Reklame | Ellos.no
Og en dag i fremtiden kan jeg friskmeldes fra denne tilværelsen jeg er i nå, der jeg er midt imellom. Jeg er midt imellom å være alkoholiker og normal. Jeg kan ikke si at jeg er frisk ennå, og jeg kan ikke anse meg som ett helt normalt menneske ennå, og jeg har ennå ikke helt funnet plassen min mellom disse samfunnene. Jeg har jo bare hatt mennesker rundt meg med like problemer som meg selv, og nå skal jeg stå fremfor mennesker som ikke aner hva jeg snakker om når jeg snakker om ting som er helt normale for meg. Det er merkelig å ikke passe inn noen plass på en måte, det er ikke det at jeg ikke nyter av å være sammen med mennesker som er ulike meg, for det elsker jeg! Men jeg kan ikke være med mine likemenn lenger, for å unngå triggere for meg selv. Plutselig må jeg endre hele mitt sosiale liv og står plutselig helt aleine og må takle ting uten disse støttespillerne jeg alltid har hatt. Jeg har gått noen hundre runder med meg selv for å klare å holde fokuset, for å ikke falle tilbake i det gamle tankemønsteret som har ført meg til disse problemene, men jeg vil alltid føle meg anderledes enn alle andre.
Jeg kjemper ikke denne kampen aleine heldigvis, da jeg har min kjære som er der igjennom alt, og jeg vet jeg alltid har han i ryggen, ellers tror jeg dette ville blitt veldig mye tyngre for meg. Jeg prøver å være lykkelig med det jeg har i livet, men uten rusen så virker det som kroppen min ikke lar meg få kjenne skikkelig på denne gleden, fordi jeg har pumpet kroppen full i falsk glede igjennom så mange år, vil det ta tid for meg å klare å oppnå dette normalt.
Jeg har med hånden på hjertet aldri i hele mitt liv hatt så lite tiltak i meg som akkurat nå, og jeg skjemmes over hvor lite jeg får gjort! Jeg er vant med å springe rundt som en duracellkanin og nå blir jeg bare liggende på sofaen og råtne bort, men unntak når jeg er ute å kjører. Jeg føler meg ikke som meg selv lenger, og jeg må virkelig presse meg selv til den minste ting, og jeg håper dette bare er en periode som jeg må igjennom, for så og få det bedre med meg selv. Det skal ikke være enkelt å kutte ut rusen, og jeg anser dette som bare enda en hump i veien for å komme seg videre. Jeg orker ikke sitte her og blogge om hvor fantastisk lykkelig jeg er og hvor lett det er å holde seg edru, når det ikke er sannheten, og jeg tenker at menneskene rundt og dem som leser dette setter mer pris på ærligheten enn løgner. Jeg håper iallefall det 😉 jeg orker ikke å sitte å sukkerkode noe som er så jævli vanskelig som dette er, og å få fokus på dette er viktigere enn å holde en perfekt fasade for meg. Jeg driter meg gjerne ut, om det kan hjelpe noen som sitter på samme plass som meg og føler den indre kraften avhengigheten har.. det vil ta mange år for meg å bli frisk fra dette, men jeg er på vei og jeg velger livet!
Fant en stilig jakke fra ellos som jeg anbefaler dere 😉 
