Det er 40 dager siden jeg startet på steoridekuren from hell, som gjør att jeg ikke klarer å holde kjeften ett sekund og sliter ut alle rundt meg. Jeg må rett og slett rullere på dem jeg omgåes for deres helses del, og folk blir slitne, og jeg forstår dem så veldig godt, for jeg er sliten selv! Hodet går i 210km i timen, det gjør kroppen også. Det jeg viser utad er bare halvparten av det som er inni meg, og da kan dere tenke dere hvor ille dette føles for meg. Det er ikke enkelt å være på 24 timer i døgnet, foruten de par timene jeg får sove om natten, for det har ikke vært mye disse 40 dagene. I dag fikk jeg meg 2 timer på soffaen der jeg sov så tungt og godt etter en frustrerende dag allerede fra kl4 i natt da jeg våknet i en pøl og måtte springe rundt her hutrende av frost for å finne meg tørre klær. Men det er faktisk 40 dager siden jeg faktisk har fått sovet på dagtid i beste sendetid, for jeg har ikke vært trøtt ett sekund på 40 døgn uten sovemedisiner, og det var helt fantastisk, men jeg tror jeg burde latt være, for etter denne powenappen som kom som en gledelig sang i mitt liv, så har jeg ikke hatt fred for fem flate øre, og nå går både kjeften og kroppen i spinning. Det går utover dem som vil høre, helst alle på en gang og alt skjer veeeeeldig fort. Jeg har ingen kontroll over energien, og det er kansje derfor jeg skriver lange blogginnlegg med mening på ca 2-3 minutter. Det er travelt å være meg, men nå har jeg trappet ned til halvparten bare på ett døgn og jeg håper denne nedtrappingen gir meg flere powernaper og mer fred i sjelen min som er på speed døgnet rundt, uten nedtur og uten de ekle bivirkningene av stoffet from hell. Det er rett og slett som å gå på amfetamin i 40 dager i strekk, bare oppe hele tiden, uten angsten og uten å bli dårlig av det. Hjernen er på døgnet rundt, og jeg er like sliten når jeg våkner som når jeg sovner for kvelden, eneste forskjellen er att jeg faktisk fungerer, både sosialt og psykisk, og har ikke hatt noen angst siden desember da jeg tok valget som forandret livet mitt. Jeg håper att denne blunden i dag var ett tegn på att nedtrappingen er igang og att jeg får fredeligere dager fremover, att jeg kan begynne å få det normalt med meg selv i normalt tempo, og att jeg får sovet normalt så jeg slipper å slite ut alle jeg møter i hverdagen. Det eneste positive med denne kuren har vært alt jeg har prestert, og att jeg har fått god trening på en knekt rygg, jeg har hatt mer energi enn noengang så jeg har fått gjort veldig masse på kort tid. Jeg har fått langt hår, som alltid har slitt med tynt og hår jeg har måttet klippe etterhvert på grunn av slitt hår, så det er deilig å ha langt hår nå for første gang, og det ser sunt ut! Men jeg klarer ikke å finne flere positiviteter av denne kuren, så jeg fatter faktisk ikke att folk gidder å misbruke dette middelet for å bli større og tro dem blir noe penere. Det ødelegger alt av funksjoner i kroppen, selv underlivet ditt får seg en knekk! Nå har jeg heldigvis ikke noe som skal stikke utover, men jeg har hørt det tar bort litt av glansen på utstyret, som er det viktigste for dere gutter fra kalkutta. Jeg fatter ikke att noen kan være så dumme å utsette kroppene sine for denne forandringen dette medfører, med vilje. Sorry, not sorry. Det ødelegger alt av muskler, og nå sliter jeg med en voksende muskel i høgre hoft, jeg skal ikke ha en muskel der en gang! Den bare vokser og gjør vondt. Jeg har også store kramper i begge bein som er lammende, og jeg klarer ikke å gå en gang. Hva er dette vitsen med liksom?
Nei fatt det dem som vil, men jeg tar stor avstand fra slikt tull og vås. Skal dere trene så gjør det som ekte menn gjør. Spis riktig og tren dere opp over tid, for dette er virkelig ikke verdt det. Legger ut bilde her av meg i dag med briller som jeg ikke er fornøgd med ennå by the way! Også før steoridekuren når trynet mitt var normalt, og som det alltid har vært. Dette er ikke normalt folkens…
Klokka er 2 på natten og den lille luren min har gitt meg noe som jeg tror blir en søvnløs natt.
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉
Sinnet og raseriet i kjeften har roet seg litt, jeg prøver å finne freden i lag med venner som jeg vet hvor jeg har, og er trygg på. Trygg nok på til å kunne kjefte rundt uten å være redd for å bli dømt eller att dem blir usikker på meg for den del 🙂 det er trygt slik, for dem vet hvor dem har meg, og att jeg ikke mener alt jeg sier. Hehe. Nei det er bare i munnen jeg er stresset, og jeg mener absolutt alt som kommer ut, alt kommer fra hjertet mitt og jeg tenker det er på tide jeg også får lov å ytre min mening, siden alle andre alltid har hatt den retten mot meg i så mange år. Jeg har fått høre det, men aldri fått tjangsen til å stå opp for meg selv, og har vært for usikker og uviktig til å kunne ytre noe tilbake. Så det gjør godt nå og klare å sette helt klare grenser for meg selv. Det er deilig å få ut grumset med en gang, og vite att ingenting her i verden kan trigge meg nok til å falle for noen fristelser, for det er ikke verdt det lenger. Hadde alt dette skjedd for noen mnd siden hadde utfallet blitt så mye værre, for meg selv og ingen andre. Jeg hadde druknet sorger i kongen alkoholen fordi andre trakk meg ned i dritten og jeg selv lot dem, tilga alle for alt og skadet meg selv i prosessen. Det er stopp ifra meg når det kommer til dømming, kritisering og att jeg skal ta imot ting uten å kunne si ifra om mine grenser, og det føles veldig godt å klare å gjøre det. Jeg kicker ned på alt jeg ikke ønsker, også får folk ta det som dem ønsker det. Har jeg det dårlig med noe som blir sagt så ytrer jeg min mening og på disse medisinene som jeg snart slipper kommer meningene kjapt ut, på en høylytt måte, iallefall i dag. Men jeg står for alt jeg sier, og alt jeg sier mener jeg fra bunnen av hjertet mitt, og jo mer jeg får forklare meg, jo mer forståelse har folk for meg. Jeg åpner meg, så får folk bare ta meg som jeg er eller kutte meg for alltid 🙂 jeg ønsker å leve for det fulle nå, nyte alt jeg kan nyte og jeg fortjener alt jeg får nå i tiden fremover av lykke og opplevelser, endelig respekterer jeg meg selv og elsker meg selv, og jeg blir elsket av verdens beste mann som jeg gleder meg sånn til å gifte meg med! Jeg har verdens beste foreldre som har støttet meg igjennom alle de år, på tross mitt misbruk. Nå er det på tide jeg jobber for dem, men jeg fortjener respekten til å kunne være ærlig med dem på godt og vondt uannsett. Mine barn er 13 og 16år nå og dem er stolte av meg, og elsker meg og jeg snakker med min datter hver eneste dag. Jeg elsker dem overalt på denne jord, og jeg gleder meg til att min datter skal være min forlover i bryllupet når hun er 18år gammel, og min sønn skal også få en mektig oppgave. Det viktigste er att dem er der, og att min mann ikke springer for livet og stikker av 🙂 jeg har så mange venner rundt meg som vil meg som godt, og som nesten får hjerteinfarkt når jeg har de dårlige dagene, men dem stoler på meg nok til å vite att jeg har styrken nå som jeg aldri har hatt. Jeg har hatt 3 dårlige dager på hele denne perioden nå, og det er innafor når man har vært så langt nede i så mange år. Så å kutte alkoholen er den beste avgjørelsen jeg noengang har gjort! Jeg er ferdig for alltid og savner ingenting ved den. Den har tatt nok, og nå tar jeg livet, selvstendigheten, verdigheten og stoltheten min tilbake. Jeg er for god til å ødelegge meg selv med dette, og jeg elsker meg selv for første gang. Jeg står for ting jeg er stolt over, og jeg er sterk som f… . Jeg kommer aldri til å gi meg, og vil jobbe aktivt for de gode holdningene jeg har, så får dere bare ta kampen om dere er uenige, den vinner dere ikke, for jeg er smartere enn noengang. Iallefall nå når jeg har fått meg briller som fortsatt må vokse på meg… men jeg ser ikke noe uten, så jeg får bare leve med dem!
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉
Denne bloggen startet med ett lite innlegg og ett bilde av hvem jeg er og info om meg selv, når jeg ser de første innleggene, var jeg ikke så åpen men åpen nok til att det startet å funket for meg, og jeg merket endringen. Jeg hadde ikke tenkt å lage en ny blogg, men noen fikk meg til å tenke på den gamle bloggen jeg laget meg for mange år siden på en annen portal, og jeg kjedet meg noe helt forferdelig slik som jeg lå i soffaen og spilte Candy Crush hele dagen og hadde sett alt av tv-serier på alle apper. Jeg er faktisk på langt over level 3500 på både det spillet og ett annet. Så det var jo egentlig på tide å skaffe seg en Annen hobby, som ikke ble som planlagt. Bloggen skulle bli en plass jeg kunne dele denne historien om ryggen min som knakk, og blodsykdommen jeg akkurat hadde fått slengende i fanget. Jeg trengte en portal til å drøfte meg selv og min helsetilstand og de vonde tankene rundt denne traumatiske opplevelsen som fortsatt sitter i kroppen min på godt og vondt. Dette skulle ikke bli en blogg om min fortid, eller min rus overhode, og da er jeg helt fullstendig ærlig med dere. Tanken har aldri vært og få masse lesere, mange klikk eller masse penger utav mine erfaringer og mine sårbare temaer. Jeg ønsket egentlig ikke att alle skulle se hvor skadet jeg følte meg, og jeg følte meg veldig dårlig og hadde nok tatt til tårene lett av dårlige tilbakemeldinger. Jeg var veldig svak både psykisk og fysisk, så dette som har kommet siden 28.Januar da jeg valgte tilfeldig og lage denne bloggen her er overveldende for meg, det har forandret meg som menneske, min tankegang, måten jeg møter andre på, måten jeg opplever verden og den opplever meg. Jeg har daglig fremgang, daglige gleder og masse masse overasskelse! Jeg har møtt flere mennesker og ikke hatt angsten i disse møtene nå siden jeg startet med steroidene og startet å komme meg ut, og startet denne bloggen her som har hjulpet meg så mange måter som som jeg ikke var forberedt på, men som kommer så godt med i denne kampen jeg er i. Jeg har fått mange fordeler når det gjelder min egen rusfrihet, jeg slipper kanskje 2år eller 10år med traumebehandling som ville blitt veldig veldig tungt for meg, jeg slipper flere dårlige tanker, og har blitt veldig god på å ta problemer med en gang så dem ikke får vokse i livet mitt. Jeg har gransket meg selv igjennom denne bloggen og fått ut dype traumer nå i en måneds tid, slik att jeg slipper å sitte med alt dette når vi skal innlegges i Bergen, jeg har forandret alle de tingene jeg ville bruke tiden min der på, men jeg legger meg inn fordi om, fordi jeg vil lære mer, jeg vil ikke falle nedi noen feller som jeg ikke er forberedt på. Jeg ønsker utdanning innen det jeg driver med nå, jeg ser langsiktig. Jeg prioriterer langsiktige løsninger som gagner alle, og er mektig imponert over økonomistyringen min. Jeg ønsker billige løsninger som gir glede, motivasjon og lys, jeg ønsker å kjøre rundt og fikse møter, systemet som alle frykter så stort, men som jeg er klar for og har dem i ryggen min til enhver tid. Jeg er så glad for att jeg endelig føler meg hørt, og tatt på alvor fra ett system jeg alltid har fryktet og forhatt til tider. Jeg vet hvordan det er selv å gå slik, så jeg føler att denne bloggen gjør meg til en viktigere person med mer makt som jeg velger å ikke misbruke. Jeg kunne brukt denne bloggen til å hengt ut masse folk og systemer, jeg kunne fått masse treff på hard kritikk som fløy ut av munnen min, men jeg er ett menneske med gode verdier og holdninger, også til dem som har gjort meg urett, og har ingen behov for å henge ut noen, selvom mange fortjener det. Jeg står inne 100% for samtlige innlegg, selvom dem var korte og lite informerende i starten. Jeg er ett menneske i konstant og stor utvikling, og har forandret hele mitt liv. Jeg er ikke den samme lenger, og det er derfor det har virket for meg. Jeg har funnet min motivasjon og styrke her, og jeg takker dere for dette! Jeg velger å fortsette som jeg gjør nå 🙂 jeg velger dette livet, og ikke det jeg kom ifra. Jeg ønsker å leve, jeg ønsker å ånde for denne saken i offentligheten, jeg vil utdanne meg, sette meg inni alle regler, kjempe og snakke med folk med makt, for å bli hørt. Også for mine brødre som sliter mer enn meg AKKURAT nå. Jeg er frisk og rask men veldig provosert i dag etter umenneskelig press fra alle kanter over hele dagen, ingenting jeg gjør er riktig, og jeg får høre det ifra alle kanter. Jeg har hatt en skikkelig drittdag folkens! En dag som har blitt 3 av nå siden 18.Desember, og blir fullstendig misforstått selvom jeg er klarere enn noengang i det jeg både sier og gjør og planlegger. Jeg kunne ikke vært klarere, så jeg må bare kutte. Jeg må kutte de elementene eller menneskene som ikke kan respektere meg, eller dem som trigger meg til det ytterste, og det virker som det bare er for fun. Selvom jeg forteller 100 ganger att om disse diskusjonene hadde skjedd før Desember i fjord så hadde jeg såtte her og kuttet meg på kroppen med en Tuborg forran meg. Om folk ikke forstår dette, så har jeg ikke energi, form eller motivasjon til å ha dem i livet mitt. Om noen lyger meg midt oppi trynet om noe som skjedde for 1 dag siden, og jeg er bare blind, jeg er ikke døv, og jeg husker utmerket godt og vet hva som ble sagt og skreket i telefonen til meg, og som førte til att jeg satt på sykehuset med giften i hånden og hadde det helt jævli på grunn av en jeg skal kunne stole på nå, ja nei da har jeg ingen valg. Enten får folk slutte å trigge meg til jeg gråter og skriker, ellers er de uønsket i mitt nærvær. For disse 3 dagene av 79 dager edru aksepterer jeg ikke i livet mitt, 3 av 79 dager blir jeg trigget, av samtlige jeg prøver å yte alt for og elsker over alt på jord, men det virker som folk lukter når jeg har en slik dag, og alle går imot. Men ikke pokker om jeg skal bli så trigget att jeg ødelegger livet mitt over folk som ikke er verdt meg. Dere er ikke verdt mitt liv, dere er ikke verdt min oppmerksomhet eller alt jeg kan gi. Jeg kutter litt etter litt og lærer hva som er verdt å ta vare på. Når jeg ber dere kutte ut, så mener jeg det virkelig. For når jeg nå sier ifra så har dere for lenge siden gått langt over min grense, og da har jeg lov å heve min stemme i steden for å drukne mine sorger for pisset dere gir meg. Takk for meg!
https://gymgrossisten.no/c4 Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉
spleis.no/rusettervernimåløyby Bare klikk på bildet nedenfor så kommer du rett innpå spleisen!
Jess, da har jeg egentlig bare konkludert med att det er enkelte mennesker, og jeg legger kraftig trykk på enkelte mennesker fordi det er så mange fantastiske blandt oss her på den lille plassen Måløy. Vi står alltid sammen om noe er viktig, vi dømmer hverandre kraftig om noe skjer, men det er alltid tilgivelse her om man legger seg flat og ber om ynskyldning. Da jeg startet den gamle bloggen, og fortalte min historie mottok jeg iallefall 5000 positive tilbakemeldinger, masse blomster, folk stoppet meg den samme dagen jeg hadde lagt ut innlegget og ga meg klemmer som dem virkelig mente, dem sa så mye fint til meg, og der gikk jeg og trodde jeg ikke betydde noe, og att alle hatet meg. Jeg følte meg som en del av dere, og samfunnet jeg hadde følt jeg stod helt utenfor, uten jobb, og uten ett liv her, annet enn en leilighet med kaos og to stoler og ett lite bord i stua. Jeg hadde en madrass på soverommet, i mange år før jeg fikk en dobbeltseng med min ruskurator på nav som gjor alt for meg og min etterhvert og seine skolegang. Men jeg hadde ingenting, jeg følte bare en oppgitthet, en tristhet som kunne drepe og hadde ingen lys annet enn besøkene til barna mine i fosterhjem, som jeg aldri har sviktet på den måten. Jeg har alltid satt besøkene først, jeg har aldri vist hvor lei meg jeg har vært under samværene, og jeg har alltid satt dem først. Jeg er stolt over att dem aldri har sett meg ta meg en slurk øl, eller vært ruset. Dem ble tvangsplassert fordi jeg ikke var tilstede når jeg rusa meg, jeg stakk av og foreldrene mine måtte ta vare på dem. Jeg fikk også skylden for utviklingen til sønnen min, på grunn av att jeg ikke var tilstede hjemme og ga han stimuli, så utviklet han seg seint, og det står i alle papirer att dette var MIN feil. Han ser ikke en dritt uten sterke briller jeg ikke ser noe igjennom, så å si att utviklingen hans når han bare var så liten da han ble revet utav livene våres, blir helt feil. Den tar jeg ikke. Ja jeg var ikke tilstede når jeg rusa meg, jeg satt dem først i den beslutningen fordi jeg selv er preget av en rusfull hverdag helt fra jeg var 3år, jeg har vært på jibben til seint på kveld siden jeg kan huske, sammen med godt voksne fulle folk, og jeg har vært på de fleste fester. Nå er jeg så skuffet over enkelte, og jeg føler meg krenket av den lokale Facebookgruppen Du vet du er fra Måløy som jeg har hatt så stor glede av i så mange år! Der deler alle alt om hva som skjer her, både på godt og vondt, og en trenger nesten ikke å sjekke nyheter eller arrangement når man er medlem der. I Kinndebatten trakk jeg meg heeeelt tilbake, for det var helt jævli å lese. Folk høvlet over hverandre med personangrep som jeg ikke har sett maken til, og noe ble anmeldt og var ganske graverende. Jeg turde ikke ytre meg med min sosiale angst, da hadde jeg måttet holde meg hjemme lenge i frykt for represalier i gaten. Så galt var det. Men nå når jeg prøver å dele spleisen min, så blir det ikke lagt ut og jeg har lenger ikke retten til å poste noe der inne uten att noen skal godkjenne innleggene. Jeg vet ikke om jeg skal ta dette personlig, for jeg har vokst nok, og mer enn det dette gjelder. Jeg har blitt ett menneske som ikke tar til meg slikt tull lenger, men jeg godtar det fortsatt ikke. Nå har jeg en stemme jeg ikke er redd for å bruke, og jeg tror jeg kan bli farlig god. Jeg tenker att min erfaring fra ett helvete av ett liv, med så mange nedturer langt nedi hell, har gjort meg så reflektert og klok som jeg nå er, nå er bare fokuset mitt riktig, for hjertet mitt som jeg har av mine foreldre det har jeg alltid hatt folkens. Jeg har alltid hatt empatien for andre mennesker, ofte aaaaaltfor mye. Jeg tilgir alt jeg, så lenge folk er ærlige om det som har skjedd, og dem står for uretten dem har vist meg, selvom dem har slått meg ihjel og voldtatt meg. Forstår dere ikke dette? Jeg er større enn dere, jeg er mer menneskelig enn dere og jeg velger å påstå i denne saken att jeg er ett langt bedre menneske enn dere. Når jeg klarer å se problemene til andre mennesker, og faktisk gjør noe med det, på tross av att jeg har kurer med cellegift en gang i uka, har farlig lave blodplater og sitter her med en rygg jeg knakk 18.Desember. Jeg kjører hele døgnet jeg for å hjelpe andre og meg selv, og jeg jobber hardt for lappen som er i boks innen 3 uker, denne bilen kan frakte folk til klinikker på samtaler og innleggelser, dem kan organisere mine grupper, dem kan få folk på nav, lege og politi for å ordne opp ting dem har slitt med i 10år! Ved hjelp av meg som nå har funnet min stemme etter 32år taus, som har satt seg inni regler og normer dem må forholde seg til, blir det enklere og jeg blir tatt mer på alvor på grunn av denne bloggen her, fordi jeg har en makt jeg velger å bruke riktig! Jeg ønsker å bygge ett bedre Måløy, og visse mennesker gjør det utrolig vanskelig og frustrerende for meg. Om dere er så sneversynt att dere tror dette går forbi uten att jeg reagerer, så kjenner dere ikke meg som en frisk og sunn Monica. Jeg er ett nytt menneske og tar ikke lenger imot dritten deres. Jeg ønsker dere en kjempefin Lørdag i de perfekte hjem uten ett problem i verden, dere må virkelig ha det kjedelig i livene deres når dere ikke klarer å se viktigheten av ett åpnere måløy, der en liten spleis til en viktig gruppe kan deles i deres viktige gruppe. Håper dere sover veldig godt, for det gjør ikke jeg, full i medisiner men motet til Hornelen har jeg, og jeg gir meg faen ikke. Goodbay!
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉
Nå har jeg tatt meg en sjøstrekk på soffaen, og jeg våknet igjen med svette, men det var veldig godt for meg. Det virker dette her, allerede nå kjenner jeg att steoridene er på vei ned, for jeg hadde aldri klart dette her, jeg hadde aldri klart å sovnet her på soffaen jeg for to dager siden jeg, jeg hadde gått til i kveld jeg og vært giret sinna og frustrert over å ikke bli forstått, jeg hadde gått i mange mange timer og vært veldig veldig trøtt, så jeg er glad vi satt på tv-en, jeg tok dyna mi inni stua og la meg ned, så jeg hadde summingen i bakgrunnen, og det gjor virkelig susen å få sovet ett par timer nå, siden jeg våknet 4 i natt. I dag har jeg hatt fri, fri til å prioritere meg selv, bruke tid på det som er viktig for oss fremover, og jeg hadde store planer om å tømme en del hus, få ting bort som irriterer meg, lage til så vi er klar for å reise til Kalfaret om vi plutselig får beskjeden og jeg ville ta litt ekstra hensyn nå med tanke på den sterke kuren jeg tok i går, og aldri vet hvordan min egen form er i morgen feks. Jeg hadde en plan og hadde sjåfør men ting forandret seg, og flere personer forandret mening og en plan i dag på en gang. Det er helt greit det, og jeg må respektere det akkurat i dag, men i mange tilfeller kan ikke jeg justere min plan som er fastsatt etter plutselige forandringer i planer, og jeg vil nesten påstå att jeg ikke kan akseptere det i mange tilfeller, sånn til fremtiden. Når jeg vender meg 120 grader i mitt tidsperspektiv og gjør alt for å rekke over alt og alle, så kan jeg ikke ta høyde for plutselige forandringer fra folk som faktisk har hele dagene 🙂 det er ingen kritikk, men jeg blir stresset av slikt, og jeg elsker å ha mine rutiner og att ting går soft i en hverdag som har vært kaotisk så lenge. Men det ordner seg, jeg har det bra, og jeg er ikke sinna på noen som helst 🙂 jeg har fått sagt ifra til dem det gjelder, jeg har fått ytret min mening og har blitt respektert i de fleste tilfeller 🙂 nå glemmer vi hele det, og går videre. Ekstra stress er ikke noe jeg trenger her jeg sitter godt tilrette og gjesper midt på dagen etter en etterlengtet timeout, jeg husker ikke sist gang jeg var døsig, fordi det er så lenge siden, og jeg har gått i 100 nå siden jeg startet på medisiner, jeg har gått ned noen kilo allerede, fordi steoridene har roet seg ned, og legen sa att dette ville gå bra. Jeg kommer til å måtte holde det tritt, være aktiv så alt ikke blir fett, men det tenker jeg att min hverdag allerede gir meg. Jeg kan bli litt deppa, men herrefred jeg har da vært deppa hele livet, så om jeg ikke tåler å bli litt deprimert så kan jeg heller bare gi opp, jeg ser frem til det! Jeg ser frem til å bli litt deprimert etter å ha vært på topp, vært gira og klar for alt, klart å gjøre alt 24/7 for meg selv og andre, jeg trenger litt depresjon i livet mitt folkens! Jeg trenger å syns synd på meg selv, jeg trenger å sove på soffaen av deppahet og jeg trenger ro i sjelen til å fokusere på meg selv. Ellers var det egentlig ingen bivirkninger. Jeg kunne bli kvalm nå etter denne kuren med antistoff som er en typ cellegift, som dem bruker i sammen med den virkelige giften, men det er ikke noe jeg kjenner til ennå, så jeg tviler denne første kuren gir meg store problemer. Hun brukte mye mindre tid på å fylle meg opp, fordi jeg satt å spiste, lo, snakket og tøt og hadde det helt fantastisk der på kreftavdelingen, så hun tok tjangsen og fulgte sitt innstinkt. Jeg hadde nok blitt syk der og da om jeg ville bli det, og fikk gå 2 timer før tiden. Den værste smellen kommer 1-2 dager etterpå, og nå er det gått 1 dag og jeg slapper av og nyter både mat, røyk og masse kaffe uten å føle meg kvalm og uvel, så dette overlever Krabben godt! Jeg har brukt dagen på både meg selv og andre i dag! Jeg har gitt nye sko til noen, og det kostet meg 175kr på Spar kjøp, og var skikkelige vintersko da jeg var kjempelei de hullete og kalde skoa som har blitt brukt i mange år. Gleden jeg får igjen gir meg mer enn 175kr tilbake, og gjør meg overhode ingenting! Om det er så lite som skal til så er jeg villig til å gjøre småting hver dag jeg som kan glede andre som jeg elsker og respekterer. Og har troen på ikke minst! Jeg får fikset og organisert ting som har plaget mennesker i over 10år, på en dag! Fordi jeg er klar i talen, jeg sier ifra og jeg gir meg ikke. Jeg setter meg inni regler, og bruker dem når jeg prater for meg. Jeg får respekten for alle vet hva jeg gjør nå, hva jeg selv har kjempet med og hva jeg står for! Jeg blir hørt, og jeg har en makt som jeg vil bruke på dem jeg har troen på, og jeg vet det vil funke for! Jeg er lei av og være ubetydelig, ikke ha noen makt verken i stemme eller kropp. Jeg er sterk nok for flere, og velger å bruke datoboken min, min organiseringsevne og mitt vett til å hjelpe dem jeg bryr meg om. Jeg tar ikke over byrdene til noen, syr noen puter. Alle vet jeg har regler for både meg selv og den hjelpen jeg yter. Det går tross alt ut av min egen lomme enn så lenge! Så alle respekterer att jeg får lov å si hva jeg mener også, jeg vurderer der jeg kan hjelpe og jeg setter klare regler og grenser, og dem blir forstått og respektert, fordi jeg har tilliten. Jeg får høre daglig, spesielt når jeg forklarer mennesker att jeg sliter litt med å bli misforstått når jeg er så åpen som jeg er, fordi folk ikke lytter til det jeg sier, men skriker tilbake, som dem alltid har gjort mot meg for å fremme sin mening, som jeg har hørt nå i mange mange år, om jeg da forklarer på min nye måte, så krever jeg respekt for å bli hørt! Jeg krever att folk nå lytter til meg, for jeg er smart nok til å se løsningene, viss folk ikke respekterer meg går jeg derfra og hjelper ikke. Jeg har ingen stilling, der jeg får betalt eller har noen plikt til å behandle alle likt, men jeg er en god menneskekjenner, og tilpasningsdyktig. Er du en sterk person så tar jeg deg på den måten, fordi du klarer å takle det! Er du svak, jekker jeg meg ned og er mer bedagelig. Men jeg prøver å få alle til å innse fakta i saker, jeg prøver å forklare tingene lett og jeg fikser det praktiske så lenge folk holder sin del av avtaler, med meg og med systemet. Jeg taper ingenting på å ta noen telefoner som forandrer mye, jeg vet hvor vanskelig det kan være selv! Jeg har alltid hatt den store skrekken for disse telefonene, og dem er virkelig ikke det man trenger om man har en dårlig dag. Jeg taper noen tellerskritt, men det får jeg nesten stå i. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å holde mine egne avtaler, så jeg er jo gjerne med folk nå til disse store viktige avtalene. Det er ikke lett å sitte der aleine med noen som er på godt norsk normale, og som er på en helt annen plass enn deg selv. Jeg er ute av rusen, ikke så lenge men jeg er edru nå, og klar i min tale. Det er lettere for meg å få frem saken enn noen som har en dårlig dag. Og jeg når frem med mitt vinnende vesen. Jeg kan de fleste regler etter ett liv som sosialklient, pasient og rusmisbruker. Dem har jeg lært på veien og nå i ettertid. Jeg har vært i så mange situasjoner oppigjennom att erfaringen min er gull verdt i det arbeidet jeg nå kjemper for. Hvorfor ikke? Jeg er sykemeldt, jeg har ingen jobb akkurat nå og gå til 8-16, jeg er som regel opptatt 3 av 7 dager i uka, og dette tar vanvittig liten tid for meg. Jeg har dagene fri, for jeg står tidlig opp og liker å kose meg på kveldene altfor lenge. Jeg sover som regel veldig godt, spiser godt og har masse av energi etter jeg kuttet den jævla alkoholen og slapp angsten. Hva ellers skulle jeg gjort på? Jeg gransker meg selv konstant mens jeg jobber aktivt, så jeg hadde da blitt veldig veldig deprimert om jeg skulle vært her aleine, uten denne bloggen, uten alle jeg bryr meg om og fortsatt på den reisen inni telefonen og Candy Crush på level 3500 og noe…. ….. poenget mitt er att jeg trenger noe å gjøre, jeg trenger å være viktig for andre nå, og jeg gjør alt dette bare for meg selv og for dere. Fordi jeg ønsker det og ikke fordi jeg er noe bedre enn noen andre. Jeg tar av mine egne penger og gir småtingene, så ser jeg langsiktig. Ingenting av det jeg plutselig gjør i hverdagen er uplanlagt, selvom jeg forstår det ser slik ut der jeg springer. Men alt er økonomisk og praktisk planlagt mange mange dager før. De kjøpene jeg gjør nå er faktisk planlagt helt tiden i fjord sommer da vi pusset opp, nå har jeg bare bilen som gjør det mulig å kjøre til billigste plass når vi allikevel er i nærheten, og jeg sparer meg veldig veldig mye penger på dette. 🙂
Nå skal jeg ned til mamma som er syk, hun ønsker ikke lege, men jeg håper hun ble glad for gavene som ennå står på stuebordet. Det er ikke ofte hun legger seg ned, så jeg har prøvd å få henne til å være med til Eid i dag, og ikke fordi jeg ønsker å kjøre, men det er Lørdag, og i morgen blir det enda værre om hun blir dårligere og komme til. Vi bor på bygda vi, og da må vi nesten ta hensyn til det også. Men jeg håper hun blir bedre. Andre som har hatt denne syka, har blitt liggende en mnd i strekk, så jeg ønsker henne virkelig ikke så ille, hun er en arbeidsmaskin, så det hadde blitt veldig kjedelig for henne. Så kansje noe medisin hadde hjulpet eller iallefall fått vite hva dette kan være. Det er ikke Corona, for det gir ikke kvalme og oppkast, men jeg skal prøve å redde henne også i dag 😉 hehehhe…
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉
Å stå opp for meg selv er noe jeg aldri har gjort før, men nå gjør jeg det igjennom hele hverdagene mine. Jeg gjør meg selv mer og mer bevisst på hva jeg selv er verdt, hva som er viktig for meg akkurat nå og videre i livet, og hva jeg tolererer i livet mitt. Om noen ikke møter meg med den respekten jeg fortjener, med den holdningen og måten å snakke til meg som jeg faktisk fortjener nå, så kutter jeg selv dette er vanskeligst med. Jeg kan forgude ett menneske, respektere det høyt og savne det veldig men jeg kan ikke ha slikt i mitt liv og vil kutte samtlige. Jeg har ikke tid til å bruke på folk som ikke vil ha meg, elsker meg og har tilliten til meg denne gangen, for jeg har sprukket 10000 ganger før, jeg har drete meg ut, men jeg har aldri vært så klar i min tale som nå, jeg har aldri blottlagt alle mine problemer og jeg har aldri sett og kjent meg selv så godt att jeg tør å bruke den stemmen og slutte å la alt gå innover meg. Jeg er drittlei av å drikke Tuborg, fordi jeg ikke klarer å få ut frustrasjonen en møter i en normal hverdag også, misforstå meg rett med å skade meg selv over tid. Om du ikke har noe å gi meg, snakke med meg på en voksen og edruelig måte om, om du har problemer som du har hatt i 10år, men ennå ikke ser løsningen på og som jeg ser på drama, så er dette ikke mitt problem lenger. Jeg har hørt nok, og sett nok til å se disse løsningene nå utav og om du ikke er villig til å lytte og ta det til deg, så ønsker jeg faktisk ikke å snakke med deg heller, etter så mange år 🙂 nå snakker jeg generelt, så ingen trenger å miste motet og tro jeg skriver om dem her 🙂 jeg har satt en grense for meg selv, som jeg aldri vil bryte. Jeg vil aldri glemme hvor jeg kom ifra, og det er ikke lenge siden nå, men jeg skal huske dette også om 10, 20, 30 år så det er viktig for meg å få dette inni sjelen min med teskje, så det sitter i marg og bein på samme måte som bilkjøring og reaksjonsevne. Jeg orker ikke oppbyggende konflikter som tar ukesvis og år, jeg tar deg her og nå jeg. Forklarer min side av saken, og lar deg forklare din men ikke skrik i telefonen eller trynet mitt, da kan vi snakkes, og jeg kan sende deg en melding med min forklaring.. jeg er helt sikker det ordner seg fortere om vi gjør ting på måten min, men jeg er villig til å lytte, og har blitt flink til dette også etterhvert. Jeg strekker meg milevis for dem jeg har troen på og ofrer alt for denne saken her. Men jeg gir deg aldri meg selv, slik jeg har gjort hele livet. Mitt humør blir ikke på virket av deg, du har ikke den makten over meg, og det gjør att jeg selv ikke faller for den ekle øla i dag. Jeg koser meg heller med nøtter fra nøttefabrikken, en kopp kaffi og en stor plan for denne fantastiske dagen. Du får bare velge veien selv, så får du kontakte meg når du ønsker det, men møt meg med respekt for det fortjener jeg etter alle disse år med nedtråkking og innestengelse av seg selv. Dere som kjenner meg vet hvor ille det har vært, dere har virkelig handlet for meg i mange år.
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉
Det er vanskelig for meg også denne perioden her, jeg er svak til tider og jeg sliter masse med en tomhet jeg kjenner på hver gang jeg presser meg selv for langt, og føler meg misforstått og dårlig behandlet. Jeg takler disse situasjonene bra føler jeg, og vi blir ferdige med dem der og da, vi lar ikke det trekke utover og jeg er direkte men rettferdig! Men når mange gjør det på samme dag, så kjenner jeg på en uendelig tomhet inni meg, jeg føler meg ikke så sterk lenger, men får aldri noe sug etter rus, bare en tomhet som jeg har kjent på hele livet mitt, og som jeg prøver å granske og lære av. Jeg fikk følelsen den dagen alle kranglet her og jeg fikk den i går da jeg følte meg direkte misforstått nesten hele dagen. Jeg er ikke ett friskt menneske, jeg er faktisk alvorlig syk av denne blodsykdommen jeg har fått i fanget, ryggen min er faktisk knekt rett av og såttet sammen, jeg har faktisk gått igjennom en helt vanvittig smerte som jeg ikke klarer å forklare og jeg har klaget ekstremt lite og vært ganske så hardcore for å ikke bli liggende å stivne til. Jeg har fått så mange dårlige beskjeder og nyheter om blodplater som hopper opp og ned og jeg har hatt en angst om att dette aldri vil gå over. Jeg fryktet for rullestol, lamhet og Kulatoppen men taklet det med kulde inni meg og sinne i steden for å legge meg ned i sengen og syns synd på meg selv. Jeg såg mennesker som skrek hele døgnet av smerter etter sykdom eller operasjoner, jeg skrek selv sammenhengende i 3 døgn på grunn av de intense smertene jeg gjennomgikk da jeg måtte ligge helt i ro for å ikke bli lam for resten av livet. Det er bra det gikk bra, og det går over. Men jeg presser meg umenneskelig hver eneste dag, jeg er på kraftige medisiner som gir meg denne kapasiteten og folk forstår ikke hvor syk jeg er. Begynner jeg å blø innvendig i hodet eller magen så blør jeg ihjel på kort tid. Tar jeg blodprøver og ikke sitter og presser på åren min så spruter blodet ut, og jeg må skifte alt av klær, jeg svimer av når jeg ikke går på pillene og kommer meg halvveis opp den trappen jeg falt ned 18.Desember fordi jeg blir fort sliten. Formen jeg har nå er kun og blått steoridene som har gitt meg, og den har jeg brukt veldig grundig til alt jeg har fått oppnådd denne mnd, men jeg er syk folkens. Uten disse vil jeg falle i energi, jeg blir slappere og jeg blir sykere. Men jeg håper jeg er frisk nok til å takle dette 🙂 og det har jeg stor troen på. Dette vil gå bra, men folk må forstå att jeg ikke er en robot, som kan takle alt hele tiden, og jeg trenger noen som ikke blir sur når jeg selv er frustrert over å ha blitt misforstått og ikke trodd, eller stygge kommentarer som jeg ikke fortjener akkurat nå. Jeg gir alt jeg har til alle, jeg har ikke en løgn i min sjel lenger, og jeg bruker hvert eneste sekund i døgnet på å bli en bedre utgave av meg selv. Jeg trenger også å bli forstått når jeg tydeligvis ikke har det bra og gråter flere ganger for dagen. Ikke lenge, som før, og ikke av smerte sug eller sinne, bare av frustrasjon når jeg ikke blir forstått. Det er veldig enkelt og dette er terapien min. Jeg blir kjent med meg selv, og jeg lærer hvordan dette livet skal leves på best mulig måte. Jeg kan ikke yte mer, jeg kan ikke gi mer, så om jeg ikke får tilliten din så vil jeg rett og slett ikke ha den heller, det er ikke verdt att dette skal gå utover meg selv, og daglig tar jeg min avstand fra situasjoner jeg før hadde lagt meg i, og ofte gikk utover meg selv på den ene eller andre måten. Jeg ønsker det ikke lenger, trenger det ikke lenger, og respekterer det ikke lenger. Jeg vil bare ha det normale sprøe livet mitt her, jeg ønsker å yte og prestere for meg selv, fordi jeg vet jeg kan og er super i det jeg gjør, jeg gjør deg ikke for att du skal være stolt over meg, jeg gjør det ikke for å få den kjærligheten din, for om jeg ikke får den nå så ønsker jeg den ikke lenger. Jeg streber ikke lenger etter andres godkjennelse, fordi jeg er fornøgd med både den jeg er, ser ut som og jeg har har andre mennesker som betyr mer enn deg. Sorry! Jeg har gjort mitt, nå er ballen i ditt hjørne.
https://c.mtpc.se/tags/link/2100634 Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉
Da har jeg valgt dette her ærlige livet, og da tenker jeg dere tåler også dette her innlegget mitt som før hadde vært veldig flaut og privat for meg. Jeg har fått sovet 3 timer i natt, og det er ikke særlig lang tid så sliten jeg var da jeg la meg, og hvor mye medisiner jeg tok for å klare å sove i det hele tatt og roe meg ned til å faktisk gå inn og legge meg for natten. Det var en lang dag i går, og jeg har gått på desse medisinene i 11år, så det er i samråd med lege, og jeg går egentlig på minste dosen på tross 11års behov når jeg skal sove. Jeg har slitt med søvn hele livet mitt, så desse funker for meg :). Det som ikke helt funket for meg var måten å våkne på, for den er jeg ikke helt vant med lenger, men er på samme måte som da jeg begynte på desse steoridene som jeg har snakket om en siden jeg startet helt i slutten av januar. Hele min side er klissvåt, jeg våknet i panikk og skjønte ikke bæret av hvorfor jeg var våt overalt, og skalv av frost på tross av att rommet både er varmt og behagelig. Det blir til att jeg har en plan etter erfaringen, men det er like ubehagelig uannsett å springe rundt i halvveis mørke for å finne seg nye klær som en bare fletter av seg og på seg for å få varmen, ikke når man har sovet 3 timer og ikke har fått på seg brilla ennå iallefall. Men det gikk det her, jeg ble ikke panisk men min kjære spurte om hvor jeg skulle :P. Så han trodde kansje jeg gikk i søvne og hadde mareritt eller noe midt på natta, og det er jo ikke særlig rart. Hehe. Jeg har fått på meg brilla igjen, og klarte å huske dem i heten som var her en stund, så dem vokser på meg, dem gjør det, og det er godt å ha dem! Det er bare meg selv. Jeg vil oppleve bivirkninger i tiden fremover som vil være ubehagelige for meg som nå er vant med å være frisk, men legen sa jo i går att jeg nå har større bivirkninger enn fordeler med denne kuren som såvidt er igang, så hun ønsker ikke å fortsette. Jeg løy til både meg selv og alle andre også, for platene mine har bare steget til 59, og ikke 69 også, og har falt ned også imens når jeg har tatt alle disse kontrollene, ofte flere ganger i uka om jeg har vært bekymret selv eller det har vært noe ekstra. Jeg er hoven i hele kroppen og har muskelsmerter, for det er ikke bare fett dette her eller vann, det er muskler som vokser uten att jeg gjør noe for å få dem. Hoften min gjør virkelig vondt etter 5 min sitting, på helt motsatt stede av der det gjør vondt på grunn av ryggen, jeg har en muskel under brystet som ødela veldig for min bading i basseng på hotellet, fordi jeg fikk slikt press under vann, jeg var også til legen med dette dagen før og begynte faktisk å lure på om det var hjerteinfarkt siden det gjor så intenst vondt. Men det er bare gøgge som legger seg i den lungen fordi det er så vondt å få det opp. Jeg har store krampeanfall i begge føtter på samme tid, som gjør meg totalt hemmet, og her en dag hadde jeg det hele dagen. Jeg føler jeg går på limpinnen hele døgnet, og søvnen er altfor lite for mitt energinivå. Jeg våknet veldig gjerne senere på morninger og er litt trøtt, enn å våkne og være i 100 med en gang. Jeg liker å være litt nedpå og ha litt fred i sjelen min, så disse bivirkningene er jeg glad jeg etterhvert slipper.
Hun har kuttet ned halvparten bare over natten på dose, og jeg tenker jeg tåler dette, og denne perioden. Jeg har samme bivirkningene nå som da jeg startet kuren, bare att energinivået har fått stabilisert seg og den nye kroppen har jeg sakte men sikkert blitt vant med, den har jeg skrevet av meg her på bloggen. Jeg tenker jeg er på ett annet sted både fysisk og psykisk nå til å takle disse kraftige reaksjonene på att jeg kutter ett stoff jeg håper jeg aldri må ta igjen. Det er ikke å anbefales, men jeg tenker også att jeg hadde godt av det, for da jeg startet var jeg låst til sofa eller sengen og hadde det forferdelig vondt. Å være en hyperaktiv kanin var kansje det jeg trengte en gangen der, så jeg kom meg igang så fort og fikk fremgangen jeg hadde behovet for. Jeg liker att ting går kjappere enn for andre på en kontrollert måte. Slik har jeg alltid vært og alltid vil være. Men fytti katta så mye morro jeg har fått oppleve nå bare på denne korte stunden! Tiden har flydd i godt lag kjære steorider, men nå er det faktisk på tide å trappe deg ned og prøve noe annet!
Jeg føler meg fortsatt fin i formen og kjenner ikke noe til behandlingen som jeg tok i går, jeg er trøttere enn normalt, men det får kaffien bekjempe, det er ikke min kamp! Denne Lørdagen skal nytes uten store planer som kaprer hele dagen min 🙂 og jeg kan bruke den akkurat som jeg vil! Det føles deilig å være dame over eget liv, ha alt planlagt og har tid til uforutsette ting. Jeg har alt i boka mi, og jeg har planlagt alt frem en uke og ofte mer for alt. Jeg tar ingenting av de viktigste tingene på sparket lenger, og jeg tar alle telefoner med en gang. Jeg har ett større behov for denne tryggheten og orden jeg har i livet mitt enn ellers, og liker å vite hva jeg skal forholde meg til lenge før dagen er der. Kansje det er en skade, men jeg fortrekker att den ikke forsvinner, for den betyr masse for meg, her jeg sitter i briller med kaffien klar og det nydelige kjøkkenet mitt som jeg har fikset selv ilag med min kjære. Dette er min gulrot for all jobben jeg gjor i akkurat dette rommet i fjord.
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉
Men JEG vokser som menneske, og lærer meg teknikker, som gjør att jeg selv ikke blir såret, trykker meg ned, eller tar til meg noe av det jeg får. Før hadde KONG ALKOHOL vært løsningen min for ALT. Ja bare noen hadde pushet meg pittelitt, og for bagateller hadde jeg druknet meg i den ekle ølen for ting jeg kunne sagt ifra om selv, stått opp for meg selv og blitt forstått. Livet mitt har blitt en rekke av misforståelser, konflikter og drama, som jeg lenger ikke trenger å forholde meg til 🙂 nå takler jeg det på min egen måte, og jeg føler jeg får frem mitt poeng, og når jeg er 100% ærlig med dem jeg møter, gir alt jeg har av sjelen min og sier ting på en direkte og fin måte, så føler jeg att jeg har gjort min del av den toveis kommunikasjonen jeg krever av andre, når jeg velger å være så sårbar og naken. Måten motparten tar det jeg sier er ikke lenger mitt ansvar når jeg har gitt det jeg har gitt i desse sammenhengene. Henger dere med? Hehe.. jeg har vært i ulike miljøer, og Måløy blir veldig liten og veldig mild i mange sammenhenger, det kan jeg love dere, jeg er vant med å se, oppleve og takle masse ting som jeg ennå ikke forteller som mange aldri vil kunne sette seg inni, og det ønsker jeg ingen. Så slem er jeg ikke. Det jeg forteller her er bare en brøkdel, og har blitt ganske så mange innlegg. Og jeg står for hver enkelt av disse mange innleggene, der jeg føler jeg har lagt hele sannheten om hvert enkelt emne, hver enkel situasjon, og hvert enkelt traume som jeg har fått gleden å eliminere fra mitt indre. Selvom arrene vil ta tid, så vil dem ikke gjøre vondt lenger, som ryggen som har ett stort stygt arr, jeg kjenner det ikke og det gjør ikke vondt, men jeg vet det er der. Jeg rykker fortsatt til i skrekk om noen kommer borti og det gjør vondt der og da, men det går over. Jeg kjenner jeg setter mine klare grenser for meg selv nå, fordi jeg har hatt det så vanskelig med å få ting ut, og latt det gå utover mitt indre, som egentlig ikke har vært nødvendig. Jeg har selvskadet meg selv nok på disse årene til å vite att det ikke lenger fungerer for meg. For meg er det ingen alternativ nå, det er dette eller døden. Jeg kan og vil ikke drikke igjen, og jeg gjør alt i verden for å stoppe alt som kan bli ett problem for meg på denne veien. Halvveis rusfrihet har aldri funket for meg, så hvorfor prøve igjen. Det er derfor jeg ikke orker å gå på en fest nå med folk jeg vet har drukket en for mye, jeg orker bare ikke pratet jeg har hørt så mange ganger, og det føler jeg alle respekterer 🙂 jeg har det bedre når jeg får hvile kroppen min hjemme kl2 om natta jeg, og jeg ønsker å være uthvilt så jeg kan stå opp tidlig som jeg alltid gjør. Det er ikke det att jeg ikke er glad i menneskene som er der, men vi kan snakkes i alle døgnets andre timer, og en øl mindre. Jeg respekterer alle rundt meg høyt, ofte for høyt, og jeg dømmer eller føler meg overhode ikke noe bedre enn noen andre. Jeg har svin på skogen selv, jeg kaster ikke Stein i glasshus og jeg sitter ikke her og føler meg noe som helst mer perfekt enn noen andre her i verden. Jeg er ett menneske som har gjort nok feil, ødelagt for masse for andre og jeg angrer bittert, så bittert att jeg har hatet meg selv i så mange år att jeg ikke orket livet mer. Jeg har vært mer fyllesyk enn de fleste, hatt mer angst enn jeg klarer å forklare og jeg har hatt så dårlig sanvittighet att jeg har hatt lyst å spy av meg selv i speilet. Jeg har brukt det speilet hver eneste dag til å fortelle hvor stygg og jævlig jeg har vært, og jeg orker ikke å hate meg selv lenger. Jeg bare orker ikke mer, jeg har ikke mer pust igjen til å si stygge ting om meg selv, og jeg orker ikke en dag lenger fanget i min egen kropp og hode. Jeg bare ber om respekt for dette. Jeg prøver å være så åpen ærlig og rusfri hvert eneste sekund jeg ånder, og jeg brenner for dette nå, det er det jeg tror på inni sjelen min og det er min eneste utvei. Jeg blir bare veldig skuffet av og til, når jeg legger meg så fullstendig flat og føler meg misforstått uannsett hva jeg forklarer, med mine egne ord og virkelig er ærlig. Og noen dager virker det som flere går imot meg på samme dag, og det skjer som regel på de dagene jeg har det som værst, nesten hver gang. Det er som om når jeg trenger noen så lukter det, når jeg har det som værst så merker folk det, og bevisst gjør det værre. Dette er en følelse JEG sitter med og kansje ikke sannheten. Men jeg takler det, jeg snakker det ut, jeg gråter i 1 min og gir slipp, for da har jeg fått forklare meg, langt fra alltid. Men når jeg har fått sagt hva jeg egentlig mener når jeg føler meg misforstått eller får frem sannheten i en løgn eller sier att jeg ikke aksepterer en oppførsel lenger med en forklaring, så har jeg gjort min del av plikten jeg har som menneske, som ett normalt menneske som endelig klarer og stå opp for seg selv, og som ikke 10 min etterpå drikker for å dempe dette behovet for lufting og oppklaring. Jeg har aldri fått sagt hva jeg mener innerst inne, og kan bli engasjert og høylytt, men jeg føler alt jeg sier har en dypere mening og betyr mer enn det folk oppfatter. Det er dette som vil redde meg, så vær så snill og ta meg som jeg er, la meg være ærlig med dere, og respekter mine grenser som jeg akkurat har fått satt for meg selv. Døm meg for det jeg har gjort, og ikke det jeg ikke har gjort. Ta meg for all jævelskapen jeg har gjort siden jeg var 18år, men ikke ta meg for det jeg gjør nå uten å la meg forklare. Om du dømmer meg etterpå, så er det ditt problem. Jeg gjør dette for meg selv og ingen andre, og står for første gang opp for meg selv.
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉
Og står for det! Nå ser jeg ikke noe uten disse brillene som egentlig bare skulle brukes i bilen og ikke var noe pålagt. Jeg har hele tiden visst att jeg har skjeve hornhinner, det har jeg visst siden ungdomsskolen, men att jeg nå ikke ser den dritt uten, det kom som ett sjokk for meg. Jeg blir svimmel om jeg tar dem av, ser ansiktet til folk som sitter foran meg utydelig, og når jeg har billene så ser jeg langt frem i trafikken og har kontroll også når jeg ligger på fartsgrensen. Jeg trenger ikke å vike for store biler og har kontrollen på plasseringen min. Så sånn var det med den saken, og disse brillene i det forblåste trynet mitt får bare vokse på meg, for tydeligvis så trenger jeg dem, jeg er avhengige av dem og det blir sikkert ikke det siste jeg blir avhengig av, når det kommer til nødvendige sunne ting som bedrer både helse og sinn 🙂 det er greit å se hva dem andre ser. Jeg legger meg flat, jeg ser ikke bra, og blir gående med disse brillene til jeg blir vant med dem og kommer sikkert til å elske dem til slutt. Får høre att jeg ser ut som en pornomodell, så tar det som ett positivt kompliment når det kommer fra dem dette gjelder! Jeg er tilpasningsdyktig og klok, så dette blir nok ingen sak for meg. Tenker jeg!
Nå sitter jeg her i stuen min etter en kjøretur fra Førde, Isane, Nordfjord og til Måløy 🙂 så nå er jeg sliten etter en lang dag. Men tante kjørte fra Førde til Isane da jeg hadde fått både Panodil og allergimedisiner, så jeg er en voksen dame som tar forhåndsregler, og satt som passasjer i egen bil 🙂 det er ikke vane for meg, så jeg er veldig overbeskyttende ovenfor bilen min, og ønsker den alt godt! Vi nyter kvelden med idol her, og jeg som ikke har hatt roen i ræven til å fått med meg noe som helst. Så jeg ser virkelig frem til denne store nedtrappingen av medisinene, jeg gleder meg til denne depresjonen alle snakker om, komme litt i kontakt med freden det vil gi meg i sjelen å komme i kontakt med meg selv og bli mer taus. Jeg har ropt skreket og vært en hyperaktiv duracellkanin uten grenser for energi som jeg har brukt effektivt og ikke bare på meg selv. Jeg har organisert, planlagt, gjort alt økonomisk, jeg har fått så mye utav alt jeg har gjort hver bidige dag og jeg har ikke vært vimsete som ellers i mitt arbeide. Jeg har vært 100% tilstede i alt jeg har gjort, og jeg har følt en stålkontroll på alt som har blitt sagt, gjort og levert. Jeg kjenner på en kontroll jeg aldri har kjent på før, og det har jeg vokst veldig på! Det skal dere vite, jeg har hele tiden hatt kontrollen over meg selv og det jeg har yt av prestasjon, og jeg har ikke gitt for mye av meg selv. Jeg sa til min tante i dag att jeg neeeeesten fikk lyst at dem skulle få smake på denne følelsen for en veldig kort periode, og se hvordan jeg har hatt det, før det avtok litt. Fordi jeg kunne vært så mye mye værre, jeg kunne vært veldig veldig veldig mye mer utagerende og høylytt, og når folk ikke tror det så tar jeg meg faktisk kraftig sammen for å respektere andre og ikke slite dem ut 🙂 så om dere møter meg, så ser dere liksom bare 40% av det jeg har inni meg. Så mer enn fordoblet meg, det kunne jo overhode ikke gått, da ville jeg sett på idol her aleine og det hadde jeg faktisk godtatt. Og da hadde jeg bare trengt en lang innleggelse. Nå slipper jeg taket på dette kapittelet, jeg har fått første dose i en lang prosess, men jeg fikk gå 2 timer før jeg egentlig skulle, da hun såg jeg tålte det så godt, og satt og nøt burger fra Burger King og lot det gå utover dem en liten stund når de andre fikk pause fra kjeften som aldri klarer å verken lyge lenger, eller holde kjeften sin. Det er over nå, vi skal over på ett nytt prosjekt som lenger ikke skremmer meg, jeg er ikke redd for å reise til Førde en gang i uka, 4 ganger og få dette antistoffet, som er en type cellegift dem bruker for både revmatisme og annen muskelsykdom også. Tekonologi og alt har gått fremover, og jeg er i trygge gode hender med verdens beste lege og sykepleiere, som jeg har blitt glad i iløpet av dagen. Håper jeg ikke har gjort ett dårlig inntrykk med mine utfall om både å tenne opp røyken, og masse kommentarer som har vært dønn ærlige. Håper dere også hadde noen fine timer sammen med meg, neste gang håper jeg att jeg er mer roligere i kjeften, så dere får litt fred! Jeg tenker desse kurene ikke er noen sak for sterke friske meg, jeg har kilo og gå på, jeg har motet til en Krabbestigar, og jeg gir meg aldri før jeg er frisk fysisk. Jeg springer isteden for å gå der jeg har muligheten for å trene ryggen som fortsatt gir kraftig beskjed når jeg gjør noe jeg ikke skal gjøre, og jeg føler vi samarbeider godt og kjapt. Jeg har stor fremgang, og dette knekker ikke meg. Når rusen ikke har knekt meg etter så mye helvete, og dritt, så er dette peace off cake for meg. Jeg vinner alt om jeg bare går inn for det, og jeg er ikke ruset på meg selv og er selvgod. Jeg har bare troen på meg selv for første gang, og tar ingenting negativt lenger. Jeg gråter og får ting ut, jeg gjør ting for meg selv og andre som jeg står for, jeg kjemper en sak som er viktig ikke bare for meg selv, jeg har ett hjerte jeg aldri har sett maken til og jeg deler broderlig på alt jeg har, det har jeg alltid gjort og jeg har aldri glemt hvem jeg er, hva jeg står for eller hva jeg vil. Jeg har bare ruset bort traumer som jeg nå jobber med dag for dag, sekund for sekund bruker jeg til å bygge dette livet, som er så nytt for meg. Jeg er en fighter og jeg gir meg faen aldri, og beklager for ordbruken, den skal jeg legge av meg. Men når noe er så sinnsykt viktig for meg så velger jeg å formulere meg slik, fordi jeg vil ha det frem! Det ligger i mitt DNA dette her nå. Og det er min plikt på denne jord nå og få frem budskapet mitt. Dere må dømme meg så mye dere vil, men jeg har mer styrke nå enn noengang, og jeg tar ikke til meg ting som ikke er konstruktivt, jeg har ikke tid til dere lenger, jeg har ikke tid til att gammel grums skal få taket på mitt liv lenger så når jeg blir konfrontert med noe jeg ikke er enig i, ikke husker slik som personen husker det eller det kommer kommentarer der jeg føler meg misforstått, vil jeg vite, jeg vil forklare meg, jeg ønsker å få frem alt fra denne hendelsen, så jeg kan forstå den, reflektere over den, og gi slipp. Hele mitt liv har jeg holdt munn folkens, kan dere sette dere inni dette? Å alltid ikke klare fysisk eller psykisk å holde alt inne? Jeg kunne være så sint att jeg raserte min egen leilighet, knuste alt som betydde noe for meg fordi noen andre fikk meg til det punktet, UTEN att personen en gang var der, etter laaaaaang tid med press på en eneste ubetydelig dritting som kansje ikke betyr noe som helst for akkurat deg, men som kunne få meg til gå så langt å kutte meg i strupen min! Kan dere sette dere inni dette? 32år tok det meg å finne denne styrken, denne stemmen som gjør att jeg slipper det mer! Jeg er fri fra selvskading etter en jævla mnd nå, fordi jeg snakker, jeg åpner meg, jeg får ut all denne sorgen, alle de tingene som har ødelagt mitt DNA, min personlighet og hvordan jeg har brukt rusen til å bedøve alle disse følelsene som gjor att jeg bare ønsket å dø, ikke være en mislykka byrde for mine barn og foreldre. Jeg har kjempet så hardt att jeg klarer ikke mer. Jeg orker ikke mer fysisk eller psykisk folkens, og jeg trenger att dere hører meg. En siste gang trenger jeg bare å få alt ut, så skal jeg gi slipp på all denne volden, alle situasjonene som har gitt meg en stor frykt inni meg for å faktisk bli drept, voldtatt, eller jeg har satt meg i situasjoner der jeg har sett brutale ting som ennå gir meg flachbacks. Jeg har vært rusmisbruker siden jeg begynte med å drikke den første ølen, den har bare komt mer og mer og tatt mer og mer. Nå trenger jeg bare dere, att dere lytter så jeg kan bli normal, være lykkelig å få lov å leve, for meg selv og andre. Jeg vil ikke dø jeg, jeg vil bli 40, 60 og 90 år, jeg ønsker å gifte meg, jeg ønsker meg kansje flere barn med tiden, jeg ønsker å ha en bil og en jobb og jeg ønsker å føle det dere har fått føle hver eneste dag av deres liv. Jeg har bare ikke fått smakt på den gleden og tryggheten før, og nå trenger jeg bare dere til rådgivere, for egentlig trenger jeg bare å få det ut. Og bli hørt.
Jeg er hel, og har vært veldig skadet veldig lenge. Nå gråter jeg, blir ferdig og det føles godt. Tusen takk for att dere lytter, leser og lar meg tømme meg <3
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉
