tiden og det ser mye ut, men når jeg ikke funker slik jeg skal ender jeg opp med og bli skuffet over meg selv, uansett hvor mye resultater jeg faktisk klarer og prestere. Jeg går med en knekt rygg men forventer max av meg selv uansett. Jeg er min verste fiende. 

Kravene jeg stiller til meg selv er krav jeg aldri hadde stilt til andre, disse forventningene som er så store at ingen i verden hadde klart dem, knekt rygg eller ei. Jeg ser på meg selv som fullstendig funksjonsfrisk og glemmer skaden jeg har. Jeg vet hvor dumt det høres ut.

Feiringen av 100 uker på rad uten rusen ble fin og vi har feiret litt igjennom hele helgen, det føles rart at det er så lenge siden jeg tok valget som skulle endre hele livet. Nå har det blitt en livsstil, jeg går ikke rundt og tenker på det hele tiden og jeg teller heller ikke dager, men det har blitt en del av rytmen i livet. Det er så mange andre ting jeg heller ønsker og gjøre, en og drikke bort denne dyrebare tiden vi aldri får igjen. 

Nå skal jeg prøve og våkne opp, gripe dagen og ta fatt på denne mandagen og gjøre det beste utav den! 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

Farsdag, bingo og søndagstemning!

Jeg tror ikke jeg har hatt så lav puls over så lang tid på evig lenge! 😂 denne søndagen har vært i det roligste laget for meg, jeg løste det fint med og gå på bingo sammen med min kjære for og kjenne at hjertepumpen funket!😁 vi vant jo ikke noe som helst, som alltid men vi har begge godt av  å komme oss ut og gjøre slike ting sammen.

Det er jo farsdag i dag! jeg har ikke glemt det, men det er ikke en dag vi pleier og feire her i huset. Jeg kjøpte uansett ett kult kort til pappaen min og ga han en gave ifra meg og Sebben i dag. Det føles ennå rart og markere slike dager, OG huske dem! 😂 jeg har aldri gitt foreldrene mine så mange oppmerksomheter som i denne rusfrie tiden min. Det er en ting som er helt sikkert! 

 

Jeg med en av mine beste venner <3

Jeg kjenner at jeg er stolt over pappaen min for tiden! søndagen ødela hele stemningen her i huset og jeg var sikker på at han ville ramle utpå, han bestod testen med glans og jeg kjenner at jeg hadde forstått han om han ikke klarte og motstå, det var tross alt hans venner som oppsøkte han med alkoholen. Vi kan ikke pakke oss inni bobleplast for og unngå alle fristelser der ute, dem vil dukke opp der vi minst venter dem men for hver gang vi klarer det så kjenner vi på mestring vi kan ta med oss videre. Jeg ville bare si at jeg er stolt over han!

Uka som kommer tar jeg litt som den kommer, jeg venter jo svar ifra jobben jeg har søkt på, jeg har på gang søknad rundt tenner og venter på hva som skjer med cysten som er funnet i munnen, men akkurat i dag har jeg hatt en positiv og fredelig dag sammen med familien min.❤️

Jeg gleder meg til og dele uka som kommer med dere og føler det er så viktig og fortelle dere ofte hvor mye dere betyr for meg, uten dere ingen meg! ❤️dere gjør det vanvittig moro og dele livet mitt og jeg tenker på dere hver gang motet mitt svikter. Denne bloggen har blitt viktigere for meg enn jeg noengang kunne forestille meg! ❤️❤️❤️

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Hele livet er snudd helt opp og ned, og glad er jeg for det!

Jeg holder på med prosjektet på loftet men måtte ta meg en pause da ryggen ikke er helt fornøgd med arbeidsstillingen på det trange loftet, den ble ikke helt fornøgd med all bøy og tøyen så jeg ble nødt og avslutte. Det er ikke enkelt og avslutte noe man har startet merker jeg, kontrollfreaken inni meg raser men når først ryggen slår seg vrang så er det bare å lytte, om man vil eller ei. Jeg er tross alt heldig bare jeg kan gå. 

 

 

 

Dette vil jeg si er en typisk søndag i heimen, min kjære står på kjøkkenet og lager hjemmelaget pizza og det er stilt og rolig rundt oss, ingenting ligner på søndagene før da angsten som regel gikk opp noen hakk i nivå og styrke. Jeg holdt meg nemlig med de samme folka i ukene men i helgene var man som regel ute blant andre folk og drakk. Den sosiale angsten glemmer man når man er drita, og jeg var ikke særlig hyggelig heller. Søndagene var tid for angst og å drikke seg ned igjen. 

 

Når jeg drakk brydde jeg meg ikke om hvilken dag det var i uka eller når tid på døgnet det var, men jeg kjenner det ekstra på søndager hvor forandret hele livet har blitt. Man vet hva man har sagt og gjort det siste døgnet, man har ikke dårlig samvittighet for dumme ting i fylla lenger og man føler at man har kontroll over seg selv. Det kjenner jeg at jeg nyter ekstra på søndager. 

 

Jeg har mange gode minner også ifra søndager, herregud så gøy jeg har hatt det igjennom livet mitt så jeg skal ikke sortmale noe som helst. På søndager var de beste festene fordi alle var like tomme for alkohol og denne jakten på drikka var like spennende hver eneste søndag! ære være åpne pubber som alltid åpnet ALTFOR seint på dag! og stakkars dem som hadde saltet øl og spart til søndager, for jeg lukta det på lang avstand. 

Klart jeg foretrekker dette livet her! men det er mange ting ifra ruslivet jeg også savner, selvsagt er det det!

Jeg savner miljøet mitt, jeg savner disse menneskene som jeg ikke kan være med på samme måte lenger, jeg savner medisinen min og denne følelsen av å slappe fullstendig av med en øl i hånda, jeg savner egentlig ikke disse tingene jeg trodde jeg kom til og savne, disse opplagte tingene som jeg allerede har glemt.

Det er faktisk lov og savne rusen, det betyr ikke at jeg ønsker og ruse meg igjen, det betyr bare at jeg bearbeider det som har skjedd og plukker ut positive ting ved det. For det er jo ikke slik at det er helt forferdelig hele tiden og ruse seg heller, da hadde vi faktisk ikke gjort det i utgangspunktet. 

Da jeg valgte og kutte rusen var jeg helt sikker på at jeg kom til og kjede meg ihjel! men sannheten er at rusen ga meg en uro og en rastløshet som er borte nå når rusen er fjernet, jeg har alltid vært på jakt etter støy og uro, ubevisst har jeg alltid vært på vei ett sted, men med rusfriheten fant jeg en ro i sjela. 

Dette er viktig for meg å få frem til andre som vurderer den samme veien, denne freden samtlige jeg kjenner aldri har følt, eller har vært uten lenge, den kan man faktisk finne igjen og det er på grunn av denne roen jeg har klart og holde meg rusfri. Uten denne freden i sjelen hadde jeg ikke maktet og holde meg unna medisinen jeg fant i rusen, lite visste jeg at rusen faktisk bare gjor den verre, som en giftig spiral. 

Dette her er en typisk søndag i heimen, jeg sitter godt tulla under dyna og hører på at min kjære lager pizza på kjøkkenet, på tv’en surrer en dårlig film og jeg kunne ikke ha vært på ett bedre sted i verden, før hadde tankene mine vært ute eller ett annet sted, jeg hadde hatt den uroen i kroppen og ringt rundt til hele lista mi for og få kontakt, men akkurat her jeg sitter har jeg alt jeg trenger…. jeg har freden. 

 

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En søndags-skattejakt på mørkeloftet!

Å ha noe og holde på med har blitt ekstra viktig den siste tiden og loftet som har blitt brukt til og sette opp ting vi ikke bruker lenger er overfylt med masse ting vi ikke aner hva er for noe. Det har blitt brukt til oppbevaringsplass for både gamle minner og ting vi ønsker og ta vare på!❤️

 

De verste tingene jeg finner er tingene til barna mine, som dåpsgaver og slike ting som trigger minner som er såre og takle, men nå har jeg vært rusfri såpass lenge at jeg tror jeg takler det. 

Om dere har tips til hva jeg kan gjøre med dette loftet så er det bare å skrike ut! jeg ønsker og kunne bruke dette loftet til noe annet enn til skrotet våres. 

Utsikten på dette loftet er helt amazing! og ideene om å ha hjemmekontoret mitt på dette lille fine rommet på loftet streifer tankene. Det hadde jo vært fantastisk og sitte helt for meg selv langt inni en krok og jobbet med de kreative ideene mine. ❤️

Fyr løs i kommentarfelt! jeg starter arbeidet med og rydde og organisere, dette blir spennende! en helt egen skattejakt på mitt eget mørkeloft! her kan mye dukke opp. Prosjekt “mørkeloft” starter herved.❤️❤️❤️

Ønsker dere en fantastisk søndag! 😁

 

Slik var det før jeg startet! 😳

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Norges mest brutale og ærlige blogg! derfor gjør vi dette.

Det er søndag morgen og jeg sitter med kaffekoppen foran meg og betrakter hjemmet som har endret seg dramatisk de siste dagene.

 

 

Det er en stor endring med tanke på at jeg har hatet julen så lenge jeg kan huske tilbake. Da barna mine ble tatt ifra meg så forsvant jula og det ble ingen poeng lenger i å feire noe som helst. Jeg kan ikke huske en eneste jul edru og mange negative ting har skjedd rett før denne høytiden. 

 

Når jeg var liten visste jeg aldri hvordan julen ville bli, en fyllefest eller en skikkelig feiring, jeg husker også at overgriperen feira nyttårsaften sammen med oss. Jula har på en måte fått skylden for veldig mange ting, ubegrunnet men vi behøver jo å legge skylden over på noe, jula har blitt dette for meg. 

 

 

Dette er min tredje jul som rusfri, eller den første kan jeg ikke regne med da jeg var fastlåst i en seng etter en stor ryggoperasjon. Jeg lå på Haukeland med knekt rygg og en blodsykdom som lett kunne tatt livet mitt. Da var jeg ikke rusfri av fri vilje. 

 

Det er faktisk helt sykt og tenke på at det har gått så lang tid uten rusen og på samme måte har jeg så mange ting og lære ennå. Vi har kommet utrolig langt på kort tid, men på en annen side så vet vi at utfordringene så vidt har startet. 

 

 

Vi er to rusavhengige som har valgt ett rusfritt liv sammen, livet er og vil være komplisert og vanskelig i perioder men vi akter og dele åpent og ærlig fordi det har hjulpet oss enormt mye! vi kommer ifra ett lite sted på Vestlandet, der alle kjenner alle. Vi har blitt akseptert i samfunnet rundt oss og tatt inni varmen igjen, vi har fått oppleve ting andre bare kan drømme om på grunn av  åpenheten våres. Vi har blitt kjent med så mange nye mennesker, fått opplevelser for livet og har aldri angret på valget om å dele uten filter, både i opp men også nedturer. ❤️

 

For og forstå hvorfor vi gjør dette så kan dere tenke dere at jeg aldri har delt noe som helst før, jeg har vært fullstendig lukket. Ikke en gang min ruskurator over 10år slapp inn, men nå deler jeg tankene og følelsene mine her, jeg har ikke hatt russug fordi jeg får bearbeide det hele på en blogg og samtidig hjelpe noen som sitter der ute og kjemper den samme kampen, det er unikt!❤️

 

 

Nå skal jeg prøve og våkne litt, natten har vært brutal men jeg er helt sikker på at jeg finner på noe spennende i dag også, det er tross alt disse tingene vi kan gjøre noe med som er viktig. ❤️ Jeg gleder meg til og dele også denne søndagen med dere! Masse kjærlighet ifra meg til dere fine støttespillere, dere som lytter og som ser meg, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. Takk!❤️

 

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share