Ferien er over og vi er tilbake til normalen, da trenger vi også og lage maten selv og holde oss sunne og friske! den usunne feriematen er derfor byttet ut med dette og for og være ærlig så er jeg veldig glad i helt standard “husmannskost”.
Fiskekaker i brun sos med råkostsalat, rømme, poteter, gulerøtter og tomater. Når jeg først står på kjøkkenet og lager mat så må jeg nesten skryte og jeg skal ærlig innrømme at jeg liker bedre og dandere enn selve matlagingen, jeg har ett stykke og gå for og bli en riktig hustru.
Når min kjære er på jobb får jeg ekstremt mye tid til og spekulere og fundere på løsninger som gjør det mer ryddig og mindre kaotisk hjemme, nå er jeg så fornøgd med stuen og hvordan vi har fått den og kjenner freden når jeg sitter her og jobber om dagene. Jeg ønsker og føle det samme på hvert eneste rom i leiligheten!
Vi trenger tips til enkle løsninger og jeg har funnet ut at jeg ønsker og bytte ut tv’en og denne benken og erstatte dette med ett stort skap med masse plass i. Vi har sluttet og se tv i sengen, så dette er bare plasstyver for øyeblikket.
På dette rommet har vi malt alle vegger og dører og har blitt veldig fornøgde med resultatet, med tanke på hvordan dette rommet faktisk så ut en gang i tiden.
Vi har også en svingdør av alle ting ifra stuen og inn, denne tar mye plass men har sin sjarm.
Om dere har noen smarte løsninger eller ser noe annet, så skrik ut! idemyldring er det beste jeg vet.
Vi har også enormt mye klær og har faktisk laget ett helt rom til dette. Problemet er at det blir kaos hva enn vi gjør, så jeg trenger også smarte løsninger og skap som kunne passet her 🙂
Planen er og legge gulv på disse to rommene også, da er alle gulv i leiligheten lagt og ferdigstilt. Veggene på disse rommene blir som dem er, men vi vurdere og rive klesskapet dere ser i hjørnet på klesrommet for og utnytte plassen bedre.
Vi skal gifte oss 06.08.2022 og først i går tok jeg det første steget for og starte planleggingen, jeg er på DYPT vann!
Det slår meg hvor lite jeg kan om slike ting og jeg har heller aldri hatt drømmer om ett eget bryllup, i familien min gifter vi oss ikke og jeg har faktisk aldri vært i ett bryllup selv!
Heldigvis har vi fått gratis eksperthjelp ifra en dame som ønsket og hjelpe oss på veien, så i går var jeg på kafe og snakket BRYLLUP! alt hun kunne fortelle meg var helt fullstendig nytt og jeg er ikke typen som tenker over blomsterfarger, kakevalg, gjesteliste og you name it! jeg har aldri behøvd og forholde meg til alle disse ulike sakene som må på plass.
Vi har også fått en tante til og organisere maten og vi har bestilt kirken, men thats it! jeg er en kontrollfreak uten like og hater og miste den og jeg er glad jeg har mennesker rundt meg som virker og ha stålkontroll.
Jeg ble fortalt i går at jeg og brudgommen faktisk ikke skal gjøre noe selv på selve dagen og jeg kjenner at jeg får småpanikk av tanken på og slippe denne syke kontrollen jeg må ha over alle småtingene.
Nå er egentlig meningen at jeg skal sitte i dyp konsentrasjon og skrive gjesteliste slik at vi har kontroll på iallefall 1 liten ting men her sitter jeg da og skriver blogg om hvor lite kontroll jeg har. Dette ligner overhode ikke på livet jeg levde før der alkoholen og rusen var det eneste som hadde betydning.
Hva driver jeg egentlig med? hvor starter jeg og hvordan i huleste skal jeg få til dette?
Vi hadde en bråstart på hverdagen igjen i går og man merker godt i kroppen at man har hatt ferie i 4 uker, det er bare å gønne på og komme inni takten igjen, de første dagene skal være harde og komme igjennom.
Mange har funnet veien inn til denne bloggen og den vokser som aldri før, det viser at det faktisk nytter. Jeg håper noen får noe utav den og det jeg deler.
Flere ganger har jeg opplevd at mennesker får sjokk når jeg forteller at jeg er en alkoholiker, bildet man lager seg i hodet av en alkoholiker ligner ikke på meg og jeg ønsker og vise at misbruk finnes overalt og der man minst venter det. Avhengigheten spør ikke om alder, tro, jobbstatus eller penger på bok, den kan faktisk ramme hvem som helst.
Jeg ønsker og vise alle disse positive tingene vi gjør for og mestre hverdagen, finne livsglede uten rusen og bygge oss en grunnmur rundt oss som hjelper i det lange løpet. Jeg planlegger at det er dette livet jeg skal leve livet ut, derfor er grunnarbeidet viktig.
Man skal ikke si at man aldri skal ruse seg igjen, men man kan gjøre ting og bygge opp ting rundt seg som er varig. Siden jeg startet og blogge og dele hverdagen med dere har jeg tatt sertifikatet, noe jeg aldri i verden hadde trodd jeg ville klare, jeg har kjøpt meg egen bil, pusset opp hjemmet våres og arbeidet hardt for og skape ting som vi kan nyte av i fremtiden våres, det er viktig og ta en dag av gangen men også legge grunnlaget for varig endring.
Man lærer seg og skape seg ting som erstatter det rusen en gang ga deg, opplevelser og øyeblikk du vet du aldri ville opplevd om man ruser seg. Når man har samlet opp mange slike ting som du vet du mister om du sprekker, så frister det faktisk mindre og mindre og det hadde jeg aldri trodd jeg ville si.
Det føles ennå rart og si at jeg har ruset meg i 18år og kan nå gå ned i min egen bil og kjøre dit jeg ønsker LOVLIG… Ett av de største bragdene i mitt liv.
På mange måter føler jeg at jeg har vokst opp på denne bloggen, jeg ser utviklingen og hvor jeg har vært i prosessen, nå kan jeg se tilbake på alt jeg har gjort for og komme hit jeg er i dag. Åpent ærlig og rusfritt har jeg karret og slitt meg til og faktisk skape meg ett liv som er verdt og leve.
Jeg sitter her i stua mi og den eneste lydene er klikkene på tastaturet og bilene utenfor, jeg er aleine i huset for første gang på 4 uker og det føles faktisk helt fantastisk!
Misforstå meg rett, jeg elsker de andre i denne familien men det er også godt og få noen timer for seg selv. Jeg kan faktisk kle meg naken og springe rundt her uten og være redd for og bli oppdaget, ikke det at jeg har for vane og gjøre det, men jeg KAN om jeg vil!
Denne stillheten og roen jeg føler inni meg, denne følelsen av og være helt for seg selv for ett øyeblikk, disse pausene jeg har til og la kreativiteten min flyte uten og bli avbrutt hele tiden. Det frister og slå av telefonen for noen timer og bare nyte dette for alt det er verdt, jeg hadde faktisk trodd at akkurat slike stille øyeblikk ville trigge frem rustanker men dem eksiterer ikke for meg lenger.
Livet er forunderlig, her sitter jeg og nyter stillheten som før ville dratt meg til vanvidd men som jeg på forunderlige vis har blitt så glad i. Disse øyeblikkene der jeg virkelig ser hvor langt jeg har komt. Jeg ligner ikke den rusmisbrukeren jeg var før, alt er så forandret men mest av alt har noe forandret seg inni meg.
Jeg har funnet freden som egentlig skulle vært der ifra starten men som ble tatt bort ifra meg tidlig, denne freden vi mennesker behøver for og bli kjent med oss selv på både godt og vondt, denne roen vi trenger for og utvikle oss og strekke oss etter målene vi setter oss. Jeg har funnet freden jeg alltid søkte.
For akkurat nå bare ligger jeg her og nyter nuet, for en liten stund..
I dag er jeg igjen i en stor avis med min personlige reise utav rushelvetet jeg var fanget i, jeg får muligheten til og spre budskapet mitt og det er noe som går igjen! flere ganger har jeg blitt kontaktet av aviser som har funnet innleggene mine på oppussingsider der jeg deler bloggen på Facebook!
Jeg deler alt om livet mitt på denne bloggen og det er helt vanvittig at mennesker ønsker og skrive om meg i landets store aviser på grunn av mine oppussingsinnlegg som jeg deler på disse gruppene, det varmer hjertet mitt og gjør mye for saken jeg brenner slik for.
Alt trenger ikke og være negativt og trist når det kommer til tilfriskningsprosessen som skjer når man kutter rusen, man kan gjøre oppbyggende ting som oppussing og hagearbeide, man kan finne aktiviteter som passer en og man kan faktisk komme til det punktet der man kan erstatte rusen med ekte opplevelser av mestring. Jeg gleder meg til og pusse opp mer live på denne bloggen og dele reisen våres med dere.
Det er surrealistisk hele situasjonen, å sitte her på en kafé med kake og Solo foran meg sammen med BA som jeg har kjøpt. For det første leser jeg aldri papiraviser og for det andre er kafébesøk noe jeg ikke har gjort på disse 18årene med rusen 😂
Kafébesøk er med andre ord en ny ting jeg har lært meg etter jeg sluttet med galskapen av ett liv jeg levde men i dag er det en helt spesiell grunn til at jeg sitter her ❤️
Jeg har nemlig blitt tilbudt hjelp til planleggingen av bryllupet våres ❤️ Og DET skal jeg love dere jeg trenger! Jeg er på fullstendig utrygg grunn og har aldri måttet forholde meg til slikt før.
Artikkelen fra BA kommer på nettet iløpet av dagen, jeg deler link senere ❤️
Nå skal jeg starte planleggingen av mitt eget bryllup! Wish me luck ❤️
I dag er det hele 600 dager siden jeg tok fart og falt ned hele trappen hjemme, jeg hadde blandet piller og alkohol og hadde for alvor nådd bunnen på mitt rusmisbruk. Lite visste jeg at jeg reddet livet mitt den dagen.
Dette var starten på smertehelvetet og ambulansen som hentet meg tok meg ikke på alvor, dem ønsket meg oppi en stol og mente jeg kunne gå selv, på tross av at jeg lå på gulvet og skrek av smerte. Min mor var rasende den dagen.
Jeg var bare nok en rusavhengig som laga styr følte jeg og etter og ha vært på sykehuset over natten der jeg plutselig i søvne var på vei til do og kollapset på gulvet ble jeg sendt hjem i en taxi med beskjed om og bevege meg mest mulig siden jeg hadde fått ett komprimert brudd i rygg og det eneste som ville hjelpe meg var aktivitet, så mye jeg maktet.
Det hadde blitt tatt bilder og prøver så jeg reiste hjem i god tro og ble kjørt ut i taxien i rullestol, jeg husker jeg møtte noen jeg kjenner ifra før og husker jeg fleipa med at jeg aldri kom tilbake i en slik tilstand igjen, jeg hadde vært rimelig beruset av både pillene og Tuborgen etter kvelden før.
Jeg var kjempesliten, fyllesyk og ønsket meg bare hjem den dagen for og reparere gårsdagen, planen var jo og stupe i alkoholen igjen og satse på at smertene kunne bedøves. Men sykehuset gikk amok på telefonen til taxisjåføren og beordret meg tilbake fordi dem hadde funnet noen dårlige prøver, jeg nektet og ønsket og ta prøvene her jeg bor. Det er en time til nærmeste sykehus.
Å komme seg opp alle trappene her med knekt rygg forundrer meg fortsatt at jeg klarte, men jeg svimte nesten av da jeg kom meg inni stuen her, selv om det var midt på vinteren måtte min kjære åpne alle vinduene og jeg kollapset.
Årsaken til at jeg faktisk dro tilbake i ambulanse den dagen var fordi min ruskurator ringte og sa at jeg ville dø om jeg ikke dro tilbake. Blodplatene mine var da på 16 (normalt over 250), uten hennes telefon hadde jeg ikke tatt dette på alvor.
Jeg ble altså sendt tilbake til sykehuset på grunn av lave blodplater, ryggen ble ikke nevnt med ett eneste ord og jeg styrte meg selv på sykehuset mens vi ventet på svar og tok massevis av nye blodprøver. Jeg gikk for egen maskin hele dagen, både på do og utav sengen og klokken 17 kom legen springende inn med en kontrabeskjed som ville endre hele livet mitt.
Hans ord var: Du må legge deg i sengen og ikke bevege deg i det hele tatt. Du risikerer og bli lam for livet ved den minste bevegelse og du har ett komplisert brudd i ryggen. Du blir sendt rett til Haukeland for operasjon.
Jeg har aldri vært så sint i hele mitt liv, det raste følelser inni meg og jeg så rullestolen foran meg, jeg var livredd helt plutselig for og bevege føttene og skvatt til hver eneste gang jeg fikk en ukontrollert bevegelse i kroppen, jeg sjekket ofte om jeg var lam og om uhellet var ute om jeg beveget en tå. Jeg hadde beveget meg hele dagen fordi jeg fikk beskjed om og gjøre det, det var blitt tatt bilder av ryggen da jeg kom kvelden før, hva om jeg hadde gjort ubotelig skade allerede? jeg var LIVREDD.
Nå ventet de 3 vondeste døgnene i mitt liv, jeg ante ikke at det var mulig og ha så sterke smerter uten og dø av dem men sykehuset våget ikke og operere meg før jeg hadde stabile blodplater, jeg ble liggende i sengen med kramper og forferdelige smerter i 3 hele døgn før jeg omsider fikk operasjonen. Jeg var ikke klar over alvoret og dramatikken jeg stod midt oppi før i ettertid og kjenner at jeg er glad for det, dem sjekket meg hele tiden og selv da jeg sov, jeg ble irritert over at dem plaget meg men jeg visste ikke at dem sjekket om jeg i det hele tatt var i live, det er det legene har fortalt meg etterpå.
Legene har sagt at det er utrolig at jeg har klart og knekke ryggen rett av, bokstaveligtalt uten og ha vært i en stor ulykke, dem mener det er forunderlig at jeg har klart og gjøre denne skaden selv. Jeg har fått god hjelp på Haukeland sykehus og Førde sjukehus men jeg kjenner at jeg er litt bitter over behandlingen jeg fikk med ambulansen og sykehuset som sendte meg hjem med en knekt rygg. Jeg kunne vært lam på grunn av dette, men er sjeleglad for at jeg slapp unna og går for egen maskin den dag i dag.
Dette er 600 dager siden, det er 600 dager siden jeg tok min siste øl og endret livet mitt fullstendig. Jeg måtte vekkes på en brutal måte for og lære, det har mamma sagt hele livet, at jeg må alltid lære på den harde måten. 18år med rusmisbruk endte i den sykehussengen der, på grunn av leger som var ærlige med meg og som fortalte at jeg ville dø om jeg fortsatte, på grunn av medmennesker som våget og være seg selv og behandle meg som ett menneske og ikke en misbruker.
I ett hjem der to avdanka rusmisbrukere bor blir det aldri kjedelig ett eneste sekund. Vi kan ha null planer og veldig god tid men plutselig smeller det og alt skjer på en og samme tid!
Denne søndagen skulle bli en lang og kjedelig dag der vi ikke hadde tenkt og gjøre noe annet enn og slite denne sofaen jeg sitter i enda mer, men vi har faktisk hatt besøk i hele dag av mennesker vi er veldig glad i. Først var min beste venninne her med to av tantebarna mine i noen timer så kom det suprisebesøk av en gjeng ifra Florø som har sklidd rett inni hjertene våres.
Vi tok med gjengen på Kråkenes fyr og været og settingen var helt magisk i dag! noen ganger tar jeg meg selv i og bare nyte livet og slike øyeblikk har jeg hatt mange av i dag.
Rik på mennesker er det vi er og det er langt ifra hvordan livet har vært før.
Hver eneste gang jeg skriver om alle menneskene som har komt inni livet mitt etter ruskutt så kjenner jeg at jeg er på gråten, jeg blir rørt over hvordan mennesker jeg aldri hadde møtt viss jeg ikke kuttet rusen , bare har blitt en helt naturlig del av livet mitt. Mitt rusfrie liv.
Jeg kommer ifra ett liv der jeg ikke hadde noe som helst, nå har jeg alt. Jeg har i så mange år ønsket og ikke leve lenger, stått på vent og nå lever jeg livet til det fulle hver eneste bidige dag jeg har igjen på denne planeten. Livet er godt.
Man blir sliten og trøtt av og ha ferie! jeg er helt fullstendig ferdig og kjenner at det faktisk skal bli godt og starte hverdagen igjen, det hadde jeg aldri trodd jeg ville si for 4 uker siden.
Vi har kosa oss gløgg ihjel i 4 hele uker og har fått opplevelser for livet som vi skal ruge på når vinteren kommer og drømme tilbake til. Ferien i Bergen var bare toppen av kransekaken og siden da har vi jobbet på spreng for og få ferdig hagen, hjemmet våres og selskapet til mamma. Alt har gått etter planen og vi er snart i mål før vi kan ta fatt på livet igjen og ta imot hverdagen jeg lengter etter.
Det er rart og si det men jeg trenger rutiner og struktur rundt meg, slik hverdagen gir med faste rutiner og en takt man blir vant med. Jeg gleder meg til og starte arbeidet med og gjøre ferdig flere foredrag jeg skal holde, forberede meg til operasjon av ryggen og planlegge bryllupet som står for tur neste år! vi har så mange ting og henge fingrene i så er helt sikker på at vi aldri kommer til og kjede oss ihjel, snarere tvert imot.
I morgen kommer jeg i BA med ett debattinnlegg og det er alltid spennende og få være med på slike ting! dette er helt nytt for meg men jeg brenner virkelig i sjelen for og spre dette budskapet og bruke mine egenerfaringer til og vise at det faktisk er mulig og snu skuta om man har vært på ville veier.
Nå skal vi nyte de siste draget av sommerferien 2021! den beste hittil og jeg ser frem til mange slike rusfrie sommerferier fremover! jeg bare vet at jeg klarer dette.
