Annonseinnlegg
Jeg har ett traume, som kom helt plutselig utav det blå og helt uforventet. Jeg var ikke klar over at dette var helt normalt, for jeg har aldri tenkt at det kunne bli slik i ettertiden.
Men jeg sliter egentlig litt med det, sånn i hverdagen og det er fryktelig plagsomt! Dette traumet fører til at jeg ikke kan ligge den veien jeg ønsker i sengen! Det fører til at jeg er veldig skeptisk til å stå i kø på butikken, og denne avstanden vi må holde til hverandre nå kunne faktisk ikke passet meg bedre! Hele kroppen min går i beredskap, og klar til kamp om jeg bare blir berørt hvor som helst på ryggen. Om det er helt oppi nakken eller nede der det store operasjonsarret er, det er overalt bak på ryggen og jeg må faktisk sette igang med opptrening, på en annen måte enn jeg forventet. For jeg har overhode ikke vondt i ryggen min nå, det er bare musklene mine som verker etter medisinene, så det har ingenting med at jeg får fysisk vondt av dette.
Bare kjæresten min kommer bort i ryggen i sengen eller noen står bak meg, så spenner jeg absolutt alt av muskler i hele kroppen, det vrenger seg inni meg, og jeg får så vondt at jeg holder på å begynne å gråte. En gang ble jeg liggende i sengen i iallfall 10min i smerter etter min kjære bare var borti da han skulle finne telefonen min. Jeg fikk smerter som fikk meg til å gråte, jeg med knukket rygg som var vant med sinnsyke smerter, gråt av muskelsammentrekningene overalt, det sier litt.
Hele kroppen får panikk om noen kommer borti meg, og i ren refleks kan jeg risikere å slå noen ned altså. Uten å mene det.
Jeg har en jobb foran meg, og ønsker virkelig å komme over dette. Kroppen min husker hva den har gjennomgått og legen på sykehuset sier jeg må gjøre dette når jeg er helt klar selv. Det er vanlig å få slike traumer når det gjelder ryggen, fordi en ikke kan beskytte seg som viss det var i magen eller foran kroppen men dette var jeg virkelig ikke forberedt, jeg som har såpass mange traumer fra fortiden, men aldri har jeg tenkt at kroppen min faktisk kunne reagere på denne måten. Det har jeg aldri opplevd før.
Jeg knakk foten for noen år siden, og beskytter ennå den først om noen tråkker over den eller noe skjer. Det er som det ligger latent inni kroppen og den reagerer i refleks uten at man styrer det selv. Kroppen er ikke dum, den vet hva man har igjennomgått. Og det er sikkert slik med hjernen våres også, at den reagerer i refleks, fordi vi er vant med å tenke en tanke, og det er da ikke rart om man går med negative tanker hele tiden, eller angst, at hodet også gjør det som det er vant med. Endring av tankesett tar veldig lang tid, men det er mulig! Bare å bryte alle mønster du har innebygd, og tenke helt nytt. Kanskje det hjelper? Så hvorfor ikke ta tjangser når ingenting annet faktisk ikke har fungert til nå 🙂
Vi har ikke kommet noe lengre i dag. Vi har rett og slett blitt ett gammelt ektepar, der mannen faktisk sitter godt plantet i sofaen med se og hør av alle ting! Og sofaen har fristet mer enn noengang i dag for min del. Kroppen er sliten av denne perioden! Slitenheten kommer mer og mer sigende på meg, men jeg må gjøre meg både mentalt og fysisk klar for Fredagen, slik at jeg tåler kuren like godt som alltid. Lover ikke godt å være sliten allerede før, for da blir jeg veldig sliten etter kuren. Men i dag tenker jeg det er helt greit å være lat, for jeg har fått unna mine gjøremål tidlig på dag.
Jeg tenkte egentlig å være veldig effektiv og få masse utav denne Tirsdagen, men jeg er fornøgd kjenner jeg, med det som har blitt gjort. Jeg styrer igjennom PAD og telefon og får gjort mye her jeg ligger og daffer. Jeg kjenner jeg aldri skulle blitt avhengig av Red bull, for nå får jeg ikke nok kaffe i meg til å holde ut. Og bare Red bull får meg til å bli kvikk i kroppen, det er både dyrere og drikke i tillegg til å være mer skadelig. Men noen laster må jeg nesten få lov å ha, så lenge det ikke går utover noen andre enn meg selv.
Så får vi prøve med litt traumeterapi her i stua, der min kjære får ta på ryggen min for andre gang siden jeg knakk den. Første gang var i går, så jeg får bare behandle denne traumen som med alle de andre, bare knuse dem ned og ødelegge virkningen den har på meg. Jeg må bare utsette meg for det som gir meg reaksjonene, for jeg vet det ikke er verken skadelig eller vondt. Det er bare kroppen som reagerer som den skal, men den har misforstått litt, og er tydelig treg i reaksjonen 🙂
Neglelakk fra Isadora som tørker på noen sekunder som jeg anbefaler. Lyko.no har denne som jeg er veldig fornøgd med 