Til min venn som ikke er her mer

Jeg lever drømmen våres nå venn.. 

jeg tenkte på deg i kveld igjen som jeg ofte gjør, faktisk hver eneste dag siden du døde. 

Disse planene vi hadde og om alle disse tingene vi skulle oppleve…

Smarte mennesker som oss passet ikke inni livet, ikke i rusen. 

Jeg våger ikke snakke om deg så mye lenger, det føles så tungt og ensomt og gjøre dette aleine, jeg tenker så ofte tanker som “hva hadde han tenkt?” eller “hva ville han sagt til dette”. Jeg hadde faktisk likt og sett ansiktet ditt om du hadde sett meg kjøre bil nå, LOVLIG! hvem hadde trodd? 

Det føles så tilfeldig, vi var så like og levde samme liv men slutten ble helt forskjellig, uten mening og altfor brått… 

Hver gang jeg tenker på deg tenker jeg på disse gode tingene, de dårlige har blitt glemt for lengst… hver gang jeg tenker på deg så kunne jeg ønske at du var her, sammen med meg, og jeg håper så inderlig at du ser hvor jeg er i dag. 

Jeg lever drømmen våres jeg nå venn og har deg med meg på hvert eneste skritt jeg tar, hver eneste gang jeg står foran mennesker og snakker så er du der bak meg, du som var den eneste som faktisk hadde troen på meg, da alt bare var helt mørkt.

Det er så rart med den sorgen… når man ruser seg så  rekker man ikke å kjenne etter…. den forblir der som ett åpent sår og det er like vondt og tenke på deg som den dagen du forlot oss. Hver eneste dag tenker jeg på deg, samtalene vi hadde og jeg tenker at det hadde vært så godt og klart og snakket om deg, den du var innerst inne, bak rusen og masken…..

Jeg har mistet mange på mange ulike måter, du sitter fast der og har merket meg for livet, jeg husker hver eneste detalj ved deg og tar deg med meg videre i alt jeg gjør. Du lærte meg og aldri gi opp, å fullføre det som er viktig for og komme seg fremover i livet og aldri la rusen betegne deg som menneske, du viste meg at intelligens faktisk kan føre til rusen, at å være for smart for sitt eget beste også er en vei inn… 

Det var så godt og skrive dette til deg, tømme hjertet mitt og tankene. takk for alt du ga meg, vi ses igjen. 

Jeg lever også for deg nå venn..

 

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det vakreste jeg noensinne har sett!

Dette er noe av det vakreste jeg har sett! Hva syns dere?


Det er helg folkens og denne skal NYTES for denne uka har vært tung! jeg var innom butikken hele to ganger i dag og klarte ikke og glemme disse bukettene som har dukket opp. Andre gangen klarte jeg ikke og gå forbi uten og ta den med meg hjem (jeg betalte selvsagt). Jeg er så lite elsket at jeg må stå for blomster selv og holder tradisjonen ved like! i hjemmet våres skal det stå levende blomster på bordet hver eneste fredag. 🌹

 

Vi skal reise bort i morgen men jeg satser på at buketten holder seg for jeg har faktisk ikke sett noe så vakkert i hele mitt liv. Denne uka har vi startet på foringer av vinduer og jeg skal innrømme at det var som en stor byrde lettet ifra skuldrene mine! dette har tatt evigheter og vi har ventet på folk helt siden i fjor sommer, det eneste vi trenger nå er en skikkelig sag for og få pene lister så er vi i mål! ❤️

Det går med andre ord sakte men sikkert fremover, dog fremover nå! nå er det ingenting som kan stoppe oss og fremtiden ligger lysere en noengang foran oss.😁

Nå gleder jeg meg til min kjære kommer hjem og ser hva jeg har gjort i hjemmet til helgen, jeg gleder meg til og overnatte på hotell i morgen og møte mormor og besten som vi ikke har sett siden i sommer, vi har virkelig verdens beste familie. ❤️

Jeg GLEDER meg så intenst til dette blir ferdig og vi kan lage det til slik vi ønsker!

Idet vi startet med foringene startet jeg å planlegge hvordan jeg ønsker og ha det når vi er ferdige, jeg har bestemt meg for og skaffe PERSIENNER (jeg måtte faktisk google det og kopiere inn), og to små hengende lamper i hvert av vindueneJeg har drømt om å få dette ferdig så lenge at planene er allerede godt uttenkt og ferdig snakket, men jeg er åpen for tips for hvilke løsninger som ser best ut så bare fyr løs i kommentarfeltet!

Vi pleier og ha gardinene for, av en grunn…..

Litt etter litt så blir dette til drømmehjemmet våres, jeg spesielt som er hjemmeværende for øyeblikket setter ekstra pris når ting blir ordnet og spesielt når det har tatt så lang tid. Jeg må rett og slett bli litt mer handy og lære meg alle disse tingene slik at man ikke er avhengig av andre. Det blir mitt neste prosjekt!😁

Med dette vil jeg ønske dere en magisk helg, tusen takk for oppmerksomheten og ønsker dere og se mer av dette så ligger link under her. ❤️

 

Ønsker dere en magisk helg!

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jomfruer i nød

Jeg tror mange hadde likt og vært flue på veggen i dag 😂 jeg mamma og tante som jeg måtte tilkalle for hjelp prøvde og få igang bilen igjen etter at batteriet var fullstendig laddet ut. Flere menn kom springende til og det endte godt men det var noen øyeblikk der jeg gjerne skulle hatt på film! 😂

Min lunte for tiden og mammas kunnskaper om bil i ett sanasurium! Heldigvis kom det en reddende trønder oss til omsetning og hentet både egen bil og en kickstart for batteriet mitt. Jeg får nytt på mandag og det viste seg at noe var løst 😂 ikke rart den stakkars bilen slet. Damer og bil… 

Ikke bare trønderen reagerte da 3 damer stod og forbannet både startkablene og seg selv, det kom flere menn og skulle redde disse jomfruene i nød.

I dag har det som dere skjønner vært nok drama for hele helgen. Jeg håper ikke dette er ett tegn på hvordan resten av dagen vil bli, du vet disse dagene som starter med noe også bare fortsetter det hele dagen? 😁

Hjelper mamma på jobb i dag.

Ha en fantastisk start på denne fredagen folkens ❤️

 

Nå er det slutt!

Nå gidder jeg faktisk ikke mer og tar grep! denne uka har jeg våknet med en dårlig holdning, kjent etter på kroppen og rett og slett hatt en negativ tankegang. I dag restarter jeg meg selv, tvinger positive tanker inni hodet og gjør noe aktivt for og ikke bli sittende her. Jeg er virkelig ikke skapt til og ikke gjøre noe.

Jeg husker ikke sist jeg hadde vekkerklokka på, men det hadde jeg i dag og skal være med mamma på jobb. Jeg skal gjøre de enkle oppgavene, men dog.

“Du blir hva du tenker” er ikke dette mitt eget utsagn? jeg er veldig flink til og si det men i perioder ser det ut som selv jeg glemmer det bort. I dag er det slutt på negativ tankegang og å dra meg selv ned!

Dette blir en bra fredag, det skal jeg sørge for!

Liker du denne bloggen? 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Avsløring : en drøm om å gi ut en bok i fremtiden

I kveld har jeg fått igjen litt denne gnisten jeg har manglet denne uka og jeg kjenner at jeg endelig har fått litt påfyll. Kanskje var det utbruddet på kjøkkenet tidligere i dag?😂 kanskje jeg trenger og få ut litt frustrasjon av og til for og klare dette? det er kanskje dette jeg fant i rusen? en pause og ett avbrekk der jeg kunne utagere. Nå var det bra at det bare var pannekakene det gikk utover, men det har fått meg til og tenke på og finne metoder for og utagere, nå har jeg en knekt rygg så noen kampsport er ikke aktuelt, men finnes det noe annet? ❤️

Endelig kjenner jeg på at inspirasjonen flyter, ideene kommer opp og jeg har faktisk satt meg selv på hjemmekontoret mitt og skrevet masse til foredraget! sakte men sikkert går det fremover og jeg kjenner at jeg bare gleder meg! dette er stor forandring ifra sist, da jeg bokstaveligtalt holdt på og dø av angst. 😅

I kveld sitter jeg og tenker på hvor deilig vi har det her i stua våres. ❤️Jeg, min kjære og katten våres, katten ligger og maler og søker oppmerksomhet, den samme katten som er livredd for alt har klart og finne roen her inne med oss. Det er ikke rart at katten har vært nervevrak når jeg tenker tilbake på alt livet som har vært i dette huset. Kanskje også katten har gjennomgått forandringene med oss? 

I kveld sitter jeg og tenker på hvor heldige vi faktisk er vi tre, hvor mye som har forandret seg og hvor surrealistisk det er at jeg sitter og konsentrerer meg om ett foredrag jeg skal holde, før hadde jeg ikke tankekapasitet til og tenke på annet en neste dose med hva som helst. Roen har senket seg over oss, både bokstaveligtalt men også mentalt…. 

Å være åpen med dere er ikke alltid lett, det er så mange hensyn jeg må ta og jeg må tenke over hvilke ting jeg kan dele og ikke. Familien våres er ikke som andres, og rusmisbruk og psykiske utfordringer går igjen, jeg finner det vanskelig og ikke få lov og utrykke meg om disse tingene og har funnet ut at min største drøm er og kunne lage en bok om livet og veien ut av rusen. Jeg ønsker og lage noe positivt, ikke en sørgelig historie om hvor rusa jeg har vært eller all galskapen jeg har sett og vært med på, men en bok om å finne livsgleden igjen og denne roen som er i stuen våres og livet. 

På mange måter syns jeg det er litt flaut og si at jeg ønsker og utgi en bok, jeg føler at jeg tror jeg er noe… men nå er det sagt, høyt og klart og tydelig til dere i kvelden. 

Det er lov og ha drømmer, ikke sant? 

Har dere en drøm? noe dere ønsker og gjøre men aldri kommer så langt? del gjerne med meg på denne torsdagskvelden! masse kjærlighet ifra oss tre i stua til dere, støttespillerne våres. ❤️❤️❤️

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Jeg HATER dette intenst og hardt!

Okay folkens! nå skal jeg gjenfortelle noe jeg ikke er særlig stolt over, nå i ettertid kan jeg le det bort men i øyeblikket var det rett før jeg eksploderte. Jeg har lenge nå gått og tenkt på og gjøre ett nytt forsøk på og lage pannekaker, det er jo svært godt når man får det til og det er lenge mellom hver gang. Det er såpass lenge mellom hver gang at jeg glemmer hvordan denne aktiviteten påvirker meg mentalt og hvor mye dette setter meg fullstendig utav spill.

I dag har jeg brukt alle de styggeste ordene jeg vet om, på en og samme gang. Jeg har ringt pappa i forbannelse, jeg har vurdert og kaste stekepannen ut vinduet og det eneste som stoppet meg var tanken på at jeg faktisk kunne treffe bilen, jeg har faktisk tenkt tanken at om jeg noengang sprekker så er det AKKURAT dette som får meg utpå kanten. 

 

Banneordene ble hylt ut, svetten piplet ifra pannen min og jeg holdt faktisk på og få hysterisk anfall, av PANNEKAKER!

Det skal mye til for og dytte meg utpå, jeg er tålmodig og er behersket men i dag hadde jeg noen øyeblikk der jeg er veldig takknemlig for at ingen filmet meg. Jeg HATER og steke pannekaker med lidenskap! jeg pleier ikke og bruke ordet hat fordi det er så sterkt, jeg hater ingenting her i verden men pannekaker det hater jeg intenst…. ….. 

Når jeg tenker meg om skrev jeg faktisk innlegg om dette sist gang jeg laget disse hersens pannekakene og har funnet det frem her til dere: https://monicavederhus.blogg.no/skadekontroll-pagar-warning-warning.html

Så neste gang jeg føler trang til pannekaker skal jeg tenke på disse innleggene som følge av denne type matlaging. *note to myself*. Teknikken på snuingen av disse kakene kom inn på slutten men jeg tenker at dette er slutten på min karriere som pannekakelager 🤣

Takk for meg! 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Hvordan forbereder man seg til det største man noengang har vært med på?

Mandag 1.november BRAKER det løst! seminaret “hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rus” går av stabelen på Storefjell høyfjellshotel på Gol og vi skal være med for andre gang. Jeg ble spurt allerede etter forrige seminar om jeg ønsket og delta i år og jeg må si at arrangøren Kjell Torstein Hagen tok en råtjangs! ofte har jeg tenkt på hvordan han våget og spørre meg ett helt år i forveien når jeg hadde vært rusfri i såpass kort tid. Denne mannen hadde troen og om bare 11 dager skal jeg gjøre det største og det mest nervepirrende jeg noensinne har gjort. 

Jenta med sosial angst skal stå foran 130 mennesker og fremføre foredraget om livet, om hvordan det gikk som det gikk og hvordan man kommer seg ut med æren i behold. Foredraget skal handle om omsorgsvikt, mobbing, ekstrem vold og psykiske utfordringer, det skal også handle om håp, livsglede og veien etter rusen. Det skal rett og slett handle om at det faktisk aldri er for seint, at man alltid klarer og oppnå det man vil så lenge man ønsker det nok og omringer seg med mennesker som ser deg. 

Jeg ønsker ikke at min historie skal være fylt med sorg lenger, jeg ønsker at min historie skal være fylt med glede og motivere andre til også og bli en solskinnshistorie. 

Jeg går ikke lenger forbi husene ute og titter inn på lørdagskveldene og kunne ønske at jeg hadde en familie og være sammen med, nå har jeg det. 

Å forberede seg foran det største man har vært med på er sannelig ikke enkelt men jeg tenker at jeg bare skal være meg selv og fortelle sannheten, fullt og helt. Jeg skal bruke den samme fremgangsmåten som når jeg sitter og blogger til dere og la ordene bare flyte ut, det er først da det blir ekte. 

Det er ennå mulighet til og melde seg på dette seminaret og jeg legger link til dette her: https://direct-book.com/properties/storefjelldirect?locale=nb&checkInDate=2021-11-02&checkOutDate=2021-11-03&currency=NOK&items[0][adults]=1&items[0][children]=0&items[0][infants]=0&fbclid=IwAR2uYMLbLVj8oeS8mdfoGWYZ_5RSiX1N3azFU68NzjEIGb7zHtYrHRwUEPg

 

Her er litt informasjon: https://www.facebook.com/events/761262994764224/

 

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Helgen ble forandret med en spennende invitasjon!

I går tikket meldingen inn som en stor overraskelse!  vi har blitt invitert på hotellovernatting i Førde av verdens beste mormor og besten (på Sebastian sin side). De bor i Bergen og ønsket og møtes på halvveien og dette er bare en av disse overraskelsene dem har komt med. 

Når vi har samlet inn gevinster til basarer har det dukket opp kassevis med fine gevinster sendt helt ifra Bergen med båten ifra dem, blomster på døren og gavekort på restaurant så vi har kunnet gått på date sammen, disse menneskene er bare helt fantastiske og dem stopper ikke og forundre oss! 

Vi har rett og slett verdens beste familie og jeg som har en liten selv setter ekstra pris på og ha så mange fine folk rundt meg, dette er en bonus ved å bli sammen med min kjære siden han har en så stor og fin familie. 

Vi har savnet dem siden vi reiste ifra dem i sommer, så nå gleder vi oss skikkelig til og skape helgemagi sammen med mormor og besten som vi er så glade i, det stod i invitasjonen om vi ønsket og være med for og lage denne magien sammen, og jeg kunne ikke tenke meg noen bedre å tilbringe denne helgen sammen med 

Vi gleder oss! 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi har valgt og være offentlige mennesker

Vi er to rusavhengige som har valgt rusfriheten sammen, vi er to mennesker med fortider ifra ulike miljøer, ulike livssituasjoner som ikke er helt etter “Normalen”, vi har faktisk valgt dette sammen, og dele hele livet våres på en blogg som hele Norge kan lese. 

Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde våget og starte en slik blogg i dag, jeg var høy på steroider da denne bloggen falt inni livene våres og ble en del av oss. Jeg tror faktisk ikke med hånden på hjertet at jeg hadde våget og stå frem på en slik måte den dag i dag. 

 

 

Vi valgte denne måten og være åpen på fordi

  1. Vi kommer ifra ett lite sted på Vestlandet, det bor få mennesker her og samtlige hadde allerede dannet seg ett intrykk av hvem vi var.
  2. Vi ønsket og være fullstendig ærlige for første gang, vi ønsket og bli møtt som dem menneskene vi var uten rusen og ikke den vi tidligere var. 
  3. Jeg ønsket at mine barn skal vite sannheten den dagen jeg ikke er her mere og jeg ønsket og vise hvor hardt jeg kjempet for og være her for dem.
  4. Vi ønsket og vise at to som møtes i rusen faktisk kan klare dette, og skape håp ved og dele våres hverdag med verden.

Jeg føler vi har oppnådd alt dette, jeg har bekjempet en alvorlig blodsykdom og komt meg på beina etter å ha knekt ryggen rett av og har delt hele prosessen med dere. Jeg har tatt sertifikatet og pusset opp hjemmet mitt med dere som heiagjeng! 

Jeg har startet en selvhjelpsgruppe, blitt en del av Rusettervernet, vært i de store avisene i Norge og har snakket saken på ulike arenaer mens jeg har delt alle disse tingene med dere. Vi har rett og slett delt både opp og nedturer igjennom disse 672 dagene, fullstendig uten filter og rett ifra hjertet for og vise at det faktisk er mulig og kjenne på livsglede igjen, på motivasjon igjen og sjelefred igjen etter at man velger bort rusen. Jeg føler vi har klart alt vi ønsket og oppnå med denne bloggen og er så vanvittig stolt!

Dette startet egentlig som en rusblogg, men nå føler jeg at den passer de fleste. Det er ikke slik at hovedfokuset lenger er rusen, nå er fokuset alle disse tingene vi faktisk får oppleve fordi vi er rusfrie, disse tingene som vi aldri hadde fått om vi ikke tok dette valget som reddet livene våres. Dette er ikke lenger en blogg som handler om rusen, men om disse hverdagsgledene og disse tingene som gjør at man aldri gir opp. 

 

Jeg har stor tro på fremtiden for når jeg tenker tilbake på hvor mange ting som har skjedd på den korte tiden jeg har hatt bloggen, så ser faktisk alt lyst ut og jeg gleder meg til og dele alt med dere! jeg føler jeg har oppnådd absolutt alt jeg tenkte med den, men fortsatt ønsker jeg bare mer og mer! 

Denne bloggen har endret noen liv og jeg har mottatt meldinger om at denne bloggen faktisk har endret mye, det er bevist at bloggingen og åpenheten våres har reddet noen og da kan jeg faktisk ikke ønske meg noe mer her i verden. Det betyr ALT. 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

No pain no gain!

Det er bare og smøre på seg smilet og ta dag etter dag, gjøre det beste utav det man har og sette pris på de små tingene i livet ❤️ Uten det klarer man seg ikke lenge ❤️

Det er onsdag og tid for etterverngruppe! Denne onsdagen setter jeg ekstra pris på siden jeg føler meg litt isolert for tiden. Man blir sittende hjemme når man ikke har noe og gå til og dagene starter og gå inni hverandre og bli kliss like, dette blir ett lite avbrekk ifra stua mi rett og slett! ❤️

Tingene vi gjør handler ikke lenger om rusfriheten, følelsene som kommer opp og utfordringene har ikke lenger noe med og holde seg edru eller ikke. Livet forandrer seg og problemene starter og handle om andre ting. Nesten litt godt og være i stand til og se alle disse endringene, hvordan livet i det ene øyeblikket bare handler om og holde seg rusfri til og faktisk handle om alt annet rundt ❤️

Akkurat nå gleder jeg meg til to timer sammen med mennesker som forstår hvordan det er og være meg!

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share