Jeg trodde jeg var ferdig, at angsten var lagt bak meg, og var bare ett fjernt minne, men dagen i dag har vist meg at jeg kansje ikke har kommet så langt som jeg trodde. Kroppen min lyger ikke, og reaksjonen jeg fikk etter en telefonsamtale jeg mottok i bilen, viste hvor skadet jeg faktisk er, etter mange traumatiske opplevelser, vold og psykisk terror. Samtalen i dag ble tatt bare fordi jeg ikke såg ned og tok den uten å se hvem det var, og alt jeg kan si er at det var ett ekkelt blast from the past. 

Jeg stivnet fullstendig, brukte få ord, fikk hjertet i halsen og måtte skru ned alle vinduene, jeg hev etter pusten, og kvalmen kom kastende på meg. Jeg ble kastet rett tilbake til den gang da, da dette mennesket hadde all makt over meg, da jeg bare adlød ordre og levde etter ett strengt regime, alt ble kontrollert, og jeg lot meg kontrollere.. .. jeg trodde det ikke skadet meg der og da, at jeg klarte å takle det, at jeg var sterk nok til å ikke la det gå innover meg, og her sitter jeg da flere år senere, og får panikkanfall bare dette mennesket ringer meg, og jeg hører stemmen i den andre enden.

Han kan ikke skade meg lenger, det vet jeg det, jeg er smart og reflektert nok til å vite at ting i fortiden ikke lenger kan skade meg, men i øyeblikket så tar panikken meg, jeg får utavmegselvopplevelse og jeg blir helt lammet fysisk, jeg får ikke puste, og det er som om han er rett ved siden av meg. Det er som årene fyker tilbake, at jeg er akkurat den samme som den gangen da, og jeg føler på alle disse følelsene, som om det var i går. Egentlig har jeg ikke kommet langt, jeg er faktisk på akkurat samme nivået som da, for når jeg ser dette mennesket, eller han ringer, så er jeg like sårbar og like redd som jeg alltid har vært… … 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagen i dag har vist meg at jeg trenger hjelp, alvorlig og langvarig hjelp med traumene mine, jeg trenger en diagnose, slik at jeg vet hvordan jeg skal forholde meg til dette, og jeg behøver noen som lærer meg teknikker og kan veilede meg. Jeg har ikke hatt angst siden 18.desember i fjor, jeg trodde jeg var ferdig, men en enkelt samtale var det som skulle til, så endret alt seg fullstendig, og jeg falt rett tilbake til den usikre jenta som ikke klarte å ta igjen..

Heldigvis kunne jeg stoppe bilen, ta meg en pause og jeg klarte å få kontroll på noe som kunne blitt ett alvorlig panikkangstanfall, jeg har hatt det før flere ganger, så jeg kjenner når det kommer, og vet hva jeg skal gjøre når det først skjer, men det er skikkelig ubehagelig og nifst at det kan være borte i så lang tid, og komme kastende på meg av den minste ting. Jeg såg det ikke komme, og er så glad for at jeg er hjemme nå i den trygge stua mi sammen med en ekte mann som vet åssen man behandler ei dame <3

Jeg har holdt munn om nervøsiteten jeg har følt på i hele dag, jeg har ikke sagt ett eneste ord før vi var ferdig med timen på sykehuset, og stauren av en far sa at han ikke har vært nærvøs i det hele tatt, men jeg har bitt meg merke i at pappa røyker som ett lokomotiv i dag, og det tyder på det motsatte. Vi begynte å prate om livet, og kom frem til at det faktisk bare er ett under at vi fortsatt sitter her begge to etter de livene vi har lagt bak oss.

All den rusen som har gått igjennom kroppene våres, alle fyllesykene og fylkeslagene, all sosiale angsten våres, all angst generellt som ligger i familien, alle konfliktene og livskrisene, for ikke å snakke om all sykdommen vi har gått igjennom, det er faktisk ett under at vi begge sitter her oppegående, og på tross av sykdom, så har vi aldri vært friskere, til sinns. 

Det er rart med det, etter disse livene vi har hatt, etter alt, så har vi det relativt greit, sånn sett. På slike dager er det deilig å sitte i bilen, suse avgårde når solen skinner, og viser hvor vakkert det faktisk er rundt oss. Imellom meg og pappa trenger ikke praten å flyte over, vi trenger ikke å si så mye, vi forstår hverandre og alle valgene vi har tatt i livet, vi er litt like vi to <3

Da var vi ferdige på sykehuset for denne gang og alle prøvene til pappa var fine. Tumoren i magen har derimot vokst 1cm og dem må finne ut om tumoren er aktiv, så han sendes videre til Haukeland. Tumoren i magen er 7,3cm og i september 2018 var denne tumoren hele 16cm! Det er helt vanvittig at han har gått med en så stor sak i magen som har forårsaket så mye vondt. Jeg vet ikke om jeg er beroliget men jeg stoler 100% på legen!
Hun fortalte i dag at hun har lest bloggen og det fine jeg har skrevet om henne, om den dagen hun reddet livet mitt med en enkel setning, og jeg ba henne ta alt dette til seg for alt det er verdt. Nå håper jeg bare at hun også klarer å redde pappaen min, helbrede han og gjøre det slik at han kan leve til han er hundre år med all velstand og lykke i verden.
På mange måter puster jeg lettet ut, for det kunne gått værre, men ingenting knekker hardbarka mennesker som oss to ❤️
Jeg har vært så nærvøs i dag at om jeg begynner å gråte nå, så er jeg redd jeg ikke klarer å slutte og alle følelsene jeg føler er til å ta og føle på! Pappaen min betyr så mye, og det er vanskelig å kontrollere følelsene når det gjelder han, han er tross alt en av trioen og vi har ingen å miste ❤️

Reklame | Ellos.no

Veien til Førde sjukehus har aldri vært så lang som den er i dag, og nervene er til å ta og føle på. Heldigvis tror jeg at mine nerver er større enn pappas, og at han tar hele situasjonen med fatning, som jeg ville gjort om det gjaldt meg selv, men når det kommer til disse foreldrene mine, så mister jeg hele kontrollen, jeg har ingen påvirkningskraft, og jeg må legge hele tilliten i nevene på leger og systemet. Det føles ekkelt usikkert og jeg har det slettes ikke bra i dag.

Pappa har samme kreftlege som meg, det føles bedre, for jeg stoler 100% på henne, og har utviklet ett nært forhold til min egen lege, jeg som har angst for disse i hvit frakk, stoler faktisk på henne, og jeg håper hun har gode svar til oss i dag. Uansett hvilke svar vi får, er vi klare for dem, slik at vi kan planlegge fremtiden, for det føler jeg ikke vi har kunnet gjort de siste ukene. Vi har gått på nåler, og vi aner ingenting, da er det bedre å vite, uansett. Kreft er noe dritt, og selvom man blir frisk av kreften, så kommer det senskader og men etter behandlingene, brutale bivirkninger og det føles ut som psykisk terror når det står på som værst. Kreft er en lurende sykdom, som kan slå ut plutselig og utav det intet, man vet aldri hvor man har den. 

Jeg har faktisk ikke vært så nærvøs siden jeg hadde oppkjøring, men denne gangen er det mye mer som står på spill, livet til pappa og hvordan han vil ha det fremover, det er ett spill om livet, og blir jeg mer klar over det nå, så tørner jeg. . . 

Tiden kunne ikke gått saktere, og jeg som ellers elsker å kjøre bil, har bare lyst å synke i jorden, bli borte og slippe og forholde meg til det som skjer rundt meg. Ikke en gang musikk i bilen klarer jeg i dag, og jeg teller bare ned til svarene ligger på bordet. Usikkerheten dreper meg, men jeg håper at pappaen min ikke sitter med den samme nervøsiteten, og at vi er klar for det som ligger foran oss. 

Selvom nervesammenbrudd er ett faktum, så kjører vi alikevel med stil, og det er ingenting som kan knekke folk ifra Krabbestigen! Kaffien er fylt på, og vi kjører raka veien.

Jeg har gruppe på facebook som heter tilbaketillivet om dere ønsker å følge meg videre! Meld dere inn og få de nyeste oppdateringene først 🙂

Legger ved en reklamecollage ifra Ellos 🙂

Da var altså dagen kommet! Dagen jeg aldri hadde sett for meg, dagen som bare var ett fjernt mål for 300 dager siden, da jeg lå på sykehuset og faktisk trodde jeg ville bli lam for resten av livet. Ei jente uten håp, som ingen trodde på, som var helt tappet for liv i kroppen og alle verdiene på blodprøvene var farlig lave, hun som hadde mistet alt, og egentlig var blind fortsatt for at rusen var grunnen til alt nederlaget. 

Rusen tar deg, den sluker deg, den får deg til å miste alt rundt deg, og du bryr deg ikke. Den kan ta ifra deg familien din, men så lenge den lover deg at du får kjenne den igjen, så har det ingen betydning, du er økonomisk ruin, men rusen får du alltid tak i, og skraper sammen og gjør absolutt alt for å få neste dose. Du kan gå i en mnd uten å dusje, du kan ligge i ditt eget piss, fordi du har mistet den lille selvrespekten som var igjen å oppdrive, du mister alt sidesyn og det eneste du klarer å se er den, den er din medisin, din vei utav fortvilelsen, ensomheten og sorgen du føler på, og du gjør alt for rusen som har ødelagt hele livet ditt, fordi du ikke fortjener bedre. 

Jeg vil si at jeg er meget oppegående, smart og reflektert, og det viser hvor sterk rusen er, når jeg var villig til å ofre alt for denne intense makten rusen har, så kan faktisk alle bli offer for dette. Det handler ikke om hvem du er, hvor du kommer ifra eller hvor smart du er, rusen klarer å lure alle, den tar alle, og det ligger i oss. Selvom mennesker ikke ruser seg, så er det en indre drivkraft i misbrukere, og jeg selv har dette i mine gener. Med mitt utgangspunkt den gangen da jeg var 14år gammel ble introdusert, så hadde jeg ingen motstandskraft, jeg var ett lett bytte, og har elsket alkohol siden den dagen jeg tok den første slurken, jeg er født alkoholiker, og først når jeg klarte å innrømme dette, kunne jeg omsider gå videre og utvikle meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

300 dager har dette tatt, 300 dager har det tatt meg å bli fri, løsrive meg ifra rusen som var mitt alt, nå ser jeg alt helt klart, og det er ikke bare positivt. Når man ser hvor blind man har vært, så kommer de dårlige følelsene frem, av skam dårlig sanvittighet og redselen, jeg blir redd når jeg tenker på hvor blind jeg har vært for avhengigheten min, og det er ikke lenge siden jeg første gang innrømmet at jeg var alkoholiker. 

Jeg sitter her i dag og er psykisk rusfri, jeg er ikke bare fysisk rusfri denne gangen, for det har jeg prøvd så mange ganger før. Jeg er oppriktig glad i meg selv, og først da kunne jeg være glad i alle dem rundt meg, jeg har funnet selvrespekten tilbake, og aldri før har jeg fått så lite henvendelser av seksuell karakter, jeg innser at min oppførsel, og måte og være på, at jeg ikke selv har respektert meg selv, så hvorfor skulle andre gjøre det? Jeg har funnet tilbake til meg selv, jeg vet hva jeg står for, og dette rusfrie livet som skulle bli så kjedelig og uten mening, er det eneste som betyr noe for meg, og som er viktig. 

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ikke latt det gå så mange år før jeg sluttet, men jeg var ikke klar, jeg måtte helt nedi kjelleren og lengre ned som dem sier, før jeg innsåg hva livet faktisk betyr, hva som er viktig og hvor intenst mye jeg ønsker å leve. Livet handler ikke om å holde ut eller telle dager, det handler om å leve hvert eneste sekund vi har her på kloden, og gjøre alt for å forandre omgivelsene rundt oss, for alle vi legger bak oss.

Jeg akter å bruke resten av mitt liv på å forandre ruspolitikken, hvordan vi ser på hverandre, behandler hverandre og medmenneskeligheten vi viser, jeg akter å jobbe for dette til jeg ikke har mer pust igjen, fordi jeg har klart det, jeg er en av de heldige, jeg er sterk nok for flere, og jeg ønsker å forandre verden vi lever i, for ikke bare meg selv. 

Denne dagen her blir tung, og det er ikke plass til noen feiring før vi får resultatene til pappa, men om dem er positive og alt er ok, så skal jeg slippe jubelen løs for alvor! Jeg krysser alt jeg har og ber til alle makter i hele universet om at pappa må være frisk og at symtomene har en enkel forklaring, jeg ber virkelig for at denne dagen blir positiv og at jeg skal bruke mitt rusfrie sinn til noe positivt for andre, jeg ber.

Jeg har gruppe på facebook om dere liker bloggen! Tilbaketillivet heter den, og der poster jeg alt nytt 🙂 

Reklame | Ellos.no

Nervene er i spenn og jeg gruer meg, svarene vi har søkt etter kommer i morgen og jeg ber på mine knær om at vi skal få gode nyheter, ja jeg gjør hva som helst!

I kveld går jeg til sengs med en ekkel følelse i kroppen og prøver å skyve morgendagen bort ifra tankene. Jeg håper pappaen min sover godt og at vi kan få en fin reise i morgen!

I dag har jeg fått noen svar jeg heller hadde vært foruten om min egen helse, og jeg er ikke klar for flere dårlige beskjeder i morgen.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg legger hodet på puta og ber til høyere makter (selvom jeg ikke er særlig kristen) om å gi oss styrke og lykke i morgen, det blir en lang dag.. ..

reklame ifra Ellos!

Versace

Reklame | Ellos.no

Åpner jeg munnen her på bloggen om sex eller penger så skyter lesertallene opp og bloggen eksploderer fullstendig 😁 nå har jeg ingen planer om å legge ut sexlivet mitt på åpen blogg, så dere får nøye dere med innlegget om hva jeg faktisk tjener på å brette ut hele sjelen min her på  bloggen, og det er sikkert veldig mye mer spennende med økonomien min for dere enn hva jeg gjør i sengen 🙂 

Noen tenker sikkert at det er dumt av meg å dumme meg så mye ut som jeg gjør på denne bloggen, for bare 191kr, men jeg har aldri opplevd en slik befrielse det gir meg å bare lange ut meningene mine, og hvordan jeg føler meg akkurat idet jeg poster innleggene, jeg går på butikken med hevet hode, og har ikke lenger denne sosiale angsten som hindrer meg, fordi hele sannheten ligger her, jeg har ikke lenger noe å skamme meg over, og det er forferdelig vanskelig å snakke dritt om meg for tiden, da hele fasiten på ryktene ligger for åpen skue.

Det finnes faktisk ikke en eneste ting jeg ikke våger lenger, denne redselen for alt som har ligget latent i meg helt ifra barneåra, er borte, jeg føler meg uovervinnelig, og i morgen har jeg bursdag! Jeg har 300 bursdager i en og samme dag! Jeg har klart meg uten rusen i hele 300 dager og det har gjort noe med meg, og dette ønsker jeg å formidle videre, og jeg tror en slik blogg som dette kunne gitt meg selv håpet om jeg ikke klarte å se det selv. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den dagen jeg rundet 100 dager, så tenkte jeg at alle kunne klare det, og jeg var usikker på meg selv og valget jeg hadde tatt. Jeg var ikke sikker overhode om jeg ville klare dette, og suget var en del av hverdagen. Da jeg rundet 200 dager, hadde suget sluppet taket, hverdagen var begynt å handle om å leve, finne saker som engasjerte meg og som drev meg videre, ting jeg kan bruke resten av livet mitt på, da jeg rundet 200 dager ga jeg meg selv en klapp på skulderen, for aldri før har jeg vært edru så lenge. 

Nå når jeg runder 300 dager, så innser jeg at livet mitt lenger ikke handler om å holde ut, jeg lever, til det fulle, på tross av store kriser i familien, sykdom og ting som går innover meg, så er ikke min tanke å søke etter rusen lenger. Jeg har kommet langt på disse dagene, jeg har oppnådd ting jeg aldri kunne drømt om før, og jeg har utnyttet alle tjangsene jeg har fått, og skapt meg ett navn jeg er stolt over. I fremtiden kan jeg leve av alle disse tingene jeg har bygd opp, og startet, jeg brenner for noe for første gang, jeg kjenner det i sjelen min, jeg er friskere enn noen gang!

Å være svak er ikke ett svakhetstegn for meg lenger, og tårene mine ser jeg på som rensing av sjelen min, jeg er sterk nok til å vise alle svakhetene mine, og jeg har så mange rundt meg som gjør meg trygg. Jeg er heldig, jeg er rusfri og så forbanna stolt! 

Jeg har gruppe på facebook som heter tilbaketillivet 🙂 meld dere inn for å følge meg videre! 

Legger ved en reklame ifra Ellos 😉 masse billige klær som passer min lommebok nå når jeg ikke tjener noe på denne bloggingen min. .

Reklame | Ellos.no

Ofte får jeg det samme spørsmålet ifra fjern og nær, og alle lurer på hva jeg tjener på denne bloggingen min, og hva jeg tjener penger på 🙂 svaret er såre enkelt, og jeg tjener den nette sum av 

                                         191kr!

191kr har jeg altså tjent inn på annonsene jeg har på slutten av innleggene mine, på hele denne tiden jeg har blogget, og nå har det snart blitt 1000 innlegg. Man blir ikke rik av å blogge, men jeg er åpen for samarbeide!  Og håpet er jo å tjene en slant av å blottlegge sjelen min fullt offentlig. Hehe. 

Den psykiske tømmingen er verdt mer en alle penger i verden, og bloggen har blitt min terapi, og en flukt ifra å bli fullstendig gal, og med så mange innlegg med agg og frustrasjon, gleder og lykke, så kan dere tenke dere selv hvordan jeg hadde hatt det om jeg ikke fikk utløp for alle disse tankene. Bloggen har blitt min redning når det kommer til den psykiske helsen min, og slikt får man ikke kjøpt for penger. 

Målet har aldri vært å tjene penger på dette, derimot ønsker jeg å arbeide med rusarbeidet, og drømmen er å få en jobb innen dette, denne bloggen gir meg muligheter jeg ikke hadde fått ellers, og jeg har faktisk fått rabatt på vinduene vi har skiftet, bare for å blogge om gutta krutt som byttet alle på to dager, slike fordeler er jo verdt en del, også kan jeg bare konsentrere meg om å blogge på en åpen ærlig og interessant måte slik at lesertallene mine stiger, og jeg beholder dere som ønsker å lære mer om livet mitt, og følge meg på denne spennende reisen dette livet er. 

Jeg har en gruppe på facebook som heter tilbaketillivet, om dere ønsker å følge bloggen videre, og fremover vil jeg legge til en reklame ifra Ellos i innleggene mine 🙂 

Reklame | Ellos.no

Jeg sitter her og året er 2020, jeg har akkurat betalt regningene mine for denne gang, jeg er kredittverdig, men ikke gjeldfri, jeg har kontroll over hva som kommer inn og det som går ut, og jeg vet tilogmed hvilke regninger som kommer til hvilke tider, aner dere hvor mektig dette føles?

Helt siden jeg fylte 18år har jeg hatt gjeld større en store fjell, og har hatt null tjangse til å komme meg utav den, siden jeg aldri har hatt en jobb.  

Jeg har hatt denne postkasseangsten som blir omtalt, og jeg vet hvordan det er å samle regningene sine i store plastposer, og det gikk ikke en eneste dag uten at postkassen var fylt med inkassobrev og sure gjelder som gikk på helsa løs.

Da jeg fikk jobben på Kiwi fikk jeg en prøveperiode på 2år igjennom ett kvalifiseringsprogram, og fikk samme lønn og fordeler som dem andre, jeg jobbet også ekstra utenom disse tidene, og tjente for første gang mine egne penger. Det første året kjøpte jeg meg ingenting nytt, og innvisterte alle mine penger i gjelden min, på toppen av det hele kjøpte vi huset vi nå bor i, og jeg er kredittverdig. Jeg gikk all in, og ble gjeldsfri før jeg visste ord av det, og dette viser at om man først bestemmer seg for noe, så klarer man alt man vil.

Når man først er in deep Shit, så er det vanskelig å se en ende på problemene og skyldene, jeg brukte en metode som fungerte for meg, for jeg hadde veldig mye sur gjeld, som gikk på barna mine og tabber jeg selv hadde gjort, og jeg startet med disse! Å begynne i de små, ringe rundt til alle og forklare situasjonen, var ingen hyggelig affære, og det satt ganske så langt inne hos meg, men etter den første samtalen så løsnet det litt, og det føltes som byrder bare lettet ifra skuldrene mine. 

Mitt tips er først å få en oversikt, for inkassoselskapene er flinke til å sende mange brev om samme saken, og det er ikke sikkert det er så mye, selvom det er mange konfulutter. Det første steget er å åpne brevene, få en oversikt over hvor mye det er, og start ringerunden. Målet til disse som tar telefonen er å få løst saken, og dem strekker seg faktisk langt om du viser villighet til å ordne opp for deg, og ikke en eneste gang ble jeg møtt med en sur stemme i den andre enden. 

For meg ble gjeldsfella mi løst da jeg fikk jobb, for i alle de år har jeg faktisk gått på sosialen, og da har man nubbetjangse til å ordne opp for seg, dette ble min løsning, og om man ikke kan betale så mye, så er litt bedre en ingenting, alltid. Jeg unner faktisk alle denne følelsen, der man kan gå innpå en butikk og kjøpe seg en telefon eller ett kjøleskap om det streiker hjemme, jeg unner alle å kunne ha ett telefonabonnement på seg selv, og jeg unner alle denne friheten du føler når du endelig mestrer en del av dette som alle normale mennesker ser ut til å takle. Når man sitter i gjelden, så føler man seg mislykka, og den dagen jeg ble gjeldsfri, følte jeg meg som en del av samfunnet rundt meg, og ikke minst fikk jeg kjøpt min første bil! 

Her om dagen fikk jeg ett kredittkort i posten, og i dag fikk jeg tilsendt koden til dette kortet, jeg har åpnet meg en handlekonto på power, og plutselig dukket dette kortet opp. Jeg har kastet det i peisen og arket med koden er revet opp og kastet, for i den fella der går jeg ikke flere ganger! Dem som produserer disse kortene ifra helvetet, dem bare sikler etter å gi oss penger, for så å gni seg i hendene når vi har gått på smellen, og skylder dem det trippele av det vi i utgangspunktet brukte. I den fella der går jeg jaggu ikke i flere ganger!

Reklame ifra Ellos! Masse billig og kult 🙂

Saint Tropez//Twist & Tango//Whyred

Reklame | Ellos.no

Jeg har to stk av dem, og vil aldri noensinne angre på noen av dem, fordi dem inneholder navnene til barna mine <3 jeg har tenkt igjennom hver enkelt i mange år før jeg har tatt dem, og jeg tenker at når man først gjør noe slikt, så må man være helt sikker 🙂 

Jeg skal ha flere, men må bare bestemme meg skikkelig for hva først, og som de to andre, så skal jeg bruke noen år på å bestemme meg, før jeg setter meg i stolen 🙂 den på håndleddet var desidert vondest, og jeg var glad for at barna mine har korte navn da jeg satt der i stolen og hylte, og jeg har ganske høy smerteterskel! Her er dem 🙂

Reklame ifra Ellos! I nettbutikken finner man alt for enhver smak!

Kaffe//Only//Selected Femme