Annonseinnlegg

Jeg er kristen, men jeg tror ikke på alt som står i bibelen. Jeg søker til kirken når man står ovenfor stor sorg, eller stor glede og jeg søker kirken når jeg ønsker å gjøre noe spesielt. Jeg er glad i kirken våres, og støtter den, men har brukt den altfor lite!
Jeg tror ikke på alt som står i bibelen, og følger heller mitt eget hodet der, men jeg tror vi har noen som hjelper oss her i livet, og alle tilfeldighetene som har vært i livet mitt, ville jeg være dum om jeg ikke trodde noen veiledet meg, noen jeg ikke kan se selv men som sitter og styrer livet mitt og passer på meg i samme slengen. Jeg har alltid hatt ett stort behov for å be, jeg som egentlig ikke har trodd jeg var kristen en gang, har mang en gang tydd til dette når jeg virkelig har hatt kriser. Jeg har vært alvorlig sint på Gud fordi han ikke har hjulpet meg og jeg har rast mot han mange ganger, jeg har vært rasende fordi han har tatt ifra meg noe, men det er noen der som har hjulpet meg og gitt meg styrken når jeg har hatt behov for det, sånn på ekte hatt behov, ja da har noen kommet med sine strenger og fikset ting på magisk vis. Jeg har hatt såpass med flax oppigjennom, og jeg ville være dum om jeg trodde alt bare var tilfeldigheter.
Jeg har brukt bønn i kriser og ved dødsfall, jeg har brukt bønn bare i kriser, men jeg merker nå at jeg ønsker å søke mer til kirken, som i når dem har arrangementer eller på juleaften. Jeg ønsker at jeg og min kjære lager våres egne tradisjoner på denne store dagen, fordi jeg bare har negative tanker når jeg tenker jul. Så i år ønsker jeg at vi lager våres egen jul, med våres egne tradisjoner vi skal ta med oss for resten av livet. Vi ønsker å gjøre noe positivt utav noe som alltid har vært veldig negativt (for meg), og endre dette. Dette blir terapi for meg, for jeg ønsker å endre tankemønsteret og nyte hele Desember, isteden for å begynne å få angst allerede i Oktober når mamma begynner å småpynt og snakke og julen! Jeg må endre meg selv, og kan ikke endre andre. 🙂 jeg gleder meg til å forandre også dette, for min del.
Jeg våknet halv to i natt også, men lot meg ikke provosere denne gangen, selvom jeg var kliss våt igjen og megatrøtt. I natt tenkte jeg ikke tankene ifra forrige natt, der jeg ble rasende på meg selv. For i natt visste jeg at jeg kom til å få sove igjen, og da er det helt greit! Siden 17.januar har jeg ikke fått sovet igjen om jeg våknet på natta, så det er utrolig godt for meg å kunne legge seg ned igjen og sove videre. Jeg har alltid elsket å sove, og har gjort dette litt for mye 🙂 så nå når jeg kjenner at ting stabiliserer seg så nyter jeg av alt jeg kan.
Jeg er nede på 20mg med steorider nå, og legen trapper meg fort ned, fordi jeg taklet dette så bra, både med behandling og alt.
Ikke har jeg blitt deprimert heller som er en vesentlig fare når man er så oppe så lenge, og plutselig ikke er en duracellkanin hele døgnet lenger, men jeg bare nyter dette, og deprimert det er bare en god ting når man vet hvordan man forholder seg til den på! Om man ikke graver seg ned i den, så kan mye godt også komme utav å være litt deppa, og jeg har ingenting annet som kan påvirke dette på en dårlig måte. Jeg har så masse positivitet at litt depresjon der jeg roer meg enda mer ned takker jeg bare ja til 🙂 jatakk til depresjonen dere truer med! La meg bare bli ferdig med den, og se om den er så ille som folk sier. Jeg kan takle det meste nå.
Jeg sitter med morgenmøte igjen selvom det er Søndag og vi ikke har store ting å organisere, så er det godt å ha noen på FaceTime å våkne sammen med hver morgen! Vi holder styr på hverandre vi, jeg skriver ned når jeg starter på min tobakk, og når han starter på sin. Vi har samspill og har alltid en dag imellom når det kommer til dette. Det er viktig å ha noen ting som er spesielle for akkurat oss, det er slik vi bånder og det føles trygt og godt å ha slike mennesker i ryggen 🙂 selvom alle har skavanker som er mektig irriterende til tider!

Jeg setter umåtelig pris på dem rundt meg for tiden, og jeg får så mye utav dagene og livet mitt når jeg fyller livet med mennesker som kan påvirke meg positivt. Jeg har ikke opplevd ennå at noen har gått inn for å trigge meg, foruten de nærmeste ennå. Og jeg har ikke opplevd noen stygge kommentarer ifra venner jeg egentlig forventet disse 🙂 når det har skjedd så har det skjedd i en setting der jeg ikke har kunnet tatt kommentarene på alvor, og har fått ynskyldning senere. Jeg er hardhudet og tåler det meste 🙂 men samtlige jeg har i livet akkurat nå tar til seg det jeg sier, og respekterer mine grenser og regler jeg setter for meg selv. Det må bare være slik, og det blir godtatt 🙂

Søndagen ønsker jeg å bruke mest mulig effektivt, men jeg må ha noen kopper med kaffe i meg først, før jeg orker å tenke tanken en gang. Det er godt for meg å være sliten og trøtt nå, det er en følelse jeg ikke har fått kjenne på, på lenge. Så jeg nyter denne morningen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

C4 fra gymgrossisten! Anbefales på til før treningen!

CELLUCOR

Annonseinnlegg

Det er ikke ofte jeg blir dårlig av ting, sånn inni sjelen dårlig med gåsehud og en guffen følelse nedover ryggen. Det er som en er i situasjonene igjen og føler på akkurat det samme som da en var der. Sånn føles det å se gamle bilder for meg, og det er en grunn til at jeg brant alle bøkene mine for noen år siden. Jeg skrev når jeg rusa meg på amfetamin og kunne skrive ut en blokk bare på noen dager, med dagbøker og ting jeg måtte få ut på papir. Jeg hadde hele historien min der, om oppdagelsen av denne fantastiske rusen jeg kjente, jeg var ikke klar over hvor farlig denne forelskelsen ble for meg, hvor mye jeg kom til å angre på den og hvordan den lurte meg til å tro at jeg hadde en kontroll jeg overhode ikke hadde. Det er skummelt å se på bildene hvor langt nede jeg var, men på samme tid trodde det ikke var så galt selv. Jeg ser hvor ung og naiv jeg var, men jeg ser også hva dem andre rundt meg såg. Jeg fatter ikke at jeg klarte å gå slik i 1 1/2år i skjul! At noen ikke oppdaget meg, og tok meg til seg er meg helt uforståelig. Jeg ser jo helt klart på absolutt alle bilder at dette er ei jente som virkelig var på kjøret! Jeg hadde ingen tjangse til å se det selv, men alle som var rundt meg burde da sett hvor galt dette var. Og hvor sinnsykt alvorlig dette kunne blitt, om jeg ikke mistet barna mine hadde jeg kunne fortsatt dette i lang tid uten å bli merket.
Det var da dem ble tatt ifra meg jeg virkelig havnet på kjøret og sprøyta ble min beste venn. Det var overhode ingen som prøvde å stoppe dette, eller noen som prøvde å riste vett i skallen min. Jeg fikk gå i dette over lang lang tid, uten at noen strakk ut en eneste hånd for å redde den unge jenta jeg var, og jeg fikk overhode ingen hjelp av systemet den gang da.
Det er ikke rart det ble slik som det ble. Jeg ble kastet inni livet og kastet inni ett rusmiljø med hardbarka narkomane som hadde drevet gamet lenge, jeg såg opp til disse skumle typene og ble dama i gjengen de fleste plasser jeg kom. Jeg var ung og naiv og trodde de andre hadde narkotikaproblemer men innsåg ikke selv at jeg var en av dem, før jeg satt med sprøyta aleine på rommet mitt og prøvde å se inni lampen hver gang mamma banket på døren og kom inn for å skjule pupillene som var store som tallerkner.
Jeg var bare 18år gammel, jeg hadde ikke peiling på hva jeg drev med! Og jeg innser nå at jeg aldri har hatt tjangse til å klare meg på en normal måte. Det er som jeg var fuckd allerede da jeg startet liksom, jeg hadde ikke nubbetjangse til å klare meg i dette livet, og det måtte bare bli slik med de forutsetningene jeg hadde. Det er en mening med at det skulle bli slik som det har blitt og hele livet har det jeg trodde var tilfeldigheter reddet meg, også denne gangen med at jeg brakk ryggen og plutselig fant motet til å heve stemmen min. Alt bare falt på plass da jeg låg i sengen og fikk beskjeden om at jeg kom til å bli lam om jeg bevegde en tomme. Jeg såg hele livet mitt i revy, alt var plutselig over, og jeg måtte stå ovenfor tanken på et liv i rullestol og folk som måtte hjelpe meg til å tørke meg i ræven. Jeg ble så forbannet at hele kroppen stod i brann, og sinnet var rettet mot meg selv og rusen min, jeg var sint på alt i rommet rundt meg, forbannet på min kjære som snakket med mamma i telefonen og jeg kjente på en aggresjon jeg aldri har kjent maken til.
Husker jeg sa til legen at han fikk bare sende meg til helvete til Haukeland om det var det jeg måtte, og jeg var ordentlig forbannet fordi jeg hadde gått på en knekt rygg et halvt døgn, og plutselig fikk jeg kontrabeskjeden som forandret hele livet mitt.
Jeg var egentlig LIVREDD! Jeg såg for meg alt av narkose, ryggoperasjon som kansje ikke ville gå bra, jeg såg for meg døden og jeg tenkte at jeg aldri skulle ha drukket alkohol. Jeg skulle ha ordnet livet mitt, og fortsatt å holde meg rusfri når vi var så godt igang i fjord. Alle tankene suuuuste igjennom hodet mitt, og tiden stod stille på Eid sjukehus. Men jeg er veldig glad dette skjedde, at jeg ble så sinna som jeg ble, så ufattelig bitter, og iskald! Jeg var iskald, jeg hoppet i operasjonen jeg egentlig var redd for og jeg nektet å gi meg selvom det gjor helt vanvittig vondt! Jeg har kjent smerter jeg ikke unner min værste fiende! I lang lang lang tid! Sebastian har hørt meg hyle i smerter i 3 døgn før jeg fikk operere og var ved min side igjennom hele perioden. Jeg vet hva smerter er, men jeg ville aldri vært foruten den.
Jeg er glad jeg fikk oppleve dette, jeg er så glad jeg falt ned trappen, at blodsykdommen ble oppdaget og jeg fikk valget mellom liv eller død. Jeg har hele livet hatt ett ønske om å dø, men når jeg stod ovenfor valget, så var jeg ikke i tvil i ett sekund. Det er ingen som egentlig vil dø når man får valget servert som jeg fikk, det er ingen som velger at alt bare er over, vi er aldri ferdige her på jorden, og det siste som forlater man er håpet. Vi har alltid ett håp der om endring, at ting kan bli bedre, ellers hadde vi ikke orket dette her. Vi hadde ikke kjempet om vi ikke hadde hatt håp, og når har jeg mer håp en noengang. Jeg har aldri vært sykere, men aldri har jeg heller vært mer frisk. Selvom kroppen min er syk, så er hodet så friskt at jeg glemmer hele det fysiske. Det er ingen som kan forandre det jeg mener og det jeg tror på, fordi jeg har dette i sjelen min nå, og nå ser jeg på en helt annen måte hva som har skjedd feil i min historie. Jeg forstår meg selv bedre, og jeg ser at det er en mening med at jeg ennå sitter her levende og oppegående. Livet har blitt som det skal for meg, jeg skulle igjennom all den dritten før jeg skulle få det så bra som jeg kan ha det nå. Sebastian kom som en tilfeldighet inni livet mitt og endret hele historien min, slik at den ikke gjentar seg. Han gir meg kjærligheten jeg aldri har fått, han tror på meg som ingen har trodd på meg før, og han viser meg en enorm tillit og støtte som jeg aldri har opplevd å få! Han har stått ved siden av meg hele veien, hørt på gråten og hylene mine og aldri klaget en eneste gang! Han har sett den han elsker holde på å gi opp av smertehelvete, og gjort sitt beste for å gjøre det han kan for å gjøre ting bedre, og han var der hele veien uten å vike en eneste gang! Vi var på sykehuset ifra 18.Des-3.Jan og ble flytta rundt som fluktdyr mellom rom og måter å sove på for han, og jeg er så stolt over å ha en mann, en skikkelig mann som aldri viker siden for den han elsker. Jeg tenker at når han ikke sviktet etter alt det der, så er han en man beholder! Og han fortjener all glede i hele verden!
Jeg ser på de gamle bildene med en ekkel følelse inni meg og velger for første gang å dele dette med dere. Det er med skam, men også med sorg over å ikke ha blitt tatt imot den gangen, plukket opp og fått det jeg egentlig hadde behov for. Jeg kunne blitt reddet allerede da, men jeg er glad for alt jeg har fått oppleve, og jeg er glad jeg ennå er her for å fortelle dere min historie.

C4 fra gymgrossisten 😉 anbefales av oss her hjemme <3

CELLUCOR

Annonseinnlegg

Jeg har kommet nærmere alle rundt meg i denne perioden og har fått en bedre kommunikasjon og blitt mer åpen med de fleste som vil høre på meg, og i kveld har jeg og katten min også fått ett bedre forhold! Han har psykiske problemer han også stakkars, og er redd for ABSOLUTT ALT! Jeg har hatt katten nå i 12år! I 12år har jeg hatt denne katten i huset her, med alt som har skjedd og alt rotet og bråket som har vært her, så det er ikke rart at katten også er skadet mentalt av alt styret! I kveld ligger han i sofaen min og koser med min kjære for første gang ever! Jeg har innvistert i katten min på Biltema så han har fått ny dass, nye skåler til maten sin og en deilig seng som han faktisk bruker! Ellers har han skygget helt banen og holdt seg på loftet. Når vi har kommet ut i gangen har katten fått helt panikk og sprunget på loftet, og den minste lyd får han til å springe for livet. Vi aner ikke hva som har skjedd med han, men noe har skjedd ute for katten har ikke vært normal på mange år, men har begynt å komme seg nå når det er fred rundt han. Nå sover han i sengen sin, og når vi kommer ut så ligger han fortsatt der, i begynnelsen sprang han halvveis til loftet og stoppet opp, som han stod og tenkte på hvorfor i pokker han sprang når det bare var oss som kom 😉 vi prøver å gi katten våres terapi for gutten er en gammel gutt nå, og trenger kjærleiken våres han også. Jeg har hatt denne katten i så mange år at han har blitt en del av denne merkelige familien våres. Han har fått stelt pelsen sin i kveld og ligger nå strak ut i soffaen! Han har ikke vært her inne på mange år, så han får lov å ta seg en kosekveld her inne så lenge han ikke skvetter på det fine teppet våres. Han har nemlig en tendens til å bryte denne regelen de gangene han er heldig å slippe inn 🙂

Jeg tok ett bilde her i kveld og holdt på å le meg ihjel! Herregud for ett tryne! Jaja en får bruke det man har, og jeg smiler like bredt fordi 🙂 dette har vært den beste Lørdagen jeg kan huske! Og jeg håper at mange mange dager blir akkurat som denne <3 jeg er så heldig! Og jeg er så lykkelig at jeg snart sprekker av glede. Jeg har aldri vært mer forelsket i både min mann og i livet. Det er en beruselse jeg aldri kunne fått av rusen, og jeg nyter hvert eneste sekund av den, uten å bli fyllesyk i morgen!
Det kan bli for mye positivitet på denne bloggen her, men det er bare følelsene mine som må ut, og jeg har ikke fått kjenne så mye på glede og det vanlige liv før, så for meg er dette helt elektrisk. Jeg føler alt gange 10, og jeg tviler på at det er medisinene som fortsatt taler for meg. Jeg tror det er slik det er å være, ett helt vanlig menneske som har det bra. Jeg har bare ikke fått føle på dette, og nå nyter jeg bare det. Det er helg i heimen, og vi har det så godt her. Jeg har snakket med en gammel venn som har sett meg da jeg var narkoman, da jeg gikk på skolen og mistet barna mine, han har sett alle stadiene mine med alkoholen, og hvor langt nede i dritten jeg var, men han har også sett min forandring mot i dag, og han sa han var stolt over meg og ville meg så godt. Han hadde tenkt så mye på meg, og bekymret seg, men han kunne nå senke skuldrene sine og ikke tenke på meg på denne måten lenger.
Det gjør godt å ha folk rundt seg som har sett meg fra mange år tilbake, for her er ikke så mange som såg meg da jeg var narkoman her, dem kjenner ikke historien min, og kjente meg ikke den gang da. Det er vanskelig å tenke på den tiden, og jeg kjenner fortsatt den frustrasjonen og sorgen jeg bar på. Det er ikke rart det har blitt som det har blitt. Men jeg er glad jeg kom meg styrket utav det. Og jeg er så stolt over den jeg er i dag 🙂 det kunne like godt vært meg som ikke var her lenger. Men im still standing!

C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler til treningen!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

CELLUCOR

Annonseinnlegg

Jeg ville bare fortelle deg noe som jeg mener av bunnen av hjertet mitt, jeg tenker det er på tide jeg får lov å si det til deg, fordi jeg har tenkt på dette hele livet. Jeg har egentlig dømt deg litt jeg også, jeg har tenkt på deg ganske mange ganger iløpet av ett langt liv med både angst og smerter du aldri vil kunne forestille deg. Du kan ikke sette deg inni hvordan jeg har det, eller har hatt det, men allikevel snakker du åpent om slike som meg, som du kjenner oss personlig og kan alt om oss og om hvordan vi fungerer. Jeg lurer på om hvordan du vet alt dette da ingen har snakket med deg en gang, og det du oppfatter er totalt ulikt den historien som bor i oss, som selve har hatt dette nært på kroppen våres. Vi har hatt det så nært på kroppen våres disse traumene at vi må bruke resten av våres liv på å bearbeide det og prøve å leve med dem hver eneste dag. Hvordan vet du egentlig så mye om problematikken våres du som aldri har vært fyllesyk en eneste morgen eller spydd av ditt eget ansikt hver gang du ser i speilet fordi du forakter deg selv, hvordan vet du da så mye om hvordan dette er for oss? Ja du vet så mye om oss at du faktisk kan snakke på våres vegner og putte ord i munnene våres. Du forteller åpent om hvor mye galt vi gjør, og forteller gjerne det siste nye om oss, men vi har aldri snakket ett ord med deg. Bare sett deg på gata der du går med hodet hevet over alle, mens du handler og lever det lykkelige livet ditt. Det må være trist å være en person som tror livet er over for alltid bare fordi en fotballkamp går i dass, og om du virkelig får problemer en dag må du ty til antidepressiva som står fastlåst på nattbordet ditt bare du opplever litt motgang.
Mennesker som aldri har opplevd noe i livet bruker å knekke som pinner fordi dem aldri har måttet håndtert motgang og aldri måttet kjempe en dag i sitt liv. Jeg begynner heller å ruse meg igjen enn å bli ett slikt menneske og hadde ikke byttet dette ut med noe som helst. Jeg er glad jeg har måttet kjempe kampen og jeg er glad jeg har opplevd såpass mye i livet at jeg aldri dømmer andre med en stor hammer.
Jeg henger heller sammen med en gjeng sprøytenarkomane enn å bruke 1 sekund på ett menneske som dømmer folk som sliter nord og ned, og tror livet er en jævla dans på roser, der ingen sliter med noe som helst og det flyr rosa elefanter rundt på himmelen!
Da sitter jeg heller sammen med en gjeng med angstproblemer og alkoholproblemer, for dem har faktisk noe å si, dem har noe å snakke om, og dem har kvaliteter som jeg setter veldig pris på! Tørre kjedelige og dømmende mennesker som alltid er perfekte kan bare vike ifra meg. Da skal jeg heller bare bli sett ned på resten av livet mitt, jeg ser ikke opp på deg uannsett 😉 det vil jeg aldri gjøre.
Å undervurdere oss som sliter eller se ned på oss er det dummeste du kan gjøre, for vi er bedre enn de fleste, vi kan mer enn de fleste og vi har tusen ganger mer kompetanse og erfaringer enn disse normale menneskene. Jeg er glad jeg er en av denne gruppen og ikke en del av gruppen som ser nedpå andre mennesker bare fordi dem sliter mer enn dem selv. Det er bare så synd at bare ett par stk av desse kan ødelegge et helt samfunn.
Det værste jeg vet er mennesker som ser ned på andre og dømmer folk som ikke fortjener det.
Mitt arbeide fremover kommer til å bli rettet på holdningsarbeid! Jeg syns dette er den største delen av jobben! For der er det mye å ta tak i men jeg gir meg aldri. Fokuset bør være på å støtte og hjelpe og ikke dømme oss nord og ned. Vi trenger ikke stygge blikk eller rykter som er baserte på løgner. Fortell heller historien våres, om hvem vi egentlig er og hva vi har opplevd, så får dere også mer respekt for det, fra oss og alle andre som faktisk ønsker å høre om hvordan det er å være oss. Vi har så mange fortellinger å fortelle verden, som verden kan bruke til det viktige arbeidet fremover. Vi vet hva som skal til for å forandre denne sykdommen dette er, det er bare dumt å tro at normale mennesker kan kurere rusmisbruk, fordi det er vi rusmisbrukere som blir de beste terapeutene og de beste arbeiderene innen dette området. Klart vi trenger kompetansen til andre! Og vi trenger utdanningen dere har på ett papir, men vi trenger en salig blanding med folk som VET hva dem snakker om, og dem som har lest seg opp på teoriene.
Jeg er lei av forklare voksne mennesker hvordan jeg har det og hvordan jeg har hatt det gang på gang, når ingenting går inn! Fordi vanlige mennesker aldri kan forstå, da sitter jeg heller ilag med mennesker jeg ikke trenger å forklare meg til, fordi dem VET hva jeg mener uten jeg trenger å si ett ord.

C4 fra gymgrossisten! Anbefales. 😉

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

CELLUCOR

Annonselinket innlegg

Jeg har vært på en grav i dag som har sittet langt inne for meg å klare. Det er den vondeste å besøke, og jeg har utsatt dette i 7år nå. I dag hoppet jeg i det og fikk det unnagjort, fordi jeg vet jeg kan takle det nå, uten å falle utenfor selv og bli deppa igjen. Jeg er sterk nok nå til å ta ett oppgjør med fortiden min og konfrontere alle disse tingene som har ellers har gjort for vondt å fronte slik. Det føles godt nå, men jeg kjente at tårene presset på og tankene gikk tilbake til den gang da. Men nå har jeg det fint sammen med mine kjære, og det føles godt å ha vært der, og ikke fått den reaksjonen jeg ville fått om jeg hadde gjort dette før.
Før hadde jeg nok gått rett i kjelleren og begravet meg selv i dårlige tanker og blitt deppa.
Jeg føler jeg er rustet til å gjøre slike ting nå, jeg er sterk nok 🙂 og jeg har alt jeg trenger i livet for å klare meg!
Nå sitter jeg og plager mammaen min med kommentarer som får henne til å flire, og det føles godt! Vi har det godt vi to <3 så lenge vi lærer å kommunisere så blir vi ett godt team fremover, det er jeg sikker på!
Min kjære er i strålende humør i dag og vi kosa oss masse og ting kunne ikke vært bedre! Vi har satt klare regler og grenser for oss selv, og det føles utrolig godt sammen med han. Vi sliter liksom med akkurat det samme, bare at jeg har kommet ett steg videre med å finne utav ting, og funnet min terapi. Han kommer sigende etter meg, fordi jeg gjør han obs på tegnene, og forteller hvordan jeg hadde det da jeg var på akkurat samme måte. Man skal ikke ta imot ting uten å si ifra om sine egne grenser, man skal ikke få dårlig samvittighet for å si klart å tydelig ifra, og ingen blir sure om du forteller dem dette heller. Jeg har hele livet vært en taus person som har bare tatt imot alt som har kommet min vei, jeg ble mobbet hele barne og ungdomskolen uten å tørre å åpne munnen, og jeg kan lære det videre hva det gjør med deg som menneske. Det går kun utover deg selv 😉 det bygger seg opp som store knuter i magen og får deg til å eksplodere en dag. Det er bedre å ta ting etterhvert og stå opp for seg selv og sette klare grenser for hva man tolererer 🙂
Folk som behandler deg dårlig er kansje ikke obs på at dem gjør det en gang! Og det er ikke dem som ikke får sove om natta.
Jeg tenker å være modig nok til å ytre hva man føler er vanskelig, og dette kan ta mange mange år! Jeg brukte alkoholen til å snakke, fortelle hva jeg egentlig mente og for å gråte. Jeg brukte rusen som ett middel for å få ut det jeg måtte få ut, og uten den lukket jeg meg igjen. Den ble som min terapi, og jeg innser hvor dumt dette har vært. Men jeg har altså brukt 32år på dette, og jeg tenker at jeg er en ganske så smart person, og burde jo ha skjønt dette for lenge siden, men så langt inni rusen kan man bli, at man blir forelsket og betatt av den, uten den er alt kjedelig, det skjer ingenting og det blir ditt alt. Rusen er altoppslukende, fordi du slutter å bry deg, selv om dine nærmeste som du bare bruker for å komme deg frem.
Man må bare finne sine måter å få ting ut på, i steden for å drikke seg full og snakke om ting, for da kommer ting feil ut, og det blir bare rot igjen. Jeg har funnet min måte, og jeg gleder meg til å se lyset i øya på dem jeg er glad i når dem finner sin vei.
Jeg er gal men jeg er rusfri, og jeg er akkurat den samme jeg alltid har vært bare edru og klar i talen min. Det som kommer utav munnen og mine meninger er akkurat dem samme som før, bare at jeg var for drita til å ytre den på en konstruktiv måte. Jeg tenker klarere fordi jeg ikke tenker på å drikke øl dagen lang, og jeg får gjort så mye mye mer enn jeg noengang kunne drømt om!
Dere jeg har rundt meg har reddet livet mitt, dere har gjort meg så mektig og sterk at dere ikke aner det! Det er dere som har fått meg til å gjøre dette, og jeg elsker dere for det. Jeg trenger samtlige av dere, fordi dere har egenskaper som er unike, og jeg gleder meg til fortsettelsen på denne reisen dette blir. Jeg er klar for nye eventyr fordi det er så masse å se frem til! Og akkurat nå ser jeg frem til kaffekoppen som står klar på bordet og lage mat ilag med min kjære som snart er min ektemann <3 livet er så enkelt på denne måten, og alt handler om hvordan man selv tenker, det ligger i hodet ditt.

C4 fra gymgrossisten som vi her i heimen anbefaler til før treningen! <3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

CELLUCOR

Annonselinket innlegg

Jeg har ikke ord for hva denne helgen her har gjort for mitt indre, og jeg sitter her med en godfølelse det er vanskelig å ta innover seg! Hver eneste dag nå har blitt slik som dette, jeg får så mye glede utav hver enkelt dag og jeg får gjort så mye nyttig! Jeg fyller dagene mine med positivitet og opplæring! Jeg bruker alle muligheter til å påvirke andre mennesker med det jeg har å yte. Det er liksom ingenting som kan ødelegge for meg nå, fordi jeg har fått til det umulige. Jeg har så mange ting hver eneste dag jeg brenner for, jeg har kontroll på mitt eget liv og styrer det helt selv, uten problemer. Jeg takler problemene som dukker opp som småfly nå, før var de store atomfly som kom susende hele døgnet og sank meg helt ned. Det er overhode ingenting som kan ødelegge humøret mitt, såpass mye at jeg blir deprimert igjen, fordi jeg ikke fokuserer på dette lenger 🙂 for meg blir det viktig med mine grenser og at jeg alltid er bevisst på å sette ned foten når dem blir tråkket over! Hver bidige gang noen sier noe som ikke stemmer eller krenker meg så får dem høre det, og det regner jeg med er en menneskerettighet som de fleste andre har, men som jeg aldri har fått.
Været her i Måløy er helt fantastisk i dag og vi har kjørt i noen timer allerede og fått gjort unna masse! Vi har fylt bilen med mennesker og hørt på god musikk og snakket sammen! Jeg har hatt mine kick med tulleprat og en munn som det kommer mye rart utav, så jeg får noen øyeblikk der folk sier jeg har blitt enda værre etter jeg sluttet å drikke 🙂 jeg er rett og slett mer gal i hodet og mer utagerende nå enn noengang, og jeg har vært mye rusa. Nå er jeg klarere i hodet, og har kontrollen på det som blir sagt og gjort, og da føler jeg meg friere til å være meg selv. Det virker ikke som folk ikke liker denne siden, så jeg velger å fortsette å bare være meg selv!
Medisinene slipper taket i kroppen min, og i dag er dosen nede på 20mg! Jeg stod på 70mg, så det er en vesentlig forskjell for meg! Legen sa i går at etter 2 uker ca kom jeg til å føle meg mer normal, og utseende mitt kom tilbake til før. Nå starter jobben med vekten og alt det fysiske. Jeg gleder meg til musklene slutter å verke og søvnen kommer tilbake til normalen! Nå ser jeg værre ut enn noengang men føler meg bedre enn noensinne, så da bryr jeg meg ikke så lenge det går over 🙂 helsen min kommer først uannsett, for uten den funker jeg ikke i det jeg skal utpå nå :).
Det har aldri fristet så lite på en lørdag med solskinn enn øl, og det føles helt merkelig at jeg ikke tenker tanken lenger, selvom folk rundt meg drikker. Det er ingenting som kan trigge meg, fordi jeg har bestemt meg, og jeg har laget en pakt med meg selv, det er min bibel dette her, og den trosser jeg aldri 🙂 det er godt å ha en bibel å tro på, på ekte 🙂 og denne følger jeg hver eneste dag!
For meg er det viktig med holdningsskapende tiltak i hverdagen som kan påvirke andre i måten å være på, reagere eller leve. Det skal så lite til, og koster overhode ikke penger, men kan gjøre så store forskjeller at jeg har frysninger bare jeg tenker på det!
Folk som aldri har hørt på hva jeg har sagt, og aldri tatt meg på alvor lytter fordi dem ser dette funker for meg! Dem vet hvor hardt ute jeg har vært og hvor mye jeg har slitt, så jeg blir respektert, og det er viktig for meg.
Jeg får nå kick og føler en rus, fordi min kjære går her med en mopp og vasker gulv, jeg får en rus av redbullen jeg sitter og drikker og jeg kjenner en stor rus når jeg ser på ett menneske jeg er glad i! Dette er livet for meg, og ikke den forferdelige alkoholen jeg har puttet i kroppen i så mange år, uten mål og mening. For meg er meningen å kunne kjøre den bilen min, fylle den med mennesker jeg elsker å utrette noe som varer i mange år fremover! Jeg orker ikke jobbe for den kortvarige lykken alkoholen alltid har gitt meg. Det er en kveld med drikking og flere dager sengeliggende! Det koster masse penger jeg kan fylle bilen min med bensin for, og komme meg rundt på eventyr. Ikke orker jeg tanken på å være fyllesyk heller, det er en forferdelig følelse der man er svakere enn svakest! Man orker ingenting, og har ikke en eneste positiv tanke i hodet. Jeg blir kvalm av meg selv, og hvordan jeg oppførte meg.
Jeg ser jo helt klart at det er nå jobben starter! Jeg er ikke naiv og overhode ikke dum. Alt kan skje, og jeg er forberedt på alt! Jeg har brukt så mye tid på selvransakelsen min at jeg har forberedt meg på de utroligste senarioene. Tilogmed at dette bare er en drøm jeg snart våkner opp fra. Og er tilbake til begynnelsen igjen.
Klokka er bare halv to på dagen og jeg har fått gjort så masse kjekke ting allerede, og dagen er ennå veldig ung og vi har mange flere timer å fylle! Nå er jeg sammen med kjæresten min og mammaen min, og vi jobber som ett team. Etter mange diskusjoner har vi funnet en måte å snakke til hverandre på som funker bedre enn før. Ting faller på plass og det føles trygt og godt her jeg sitter med dem jeg elsker rundt meg.
Planene videre for dagen lager vi mens vi går veien, for vi har bilen som tar oss dit vi ønsker. Denne helgen håper jeg varer lenge, og at denne følelsen jeg har inni meg aldri forsvinner og blir borte.
Legger ved bilder fra dagen til nå 😉 en ser på ansiktet mitt at det er på tide steoridene slipper taket nå, før jeg sprekker i huden og blir værre. Gleder meg til å bli normal igjen, både her og der! Legger også ved ett bilde av hvordan jeg er som normal 😉

C4 fra gymgrossisten! Anbefales

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

CELLUCOR

Annnonsert innlegg

Sitter her med frukosten min før jeg skal ut på tur og kjøre rundt og fikse ting som har blitt snakket om i evigheter og aldri blitt satt ut i liv! Det er ikke snakk om de store viktige ting, men ting jeg er lei av å høre om blir snakket om og vil ha det bort fra samtaleemnet i fremtiden. Vi skal ikke kjøre langt, men fikse mange ting som gjør det lettere å fokusere på det som er viktigst. Vi skal eliminere alle disse praktiske tingene som har blitt snakket om i mange år for å få plass til den store jobben vi har fremfor oss! Vi trenger all fokus og all makt vi klarer å presse utav kroppen for å klare å holde oss rusfri fremover, og jeg gjør alt i min makt for å reise på disse elimineringsreisene sammen med dem jeg virkelig tror på! I ukene får vi fikset med systemene, alt papirarbeidet, søknader og telefoner 🙂 i ukene er fokuset fra 9-16 for å få fikset mest mulig mens dem fortsatt er på kontorene, mens i helgene er det mest fokus på praktiske ting som jeg er ferdigsnakket om og bare vil få fikset!
I dag reddet jeg livet til et menneske som ikke fant håp, eller motivasjon for å leve lenger. Mennesket er i så deep Shit, at han ikke makter dette mer. Han blir misforstått hvor enn han går, han drikker seg møkings når han har det dårlig psykisk og oppfører seg dermed dårlig ovenfor dem han egentlig er glad i. All motgangen går til hodet på dette mennesket som har ett hjerte av gull og så mange egenskaper som jeg kunne fått masse bruk for fremover! Han har ingenting å leve for lenger sier han, han gråter og mimrer over tingene som har skjedd. Og er livredd for fremtiden. Han velger å ta en telefon til meg, og hele verden forandrer seg iløpet av samtalen. Han gråter ikke lenger, og øyner håp. Han velger å stole på meg og nå har han inngått en avtale med meg jeg vet han aldri vil bryte. I dag skal vi på en runde, for å hjelpe andre. Mannen som satt og gråt og ikke såg noe lys eller motivasjon til noe som helst lager nå en flott middag til andre som sitter ensom og som har mistet matlysten fordi dem ikke har noen rundt seg. Vi skal rundt og dele ut det vi har å dele ut vi. Vi skal ikke drikke i dag, og ikke videre heller. Vi skal klare dette sammen vi, fordi vi står for noe veldig viktig. Vi har holdningene og verdiene vi trenger for å sette andre foran seg selv, og det er akkurat dette han viste meg i dag. Han satt der og ønsket å dø fordi han ikke klarer mer, og jeg klarte å snu hele dagen og hele helgen opp ned bare ved å snakke! Nå klarer HAN å lage middag for andre for å glede dem, når han akkurat satt og gråt av frustrasjon! Han setter andre forran seg selv, og får bort fokuset om alt som har skjedd galt for han. Og dette er en kvalitet jeg ønsker på laget mitt! På mandag starter uka igjen og vi kan fokusere atter en gang på systemene, og organiseringen ellers. Men i helgen fokuserer vi på det vi kan fikse i dag, det vi kan snakke om og planlegge i dag og ikke uka som kommer. Klarer vi å være rusfrie i dag, så får vi gjort så mye for andre også i samme slengen! Å gi andre håp og glede kan gi deg motivasjon til å holde deg rusfri hele livet.
Vi har laget en pakt om at viss jeg klarer å organisere alt det praktiske, så skal dette mennesket ikke drikke mer, han skal slutte å fokusere på alle andre, han skal endre måten å opptre på og han skal sette korken på flasken. Han har gitt meg tilliten jeg trenger, og han respekterer meg høyt og min rusfrihet. Han støtter denne bloggen her, og jeg har tillatelse til å skrive dette.
Jeg er så stolt! Det eneste han trenger er å finne motivasjonen SIN, se lyset SITT, så har ikke desse praktiske tingene noe å si lenger! Om verden går under for meg her, eller alt går til hel… så har det ingenting å si for min rusfrihet. Jeg har funnet min måte å bearbeide og min type terapi igjennom bloggen, nå må bare han finne sin terapi, så har ingenting annet noe å si, og han kan senke garden og skuldrene og forandre hele sitt liv, også måten andre ser på han på! Og jeg skal skal være der hele veien.
Nå gleder jeg meg til denne dagen! Jeg våknet halv 2 i natt og ble skikkelig forbannet over søvnen min. Men jeg fikk sovnet igjen og ble glad da det plutselig var morgen og jeg var uthvilt! Jeg er så heldig som får tilbringe denne dagen med masse mennesker som jeg elsker over alt på jord <3 uten å risikere noe smitte eller oppsøke noen 🙂 det er mye en får fikset når man har bil. . For før var jeg handikappet på den måten!
Fantastisk Lørdag ønskes dere! <3

CELLUCOR

Annonseinnlegg

Det er meg det, det ligger i genene våres dette her, alkoholikere, det er det slekten på ene siden har fått i sine gener, klart ytre påvirkninger har mye å si, men hos oss ligger det som en sykdom i våres slekt. Jeg kunne ønske det var noe annet som vi kunne fikset på enklere måter, som å ta enkle medisiner hver dag for å slippe å bli syke av det, eller ett drag i ansiktet som ligger i slekten om dere forstår. Hos oss er det alkoholisme, og det er så vanskelig å komplisert at det er vanskelig for meg å sitte å blogge om dette. Det er vanskelig å forklare når det bare er noe som ligger i deg, som du ikke klarer å sette fingeren på, men som er så klar og tydelig foran deg! Samtlige har det i seg hos oss, og det går i arv i generasjoner på generasjoner. Familien min på ene siden har aldri vært «normal» men har masse forhistorier som viser at dette ikke bare er noe jeg tror men jeg vet det sikkert att alkoholisme faktisk ligger i genene dine, og har rammet også meg selv nå.
Man trenger ikke å være en åpen alkoholiker, som raver gatene og er synlig for allmennheten, man kan leve med denne sykdommen hele livet uten at noen oppdager den, man kan la det gå utover de helt nærme, så ingen ser oppførselen din, og du kan skjule den så lenge du lever fordi alkohol er lovlig vare, den finnes overalt og det er greit å bli for full en gang imellom, og gjerne ofte om du er hyggelig nok og ikke er stygg med andre, med andre ord en stygg alkis. Er du en snill alkis som holder deg for deg selv, kan du leve hele livet ditt med problemet ditt uten at noen oppdager deg! Men hva gjør det med ditt indre? Får du det noe bedre? Er det så viktig egentlig hva andre vet?
I vår familie har vi en skavanke til som er helt vanvittig vanskelig for andre å oppdage på oss! Vi lider av en angst som er større enn fjellene vi har rundt oss her vi bor, vi holder oss inne i lange perioder, vi klarer ikke å gå ut og unngår dette for alt i verden, noen av oss har faktisk 15år inne i ett hus uten å klare å gå på butikken før klokken er 10 på elleve for da vet vi det stenger, og er lite folk. Springende til og fra butikken med en angst vi skal hjem og bygge større med frykten våres. Denne angsten har samtlige jeg har snakket med i min familie! Og historien gjentar seg gang på gang. Jeg er LIVREDD mine barn skal få noen av disse skavankene som gjentar seg, og gjør alt i min makt for at ytre påvirkning kan stoppe disse. Men hos oss ligger angst og alkoholisme på høysetet. Dette har ødelagt livene til mange i min familie, kuet dem til ett ensomt liv, og jeg bryter nå dette mønsteret!
Jeg orker ikke å la det gå lenger, jeg orker bare ikke tanken på at jeg skal ende opp slik. Jeg klarer ikke tanken på at jeg blir husket for alkoholikeren som ingen såg i gaten på slutten av livet, og om jeg dør ung vil jeg ikke at andre skal tenke at jeg slet så mye i livet, at det kansje ikke var rart at kroppen min bare ga opp på grunn av rusen. DET er mitt største mareritt!
Etter den frykten så kommer frykten for å bli husket for det jeg har gjort før, og det jobber jeg med hver eneste dag. Men jeg er redd jeg blir husket for den stygge alkisen jeg var! For jeg var overhode ikke snill av og til, og jeg lot ting gå utover helt feil folk! Jeg lot min dårlige form gå utover mennesker jeg møtte som overhode ikke fortjente det, men jeg var ikke en voldelig alkis!
I vår familie lar vi det også gå utover de nærmeste når vi sliter, det har skjedd alltid, også med meg. Når vi ikke har det bra med oss selv mister vi totalt empati og kjærlighet for andre, vi spyr ut i munnen med de styggeste tingene noen kan si, og vi prøver å gjøre andre veldig små og ubetydelige. Vi blir psykopater med de nærmeste og det er en ting jeg overhode ikke står for!
Jeg ønsker å bli husket og oppfattet for den jeg er i dag! Med masse følelser for alle rundt meg og ett hjerte som er stort nok for alle som ønsker meg. Jeg bryr meg virkelig om alle nå, og jeg har virkelig forandret meg, for å forandre dette mønsteret som ligger som en sykdom i våres familie! Den er komplisert og vanskelig å oppdage for dem rundt, men vi lever med dette hver eneste dag og jeg har hatt en helt unormal barndom uten kjærlighet, regler rutiner eller noe som helst trygghet rundt meg. Dette er en sykdom som bare går utover barna, og det mener jeg med hele mitt hjerte. Jeg skal stoppe dette mønsteret som det er det siste jeg gjør på denne jorden!
Mine barn skal ikke ha en mor som ender opp som alle de andre, jeg er bedre enn dette livet og skal aldri tilbake dit. Jeg vil gjøre alle obs på tegnene, jeg vil opplyse folk igjennom denne bloggen om hva alkoholisme kan ødelegge, men også lære folk hvordan dem skal støtte noen som har et rusproblem. Fordi det ligger i kroppen våres, som en automatikk vi ikke klarer å stoppe. Vi trenger ikke råd eller belæring, fordi det ligger latent inni oss, og vi må se lyset selv eller oppleve noe som virkelig får oss til å åpne våres øyner. Jeg har aldri møtt noen som er rusfri på grunn av noen andre! Og det mener jeg av hele mitt hjerte.
Ingenting i verden kan stoppe rusmisbrukere, men vi trenger bare kjærlighet, støtte og noen som vi vet er i ryggen våres når vi prøver å slutte. Det er ikke vits å gi oss opp eller slenge stygge ord ut når vi driter oss ut, for det kommer vi til å gjøre maaaange ganger, helt til det funker for oss! Når vi først ser dette lyset, går vi aldri tilbake, men trenger massiv støtte og hjelp til organisering, for vi har som regel mange ting vi har ødelagt fullstendig. Det er når vi slutter vi trenger hjelpen, ikke når vi er i aktiv rus. Vi trenger å få ryddet opp og få overblikk over situasjonen våres. Vi trenger enkle ting som kan få oss til å innse at ting kansje kan løses allikevel, og at ting ikke er så mørkt som det var først. Vi trenger noen som vi stoler på, og gjerne mange som har klart denne jobben før oss, for dem skjønner oss og forstår våres språk!
Ting vi vil fortelle og sliter med må ut! For så å bli ferdig og gå videre.

neglelakk fra Lyko som jeg anbefaler på det sterkeste. Den tørker etter sekunder!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

IsaDora

Annonseinnlegg

Kjenner jeg er litt frustrert her jeg ligger og har akkurat våknet igjen! Klokka halv 2 på natta! Jeg er også frustrert over Facebook i natten! Jeg har vært blokkert nå i 3 dager fra å legge ut denne bloggen i grupper på Facebook! Greit nok det, men så plutselig skjer det igjen når bloggeringen er opphevet igjen! Med samme måte, bare blir blokkert uten noen advarsler om hva jeg gjør galt eller noe. Nå vet jeg det ikke er antallet publikasjoner på facebookgrupper som jeg begynte å vurdere, for jeg har jo vært borte fra den funksjonen helt til i gårkveld 🙂 jeg har jo hatt STORE problem med annonseringen min her på bloggen, så jeg frykter det fortsatt er noe galt med dette, og jeg ikke har lov å legge ut bloggen på facebook på normal vis som jeg trodde jeg nå gjor! Fordi jeg gjør tydeligvis noe feil med annonseringen, men det er overhode ingen som svarer meg. Håper noen smarte sjeler der ute svarer meg, for dette forstår jeg rett og slett ikke. Jeg synes bare det er dårlig gjort av facebook og ikke svare meg når jeg skriver til dem gang på gang at jeg faktisk ikke forstår blokkeringen og må få vite hva som er grunnen så jeg ikke gjør feilen igjen. Det er logisk at når vi gjør noe galt, så ønsker vi å vite hva vi har gjort. Ellers får gjør vi det atter igjen, og igjen og igjen.
Klokka er midt på natten og like rundt en sving, og jeg våknet akkurat i samme modus som natt til i går. Det er ikke noe galt med humøret mitt og jeg blir ikke deprimert av dette her, men nattevåkingen min er slitsom nå. Og den blir ikke satt pris på av meg! Jeg er tilbake til da jeg begynte på de kraftige dosene! Bare at nå er det nedtrappingen som tærer. Etter dagen jeg hadde og etter så trøtt som jeg var da jeg sovnet burde jeg ha fått sovet i flere døgn, men nå ligger jeg her og har fått av meg nattens klær og snudd alt av dyne og pute. Jeg kan bare glemme å få sove noe skikkelig igjen for denne natten, og slik går det. Jeg har alltid satt pris på å sovne igjen om jeg våkner for tidlig, og gleder meg til også denne sitter og er tilbake i livet mitt! Nå får jeg bare sovet når jeg er totalt utslitt eller har tatt medisiner som er spesielt for å faktisk sove. Jeg har fått 4 doblet dosering på denne nå i denne perioden, og styrer akkurat dem selv da jeg har gått på dem i 12år nå uten å måtte ta mer og mer. Jeg krysser bare alt jeg har for å få muligheten til å dubbe av igjen etterhvert for dette holder ikke meg gående lenge 🙂 jeg trøster meg stort med den fantastiske dagen jeg har hatt, og alt som har kommet utav denne Førdeturen! Jeg er på nedtrapping og får bite i meg disse ekle bivirkningene også. Er det noe jeg har blitt flink på så er det å bite det i meg! Og i gårkveld laga pappa speilegg til oss og kom med <3 jeg hadde ikke hatt tjangse selv å laget eller noe som helst, fordi denne kuren og turen tilbake slo meg helt ut! Og jeg sovnet tungt når jeg først fikk roen.
Jeg håper bare noen kan hjelpe meg med denne bloggen snart, fordi jeg gjør noe galt som jeg ikke vet hva er, og verken portalen jeg er på, facebook eller noen andre gidder å svare meg. Jeg har tross alt jobbet siden 29Januar med denne bloggen her, så jeg trodde jeg fikk hjelp eller så mye som ett svar når det først gjaldt. Nå kjenner jeg er skuffet over oppfølgingen, og jeg er overassket over at facebook heller ikke svarer, men bare blokkerer folk uten beskjed om hvorfor. Da vet jo en ikke hva en gjør, og gjør det gjerne igjen ubevisst som meg, som again ikke får promotert denne bloggen på facebook som normalt i grupper! Jeg mister mange lesere, og det er synd. Mesteparten av mine lesere kommer fra linker på facebook, så jeg kunne ønske jeg kunne gjort dette på en lovlig måte uten bryte noen regler. Jeg er blitt lovlydig på mine yngre dager, og jeg ønsker ikke lenger å bryte regler jeg ikke behøver å bryte. Jeg er på den rette vei og den lovlydige sådan. Så jeg ønsker bare svar jeg nå her jeg ligger og er oppgitt, svett og trøtt over hele meg! Det er godt det er helg og godt at jeg ikke har noen planer what so ever, og skal ta vare på meg selv etter gårsdagens utfordringer. Det ble ikke som det skulle, men denne gangen er det ikke min feil, og jeg nekter å ta noe jeg ikke fortjente i det hele tatt. Jeg er lei av dette, og aksepterer ikke å bli behandlet som en person som ikke klarer å tenke ut noe som helst selv.
Adios amigos! <3