Jeg sitter her i stua mi og den eneste lydene er klikkene på tastaturet og bilene utenfor, jeg er aleine i huset for første gang på 4 uker og det føles faktisk helt fantastisk!
Misforstå meg rett, jeg elsker de andre i denne familien men det er også godt og få noen timer for seg selv. Jeg kan faktisk kle meg naken og springe rundt her uten og være redd for og bli oppdaget, ikke det at jeg har for vane og gjøre det, men jeg KAN om jeg vil!
Denne stillheten og roen jeg føler inni meg, denne følelsen av og være helt for seg selv for ett øyeblikk, disse pausene jeg har til og la kreativiteten min flyte uten og bli avbrutt hele tiden. Det frister og slå av telefonen for noen timer og bare nyte dette for alt det er verdt, jeg hadde faktisk trodd at akkurat slike stille øyeblikk ville trigge frem rustanker men dem eksiterer ikke for meg lenger.
Livet er forunderlig, her sitter jeg og nyter stillheten som før ville dratt meg til vanvidd men som jeg på forunderlige vis har blitt så glad i. Disse øyeblikkene der jeg virkelig ser hvor langt jeg har komt. Jeg ligner ikke den rusmisbrukeren jeg var før, alt er så forandret men mest av alt har noe forandret seg inni meg.
Jeg har funnet freden som egentlig skulle vært der ifra starten men som ble tatt bort ifra meg tidlig, denne freden vi mennesker behøver for og bli kjent med oss selv på både godt og vondt, denne roen vi trenger for og utvikle oss og strekke oss etter målene vi setter oss. Jeg har funnet freden jeg alltid søkte.
For akkurat nå bare ligger jeg her og nyter nuet, for en liten stund..
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share