Nå skal jeg ta dere med på en liten reise! en liten reise inni hodet på en som vurderer og slutte og ruse seg, og det viser hvor forvrengt rusen gjør synet ditt på livet. Du tror faktisk helt på alvor at man aldri vil kjenne glede igjen når man kutter rusen, så hvorfor skal en da våge og ta steget ut?
Jeg husker bekymringene som det skulle vært i går og alle disse tankene om hvor vanskelig ting ville bli, jeg kjente på en oppriktig sorg fordi jeg trodde eg aldri ville kjenne på og være lykkelig igjen, aldri kunne slappe helt fullstendig av og aldri igjen kunne feire slik jeg alltid har gjort.
Jeg trodde helgene kom til og bli ett blodslit der russug og trangen til alkoholen ville slite meg i stykker, jeg var livredd for og bli grepet av dette store suget alle snakket om. Jeg har ennå til gode og kjenne på ekte russug, og det kommer faktisk ikke når man har det ille ifra før, det kommer snikende når du har det som best.
Det er rart og tenke tilbake på hvor redd jeg var for og ikke føle noe igjen, fordi jeg følte meg så flat uten rusen. Jeg har prøvd og kutte rusen før men har endt opp med og sprekke igjen fordi jeg ikke holdt ut dette suget etter den rusen jeg visste ville få meg til og føle som meg selv igjen.
Jeg visste ikke hvem jeg var uten. DET gjør jeg nå.
Å bli fysisk rusfri er såre enkelt! det er bare å sette korken på flasken og stoppe og drikke, men for og bli psykisk rusfri må man endre alle aspekter i livet og kutte mange på veien, man må endre både egne holdninger, talemåte, tankesett, man må gå igjennom seg selv og skrelle deg helt ned til ingenting, fordi alle ruser seg av en grunn og egentlig ligger denne grunnen helt i bunn.
Jeg var så redd for og ikke få smile igjen, så redd for og ikke klare og føle igjen men etter at jeg ble kjent med meg selv igjen så har jeg aldri smilt så hardt i hele mitt liv, jeg har aldri følt så mye positive følelser eller vært så glad i andre mennesker og ikke minst i meg selv. Etter at jeg sluttet og ruse meg har jeg funnet igjen meg selv, grunnene til at jeg rusa meg er der fortsatt, jeg har bare funnet dem og bearbeidet dem og knekt dem ned.
Å komme seg utav rushelvetet etter 18år er det vanskeligste, tøffeste og modigste jeg har gjort og visst faen skal jeg være stolt over min rusfrihet! (siterer en god og nær venn)
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share








































