Annonseinnlegg Da har vi kommet til Mandags kveld og jeg har vært i aktivitet hele dagen 🙂 jeg har brukt en del timer i telefon med forskjellige spennende etater og mennesker, og har fått utrettet det jeg planla i dag også 🙂 jeg tenker jeg får mye utav tiden og får igjen for den energien jeg legger ned i det jeg gjør 🙂 jeg prioriterer dem som ønsker meg og unngår situasjoner som kan gå utover meg selv på noen måte 🙂 men jeg syns det er viktig å stå opp for dem som ikke har stemmen min, og skrike høyt når jeg ser urett skjer, og det føler jeg att jeg har fått gjøre i dag, så egentlig er jeg i himmelen! Jeg har også klart å manipulert min mor til å bli med meg til vakre Nordfjordeid, så vi stoppet på bryggja og jeg kjøpte oss 3 nydelige brød, og 1 spesialbrød som jeg skal ha til pastasalaten jeg lover alle på gruppa Onsdag 🙂 alt som er fikset er en god deal for meg altså. For jeg trenger å få gjort flere ting på en gang ofte, og planlegger dagene mine flere dager i forveien for å ikke måtte stresse med ting! Nå er vi på koselig besøk, og jeg har delegert bort arbeidet med å fylle spylervæske og sjekke oljen på bilen min, jeg er flink til å bruke evnene til dem rundt meg, så jeg slipper det selv. Eller kan lære av dem 🙂 man må delegere og være kreativ og bruke alt man kan for å gjøre ting lettere for en selv! Jeg har vært på farten i hele dag, men har bare fått denne kjøreturen hit, så Raven min er litt sur tror jeg. Men han lyder meg godt, men jeg mistenker att speedometeret er feil, og viser høyere fart enn jeg har, og jeg har hørt att dette er en bakdel med Toyota. Håper det ikke blir dyrt å sjekke dette opp, for jeg kan ikke kjøre for sakte når jeg skal kjøre masse bykjøring fremover 🙂 Jeg elsker å kjøre bil, så jeg er glad jeg klarte å lure mamma ut i verden etter att jeg laget kvelds til henne, siden hun har diabetes må vi ta hensyn til henne også. Håper jeg får årets datter pokal med henne til jul, hun som er så opptatt av den tunge jula, men håper att i år blir den beste julen ever. Tenkte det var godt å komme seg utav huset litt, for vi også trenger å lette litt på trykket! Mamma som aldri har drukket som jeg har sett, og jeg som er rusfri og lykkelig på tur og besøker folk <3 Livet smiler for familien Flint! Juhuuuu
Med tanke på hvor syk jeg egentlig er med tanke på blodplater, muskler som ofte gir meg sinnsyke smerter i hoften, store krampeanfall i føtter over hele dager ofte, og nattesvette from HELL, + søvnmangelen så jeg er faktisk mektig inponert over meg selv for tiden! Og jeg har lært å faktisk å la meg selv få lov å være det! Ja jeg fortjener faktisk nå og være stolt over meg selv, like meg selv for det jeg er god på, og være inponert over alt jeg får ordnet og fikset! For meg selv og mest for andre, for jeg har hatt kontrollen selv på økonomi, regninger og slikt formelt siden jeg fikk jobben min i 2015. Jeg eigde ingenting, ikke nåla i veggen rett og slett, og var økonomisk ruin helt fra jeg var myndig og kredittverdig. Jeg hadde sur stor gjeld, og jeg såg ingen utvei på det! Men da jeg startet å tjene mine egne penger i godt voksen alder og altfor seint, så bestemte jeg meg for att pengene jeg nå tjente selv skulle virkelig få vise igjen! For jeg hadde bare en kontrakt med Kiwi for 2år igjennom ett tiltak da jeg startet, jeg ante ikke da att etter første uka allerede, så hadde jeg sikret meg en stilling der, og dem hadde troen på meg. Men i begynnelsen var jeg der igjennom tiltak og fikk ekstravakter etterhvert 🙂 og mer og mer. Så jeg bestemte meg da jeg fikk dette tiltaket, der jeg fikk lønn og feriepenger på samme lag som alle dem andre, att pengene jeg tjente der virkelig skulle vise igjen etter 2år når kontrakten gikk ut, og jeg betalte ned all min gjeld! Jeg hadde totalt postkasseangst, og hadde hauger med regninger her. Jeg hadde ingenting å betale med, så hvorfor skulle jeg åpne disse ekle brevene når jeg visste jeg ikke hadde noen tjangse. Jeg er så stolt over att jeg klarte å betale ned all min gjeld på ekstremt kort tid, i tillegg til å samle inn 120 000kr sammen med mamma på ett år, for å kjøpe dette huset vi bor i nå! Alt dette klarte jeg iløpet av disse 2årene jeg jobbet for første gang i mitt liv. Og jeg gjor all jobben selv, og hadde ingen hjelp med dette. Bare ett mål i sikte, og det eneste jeg kjøpte meg de årene var maten jeg måtte ha på jobb! Jeg tok på meg alt og peiset på, som jeg alltid gjør når jeg setter meg ett mål. Nå får jeg lån i banken, jeg har lov å ha ett telefonabonnement og om noe går i knas her hjemme så har jeg til å kjøpe meg nytt. Jeg har mat i kjøleskapet og penger på konto til det jeg skal ha, det er så hærlig å ha kontrollen over eget liv, og jeg føler jeg har kjempet en kamp for dette også igjennom hele mitt liv. Jeg har mang en gang vært på nav og grått fordi jeg ikke har hatt til strømregningene mine, eller mat, og jeg ønsker aldri igjen å sitte der nedbrutt og måtte gå derfra uten den hjelpen jeg trenger. Aldri i verden ville jeg gått dit om jeg hadde hatt penger til ting selv, og jeg har alltid hatt en økonomisk god sans, jeg har bare ikke hatt inntekt til å dekke det jeg har måttet. Derfor kjemper jeg nå for andre som sliter med det samme som jeg har slitt med siden jeg var myndig, det er derfor jeg strekker meg så langt for dem, fordi jeg har vært der for ikke så lenge siden selv. Det er helt forferdelig å ikke vite når du får penger, hvor mye du får og om regningene dine faktisk blir betalt. Det er en jobb å gå på nav, og det skal det være, men en trenger ikke gjøre ting mye vanskeligere enn det dem er og jeg ønsker å bli møtt med respekt, og det føler jeg att jeg blir nå. Jeg er sterkere enn noen der ute, fordi jeg er klar i mitt hode og min munn nå, det er ikke lenger fyllepreik som kommer ut og jeg bruker min kompetanse som rusbruker i hverdagen min, og ringer 20 telefoner for dag minst for å organisere for andre. Jeg vet hvordan det er å ta disse telefonene, de vokser som fjell rundt en og en gir opp! Bare å sende en søknad på nav om en har problemer med kodebrikke gjør jo att en bare gir opp av og til! Det er små grep som ikke koster meg annet enn tellerskrittene på telefonen! I dag har jeg vært i kontakt med alle i systemet på ulike måter, og prøvd å tilrettelegge en problemstilling som har vart i 10år, og som jeg krever ett resultat av nå, det er på tide, så folk vet hva dem har å forholde seg til, hva urett som har skjedd og bli ferdig med det. Jeg tenker att en gir tilbake kontrollen over eget liv til dem som vil ha det, og slutter å sy puter under folk, for det trenger vi virkelig ikke. Vi trenger bare litt starthjelp, og jeg kommer aldri til å gi meg 🙂 dere blir ikke kvitt meg, jeg kommer bare på mer og mer som kan gjøre hverdagen, samfunnet og holdningene våres bedre! Og det koster meg overhode ikke en krone folkens! Jeg har bare lagt ut 6000kr av egen lomme nå, og se hvor mye som jeg har klart å gjøre for disse pengene! Jeg er så stolt over alle samarbeidene jeg har klart å ro i-land, og hvor mange liv jeg har forandret bare ved å være meg selv og være ærlig. Jeg har alltid vært strukturert men når jeg er edru klarer jeg å holde fokuset også, og jeg klarer å se løsninger som andre ikke tenker på. Det er viktige egenskaper jeg tar med meg videre. Jeg setter meg også inni alt av regler, så jeg vet hva jeg må forholde meg til, og har alt alltid dokumentert, så jeg ikke går på en smell. En blir ikke ekspert over natten, men jeg lærer så ufattelig mye! Jeg er stolt over meg selv, og gir meg aldri!
Annonse Jeg har en empati jeg aldri har sett hos andre mennesker før, og jeg har ett hjerte som gir meg noe sinnsykt med dårlig sanvittighet for småting andre kansje ikke en gang tenker to ganger over en gang. Jeg kan få dårlig sanvittighet bare jeg tenker noe stygt om noen andre, jeg tilgir alltid altfor fort, og jeg glemmer masse som har blitt gjort meg urett. Men jeg må komme med en innrømmelse som smerter meg veldig, det er veldig vondt å ha en tanke som dette for meg, men jeg klarer ikke å la være. Det er så stygt og sykt for meg å ha en slik tanke, og jeg er flau her jeg sitter å skriver det. Men av og til når det er som værst så tenker jeg att jeg kunne ønske vi hadde det sånn i familien som da pappa fikk vite att han hadde en kreftsvulst i magen som var like stor som en håndball. Da våres familie på 3, som bare hadde hverandre her i huset plutselig fikk beskjed om att pappa hadde kreft, og det var så alvorlig att han måtte møte opp allerede dagen etter på Haukeland sykehus. Vi var i sjokk, vantro, men vi ble så knyttet! For første gang hadde jeg og pappa en normal samtale om livet, ellers tålte vi ikke hverandres tryner og jeg var minst mulig her hjemme fordi vi overhode ikke gikk sammen. Men fra den dagen han fikk beskjeden ble han helt forandret, helt ydmyk, redd og åpen for kommunikasjon om følelser og hva han tenkte. Vi ble en familie her som var avhengig av å være sammen til alle døgnets tider, og vi laget alle planer sammen og all mat ble laget i samarbeid med hverandre. Jeg gikk rett ned når jeg stod opp og var sammen med dem døgnet rundt foruten når jeg jobbet fullt på Kiwi. Til slutt ble jeg sykemeldt der, men forholdene våres ble så nære, vi som aldri har vært noen nær familie som snakker sammen, på tross av att vi har bodd i samme hus så lenge. Vi har unngått hverandre, og har ikke tilbringt noe særlig tid sammen, foruten om juleaften. Jeg vil tørre å påstå att vi gikk fra å være en konfliktfamilie som saboterte for hverandre, kalte hverandre stygge ord og trakk hverandre ned, men så kom beskjeden som forandret alt for oss, og vi ble mer og mer glade i hverandre og klarte å vise det igjennom å snakke masse sammen og fungere sammen som en familie, akkurat som vi skal. Pappa har vell akkurat fått vite att han er kreftfri nå, men sliter ennå med mage selvsagt da kulen var like stor som en håndball, og legen turde nesten ikke å ringe han da han trodde han allerede hadde tapt kampen. Men masse god oppfølging av Haukeland Førde og hjemmesykepleien har gjort han frisk, og han er vel oppegående nå fysisk! Han klarer det han vil, og må innse att han ikke blir behandlet som syk lenger nå. Det er krav til mannen som bare går her hjemme i sin egen dus. Og dem krever jeg av han nå. Han må hjelpe til i min hverdag også, med plikter så jeg setter alle i arbeide, så jeg ikke sliter meg selv ut. Jeg er ikke frisk, men gjør alt jeg kan for dem, så jeg krever noe i gjengjeld som ikke er penger 🙂 Men noe har forandret seg med den beskjeden om friskhet, og måten å behandle andre på har kommet tilbake, og det er virkelig ikke noe jeg har sett frem til. Jeg var jo forberedt på dette, men tenkte han kansje fikk seg ett sjokk da døden stod for tur, og att han tenkte igjennom alt vi har snakket om denne perioden når han har vært syk, om hvordan jeg har følt meg oppigjennom. Jeg tror han er misunnelig på min rusfrihet fordi han selv har slitt så mye selv. Og jeg henger ingen ut her på bloggen, han er godt informert og han sier han liker å lese hvordan jeg har det og hvordan jeg tenker, så jeg tenker nå att det er på tide att vi lærer oss å kommunisere bedre. Vi kan ikke trykke hverandre ned lenger, jeg er ferdig med å bli trigget med stygge ord, for før stakk jeg bare av og ruset meg. Jeg vil ikke la dem som skal være mine nærmeste være grunnen til att jeg en dag sprekker og dør av lave blodplater med blødninger i magen eller hodet, for da kan ikke livet mitt reddes. Jeg skal være sterk for mine barn, jeg er tross alt mammaen dems, og det vil jeg alltid være, og det ansvaret bærer tungt for meg, og betyr alt. Min rolle som datter har forandret seg, for før kunne folk gjerne kalle meg mislykket, for jeg var det i perioder også, men nå er jeg langt ifra mislykket, det viser hver eneste dag meg att jeg ikke er. Så det er vondt når venner eller bekjente viser meg mer kjærlighet enn pappaen min som jeg alltid har hatt ett stort nag til for munnbruk og måten å behandle meg På, men som jeg alltid har elsket og passet på. Selv når han var syk var han den eneste jeg klarte å tenke på, men jeg var ikke sterk nok selv der jeg drakk og druknet sorgene, også for dette. Jeg har fått nok, og jeg trenger hjelp til å bedre disse tingene i livene. Ellers må jeg bare kutte, og det vil smerte meg veldig! Hjertet mitt blir knust i fillebiter hver gang jeg får høre hvor talentløs jeg er, høre att jeg har gått på en smell i dag og må roe ned, spørsmål om jeg skal sprekke i dag, eller nedverdigende kommentarer om min iq. Det er vondt å høre skjellsord ifra en man elsker, skjellsord som mobberne mine også brukte, eller mennesker rundt meg som ikke betyr noe for meg men som har funnet ut att dem har rettten til å kalle meg de styggeste ord, og lage de sykeste rykter. Jeg ønsker ikke dette i mitt hjem, så vær så snill og vær med meg og skaff hjelp for dette. Jeg elsker deg.
Jess der kom dagens lekse, og jeg sitter her og kjenner egentlig bare på oppgitthet, og tristhet, og det er ikke tristhet over meg selv, men over ett menneske som lever for å trykke ned andre i sin nærmeste omkrets. Jeg har levd med dette siden jeg var liten, og jeg kalte min egen mor en hore helt fra jeg kunne å snakke selv. Jeg har aldri hatt respekt for henne og har kalt henne de styggeste ordene i verden, og har også slått henne mange ganger igjennom både barndom og ungdomsår. Jeg er preget av en annen person som føler dette er riktig, å behandle folk på denne måten. Jeg forstår veldig godt att dette bunner i en misunnelse, en psykopati og att mennesket faktisk ikke eiger empati for andre. Jeg er så glad jeg ikke slekter der. Nå har jeg aldri snakket med noen om dette, det har vært tabu, det er ikke noe vi snakker om, og det er ikke ofte jeg har sagt noe igjen. Daglig får jeg høre att jeg ikke klarer en dritt, jeg er mislykka totalt bare jeg har 3 asjetter i oppvasken, selvom hele leiligheten ellers er striglet og mennesket vet hva jeg jobber med nå. Alkohol blir tatt i hus, og jeg blir behandlet som jeg alltid har blitt, selvom jeg nå er frisk og sunn, isteden for å være en rusmisbruker uten fremtid eller ser noen lys der. Jeg har vært totalt mislykket i mange tilfeller, men det er ikke greit å presse ned andre mennesker rundt deg fordi du er ett dårlig menneske. Får du det bedre av å presse folk som prøver å slutte å drikke, og trigge dem med vilje liksom? Det er bare ondskap. Det er ingenting i veien med disse menneskene, dem gjør aldri feil og er perfekte. Verden rundt dem har ingenting å si, dem burer seg inne, tørr ikke å gå ut en gang, dem er veldig hyggelige utad, om man ikke kjenner dem, men innad i familien er det psykisk terror som preger hjemmet. Uannsett hva man gjør så er alt galt, og dem fokuserer på småting for å knekke deg ned, i alle sammenhenger. Jeg kan vaske ned hele huset, rydde og vaske det, pynte det med gullbarrer og innvistere flere hundre tusen for å få ett bedre hjem, og ikke bare for meg selv, men jeg er sikker på att jeg da kommer til å få en helvetes lekse om att jeg har glemt å tømme dassen til katten. Det er ikke bare att jeg får kjeften, det er måten ting blir sagt på, det blir lurt inn ord som mislykka, klarer ingenting, ikke har kontroll som vanlig, stakkars deg, uff ingen liv, hjernevasket og dum. Det er ikke vanlige diskusjoner som mennesker har iblandt, det er psykisk terror, og ikke akseptert overhode. Jeg finner meg ikke lenger i å ha det slik, jeg orker ikke ta mer dritt ifra en dritt. Det er bare misunnelse fordi jeg klarer noe dette mennesket ikke har klart på så mange år, det er ikke mitt ansvar lenger å ta det til meg, men jeg syns synd på mennesket. Det ble bedre da sykdom preget familien våres, alt ble forandret til det positive, og noen ganger lurer jeg på om vi faktisk hadde det bedre da. For jeg orker faktisk ikke flere år med terroren som sprer seg som pesten. Ett ord kan ødelegge dagen til andre mennesker, og det blir gjort med viten vilje. Dette er en sykdom som ødelegger så ufattelig mye, men som ingen snakker om. Jeg er sikker på att det er mange der ute som kjenner seg igjen i dette, vet hva jeg snakker om og føler på kroppen hvordan det er å bli trykt ned med vilje hele døgnet uten å ha gjort noe galt for å fortjene det. Jeg ønsker meg ett godt liv, fredelig liv i mitt eget hjem. Og når slike ting skjer gang på gang nå når jeg er frisk så innser jeg hvorfor jeg ble som jeg ble, hvorfor jeg alltid stakk av tilogmed ifra mine egne barn da jeg ble aleine med dem. Mamma og pappa ble som deres foreldre fordi jeg ikke orket å være hjemme med denne familien på 5, som ble altfor stor, altfor lite rutiner, altfor masse kontroll over meg, og jeg fikk ikke være en forelder for mine barn, jeg fikk faktisk ikke velge hva mine egne barn skulle gå med av klær i barnehagen en gang, og leggetider og rutiner som mine barn alltid hadde helt fra starten ble ett kaos av att jeg ble bestemt over når jeg satt mine grenser og regler for mine egne barn. Det er ikke rart jeg stakk av og rusa meg i frustrasjon når jeg ser hvordan jeg nå blir behandlet fortsatt. Jeg er 32år gammel, men når jeg blir kalt alt dette, så føler jeg meg fortsatt som det lille barnet jeg en gang var, usikker, sårbar og bare trengte en pappa i livet mitt som kunne ha kontroll over seg selv og livet sitt. Det er synd jeg aldri har fått oppleve det, men jeg håper att fokuset på psykisk vold får mer oppmerksomhet. For dette er så ufattelig skadelig og ringvirkningene enorme! Det ødelegger deg fullstendig innvendig og om jeg ikke hadde vært så sterk så hadde jeg tatt livet mitt for lenge siden, på grunn av deg! Jeg er lei av å bli kalt ett mislykka menneske med ingen kontroll over livet mitt fordi jeg har 5 tallerkner i min egen oppvask og kjemper så jævli for deg hver eneste dag. Vær glad jeg ikke hater deg like intenst som jeg alltid har gjort. Men jeg har ingen valg, du er familie. Men få hjelp!
Jeg har snudd opp ned denne hjernen min nå siden Desember og har kommet frem til mye, og lært meg selv EKSTREMT å kjenne. Jeg har aldri hatt troen på meg selv fordi jeg alltid har hatt mennesker rundt meg som har dratt meg ned, i alle sammenhenger, både med munnbruk og oppførsel. Jeg har alltid vært den sterke som bare tar og tar, men sannheten er jo att du ikke er så sterk, for du tar jo til deg alt som skjer av slike ting, bare att det ikke vises med en gang, eller føles med en gang. Når man aldri tar igjen, bare mottar dritt over så lang tid, så begynner man å tro på det som blir sagt, og føler seg verdiløs som menneske, ikke kan man greie noe og man blir utrygg og føler seg lite elsket. Jeg har alltid hatt ett stort hat mot meg selv, på grunn av tingene jeg har påført andre som jeg er glad i. Jeg har aldri hatt tillit til noen, ikke en gang mine egne foreldre. Jeg har aldri stolt på meg selv heller, så hvorfor skulle jeg stole på noen andre? Jeg sitter egentlig her med en tanke om att det ikke er så rart att rusen ble min utvei, og har vært min bestevenn i alle disse årene. Jeg husker jo godt att jeg hadde fantasivenner jeg helt til jeg begynte på ungdomsskolen og det ikke lenger var så kult. Jeg hadde en fantasivenner i mine tanker fra før jeg startet i barneskolen, og helt til jeg begynte på ungdomskolen, kanskje rusen har blitt min voksne typ fantasivenn. Jeg har alltid hatt en ensomhet inni meg, selvom det har vært masse mennesker i ett rom har jeg alltid vært inni meg selv aleine, utrygg og stemmeløse. Jeg gråt aldri før jeg, det kunne gå flere år mellom hver gang, jeg var ikke i kontakt med mine følelser, og jeg snakket aldri om noe uansett hvor tungt jeg hadde det. Jeg gikk og pinte meg selv igjennom ting som kunne blitt ordnet på sekundet bare jeg fant stemmen min, sa ifra og ba om hjelp. Jeg visste bare ikke bedre, fordi jeg alltid har vært slik. Jeg trodde bare att jeg var fortapt, att jeg alltid kom til å falle tilbake til alkoholen, att jeg ikke hadde noen lys fremtid der fremme, og hadde gitt opp alt. Jeg hatet meg selv for alt jeg har gjort, hvor dum jeg har vært i fylla, hvor stygg jeg har vært i kjeften. For empatien for andre og min dårlige sanvittighet den kan faktisk ingen ta fra meg eller klage på. Jeg får dårlig sanvittighet for ingenting! Selv når jeg ikke har gjort noe galt. Om noen slo til meg rett i trynet, kunne jeg tilgi etter 10 min. Jeg var livredd for mitt eget selskap, for å være aleine eller bli forlatt, så jeg ble til det uendelige på tross av att mine følelser for menneskene aldri ville komme tilbake. Jeg pushet meg selv til det ytterste for å prestere, være flink og klare mine mål på tross de store problemene mine. Det er jo ikke rart att rusen min var tilbakevendende med tanke på det store presset jeg la på meg selv. Ingen kan leve som jeg gjor før, uten å knekke, og jeg er stolt over att jeg har klart å holdt meg såpass mye oppe som jeg har 🙂 jeg har ikke mistet meg selv oppi det der. Jeg har vært usikker på min plass i samfunnet, og hvem jeg er uten rusen, men nå har jeg lært meg selv å kjenne på ny, og jeg har hatt god tid til dette den siste tiden. Jeg har lært å elske meg selv og respekterer mine egne grenser, før jeg tar hensyn til andre. Jeg setter meg selv først for første gang i mitt liv, og det føles godt! Jeg har alltid hatet meg selv, men hver dag finner jeg egenskaper med meg selv jeg liker, fremmer disse og bruker dem i møtet med andre mennesker i hverdagen. Jeg har ikke tid til å fokusere på den store rumpa eller den store magen som by the way bare er muskler inni. Jeg har ikke tid til å se meg i speilet og nesten spy av meg selv, jeg har ikke tid til å sulte meg selv for å Mette den spiseforstyrrelsen som alltid har vært der, for jeg skal trene meg opp bli sterk og mer modig! Da kan jeg ikke kontrollere kroppen min når jeg får det dårlig med maten. Jeg fokuserer på lærekjøringen min, som nesten er perfekt og det er helt sykt att jeg som har vært så redd for bilkjøring etter mange kræsjer, klarer å få så fort kontroll over bilen min. Det er mestring og jeg tar alt til meg! Jeg har heller ikke tid til å bruke på fortiden min, gruble ihjel fortiden, fordi det har jeg gjort hele livet, og det har ikke ført meg noen vei! Jeg fokuserer på dagen i dag, øyeblikket her jeg sitter og taster på dette tastaturet med en kaffe på bordet. Jeg fokuserer på det jeg skal gjøre i dag, og ikke den fullpakket uka som kommer nå! Jeg har en plan, bunnsolide rutiner og det føles som ett helt annet liv. Jeg er ikke lenger redd for å ta noen telefoner, snakke med mennesker for å få frem saken min, og telefonangsten er totalt borte. 🙂 postkasseangsten forsvant med gjelden min som jeg klarte å betale, så nå lever jeg ett liv uten både alkoholen og angsten. Det roer seg ned fremover, jeg føler en fred, men vi må få fikset kjeller og loft og starte på oppussingen før vi blir innlagt så jeg ikke stresser med det når jeg er inne og skal fokusere på helt andre ting. Jeg er stolt over det livet jeg har bygd meg selv, for jeg har jobbet for dette hardt og jeg fortjener alt jeg har og får. Jeg elsker meg selv, så take me or leave me!
Herrefred for ett liv jeg har folkens! Jeg er vant med en monoton hverdag og kjedelige laaange dager da jeg har vært sykemeldt alvorlig lenge! Jeg er vant med att jeg står opp når jeg står opp, legger meg seinest mulig etter å ha brukt dagen til serier jeg ikke får noe utav etterpå, og tanketom underholdning på tv-en. Ja jeg snakker om realitytv, Paradise Hotel og Candy Crush på telefonen! Jeg snakker ingen rutiner, planer eller avtaler og bare ett liv for å få dagene til å gå. Det er vanskelig å holde seg edru når dagene blir så kjedelige, det blir som att en bare holder ut, ikke lever. Og da sprekker man når kjedsomheten tar deg! Det er ingen som orker å sitte så lenge av gangen uten å være full når alt bare blir kjedelig, rastløsheten tar deg til slutt uannsett, men nå er jeg obs på dette her, jeg har lært på den harde måten en million ganger, og nå vet jeg hva som skal til for MEG. Det er mandags morgen, vi har campet på soffaen igjen, og det fungerer sååå mye bedre for meg! Jeg er på full nedtrapping med medisinene mine og halverte dosen fra første døgnet fra fredag, og nå sover jeg så ekstremt godt! Dette er andre natta mi med kvalitetssøvn, og bare det å gjespe er en stor eksplosjon av lykke for meg, så dere kan tro jeg har vært sliten, og det er rart jeg ikke har nådd bunn for lenge siden, så giret som jeg har vært. Jeg merker nå hvor høyt oppe jeg har vært, så jeg tenker det er bra jeg har hatt alt dette å styre med, det er bra jeg har hatt menneskene mine rundt meg, det er bra jeg har hatt bilen og det har reddet meg att jeg har vært rusfri under denne behandlingen her. Jeg hadde aldri taklet dette før, på en så god måte, og det mener jeg virkelig. Jeg tok antistoffet som dem har i cellegiften på fredag, dem bruker dette til mange behandlinger, og teknologien har gått fremover. Jeg tok min første dose av 4, som ett forsøk isteden for steroidene som bare får blodplatene mine til å synke på tross av den kraftige dosen og på tross av alle de stygge bivirkningene ikke funker for meg allikevel, så legen tok avgjørelsen, og jeg stoler på henne. Jeg merker fortsatt ingenting av denne giften, så da tenker jeg att jeg takler dette veldig godt, for første gang er værst, og tar lengst tid. Dem sier du kan bli dårlig både andre og tredje dag etter også, men jeg er frisk og fin og rund her jeg sitter. Jeg tenker også att denne kuren må være kraftigere enn jeg har forestilt meg, fordi jeg merker så akutte forskjeller nå når jeg trapper ned, tingene skjer samme dag liksom, så jeg føler jeg har klaget veeeldig lite i forhold til hvordan jeg har hatt det inni meg. Om dere tror jeg har vært hyper, giret og vært for mye på hele tiden, så har dere bare sett 60% av hvordan jeg egentlig har hatt det inni meg, så jeg kunne ha vært sååå mye værre, og slitt dere ut en etter en. Og det mener jeg. Jeg har virkelig prøvd å jekke meg ned hele veien, og har holdt meg selv i seler for å skjerpe meg, så det dere har sett kan dere doble. Du blir sliten av å ha det slik, iallefall når man har en rygg som er brukket, har bekymringer ang blodet hengende over deg, du skal selv være rusfri og fokusere på deg selv på samme tid som du gjør alt for andre, sånn er jeg og sånn skal jeg forbli, men det blir godt å være frisk på samme tid. Det blir godt å bli seg selv igjen, med roen i kroppen også, jeg ønsker ikke att effektiviteten, gleden og det lange håret mitt plutselig forsvinner, disse tingene er hjertelige velkomne i mitt liv! Men roen vil jeg ha tilbake og søvnen min takk! BANK I BORDET. Jeg er fullstendig uthvilt i sjelen og kroppen her jeg sitter en mandags morgen, med planene klare helt til Søndag igjen, det blir en uke proppet med opplevelser jeg ser sånn frem til, det eneste jeg trenger er en sidemann som kan være med meg på alle disse turene mine. 🙂 men det fikser vi, fordi livet er fylt også med det! Masse mennesker som vil meg godt, vil att jeg skal klare dette her og dem støtter meg uannsett om jeg er åpen ærlig og rusfri. Jeg er så heldig! Og jeg nyter sånn av dette livet jeg prøver å lære meg å leve hvert eneste sekund. Min kjære skal starte på ny uke i jobb, og det er kansje greit att han har hatt og har denne jobben nå med min form, jeg beundrer han hele tiden jeg.. Hihi. God Mandags morgen kjære lesere <3 del spleisen min, del denne bloggen på facebooken deres, spre ordet og få alle til å lære av noen som vet hva dem snakker om. Jeg har levd det, lært av det, og klart å snu.
Annonse fra gymgrossisten med treningsdrikk vi bruker når vi trener! C4
Har hatt verdens beste dag ever, og den har vært fylt med masse opplevelser, jeg er uthvilt som aldri før og har sovet lenge i dag, så dagen har vært preget av en ny Monica som ikke har gått på tærne hele dagen av hyperaktivitet, jeg tror faktisk ikke jeg har vært stresset en eneste gang, på tross av været som fører til att man ikke ser den dritt når asfalten er svart og regnet virkelig pøser ned, men som jeg har skrevet før gir dette været en fred i sjelen min, jeg blir mer fokusert og reflektert og det digger jeg! Vi hjalp mamma en stund tidlig i dag, også ble hun med oss til min bestevenn Stine som feiret bursdagen sin som er i morgen <3 hadde en hærlig stund med en gjeng med unger og voksne, og maten falt virkelig i smak Stine! Jeg var sulten, så nå vet jeg hvor jeg skal gå! Jeg savner henne hele tiden jeg..! Men jeg forstår hun har sine prioriteringer med 3 små som krever sitt. Jeg er stolt over hvem vi har blitt med utgangspunktet våres, og hvor ville vi var i våre yngre dager 🙂 I LOVE YOU! Jeg var på YX i Deknepollen der jeg kjøper nesten alltid burger når jeg skal spise det, det gir meg barndomsminner fra da jeg bodde der, og burgeren er best i Norge der! Ingen over eller ved siden av.. jeg er kresen på min burger men den gir meg gode minner, og smaker magisk. Jeg fikk også vindusvisker til bakruta mi, som sjefen der bestilte til meg! Til en billig penge, og han monterer det jeg handler der. Jeg har innvistert i coopkort også for 300kr, så jeg får bonus på all bensin. Jaaa jeg er økonomisk! Jeg har kontroll selvom jeg handler inn noe her og der, alt er planlagt lenge, og jeg går ikke amokk med kortet mitt, for det har jeg ikke dekning for 🙂 Vi tok oss også en tur til eid på slutten her, så bilen min får kjørt seg, og det skal han også! Den betyr alt for oss den, eller meg 🙂 jeg er rett og slett forelsket i den mannen av en bil han er! Jeg tok meg selv i å stryke den på panseret da noen andre skulle kjøre den for en liten stund. Jaaa jeg er gammel råner, og jeg elsker bilen min på tross av att jeg er jente og greier. Jeg ante ikke att jeg ville bli så glad i en bil, men den står for så mye mer! På Nordfjordeid var vi på hotellet og snakket med flotte mennesker og drakk kaffi mens fotballkampen stod på i bakgrunnen. Jeg får så stor glede av å være sosial, så jeg orker ikke lange søndager her hjemme, det er fortid og den er jeg ferdig med nå. Jeg har kjedet meg nok i denne leiligheten, tenkt nok her og ønsker å være så sosial jeg bare kan på denne nye reisen min med å lære det normale liv! Vi er trøtte i trynet hele gjengen så det var godt å komme hjem i soffaen, og vi har bestemt oss for att vi sover her i natt også, siden jeg sov hele natten igjennom og ikke våknet før kl11 i dag tidlig, det gjor underverker! Så jeg håper jeg får en god natt til, for dette var en hærlig overasskelse! Vi stoppet forresten med tanta mi også så hun fikk fikset reiseregningene mine for turen til Førde vi hadde torsdag til fredag, og jammen tror jeg att jeg får igjen for alt jeg la ut også, jeg håper det, siden jeg skal inn hver uke nå i 4 uker, og jeg har ikke økonomi til luksus ennå iallefall. Man blir ikke rik av å være sykemeldt så lenge, så det blir deilig nå når jeg skal over på stønad til jeg er klar for jobb igjen <3 jeg har mange mennesker rundt meg som vil meg godt nå, dem bryr seg virkelig om meg, og jeg bruker hver enkelt av dem til både rådgivere, advokater, lærekjørere, terapeuter og nære nære venner. Jeg føler jeg er ett annet menneske og blir møtt på en ny måte, og det føles godt, virkelig godt! Jeg elsker dere <3
Annonse fra Gymgrossisten og c4 som vi bruker før trening. Dette gir deg mer energi når du trener, så drikk dette en halvtime ca før økten starter. Det funket for meg, da jeg trente før jeg knakk ryggen. Og min kjære var fornøgd med produktet, vi kjøpte en, men det er forskjellige smaker for alle 🙂 anbefales, så legger ved bilde av meg av produktet. https://c.mtpc.se/tags/link/2101426
Jeg bare stråler av glede og positive tanker i dag, og jeg har det så sinnsykt bra i dag! Jeg er mer uthvilt i dag enn jeg har følt meg på hele denne perioden siden jeg startet kuren, og jeg har vært så PÅ hele døgnet, att det er rart jeg ikke har gått helt i kjelleren, men føler jeg har hatt en stålkontroll hele veien som jeg er kjempestolt over! Alt jeg har fått til på så kort tid! I dag er det bare 80 dager siden jeg kuttet alkohol for alltid utav mitt liv, det er 80 dager med hardt arbeid for våres fremtid, det har vært mye smerter med rygg, opptreningen, bite i seg att alt gjør vondt, nekte å legge seg ned for å stivne til, en haug med medisiner jeg kuttet kjappest mulig ut, for jeg vet jeg blir avhengig av alt jeg rører, jeg har stor respekt for piller, og bruker det når jeg er helt nødt. Blodsykdom og legebesøk, ofte flere dager i uka, hjemmesykepleiere her inn og ut hele veien, og dem skal ha all skryt og ros for måten dem har møtt meg på! Dem er hyggelige som dagen er lang, og jeg har dem i nærheten døgnet rundt, i begynnelsen mer enn nå for nå klarer jeg meg selv! Tusen tusen takk alle sammen!. Jeg har kontrollen med jobben min, og er hjertelig velkommen tilbake der jeg får skryt dagen lang for alt jeg klarer å gjøre på kort tid, og att jeg er flink der! Det er godt å vite att jeg har dem når jeg er frisk nok for en travel hverdag men som gir meg så innmari mye glede, og jeg savner alle sammen både kollegaer og kunder! I love my work!! Sebben min har også fått seg en jobb på Asvo, der han møter opp uannsett og han er veldig pliktoppfyllende der, jeg er inponert att han hoppet i det, på tross av att han ikke var forberedt skikkelig. Han er verdens beste menneske på denne jord, og jeg blir bare mer og mer forelsket, hele mitt liv har forelskelser gått over før jeg har skiftet trusen. Hah. Vi har tatt valget, allerede da vi slet i fjord om innleggelse, det var også ett krav fra min arb.giver da hun så mine problemer, IKKE på jobb som ryktene sier, men såg mine problemer da jeg var lovlig sykemeldt folkens. Og ga meg krav og krevde noe av meg fordi hun er glad i meg. Hun sa att jeg måtte få meg hjelp så jeg kunne bli frisk og komme tilbake til dem, ikke att jeg har sparken som visse personer sier og lager rykter, det bryr jeg meg ikke noe om, for jeg vet hvor hardt jeg jobber når jeg er der, og jeg er en ganske så god person også! Vi pusset opp i fjord, da vi begge var rusfrie mesteparten av året faktisk. Så nå har vi bygget på dette, med møbler, og ting som gjør leiligheten ryddig, organisert og vakker, med enkle billige løsninger for lommeboken og våres indre ro. Jeg er veldig fornøgd med bosituasjon da jeg har foreldre og sidemann i bilen nede og en far som vil meg godt. Jeg føler att vi jobber med forholdene våres hele dagene igjennom god kommunikasjon som aldri har eksistert før og ødelagt mye for oss selv. Vi må lære oss å leve sammen uten å klandre hverandre for gamle synder, og der tar jeg ett stort ansvar, siden jeg er årsaken til mye. Men jeg tar ikke alt, og krever oppgjør med alle rundt meg, og er på god vei på også denne veien. Jeg krever noe tilbake fordi jeg er åpen ærlig og rusfri i alt jeg sier og gjør, da krever jeg av alle rundt meg att dem møter meg med en ny respekt og måte å snakke til meg på. Du vinner ikke lenger en diskusjon med meg der jeg vet jeg har rett i noe, jeg gir meg ikke. Løgn sladder og drama legger jeg meg ikke oppi lenger, det har jeg kuttet da jeg kuttet rusen. Jeg setter meg selv først også kommer dere etterpå. Det fortjener jeg når jeg har lært å elske meg selv. Vi har oppnådd så mye vi to på 80 dager og jeg er så stolt over oss som par og familie. Vi begge gjør masse for å hjelpe andre, og tålmodigheten til min fremtidige mann er uforståelig for meg. Hadde han vært hyperaktiv som meg i 80 dager i strekk, med alle mine prosjekter, så vet jeg ikke om jeg selv hadde klart å holde meg unna å drikke altså. Jeg lærekjører ennå, fordi læreren min bare er her annenhver uke, ellers tror jeg lappen hadde komt mye mye kjappere, men jeg har tålmodighet, han er en flink lærer og jeg koser meg masse med kjøringen med han. Men nå syns jeg att jeg er overklar, og skal klare det på første forsøk. Bilen har forandret livet våres til det mye mye mye enklere, vi kommer oss på alle tingene vi skal, møter og alt. Jeg har ikke skulket en eneste avtale siden Desember og før var dem heldige om jeg dukket opp. Vi har startet denne gruppen og jobbet masse med organisering og planlegging. Sponsing og henting og har fått så mye bra! Vi får avtale med treningssenter, jeg har kansje fikset noe igjennom kjøreskole! Jeg har fått god kontakt og har utrettet en del ting der, også med leger og fikset ting som burde blitt fikset for mange mange år siden som bare er bagateller for de fleste, men for noen er det alt! Det er iallefall ingen som er sultne uten mulighet for mat, for jeg er døgnvakt, og jeg er alltid klar for oppdrag med ett par regler som er lette, så ingenting av dette går utover meg eller blir for masse for meg! Det går virkelig fremover og jeg får masse kjøring, lærer masse om meg selv og min rolle i ett samfunn jeg ikke kjenner, jeg kjenner meg selv bedre å kjenne, fordi jeg har ruset meg så mye vet jeg ikke hvordan jeg er som normal, uten ett sug etter alkoholen. Jeg har aldri fått lov å være glad over tid! Så jeg sa til sebben att jeg bare ventet på att han stakk med noen andre, men inni meg mente jeg det bare på tull og jeg kjente det på meg, att ingen celler i kroppen min sier det lenger, det er bare fortiden som har skremt meg! Jeg vet han gjør alt for meg, og att dette er ett teamwork. Så for første gang i mitt liv har jeg kjærlighet på ekte, og det er gjengjeldt. Han føler det samme som meg, og da må da mannen ha det helt fantastisk perfekt han også! Men vi velger å ta sjefen min sitt krav på alvor, vi velger å ta imot en stor mulighet og vi gleder oss til dette! Vi begge elsker Bergen, og han er derfra, så hva har vi å tape på å legge oss inn der, til dem sier vi er klar for verden, oppsøke rusgruppen der, gå på møter hver dag som vi kan lære av, bli kjent med alle slags institusjoner for brukere der! Blogge masse, spise masse god mat og bli kjent med hverandre enda mer om mulig, og bli enda mer glade i hverandre, om det overhodet er mulig! Jeg er så lykkelig att jeg sprekker snart her jeg sitter, og jeg ville selv syntes att dette blogginnlegget var utrolig kvalmt og på grensen til ekkelt for bare 80 dager siden! Men jeg gir blaffen! Jeg har aldri følt dette, og vil skrike det ut! Få ut budskapet, og dele denne bloggen som kan lære opp både mennesker som skal jobbe med mennesker som oss, og andre som trenger en holdningsendring og måte å møte oss på. Her står i klartekst hva vi trenger, for å forandre livene våres til det bedre. Jeg kunne ikke vært klarere i min tale, mer direkte eller jobbet noe hardere. Lytt til oss, så blir hele samfunnet bedre, for en billig penge! For det er mange grep som ikke koster dere en krone! 😉 lytt lær og del bloggen overalt så folk får den med seg.
Annonse fra Gymgrossisten og c4 som vi bruker før trening. Dette gir deg mer energi når du trener, så drikk dette en halvtime ca før økten starter. Det funket for meg, da jeg trente før jeg knakk ryggen. Og min kjære var fornøgd med produktet, vi kjøpte en, men det er forskjellige smaker for alle 🙂 anbefales, så legger ved bilde av meg av produktet 🙂 https://c.mtpc.se/tags/link/2101413
Jeg har grublet en del på noe i det siste, og det er hvordan jeg skal lede denne gruppen min, hvordan jeg ønsker å være som den lederen jeg har påtatt meg uten å egentlig tenkt meg om. Jeg har aldri vært noen leder for noe som helst, annet enn elendigheten. Og har aldri vært en person som har likt noe søkelys eller å snakke høyt forran andre. Jeg kunne ligge våken om natten med angst, om jeg visste jeg skulle ha fremføring på skolen, og hatet å stå der, men etter jeg sluttet å ruse meg så har dette falt meg naturlig, nå når jeg har funnet en stemme jeg virkelig tror på. Jeg er ikke redd for å snakke med ulike nye mennesker, og møter alle med åpenhet (ofte må dem høre eller se meg der jeg kommer), den største ærligheten jeg har hatt ever, og jeg prøver å inkludere alle i samtaler, og tar veldig hensyn til alle rundt meg. På tross av alt dette så har jeg fortsatt en usikkerhet inni meg selv, og jeg har aldri hatt troen på meg selv, så det er uvant å ha en så sterk tro på dette prosjektet mitt. Jeg er ikke vant med å lykkes, og hele livet har jeg bevisst og ubevisst sambotert for meg selv for å unngå og lykkes, fordi jeg ikke har visst hvordan man gjør dette. Jeg vet det høres umåtelig teit ut å sabotere for seg selv når man ser målet der fremme, men det har jeg gjort i maaaange sammenhenger. Jeg vet ikke om jeg er en god leder, om jeg er en god ordstyrer eller om jeg tar for mye plass og gir for lite til andre av plassen i rommet. Kansje jeg virker for dominerende, men jeg håper det bare er i mitt eget hode. Jeg får så mye utav å høre andres historie, ofte kan jeg sitte der helt paralysert og lytte, ofte får jeg aha-opplevelser som får meg til å trekke på smilebåndet og le litt for meg selv, fordi jeg kjenner meg så godt igjen i det som blir sagt. Ofte så sitter jeg å reflekterer inni meg hvordan jeg selv hadde reagert i samme situasjon, og jeg lager meg scenario i hodet der jeg finner ut hva jeg ville gjort selv i situasjonene. Men jeg har stor respekt for alle rundt meg, blir glad i dem på ekte og er med hånden på hjertet villig til å ofre veldig mye av meg selv, min arbeidskraft og vilje for å forandre livene til dem jeg bryr meg om, så lenge jeg får deres tillit og att jeg føler jeg kan stole på dem tilbake. Og det mener jeg er min plikt etter så mange år med ruskaoset, og alt jeg har gjort mot andre og meg selv og mitt liv. Jeg føler det er min plikt nå og arbeide for dem jeg bryr meg om, på samme tid som jeg jobber like hardt og mer for meg selv og min egen helse. Jeg klarer å gjøre begge deler, og jeg nyter hvert sekund. Jeg tenker att etter att jeg begynte med bloggen her, stiftet denne gruppa på denne lille plassen her og ser nå att det bærer store frukter, fungerer jo utmerket og alt jeg har fått fikset for folk, så ser jeg viktigheten av denne bloggen og gruppen i mitt liv. Jeg er forandret 100%, jeg finner ingenting ved meg selv jeg ikke har kjørt helt ned, ødelagt fullstendig og igjennom denne bloggen livet mitt og rusfriheten så har jeg funnet meg selv helt på ny. Det har vært som å starte med blanke ark, selvom jeg alltid har sett på dette ordtaket som en klisje. Jeg var ingenting, verken i kroppen sinnet eller i sjelen etter å ha sprukket i slutten av fjordåret, vi hadde det ikke bra sammen og vi var på vei til å skli helt fra hverandre, økonomisk ruin med masse utgifter over oss, men jeg valgte øla isteden for regningene mine. Vi trivdes ikke sammen kjæresten min og jeg, for han liker ikke når jeg drikker, og jeg forstår det godt! Jeg stakk av og satt andre plasser og drakk, og forbannet dette forholdet våres som egentlig er helt perfekt, bare kommunikasjonen blir pittelitt bedre. Jeg trodde han var utro oppi hodet mitt, bare fordi han spurte ei jente han kjenner på facebook om hvordan det går med henne, og jeg drakk unna sorger som egentlig bare var innbilning fra min side. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å være så sneversynt, og bare se rusen som den store gode kjærleiken i livet, når man saboterer alt rundt seg som jeg gjor. Ingenting betyr noe så lenge man har nok øl til å overleve dagen, og slik fortsetter det til du er så nedkjørt att du ligger og gråter i en seng. Eller faller ned trappen, knekker ryggen og får beskjed om att jeg like godt kunne dødd av blodsykdommen så alvorlig som det ble, da jeg ikke gikk til legen og valgte å drikke meg full isteden! Jeg trenger denne bloggen, jeg trenger denne gruppen, jeg trenger å snakke ut, jeg trenger å lære av andre, og jeg gjør alt for dere! Jeg lover dere min tillit, om jeg får deres, jeg lover dere å aldri holde kjeft om uretten vi ofte får imot oss, jeg lover dere og ta en for en om jeg opplever noe som ikke er riktig i samfunnet våres, og dette gjelder også dårlige holdninger til mennesker som bare trenger støtte og noen som tror på en! Jeg krever å bli møtt med respekt, også dem bak meg som ikke tør ennå og skrike så høyt som meg. Vi har funnet oss i nok urett, og nå trenger vi bare rutiner, lysglimt i hverdagen og en fast plan så vi kan fokusere på denne hjertesorgen etter rusen vi har! Jeg krever hjelpen og jeg kommer til å jobbe aktivt for å bli tatt på alvor, og ikke bare på mine egne vegner! Alle som sliter med rus passer sammen i en slik gruppe tenker jeg, tankene har vandret litt rundt og jeg har prøvd å reflektert litt over de ulike typene rus som folk sliter med. For det er en viss forskjell på pillemisbruk og alkohol og narkotika, men egentlig har vi det samme problemet, vi sitter med samme traumene, samme angsten så hvorfor samler vi oss ikke og går sammen alle? Jeg vet mange som sliter med pillemisbruk, og jeg kan forstå att en slik rusvernettergruppe kansje virker litt fjernt for akkurat dere, jeg har aldri slitt med akkurat dette, og har alltid hatt en stor skepsis, bare jeg har tatt Paracet, så jeg har en litt annen type rus, som er mer synlig kansje. Jeg har ikke kunnet hatt en normal hverdag, og jeg har på en måte ødelagt ting som blir veldig synlig utad. Jeg føler dem som sliter med tablettmisbruk kansje har større tjangse for å skjule disse plagene dem sliter med, fordi de tilsynelatende klarer seg utmerket i dagliglivet og fungerer på en annen måte enn oss andre. Men i bunn og grunn har vi samme problemet inni oss, det er noe kroppen har behov for som ikke er normalt å trenge. Vi trenger en typ rus for å ha det godt, eller føle oss bra, og alt i hverdagen kan være en slik rus, tilogmed vasking kan være en rus og ett kick, bare att det er lovlig og ikke skadelig om du gjør det riktig. Jeg tenker det ikke skal være slik at dem som sliter med ulik rus skal tro att denne gruppen ikke har plass til dem, du kan komme som du er, og vurdere om dette er noe for akkurat deg, jeg forventer ingenting av deg, annet en åpenhet, ærlighet og rusfrihet. Du skal slippe att jeg sitter å drar ordene utav deg, det krever jeg av ingen. Bare å si navnet ditt er okay for meg når vi sitter der, så lenge du er der av riktige grunner og ikke dømmer oss andre. Vi har kansje ulik rus, men innvendig så sliter vi med de samme tankene om livene våres, og denne gruppa kan lære oss så masse bare vi lytter og respekterer og ikke gir hverandre råd. Alle vet att råd ikke funker for oss, fordi vi trenger bare å tømme oss, bli forstått og godtatt. Vi har ikke behov for noen som forteller oss hva vi bør gjøre, og jeg sier som noen kloke folk har sagt mange ganger, jeg kjenner ingen som har fått noen rusfri i hele verden! Det er noe som ligger i hvert enkelt menneske, og ingen kan presse noen til å se lyset eller finne motivasjonen. Jeg ønsker flest mulig i gruppen så vi kan starte å støtte hverandre, veilede hverandre, lære hverandre opp og utvikle sterke vennskap. Det er ingen poeng å sitte aleine hjemme med tankene sine når en slik flott gruppe finnes på denne lille plassen! Jeg blir der hver eneste Onsdag uannsett om det er juleaften! Og jeg strekker meg langt for att alle skal føle seg velkommen og få masse utav hvert enkelt møte. Onsdagen har fått en annen betydning for meg, og jeg ser sånn frem til denne dagen som før bare var en dag midt i uka. Jeg er blitt veldig glad i hver enkelt av dere, og jeg støtter dere 100%, jeg er så stolt! Vi ses Onsdag 18-20 på Røde Kors huset, og jeg vil bli der ifra 17.30 å lage til, så om noen vil komme tidligere og hjelpe til, så er alle hjertelig velkomne og føle seg litt frem først.
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. ;). https://c.mtpc.se/tags/link/2103196
Det er søndags morgen her i soffaen og jeg har akkurat slettet ett langt og innholdsrikt innlegg som jeg akkurat skrev til dere, men det tåler jeg, jeg henger meg ikke oppi ting jeg ikke kan gjøre noe med, for jeg har sovet heeeeeelt magisk og jeg våknet ikke før kl11 her på soffaen! Jeg og min kjære har campet her, og jeg som alltid har hatet å sove på soffa, sov i ett par timer på DAGTID i går, og sovnet seint i natt og har sovet som ett lite barn! Jeg vet jeg har klaget en del på disse bivirkningene av medisinene, men det tenker jeg er på sin plass når jeg er ærlig om alt annet. Søvnen min har vært helt forferdelig for meg som elsker å sove, så når den begynner å falle på plass bare etter 2 dager med kraftig nedtrapping så gjør det noe med humøret som var veldig veldig dårlig i hele går. Jeg var på roadtrip med bilen full av mennesker som betyr noe spesielt for meg seint i går <3 vi kjørte rundt den vakre øyna våres her 🙂 med regnspruten og de smale veiene! Det er terapi for meg å sitte bak rattet og kjøre bil, og jeg har elsket å være passasjer hele livet og har rånerlivet i blodet etter gammelt. Jeg elsker gamle biler, men vil ikke ha det selv da det bare ble ett økonomisk sluk, men bilkjøring har alltid vært i hjertet mitt, og nå kjører jeg selv og er klar for oppkjøringen bare jeg får læreren min tilbake, og mørke og glattkjøringen blir fullført. Det er synd att han bare er her annenhver uke, når jeg kjører døgnet rundt og utvikler meg i rekordfart, jeg undrer på hvor kort tid dette hadde tatt om han var her hver dag, men jeg må respektere andre, så han må få lov å ha ett liv utenom meg også den snille gode læreren min! Det er søndag og jeg er med godt mot, med masse planer for dagen! Jeg koser meg med kaffien mens mamma og min kjære sitter her i bakgrunnen mens jeg skriver blogginnlegg nr2, og jeg nyter av alt jeg har. I går innvisterte vi i mat til oss selv for første gang på lenge 😛 vi har ikke tid til det lenger og spiser på farten mer og mer. Men matlysten min gikk plutselig kraftig ned, og forbrenningen min gjør att jeg må ha ekstremt store mengder væske per dag, og når ingenting frister. Så vi har fylt kjøleskapet våres med det som er fristende og mat vi kan kose oss ilag med å lage til hele huset og dem som ønsker å besøke oss 🙂 folk rundt meg betyr så mye mer for tiden, jeg som aldri har hatt noe særlig besøk her, nå inviterer jeg alle hit, og setter sånn pris på mennesker i stuen min <3 jeg setter sånn pris på å lage mat, da dette ikke har vært noen prioritet, og de fleste ikke vet att jeg faktisk liker og kan å lage den! Hehe.. på tross dem har kjent meg i alle de år, tror dem att jeg overhode ikke duger på kjøkkenet, så jeg gleder meg til å overasske alle mine kunster som har vært bortgjemt av rus.
Alle dagene i uken har en ny betydning for meg på denne rusfrie reisen min, alle dagene står for noe annet enn fyll og alkoholsug. Alle alkoholikere hater jo søndager, da ølsalget ikke en gang åpner til alles frustrasjon, for hvorfor er butikkene åpne på søndager i jula, uten å åpne ølsalget, det var jo en stoooor fadese .. Hehe. Og pubene åpner altfor seint for dem som er tyste tidlig på dag! Søndagene var preget av ett mas fra andre som også var på den ukentlige leiterunden etter noen øl, og mitt jag ut for å få min dose med tuborg, og det er ikke mange gangene jeg ikke har fått napp på mine runder. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er jente og greier, men det er ikke ofte jeg ikke har fått tak i rusen min, jeg har ikke hatt nåla i veggen eller penger, men alkohol finnes til alle, overalt uannsett om du ønsker den nok. Det er rart det der. Noen søndager har jeg lagt her skjelvende etter noen uker med sammenhengende rus, så delerium er noe som er meg godt bekjent. Da har du drukket så lenge att kroppen bare stenger av, du skjelver, klarer ikke få i deg alkohol en gang på tross fullt kjøleskap, du ser syner, svetter ut dritten og har ingen kontroll på kroppen din. Da er det bare å ligge noen dager, bite det i deg, kansje få i deg noe mat etterhvert. Jeg er så glad jeg nå kan nyte denne søndagen med ett nytt sinn inni meg, en ny holdning, og jeg vet hva jeg vil her i livet. Jeg har føler jeg har tatt ett livsvalg, jeg har bestemt meg for att jeg aldri mer skal putte alkohol i denne kroppen her, og det føles deilig att det er bestemt. Jeg var veldig redd for å drite meg ut i begynnelsen, og å ta på seg og starte denne gruppen som skal hjelpe også andre enn meg selv, var ett hopp for meg. Jeg vet ikke helt men jeg liker å brenne broer når jeg først bestemmer meg for å kutte noe, det gjor jeg også da jeg kuttet narkotika for 12år siden! Jeg ødela alle de forholdene som kunne få meg tilbake til den rusen, jeg kranglet og ødela alt som hadde med det og gjøre, nå føler jeg att jeg med denne gruppen og å kaste meg inni det med hud og hår gjør att jeg ikke har noen mulighet til å la meg friste er igjen. Jeg er ferdig og klar for dette her 100%, og det føles så fredfullt og deilig.
Jeg har store planer for denne deilige og rusfrie Søndagen ilag med de herlige menneskene som er rundt meg! Jeg skal vaske, jeg skal i bursdag, og jeg skal på bilturer! Jeg skal få alt jeg kan utav denne regnfulle søndagen, og jeg forguder livet mitt <3
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉 https://c.mtpc.se/tags/link/2101117
