Nå har vi fått en natts søvn og hadde håpt på at det var åpent på fjellet så vi kom oss over, men den gang ei! Det er ennå midlertidig stengt står det, og jeg aner ikke hvordan denne dagen vil bli 🙂 humøret er dalende for gjengen så det kan bli spennende å se hvordan det utarter seg. Kjenner jeg er lei av å stå fast, og det var virkelig ubehagelig i går da det var NULL sikt på Strynefjellet og det var kollisjon på gang rett foran oss. Fjellet ble stengt da vi kom ned, så vi mistet den muligheten til å komme oss hjem samme veien, så vi endte opp med å måtte ligge på Hotel . I dag er Strynefjellet stengt hele dagen, så ruten tilbake ble om Ålesund, så det har vært en LANG LANG reise for oss! Nå sitter vi på vei til Volda, og jeg kjenner jeg gleder meg til å komme hjem! Denne omveien var ikke noe bedre enn fjellet i går, og vi har hatt veldig dårlig sikt hele denne lange veien, så jeg er sliten både i kroppen og sjelen nå.

Det blir lenge til neste tur, det kan jeg skrive under på! Nå er jeg lei av å stå fast, lei av dårlige veier og lei egentlig alt. Kjenner hvor godt det kommer til å bli å komme hjem og vite at vi skal være der og la kroppen hvile skikkelig ut etter denne Påsken som overhode ikke ble som planlagt. Jeg føler bare alt har gått feil denne Påsken her, og ser frem til at hverdagen begynner igjen og at ting blir som planlagte. Jeg er en perfeksjonist og blir utrygg når ting er kaos, og det føler jeg alt er akkurat nå.

Jeg merker på hele meg at det er noe som mangler, og at jeg ikke er som normalt verken i hodet eller i kroppen. Jeg kjenner bare depresjonen henge over meg som en tykk tåke som er tung og jævlig, jeg kjenner den godt igjen siden jeg har hatt det slik en million ganger. Alt rundt meg er perfekt og jeg skulle egentlig hatt det helt supert, men det er noe inni meg som ikke stemmer og det føles som ett tomrom, og jeg tror kansje dette kan være rusen som har etterlatt seg en plass inni meg som jeg må fylle med noe annet. Kansje jeg ikke skulle få det så enkelt allikevel, og jeg kunne egentlig tenke meg at dette ikke ville bli så lett, jeg er ikke vant med at ting går enkelt for seg for meg, så dette var for godt til å være sant 🙂 men etter noen måneder på topp døgnet rundt, kan det være greit å være litt deppa en stund, for det eneste jeg trenger nå er orden og rutiner og at ting går som planlagt rundt meg. Nå vil jeg bare hjem til sofaen min!

Denne turen gikk ikke som planlagt! Og nå er vi stuckd på Hotel og turen ble ganske mye dyrere enn planlagt! Jeg er ikke i form og kjenner jeg er sliten av denne dagen her. Helt siden i dag tidlig kjente jeg på meg at dette var en dag der ingenting går som planlagt, og alt bare blir feil. Og jaggu fikk jeg rett! Menmen.. vi får bare ta det som det kommer og ikke la negativiteten ta overhånd. Det var skikkelig ubehagelig å kjøre over fjellet i dag da vi ikke såg en meter foran oss og det var biler som kjørte i hverandre, og nå er fjellet stengt så vi kommer oss ikke over i natt. Planen var egentlig å kjøre rett over og tilbake igjen uten problemer men den gang ei! Naturkreftene får vi ikke gjøre noe med, så lommeboka svir kraftig på en dag som dette! Ikke har jeg med meg noe som helst heller, verken lader eller medisiner så jeg føler meg litt stuckd her jeg sitter 😉 men jeg har heldigvis mamma og min kjære her på rommet <3 jeg tenker vi får det koselig uannsett! Ikke har vi noe egentlig å klage på heller.

Jeg kan se på de positive sidene ved dette, og det er at jeg har fått læring på glatta og når du har null sikt fremover, og jeg følte jeg mestret det bra 🙂 nå sitter vi i hotellsengen og jeg skal legge hodet på puta og slappe av litt, og håper virkelig at fjellet er åpnet igjen i morgen så vi kommer oss hjem en gang! 😉 det blir aldri kjedelig i mitt liv tydeligvis, for jeg trenger ikke alkohol for å få masse drama og liv rundt meg. Det skal iallefall være helt sikkert, og ofte er det ikke av det salget jeg ønsker heller 😉 vi blir iallefall kjent med hverandre på både godt og vondt når vi går oppå hverandre i slike situasjoner vi aldri har prøvd før, og jeg merker at jeg og mamma kan slite på hverandres nerver når begge er nærvøse.. det ble noen utbrudd på fjellet i dag da hun bare gjor meg enda mer usikker når jeg prøvde å fokusere så godt jeg kunne på å få oss alle sikre ned.  ha en nydelig kveld videre kjære lesere!

Denne Søndagen ser jeg veldig frem til, mer en normalt! Jeg ser slik frem til denne dagen da planene er lagt og vi har noe å gjøre, jeg har en mission med denne dagen og det føles så utrolig fantastisk godt! Vi skal virkelig ha det morro, og jeg ser frem til nok en lang reise i bilen! Denne gangen blir det ikke 20 timer i strekk, for det gjør jeg aldri igjen, men det blir 8 timer iallefall i bilen i dag og jeg ser slik frem til dette her. Det er dårlig vær ute som det bruker å være på denne tiden av året, men vi kjører etter forholdene så dette her går bra!

Gårsdagen var helt hærlig! En hel dag til avslapning og til å gjøre det vi ønsket, og denne dagen var virkelig etterlengtet! Vi kjørte på tur og fikk se ørn og da er dagen komplett for min del! jeg kjenner en skikkelig rus i kroppen når jeg får disse naturopplevelsene omgivelsene våres gir oss, og jeg blir aldri vant med denne følelsen, den er like intens hver eneste gang <3 vi er så heldige som får bo på en så fantastisk plass som dette er, og kjøpet av bilen kommer jeg aldri i verden til å angre på! Vi føler oss selvstendige og kommer oss dit vi ønsker, og alt er så mye lettere for oss her. Foreldrene mine har ikke hatt bil på huset siden jeg ble født, så dette drypper på dem også når dem skal handle eller skal noe, så dette var virkelig ett kjøp som aldri vil angres på. Jeg er så forelsket i den bilen at det er helt vilt.

Humøret mitt er stigende og jeg har ikke så vondt som jeg har hatt hver eneste morgen den siste tiden, så det lover godt for denne deilige dagen som ligger foran oss. Jeg tar nå den siste dosen med disse forferdelige medisinene mine, og jeg ser frem til å se hvordan det blir nå fremover, nå har jeg ikke lenger dem å skylde på snart, verken av smerter eller vekten min. Så nå kommer resultatet jeg har ventet så lenge på! Først nå kan jeg se hva som kommer av medisinene og hvordan det egentlig står til med kroppen min etter fallet mitt i Desember. Det blir en spennende tid for meg fremover, og jeg kjenner jeg tar denne siste dosen med sommerfugler i magen og jeg gleder meg og gruer meg på samme tid.

Bloggen min har blitt viktigere enn jeg noengang hadde trodd, og å ha denne bloggen og tømme tankene mine i gir meg mer enn jeg kunne forestille meg. Dette er terapi og rydding av tanker, jeg tømmer hodet så jeg slipper å gå med alt dette her aleine, og jeg setter slik pris på dere som besøker bloggen og finner gleden i av å følge meg på denne reisen dette er <3 tusen tusen takk for støtten! Og del gjerne bloggen <3 ha en fantastisk Søndag alle sammen <3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette har virkelig vært en helg etter min smak, med bilkjøring, tid til dem nære og masse avslapning! Jeg har det så godt inni meg og jeg trives så utrolig godt med min egen situasjon, og det merkes på hele meg! Vi har vært rusfri i 115 dager i dag og jeg ser frem til de neste 100 vi får sammen <3 det er så deilig å ha kontroll på seg selv og hva man gjør, og føle seg stabil psykisk og vite hva livet bringer en, tilogmed husken har blitt bedre! Før hadde jeg gullfiskhukommelse og husket ikke fra morgen til ettermiddag, men nå husker jeg bedre og bedre. Eneste jeg har problemer med er navn og ansikter, men det har alltid vært slik.  Det er deilig når jeg merker at hjernen min starter å normalisere seg igjen og jeg føler jeg har kontrollen over meg selv. Det er merkelig men jeg har ikke tatt en eneste stesolid som er beroligende siden jeg kuttet alkoholen, og all angst for med dette på en måte. Før måtte jeg ha piller i huset i tilfelle jeg ikke klarte å komme meg ut eller angsten plutselig slo meg i bakken, men nå har jeg ingen behov lenger for å ha slikt liggende. Det er deilig å føle seg fri fra medisiner som har vært en naturlig del av hverdagen min, og jeg ser frem til ett liv uten å være avhengig av medisiner for å fungere normalt, og ett liv uten behovet for å ruse meg! For jeg har ikke merket noe sug, på tross av alt har ingen klart å bikke på meg når det gjelder akkurat dette, og jeg blir tryggere og tryggere.

Sebastian er den som får meg nedpå jorden, og får meg rolig når jeg er skikkelig stresset eller lei meg, bare en klem ifra han så føler jeg en fred i sjelen min som er unik. Aldri før har jeg møtt ett mer behagelig menneske, og iallefall ikke ett menneske som klarer å roe meg ned når jeg er på det værste. Viss jeg har hatt en skikkelig dårlig dag, så trenger jeg bare noen minutter med denne mannen, så føler jeg meg mye bedre, og det skal ikke mye til. Jeg er trygg i meg selv fordi jeg har han i ryggen min, og blir mer og mer sikker på at han ikke kommer til å stikke av (min egen usikkerhet slår ut ennå), og jeg stoler 100% på han. Tilliten er viktig å aldri bryte for meg, og for meg skal det bare en liten løgn til så kommer piggene mine ut, det er slik det blir når man har blitt sviktet igjennom hele livet, men jeg stoler mer og mer på han for hver dag som går, og aldri i verden tror jeg han noengang ville gjort noe ille mot noen 🙂 jeg har virkelig funnet den rette, og føler meg skikkelig heldig!

For oss fremover blir det viktig å gjøre ting sammen, og nyte denne tiden så mye vi kan <3 det er ikke lenge til verden starter opp igjen, så nå når vi har muligheten til å fokusere på oss selv og hverandre bør vi nyte det <3 det er deilig å ikke være aleine om alt, og jeg er så glad jeg får dele livet mitt med denne mannen! Som den gode kona jeg er, ble det ikke middagslaging i dag, og han måtte ty til Fjordland! Skikkelig kjærringmateriale med andre ord 🙂 han er jaggu heldig!

Dvalen har tatt oss! FULLSTENDIG! Og min nedtrapping har påvirket absolutt alt. Jeg har ikke vært nedpå landejorden siden Januar, og nå sovner jeg rett som det er på sofaen flere ganger for dagen, og klarer ikke en gang å lage middag, eller lage den pastasalaten jeg har planlagt i iallefall 5 uker nå. Alle planer blir utsatt helt til jeg absolutt må, og det eneste jeg tydeligvis får gjort er å kjøre bil om dagene. Jeg har blitt en latsabb uten sidestykke og uten skam, rett og slett! Jeg tar det til meg, men vet ikke når jeg gidder å ta tak i det heller. Det er så deilig å være lat for en gang skyld, men jeg tenker å planlegge å slutte med det snart… ….

Følelsen av mestring er viktig og at jeg klarte å kjøre i 20 timer i strekk i annet miljø enn her jeg er vandt med ga meg en stor mestringsfølelse, og mamma sa at om jeg ikke får lappen nå så er det noe fullstendig feil 🙂 hun som alltid har vært redd bilkjøring har aldri vært redd når hun har vært med meg, selv ikke første gangen hun ble med meg, og jeg må strekke meg langt for å få høre hylene hennes i bilen 🙂 jeg tar det som ett stort kompliment at hun ikke føler seg utrygg på min kjøring og føler meg SÅ klar nå for å få denne hersens lappen som tok altfor lang tid å få. Jeg var egentlig klar før coronatiden startet, så jeg kunne fått den før, men slik ble det aldri. Jeg håper å fikse dette når det åpner igjen, så jeg slipper å spørre folk for å ordne ting. Poenget med hele lappen var jo å bli selvstendig, og dette er ett stort steg for å nå dette målet for meg 🙂

Jeg ser virkelig frem til alt starter igjen så jeg ikke råtner bort helt fullstendig. Det kommer til å skje så mye når det først skjer, så jeg ser frem til å få det litt travelt igjen og fylle opp kalenderen med masse morro! Stillstand er tilbakegang, og jeg ønsker å få fremgang i så mange saker og så mange prosjekter som står stille akkurat nå 🙂 jeg ønsker å vise meg selv at jeg klarer det jeg bestemmer meg for! Og først nå gjør jeg det for å bevise noe for meg selv og ikke for alle andre, det føles best slik. Håper alle har hatt en kjempefin helg! Del bloggen gjerne om dere vil 🙂 God Påske <3

Reklame | Gymgrossisten

annonse

I dag viste vekten meg 2kg mindre enn før og jeg merker selv at vannet som har hopet seg opp i kroppen holder på å gå bort. Jeg er nede på 5mg steorider for dagen, og ser frem til å omsider komme tilbake til normalen! Jeg har gått opp 25kg på kort tid og passer ikke lenger mine gamle klær men i dag presset jeg meg inni dette og det føltes virkelig godt når jeg endelig klarte det! Jeg ønsker meg tilbake til normalvekten min og skal aldri heller bli sykelig tynn igjen, det er ingen mål for den sunne utgaven av meg selv! Jeg føler jeg er på vei mot normalen igjen, iallefall ifølge vekten som bare har gått opp og opp. Jeg bryr meg ikke mye om akkurat dette, men det er irriterende når man vet at det bare er vann og man ikke kan bruke dette til noe som helst, og det er overhode ikke noe sunnhet over det. Det hadde vært noe helt annet om jeg visste vekten vedvarte og jeg kunne brukt de ekstra kiloene til å bygge muskler og fått en sunnere kropp 🙂 jeg vet jeg fokuserer mye på vekten nå, men det er veldig rart for meg dette her da jeg alltid har vært sykelig tynn og ikke vært noe sunn i det hele tatt. Nå fremover ønsker jeg å få ett sunt liv med masse aktivitet som styrker kroppen min. Jeg savner virkelig å ha god kondis og føle meg uthvilt for det er lenge siden nå. Rutiner i hverdagen blir viktig fremover og kosthold! Nå har jeg ikke matlyst lenger heller, så å bygge den opp til normalen blir viktig for meg. Det første som forsvinner for meg når jeg ikke trives er desverre matlysten og i det siste har jeg selv hatt det tungt og det merkes med en gang, ofte glemmer jeg å spise helt.

Vi har hatt en kjempefin Lørdag <3 akkurat nå hjelper vi mamma litt, og vi har vært i Vågsvåg og hentet en hel sekk med klær og sko som en snill dame ville gi til gruppen våres <3 jeg tenker mange vil bli glade når jeg er så heldig og får delt dette ut til noen som trenger det <3 givergleden gjør meg så motivert og jeg får virkelig troen på menneskeheten <3 det finnes så mange støttespillere der ute som ønsker å gi noe, og det gleder virkelig mitt hjerte at folk vil støtte dette jeg brenner så hardt for <3 dere gjør meg sinnsykt sterk og jeg fortsetter som jeg har gjort!

Denne helgen ser jeg virkelig frem til! Jeg kjenner på kroppen at jeg trenger denne helgen her for alt det er verdt. Jeg savner å bare slappe av nå, gjøre ting jeg ønsker å gjøre og å virkelig kose meg sammen med min kjære. Den siste tiden har vært smertefull og fokuset har blitt automatisk dithen. Det er en stund siden vi gjor noe spesielt sammen, så jeg tenker denne helgen må vi gjøre det! Jeg tenker vi er spesielt heldige som står i denne situasjonen sammen, og jeg føler vi blir sterkere og sterkere for hver eneste dag sammen, det føles virkelig ikke ut som det bare har gått 1år, men det er ett faktum. Vi har bare fått så mye utav den tiden vi har vært sammen, og jeg trodde aldri at jeg av alle skulle være så heldig å møte en slik god mann som han er, jeg tror vi kommer til å få det helt fantastisk sammen, for vi fungerer virkelig. Jeg hadde blitt lei for lang tid siden om dette ikke var ekte for også meg, og det føles godt at det endelig er gjensidig! Jeg fatter virkelig ikke hvordan det går an å være så heldig som jeg føler meg!

Denne helgen er så kjærkommen for meg! Jeg nyter virkelig denne dagen her, der jeg kan gjøre akkurat det jeg ønsker å gjøre og har ingen plikter å forholde meg til, jeg er så heldig som får dele denne dagen med min kjære og mammaen min <3 så får kropp være kroppc4 fra gymgrossisten som vi anbefaler dere alle <3

CELLUCOR//CELLUCOR

Reklame | Gymgrossisten

annonseinnlegg

Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg aldri har vært så utkjørt og sliten som jeg var i går! Jeg sovnet rett ut i sengen min etter å ha vært på farten i hele 20 timer! Totalt utslitt har fått en annen dimensjon hos meg, men det hele er så utrolig verdt det!  I dag har jeg hatt så vondt at jeg har lagt med pute under rumpa for å få sove litt til i soffaen her og det verker virkelig overalt om morningene. Men som sagt så var turen vi hadde verdt det hele! Jeg gleder meg sånn til å se resultat av det jeg gjør, og ikke bare i denne sammenhengen 🙂

Det er Lørdag og jeg har absolutt ingen andre planer enn å ligge ut denne sofaen min, og jeg skal virkelig nyte å være hjemme og ikke kjøre noe mer bil før i morgen når det gyver løst igjen 🙂 jeg ser frem til denne Lørdagen i stillhet her hjemme og dvalen kunne ikke være bedre akkurat nå! Jeg er utslitt som menneske men det hele er bare verdt alt!

I morgen er siste dag av denne nedtrappingen  av steoridene og jeg håpte resultatene skulle bli annerledes. Jeg innser nå at steoridene faktisk har tatt bort smertene jeg egentlig har hatt i kroppen etter ryggbruddet og bare bedøvd de bort, og nå når jeg har trappet ned har disse vist seg fra sin værste side igjen, jeg ser ikke helt frem til dette lenger, for jeg har hele tiden tenkt at så lenge jeg blir kvitt desse medisinene kunne jeg starte opp igjen med trening og aktiviteter og ville slippe muskelsmertene jeg har slitt med, men jeg skal heller ha muskelsmerter enn disse smertene i ryggen, for å si det slik. Det skremmer meg at siste dose blir tatt i morgen tidlig, og nå kommer det frem hvilken tilstand kroppen min faktisk er i, fordi steroidene har dempet og tatt bort det hele til nå. Uka som kommer blir spennende men helt sikkert ett stort ubehag for meg. Det er så skremmende å ikke vite når det er så viktig for fremtiden. Jeg håper jeg slipper å stivne helt til for jeg ønsker så sterkt nå og være aktiv, jeg krysser alt jeg har for at jeg får kroppen min tilbake, også skal jeg leve med de ytre forandringene, så lenge jeg slipper å gå og verke hele døgnet og ikke klare en gang å komme meg oppav sofaen. Jeg må virkelig smøre meg med tolmodighet når det kommer til denne ryggen, jeg er bare så redd at dette vil prege meg lenger enn det burde, fordi jeg har vært så aktiv som jeg har vært og ikke tenkt på ryggen fordi steroidene har vært så effektive. Når man ikke har vondt så bruker man kroppen som normalt, og nå er jeg redd jeg bare har gjort vondt værre.

Det er deilig å føle seg lykkelig tross smerter og dårlig form! Det er godt at det ikke påvirker i så stor grad som før, for da hadde noe slikt kunnet bikket lasset for meg og ødelagt så mye, men nå er det bare en ting mer og fikse og ett oppdrag til å få godkjent! Jeg har funnet ut den siste tiden at jeg elsker tvilere og hatere, og utfordringer er det beste jeg vet i hele verden! Tvilere gjør meg så sinnsykt mye sterkere og hatere det samme. Før hadde jeg strukket meg selv langt for å motbevise disse! Jeg ville slitt meg selv fullstendig ut for å bevise dem at jeg klarte ting men nå gjør jeg det for å bevise meg selv at jeg klarer det 🙂 nå blir jeg bare glad hver gang noen tviler på meg eller slenger med leppa, for da har jeg bare enda mer motivasjon til å bli bedre og sterkere. Jeg er en perfeksjonist når jeg først vil noe og jobber med noe, og det jeg gjør nå prøver jeg å gjøre perfekt også, styrken jeg har inni meg viser seg hele tiden for meg, det er ingenting som knekker meg lenger og det er ingenting som går innpå meg på samme måten som før. Så det er bare å fortsette å tvile og hate på meg 😉 dere gjør meg bare enda bedre for hver dag som går, og jeg lar ingenting av det som blir sagt gå innover meg lenger. Jeg er bedre enn det 🙂

Etter kutting av steorider var jeg kjemperedd for å gå tilbake til den jeg var før, ikke at jeg ville begynne å drikke igjen og bli skikkelig deprimert igjen, men i form av å miste stemmen sin og bli usikker på meg selv igjen og ikke klare å få frem det jeg står for, men jeg har aldri vært mer motivert og engasjert som nå, jeg brenner i sjelen ennå og jeg vet nå at dette ikke er noe som går over når jeg kutter medisiner. Dette er noe som er i sjelen min og mitt DNA og det vet jeg nå. Jeg ønsker ikke å gå tilbake til den personligheten jeg hadde før med masse usikkerhet og redsel, for det er utrolig slitsomt og unødvendig! Jeg merker av og til at jeg er mer usikker enn jeg har vært og jeg vurderer mer hva jeg skal si enn jeg har gjort,  men det er like greit at munnen er mer rolig enn den har vært, for alle rundt meg er totalt utslitt etter å ha hørt på meg i flere måneder nå og det er helt forståelig, så det er godt å roe seg litt ned og bli litt mer normal og stabil. Jeg håper bare jeg ikke mister poweren min og pågangsmotet i samme slengen 🙂

Nå skal jeg nyte en kaffekopp etter å ha sovnet på soffaen to ganger etter jeg stod opp!  20 timer der jeg prøvde å sove ett titalls ganger sliter på kroppen, jeg er rett og slett ikke ung lenger, ikke ung nok til å døgne og være på farten så lenge av gangen, og jeg er glad dette bare var once in a lifetime 🙂 ha en fantastisk Lørdag videre kjære lesere <3 del gjerne bloggen min <3C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler til før treningen! 349kr

Steg for steg skal jeg prøve å forandre verden våres, samfunnet våres og min eget liv, jeg skal ikke bite for stort over slik at jeg faller på veien, men jeg skal gjøre det jeg kan for å lykkes dag for dag, og i natt skal jeg kjøre langt, veldig langt for å endre iallefall litt i noens liv, jeg ønsker å gjøre dette, jeg tror på dette, og jeg gjør alt jeg kan med det jeg har for å være en støtte og endre oppfatningen til verden rundt for denne personen. Denne personen betyr mye for meg og er en del av min fortid og jeg håper dette mennesket også blir en del av min fremtid! Jeg har sagt det en del ganger den siste tiden og jeg mener det av hele mitt hjerte, jeg orker ikke tanken på å miste enda flere på grunn av denne rusen! Jeg orker rett og slett ikke å gå i en eneste begravelse til der jeg vet at jeg kunne gjort mer for å endret utfallet, og jeg gjør alt jeg kan hver eneste dag for å slippe det. Tanken på å miste flere og sitte etterpå og tenke om man kunne stoppet det, eller påvirket mennesket til å stoppe orker jeg ikke lenger å leve med, for jeg sliter nok med å komme meg videre etter flere av dem som har måttet gi opp denne kampen, og dette er mitt bidrag for å slippe dette denne gangen i denne situasjonen. Viss en lang kjøretur kan redde noen, så er jeg villig til å ta mange av disse i fremtiden, da er det helt okay for meg å kjøre døgnet rundt om det er dette som skal til, for når jeg først tror på en sak så gjør jeg alt, og hopper i det med alt jeg har, uten å legge for mange følelser i det. Jeg krysser ikke den grensen der jeg ofrer min egen rusfrihet eller mitt eget hjerte eller ansvarfølelse. Belønningen får jeg igjennom den deilige følelsen når det lykkes og jeg ser fremgangen, gleden i noens ansikt eller forandringer i tankegang! Det er min gulrot, ikke skryten jeg får, fordi jeg vet jeg gjør noe rett her, men jeg gjør bare det som er mitt ansvar, det hadde vært helt feil å ikke gjort det og ikke i min natur å snu ryggen til det jeg brenner for.

Det kribler litt i magen av reisefeber, og vi må forberede oss godt og lenge med niste og alt vi trenger, for det blir ingen stopp på denne reisen våres, vi tar ingen tjangser 🙂 den er nøye planlagt og jeg ser frem til denne natten der vi forandrer litt av verden til noen, det holder i massevis for meg! Jeg har ingen behov for å forandre hele verden på en gang, bare dem jeg virkelig brenner for og dem som fortjener den samme følelsen som jeg sitter med nå. Jeg har en kontroll på meg selv og mine lyster for rus, den mestringsfølelsen vil jeg at alle skal få oppleve, å være trist og lei uten å måtte drikke, eller oppleve stor sorg uten å drikke den bort, å tørre å føle og tenke at det er normalt og føle det slik og virkelig gå inni seg selv å finne utav hvem man selv er, hvorfor ting har blitt som det har og finne respekt og kjærlighet for seg selv, og tørre å tilgi også seg selv, leve med det man har gjort uten å la det påvirke fremtiden. Jeg har så mange brødre der ute og jeg har hatt så mange i livet mitt som lenger ikke er her, jeg har liten tid føler jeg for det er så mye å gjøre og det haster. Det er som det brenner under beina mine og jeg har hastverk i mange tilfeller. Jeg nekter å gå i en begravelse til uten å ha gjort mitt for å endre utfallet, og sitte der med sorgen uten å klare å gå videre som jeg har gjort til nå. Alle har noen, det er bare vanskelig å se det av og til.

Det store ønsket mitt nå når corona går smått om sen over er å gjøre større forandringer, skape oppmerksomhet organisere flere hverdager som gjør ting lysere og bedre for mange, jeg ønsker å satse for fullt når alt er åpent for å klare mest mulig på kortest mulig tid. Jeg ønsker aktivitet til dem som ønsker det, rutiner i hverdagen og mange mange aktiviteter som gjør ting lettere for dem som ikke har noe å se frem til. Jeg vet hvordan det er å sitte hjemme og ikke ha noe å gå til, jeg vet også hvor lett det er å velge rusen når ting butter imot. Min oppgave er å gi alternativer til rusen, som er mye mer morro og givende! Jeg hadde ikke klart meg selv uten masse å gjøre, som gir meg noe, og man klarer seg ikke lenge med ensomhet og å stenge seg inne. Vi er mange, så ingen trenger å være aleine om dette, så om vi står sammen så blir vi sterke også. 🙂 jeg gleder meg til kvelden og natten i bilen, jeg føler jeg får brukt meg selv til å gjøre noe godt! Noe meningsfylt og jeg gleder meg til å se resultatene av dette prosjektet! Endelig kan jeg gi noe tilbake, endelig kan jeg vise hva jeg er god til og jeg har masse mer å gi! Dette er bare begynnelsen! Jeg liker å sjokkere, det har jeg alltid gjort, og det er ikke det siste dere ser til meg 😉

Aldri før har jeg opplevd så mange mennesker rundt oss, selv nå i coronatider der vi ikke har lov å ha kontakten fysisk, så har vi aldri hatt flere mennesker som bryr seg om oss rundt oss, og det føles så godt og trygt! Jeg vet at om jeg sliter en dag så har jeg mange der jeg kan lene meg litt ekstra på og søke støtte hos, det har jeg aldri hatt før, så det føles så intenst godt. Det gjør meg til ett tryggere og fredeligere menneske, og jeg tenker at uannsett hva som kommer våres vei, så vil det ordne seg, vi klarer å takle alt, så lenge vi har så mange rundt oss og har hverandre. I går fikk vi en flott rosebukett på døren! Mormoren og besten til Sebastian som bor helt i Bergen sendte bud med roser <3 jeg er ikke vant med slik oppmerksomhet og setter sånn pris på det! Føler meg verdsatt og viktig og folk er virkelig så godhjerta som tenker på oss to som sitter her sammen <3 folk har troen på oss, og det gjør at vi også får troen på dette livsprosjektet våres, og aldri før har jeg opplevd en slik støtte! Selv fra mennesker som jeg overhode ikke kjenner. Det kommer mennesker jeg aldri har snakket med og sier dem ønsker å bli bedre kjent med meg osv, og jeg føler meg ønsket og inkludert i ett samfunn jeg hele livet har stått utenfor. Bare noen smiler til meg på gata, så kjenner jeg på trygghet og inkludering, og det får meg til å bli mer bevisst på egen oppførsel og måte og være på 🙂 av og til skal det bare ett smil til for å forandre en ellers trist hverdag for noen.

Jeg tror samfunnet våres har endret seg stort de seneste årene, med tanke på medmenneskelighet for før skulle en holde seg mer til sine egne saker og ikke blande seg inn i andres liv, man skulle oppføre seg skikkelig og dem som ikke gjor det som ble ansett på som normalt falt utenfor og snakket ned om hele veien. Nå forstår vi bedre på grunn av kunnskapen vi får, jeg tenker at dårlige holdninger bare grunner i lite kunnskapsnivå og at man rett og slett ikke vet bedre! Jeg ønsker at denne bloggen skal være variert, og ikke bare handle om ruskampen, jeg ønsker at den skal handle om medmenneskelighet og varmen jeg prøver å skape i samfunnet våres. Jeg ønsker selv å bli møtt med respekt og forståelse og ikke en kald skulder lenger, jeg ønsker at dem som møter meg skal møte meg som den jeg er i dag og ikke den jeg var før, og da er ansvaret mitt.. da er det mitt ansvar også og møte folk på en høffelig måte og selv vise respekt for alle. Jeg har ansvar for min rus og min historie, men jeg føler også at jeg har ett stort ansvar når det gjelder å dele denne historien, så jeg kan hindre at den gjentar seg. Det er så masse ressurser som går i vasken hos oss brukere, vi har egentlig så uendelig masse inni oss som kan brukes, men det er enklere å ruse det bort. De smarteste menneskene jeg har kjent har vært brukere, og de største talentene har jeg sett hos dem som har vært rusa, og jeg ønsker å dra disse tingene frem og skape håp og lys i tunellen. Veien er kjempevanskelig! Det blir blod svette og masse tårer, men om man har bestemt seg for noe så klarer alle dette 🙂 jeg er ingen frelser, den tittelen kommer jeg aldri å fortjene, men jeg er en som har driti på draget såpass mange ganger at jeg vet at det blir bedre! Jeg hatet folk som fortalte meg at ting kom til å ordne seg før, og at ting kom til å bli bedre, og den klisjeen om at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, men jeg ser nå at det er noe i dette. Uten all motgangen hadde jeg ikke sittet her den dag i dag og vært så sterk som jeg er, nå er jeg sterk for oss alle, og jeg har fått ting ut i liv, som har blitt snakket om hundrevis av ganger! Vi ønsker jo å gjøre en forskjell, nå har jeg bare tatt første steget 🙂 jeg er en som står for det jeg sier, jeg er også en som aldri lover noe uten å gjøre det jeg lover, jeg kommer aldri til å gi noen ett løfte jeg ikke kan garantere, for jeg vet hvordan det sviket føles når man har lite håp ifra før. Jeg brenner alle mine broer nå, jeg satser blindt og følger min egen magefølelse, og jeg velger å gi hele meg for dette. Det føles godt å være til nytte, være en som folk kan lene seg på, uten å føle meg ovenpå og overlegen. Jeg gjør dette kun av kjærligheten jeg føler for denne saken, og det kommer jeg til å gjøre til jeg er uten pust igjen i lungene mine. Kom og gå veien sammen med meg <3

Reklame | Gymgrossisten

     Dette livet er virkelig verdt å leve! Det føles så enkelt og greit for meg for tiden, og det føles som ting bare faller på plass så jeg slipper å streve så mye som jeg har gjort før. Det føles som tingene blir enklere og lettere for meg i hverdagen, og ting som før var store fjell av bekymringer er ikke lenger så tunge og bekjempe. Hele tilværelsen er forandret rundt meg og jeg blir enda trygg og vandt med denne store forandringen. Jeg lærer hver eneste dag helt normale ting som for andre bare er en selvfølge, jeg passer mer og mer inni samfunnet våres, og får bare mer og mer respekt for alle rundt meg. Jeg ser også på andre mennesker med nye øyner, jeg som aldri i hele mitt liv gitt tillit til noen som helst, selv ikke mine nærmeste har jeg stolt på, men nå tør jeg å gi tilliten min til dem jeg har rundt meg. Jeg risikerer å bli skuffet men så lenge jeg er obs på dette så skal jeg heller klare å bli skuffet noen ganger, fordi det er så verdt det! Jeg ante ikke at det var så viktig å stole på mennesker rundt en før jeg startet å gjøre det, lot meg selv våge å ha tillit til folk. Dette er ufattelig skummelt å gjøre fordi jeg har vært så lukket av natur, og ingenting skulle snakkes om, jeg sa aldri ifra uannsett hvor alvorlige situasjoner jeg stod i, og å gå fra å være fullstendig lukket til å dele de mest nære tingene med dere er en stor barriere for meg, men det føles utrolig godt! Tenk om alle disse tankene skulle hopet seg opp inni hjernen min og ødelagt nok en gang for meg i livet.

Denne friheten handler ikke om å holde ut, og den handler ikke om at jeg går rundt som en tikkende bombe og venter til jeg har mulighet til å drikke igjen, som den alltid har gjort før. Den handler om å bygge opp igjen ett liv fra bunnen av, fylle det med masse konstruktive ting og aktiviteter som gir meg denne rusfølelsen som kroppen og sjelen min har blitt avhengig av igjennom rusen. Jeg orker ikke å gå på vent, det har jeg gjort så mange ganger før, og det funker IKKE for meg! Viss jeg skal gå på vent resten av livet mitt så kan jeg like godt ruse meg, for det er en travel reise der man alltid er usikker og ikke kommer noen vei. Jeg har kommet lenger enn som så! Jeg har ikke tatt en eneste antabus denne gangen, jeg har aldri vurdert å drikke på ekte og jeg har hele tiden sagt at jeg heller dør enn å sprekke denne gangen. Jeg og min kjære snakket om dette i går, og jeg kjenner jeg blir skikkelig påvirket når jeg snakker om perioden på narkotika for 12år siden, det er noe i denne historien som gjør meg fysisk dårlig, og det er ikke lenge jeg klarer å snakke om den, den gir meg andre reaksjoner enn alt det andre bringer frem, for jeg har klart å tømme meg for alle andre alvorlige situasjoner men denne klarer jeg ikke aleine, og det er ingen skam i det 🙂 jeg er villig til å ta imot hjelp såpass voksen har jeg blitt. Nå når jeg tenker på rusen så tenker jeg bare på de negative tingene ved den, og det er første gangen dette skjer.

Det er helt greit å tvile på meg, det tåler jeg og jeg tåler veldig godt at folk setter spørsmålstegn ved alt jeg gjør 🙂 jeg er vant med å være under lupen til mennesker som prøver å finne feil, så å sette spørsmålstegn ved meg er helt greit så lenge dem gjør det i ansiktet på meg 🙂 jeg har blitt allergisk mot falskhet og løgner, og det vet absolutt alle rundt meg og respekterer det utrolig nok også! Jeg får faktisk respekt ifra mennesker som aldri har respektert eller stolt på meg så dette gir meg en mektig og deilig følelse. Jeg holder alltid det jeg lover og strekker meg så langt jeg kan for alle jeg tror på, så det er godt for sjelen når jeg ser det virker. Jeg er ett menneske og jeg kommer alltid til å gjøre feil, jeg kommer aldri til å bli perfekt og jeg streber heller ikke etter å prøve å bli det, livet mitt har vist at ingenting fungerer om man ikke er fornøgd med seg selv, at man føler man er god nok som man er, og ingenting fungerer om man ikke respekterer seg selv og har kjærlighet til seg selv. Det er litt vanskelig for meg nå og ha masse kjærlighet til min egen kropp, men jeg er på vei! Og jeg har ganske masse erfaring med spiseforstyrrelser og har alltid hatt dårlig selvbilde, men nå når jeg har funnet denne kjærligheten for meg selv så går jeg aldri tilbake til å kontrollere min egen vekt igjen, fordi den har så lite å si for meg, jeg bryr meg rett og slett ikke om hvordan jeg ser ut, fordi jeg vet dette bare er midlertidig og kan gjøres noe med snart, men jeg har også respekt for meg selv nok til å aldri trykke meg selv ned, selvom jeg nesten gråter når jeg ser meg selv i speilet til tider. Det handler om hvordan man tar dette, og her blir det tatt med mye humor! Jeg ler meg ihjel over min egen kropp flere ganger for dagen. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å le når jeg plutselig ikke klarer å gå fordi en muskel strammer seg, en muskel jeg aldri visste fantes, og slik er det hver eneste dag. Det er rart når plagene flytter på seg, og blir værre og bedre helt utav det blå. Da må en bare le og ta det med godt humør!

Drømmene mine er helt syke for tiden, og jeg våkner i en pøl med svette hver natt, det finnes ingen logikk i disse drømmene og jeg husker som regel det meste når jeg våkner. Jeg tror underbevisstheten min prøver å vise meg hva som skjer om jeg sprekker denne gangen, men jeg håper at jeg slipper disse drømmene snart også, for det påvirker meg på en negativ måte, og får hjernen til å kverne på dagtid. Det er utrolig ubehagelig å drømme om sprekking og drikking, fordi jeg kjenner på følelsene jeg ville fått om det skjedde. Drømmene mine er så virkelige, og jeg blir kvalm når jeg våkner fordi jeg føler på disse følelsene. Det sviket skal jeg aldri igjennom, det ville blitt for mye for meg, men jeg syns det er rart at hjernen fungerer slik. Jeg får advarsel hver gang jeg sover føler jeg, om hva som kan skje om jeg tråkker feil på denne veien her, og dit skal jeg ikke igjen!

Dette livet er virkelig verdt å leve! Jeg føler lykke tross smerter og kropp, det er inni meg og inni sjelen min. Det er ingen ytre ting som kan forandre dette, uansett hva som går galt rundt, så ligger dette i sjelen min og blir ikke påvirket som før, det har skjedd en endring i meg selv og rundt meg, jeg har blitt trygg nok nå til å våge mer, jeg føler kjærligheten rundt meg, så jeg våger å vise min kjærlighet tilbake, og jeg satser hardt for dem jeg tror på! Det er slik livet skal være, og alltid skulle vært! Om jeg hadde hatt det slik inni meg hele veien hadde jeg heller ikke gjort alt jeg har gjort, jeg hadde hatt ett godt utgangspunkt og hadde aldri følt behovet for å ruse meg, men jeg er glad for all erfaringen jeg nå sitter med og kan bruke! Det hadde vært feil av meg og bare fokusert på meg selv, det hadde vært helt feil og bære dette aleine og ikke delt, til skrekk og advarsel for andre. Jeg har vært til helvetet og tilbake så mange ganger at jeg kan veien utenat, og nå ønsker jeg å gjøre noe annet som jeg ikke har prøvd før, for mine metoder før har ikke fungert for meg. Jeg har vært blind men nå ser jeg verden klart og uten ølbriller på 😉

CELLUCOR

I kveld sitter jeg her i stua mi og føler på en ekte og stor lykke! Jeg er så innmari heldig som sitter i denne posisjonen som jeg har valgt å ta på meg. Jeg visste det kom til å bli utfordrende å være meg, med min stemme og stå frem og rope høyt ut, jeg visste jeg ville møte varierende respons på dette og at jeg ville risikere å ikke bli likt av noen, for på små plasser er det ikke helt passende slik jeg er. Man skal liksom ikke blande seg i andres saker, man skal være lydig og oppføre seg så folk som skriker høyt er ikke innenfor normalen, men jeg har aldri vært innenfor normalen, og når jeg gjør ting så gjør jeg dem 100% og med all kraft jeg har. Det er da så utrolig fantastisk når jeg blir hørt, og når folk rundt vil støtte denne saken jeg brenner så hardt for! Og Bakeriet på Bryggja har hjulpet oss STORT i denne perioden vi har holdt på! Dem har sponset oss med bakevarer hver eneste gang vi har hatt møter, og nå i denne coronatiden har vi fått masse med dem når dem har til overs! Jeg har fått skikkelig sansen for mannen i skranken som møter oss på en fantastisk måte og med ett varmt og stort smil! Jeg anbefaler dette Bakeriet på det varmeste! <3 Når det åpner igjen etter påske skal jeg dra med meg en gjeng og sitte der og kose oss og bruke litt penger der, når dem har vært så snille med oss! Jeg håper at alle benytter seg av denne varme plassen her når denne dvaletiden er over og vi slipper ut igjen! Jeg blir stolt over å kommer fra ett samfunn som hjelper hverandre med det vi har, og at vi har ett samhold når vi vet noen andre sliter litt ekstra, og givere av denne sorten gir meg så utrolig masse glede! Når jeg kan kjøre rundt med disse herlighetene og ser gleden hos menneskene, så får jeg rusen min! Jeg blir så overlykkelig, at mamma lurte på om jeg hadde tatt feil dose i dag, jeg får meg noen klikkebyger av og til, og jeg kjenner en sinnsyk lykkerus <3 det er dette som er livet! Å gjøre noe for andre mennesker, å se at det man gjør for andre gleder, hva ellers skulle livet gå ut på? Jeg føler jeg har vært blind hele livet, jeg har ikke sett en mening med noe som helst, det har ikke vært noe der og strekke seg etter, ingen fotfeste og nå, først nå har jeg funnet min mening. Det er en mening med at jeg er her på jorden, det er en mening med at jeg ikke ligger på kirkegården som mange andre av mine venner. Jeg er her for å skrike høyt til denne gruppen med mennesker blir hørt, forstått og behandlet som verdige mennesker. Jeg kommer til å kjempe kampen som mange er for slitne til å klare å kjempe aleine, og jeg gir meg ikke før alle saker er løst! Jeg tenker at så lenge jeg har pust i meg så kommer jeg aldri til å akseptere urettferdighet eller at mennesker blir møtt med dårlige holdninger. Når jeg opplever disse tingene så skriker jeg så høyt, og jeg gir meg ikke før jeg blir hørt og forstått, og dette gjelder alle mennesker.

Før kjempet jeg en ensom kamp, for mitt eget liv og for å klare å overleve dag for dag uten å ta mitt eget liv. Jeg fant ingen mening med noe og såg ingen fremtid for meg selv, jeg hadde gitt helt opp helt til jeg nesten mistet livet. Jeg kjemper ikke en ensom kamp lenger, jeg har masse kjærlighet rundt meg og mange har vunnet respekten tilbake for meg, dem forstår meg nå når jeg skriker ut hva jeg egentlig har opplevd og hva jeg føler nå, for jeg er helt klar i min tale. Jeg kjemper ikke lenger bare for å overleve dagen, jeg kjemper for alle andre og meg selv for å endre samfunnet vi lever i og jeg gir meg aldri. Jeg ønsker å leve nå når jeg vet hvordan det er å miste alt bare på ett øyeblikk, og jeg vil aldri i verden la rusen ta over meg igjen, ødelegge den jeg er og det jeg står for, den har tatt nok ifra meg, og nå ønsker jeg å hjelpe alle andre med å se verden slik jeg ser den. For den er fantastisk! Og jeg ser samfunnet på en helt annen måte nå enn før <3 kjærligheten er sterk og klar rundt meg i kveld <3