Aldri før har jeg opplevd så mange mennesker rundt oss, selv nå i coronatider der vi ikke har lov å ha kontakten fysisk, så har vi aldri hatt flere mennesker som bryr seg om oss rundt oss, og det føles så godt og trygt! Jeg vet at om jeg sliter en dag så har jeg mange der jeg kan lene meg litt ekstra på og søke støtte hos, det har jeg aldri hatt før, så det føles så intenst godt. Det gjør meg til ett tryggere og fredeligere menneske, og jeg tenker at uannsett hva som kommer våres vei, så vil det ordne seg, vi klarer å takle alt, så lenge vi har så mange rundt oss og har hverandre. I går fikk vi en flott rosebukett på døren! Mormoren og besten til Sebastian som bor helt i Bergen sendte bud med roser <3 jeg er ikke vant med slik oppmerksomhet og setter sånn pris på det! Føler meg verdsatt og viktig og folk er virkelig så godhjerta som tenker på oss to som sitter her sammen <3 folk har troen på oss, og det gjør at vi også får troen på dette livsprosjektet våres, og aldri før har jeg opplevd en slik støtte! Selv fra mennesker som jeg overhode ikke kjenner. Det kommer mennesker jeg aldri har snakket med og sier dem ønsker å bli bedre kjent med meg osv, og jeg føler meg ønsket og inkludert i ett samfunn jeg hele livet har stått utenfor. Bare noen smiler til meg på gata, så kjenner jeg på trygghet og inkludering, og det får meg til å bli mer bevisst på egen oppførsel og måte og være på 🙂 av og til skal det bare ett smil til for å forandre en ellers trist hverdag for noen.

Jeg tror samfunnet våres har endret seg stort de seneste årene, med tanke på medmenneskelighet for før skulle en holde seg mer til sine egne saker og ikke blande seg inn i andres liv, man skulle oppføre seg skikkelig og dem som ikke gjor det som ble ansett på som normalt falt utenfor og snakket ned om hele veien. Nå forstår vi bedre på grunn av kunnskapen vi får, jeg tenker at dårlige holdninger bare grunner i lite kunnskapsnivå og at man rett og slett ikke vet bedre! Jeg ønsker at denne bloggen skal være variert, og ikke bare handle om ruskampen, jeg ønsker at den skal handle om medmenneskelighet og varmen jeg prøver å skape i samfunnet våres. Jeg ønsker selv å bli møtt med respekt og forståelse og ikke en kald skulder lenger, jeg ønsker at dem som møter meg skal møte meg som den jeg er i dag og ikke den jeg var før, og da er ansvaret mitt.. da er det mitt ansvar også og møte folk på en høffelig måte og selv vise respekt for alle. Jeg har ansvar for min rus og min historie, men jeg føler også at jeg har ett stort ansvar når det gjelder å dele denne historien, så jeg kan hindre at den gjentar seg. Det er så masse ressurser som går i vasken hos oss brukere, vi har egentlig så uendelig masse inni oss som kan brukes, men det er enklere å ruse det bort. De smarteste menneskene jeg har kjent har vært brukere, og de største talentene har jeg sett hos dem som har vært rusa, og jeg ønsker å dra disse tingene frem og skape håp og lys i tunellen. Veien er kjempevanskelig! Det blir blod svette og masse tårer, men om man har bestemt seg for noe så klarer alle dette 🙂 jeg er ingen frelser, den tittelen kommer jeg aldri å fortjene, men jeg er en som har driti på draget såpass mange ganger at jeg vet at det blir bedre! Jeg hatet folk som fortalte meg at ting kom til å ordne seg før, og at ting kom til å bli bedre, og den klisjeen om at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, men jeg ser nå at det er noe i dette. Uten all motgangen hadde jeg ikke sittet her den dag i dag og vært så sterk som jeg er, nå er jeg sterk for oss alle, og jeg har fått ting ut i liv, som har blitt snakket om hundrevis av ganger! Vi ønsker jo å gjøre en forskjell, nå har jeg bare tatt første steget 🙂 jeg er en som står for det jeg sier, jeg er også en som aldri lover noe uten å gjøre det jeg lover, jeg kommer aldri til å gi noen ett løfte jeg ikke kan garantere, for jeg vet hvordan det sviket føles når man har lite håp ifra før. Jeg brenner alle mine broer nå, jeg satser blindt og følger min egen magefølelse, og jeg velger å gi hele meg for dette. Det føles godt å være til nytte, være en som folk kan lene seg på, uten å føle meg ovenpå og overlegen. Jeg gjør dette kun av kjærligheten jeg føler for denne saken, og det kommer jeg til å gjøre til jeg er uten pust igjen i lungene mine. Kom og gå veien sammen med meg <3