Da starter oppussingen og forberedelsene men jeg kjenner på ett savn etter barna mine!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Vi har egentlig masse å gjøre her hjemme fortsatt, for vi har fokusert på våres egen leilighet og latt være å tatt vann over hode med å konsentrere oss om loft og kjeller. Leiligheten til mamma og dem nede er også veldig veldig utgått på dato, der både bad og kjøkken og soverom er noen store prosjekter jeg ikke tør tenke tanken på en gang. Det er godt jeg bare eier min egen leilighet og opp, for utgiftene er desidert størst nede på tross av at jeg skal bygge bad i min egen leilighet. Heldigvis har vi flust med tid, og vi har masse enkle og billige løsninger i bakhodet når prosjektene settes ut i liv! Men vi må tømme huset for alt først, så i går begynte jeg såvidt på kjelleren og er allerede litt lettere til sinns når det kommer til den. Av og til ser en for seg mye mer arbeid enn det som faktisk er tilfellet 🙂 og det stemmer nok med både kjelleren og loftet 🙂 eneste vi egentlig trenger er container, som blir bestilt når denne dvalen er over, og vi kan starte å gjøre noe skikkelig. Jeg tenker jeg har masse arbeidskraft i menneskene rundt meg, så ingen som kjenner meg trenger å gå arbeidsledig, det er iallefall sikkert. Jeg tenker vi tar en dugnad her i gt 1, og gjør dette sammen! Både sosialt og nyttig arbeide gagner absolutt alle! Min jobb på kiwi reddet mitt sinn den gang da, og jeg fikk masse utav å være aktiv og føle meg nyttig!
Vi må tømme klesrommet som vi kaller det på pent 🙂 rett og slett et rom vi plasserer alt, som ikke har plass andre plasser, så alt der må tømmes før vi begynner på badet som kommer rett over badet dem har nede, dette blir billigere og mer praktisk, enn å ha det i gangen. Jeg bryr meg lite om at det ikke helt passer inn i leiligheten, og vi får leve med at vi må gå igjennom soverommet! Vi er vant med å gå helt i kjelleren fra 3 etasje, så jeg tenker vi klarer å leve med dette!
Klærne må vi få plass til i gangen våres, så vegger og dass blir revet når badet er ferdig her 🙂 da vil vi ha ett stort klesskap med speil over hele veggen i gangen, så vi får plass til alt av klær der 🙂 vi ønsker også å bygge igjen i gangen, så vi får mer varme i leiligheten, for den går RETT OPP OG UT! Veldig veldig uøkonomisk og veldig kaldt når det først er det.


Jeg tenker vi får gjort dette fortløpende, og glassmesteren kommer iløpet av uka! Da skal vi gå igjennom hva som er viktigst å ta, siden jeg ikke fikk så stort lån som jeg trodde 🙂 dette blir en oppussing på budsjett og det er heeelt ok for meg! Jeg gleder meg til å se fremgang, for nå er jeg litt lei av dvalen som går utover absolutt alt av prosjekter og ting å fikse! Jeg tenker jeg ikke er aleine om denne følelsen. Men jeg klarer meg veldig veldig fint 🙂 vi har så mye å se frem til!
Jeg har fått beskjed om at bloggen holder på å bli flyttet, dette tar selvsagt litt tid da denne har blitt ganske så stor, men jeg har god tid da dette har blitt en stor frustrasjon for meg som bare ønsker å gjøre ting ordentlig og skikkelig! Gleder meg til å blogge uten å sitte å tenke på redigering og alt tullet som kommer med det! Jeg ønsker å dele denne bloggen med flest mulig mennesker, få den opp og frem i fokus. Ikke sitte å være redd for å feilannonsere, få slettet bloggen plutselig eller bli blokkert på facebook på grunn av annonseringen min!
Bloggen har blitt så viktig for meg, en portal der jeg kan tømme meg skikkelig for å trivest bedre med meg selv og mitt liv, jeg gjør dette for meg selv og bare for meg selv. Jeg har funnet en måte å klare å bearbeide alt jeg har opplevd, men også blitt så sinnsykt mye sterkere av alle traumer og all dritt. Dette er traumeterapi for meg, og jeg innsåg ikke at det var dette som var selvransakelse. Det har vært helt sinnsykt vondt til tider, og jeg har måttet tåle mye psykisk smerte, men fytti katta så langt jeg har kommet videre! Jeg hadde aldri klart dette aleine, som før, da hadde jeg sprukket for lenge lenge siden. Jeg sa til min kjære i går at om jeg hadde gått i samme tralten som før, hadde jeg sprukket allerede i Januar da vi slapp ut av sykehuset. Suget hadde iallefall blitt veldig stort, og jeg hadde taklet dette på en heeeeelt annen måte. Så tusen tusen takk for at dere lytter til meg, og dere som får gleden av bloggen min <3 jeg blir så stolt over meg selv av kommentarene deres og alle tilbakemeldinger tar jeg faktisk til meg! Også de negative. Men så lenge jeg blir lyttet til, og folk tenker over hva jeg skriver om, så har jeg gjort mitt, og det hjelper meg videre på denne lange veien.
Jeg er ingen mester på å klare dette her, jeg har bare bestemt meg inni meg selv, og ingen i verden kan forandre dette.


Alt jeg vil her i verden er at min historie skal kunne gi håp og glede til dem som betyr så mye for meg! Jeg elsker alle vennene mine, jeg elsker familien og barna mine og kjærligheten min til min kjære blir bare større og større.
Jeg har så masse kjærlighet å gi, for første gang kjenner jeg ekte kjærlighet uten noen baktanker eller negative tanker. Jeg mener det helt oppriktig når jeg sier at jeg er glad i hver enkelt av dere, og deres mening er viktig for meg!
Jeg har blitt en god lytter føler jeg, jeg lytter faktisk til mennesker når dem snakker med meg, og for første gang stenger jeg ikke lenger ute mammas historier som før. Jeg merker at jeg har blitt ett bedre menneske, og medmenneske. Det føles godt å føle seg normal igjen.
Det føles godt å ikke bli dømt for den jeg var lenger, men jeg reagerer kraftig om noen prøver å lære meg noe jeg vet jeg kan selv, eller prøver å blande seg i noe jeg har planlagt og tilrettelagt. Jeg trenger ikke rådene eller at noen blander seg i mine private ting 🙂 jeg er voksen nok til å klare meg selv, og nå for første gang krever jeg faktisk respekt for mitt liv og det jeg gjør der 🙂 folk skal bare støtte meg når jeg trenger det, det er ikke det jeg mener, men at man er eldre enn meg gjør ikke dem til eksperter, og jeg føler jeg er blitt en ekspert på mitt eget liv.


Jeg var fortapt i meg selv og aleine, og nå er det kjærlighet overalt rundt meg, og oss <3
Jeg kjenner ett savn til mine barn for tiden, for det er hele 5 uker siden sist jeg fikk møte dem, og det begynner å gnage litt, men i disse tider må en bare ta hensyn til å vente på alt. Men jeg gleder meg så vanvittig mye til å ta rundt dem, være med dem og ha det så kjekt ilag som vi bruker å ha det. Jeg har kontakt med min datter hver eneste dag, men sønnen min hater telefoner og har ingen sosiale medier 😛 så han får jeg bare møtt på samværene. Det er deilig å iallefall våkne og sovne til meldinger og bilder fra min kjære datter <3 det motiverer og inspirerer meg hver eneste dag, og det har dem gjort nå siden dem ble født. Mammahjertet har aldri gått bort for meg, det har jeg ikke rusa bort, og det kommer aldri til å bli noe svakere. Elsker dem overalt på denne jord, og er så stolt at jeg sprekker! Herrelighet så heldig jeg har vært!

Neglelakk som tørker på sekunder! Annonse

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg