Da sitter man på siste kursdag og har siste økten av dette kurset for oppstartere av selvhjelpsgrupper i samarbeid med Selvhjelp Norge! <3 vi har hatt noen fantastiske dager med massevis av opplevelser, læring og nye impulser her i denne vakre byen! Jeg er glad jeg har hatt med meg noen jeg kjenner ifra før, det har gjort denne opplevelsen tryggere.
Jeg gleder meg masse til og komme hjem og bruke all lærdommen ❤️ Jeg gleder meg til og møte kjæresten min igjen og ta fatt på hverdagen igjen ❤️ Jeg innser plutselig hvor fint livet mitt er når jeg lengter hjem etter bare noen dager borte. Jeg er heldig
Nå har jeg inntatt frukosten og fått i meg kaffen som skal til for og starte dagen på en god måte, dressen er komt på og kofferten pakket, det er for alvor siste innspurt og jeg gleder meg til en hel dag på kurs med Selvhjelp Norge!
Disse dagene har gått alvorlig fort men jeg skal ærlig innrømme at jeg savner hjemmet mitt og kjæresten min også, jeg er ikke vant med og være borte ifra tryggheten over tid men har hatt det vanvittig bra her!
Jeg håper også at det er en bensinstasjon i nærheten av bilen, for på veien hit var jeg godt nedpå reservetanken. Typisk min flax hadde vært og fått stans midt i rushet og der det går fortest!😂
Når man først er i Bergen må man shoppe litt! Vi har vært innom hundrevis av butikker men det eneste jeg har kjøpt er tastatur til padden min, jeg er rett og slett ingen god shopper og det ligger ikke i naturen min og gå bananas over nye ting, ting betyr ikke særlig mye så lenge jeg har det jeg trenger.
Jeg har gått 15507 skritt! Hjemme går jeg ca 6000 om dagen, noe jeg vet er lite men avstandene her er forskjellig og man går mye lengre enn det føles her i byen. Jeg hadde rett og slett blitt en strek om jeg bodde her.
Vi har iallefall kosa oss masse i Bergen på fridagen våres ifra kurset men jeg skal ærlig innrømme at jeg gleder meg til i morgen! Det er faktisk ikke så mye og finne på om man ikke har noe å gjøre her, iallefall ikke om man ikke elsker shopping og jeg tenker min kjære overhode ikke hadde kjedet seg om han var her sammen med meg.
Jeg har ikke hatt pc på denne reisen, dermed har jeg postet mest bilder på bloggen, men nå har jeg tastatur til padden så satser på at det blir mer innhold til dere. Dagens høydepunkt er og dele denne reisen med dere!
byen er full i boder der de ulike partiene snakker sin sak, valget står for tur og jeg er like forvirret som alle gangene jeg har stemt til viktige valg. Egentlig har jeg bare stemt for og stemme, fordi jeg mener at vi ikke har lov og klage om vi ikke bruker stemmen våres.
Når det kommer til slike valg ser jeg hvor langt borte ifra verden jeg har vært disse 18årene, hvor lite jeg egentlig vet om de ulike partiene og hvor lite engasjert jeg har vært i slike ting som «normale» mennesker er. Jeg føler meg egentlig litt utenfor og dum.
Når jeg sitter med slike tanker sitter sikkert mange med de samme, og man ser hvor uvitende mange er når man må ty til valgomat fordi man faktisk ikke har en anelse. Kunne det være en tanke og gjøre dette mer spennende for mennesker som faktisk ikke vet noe om dette og stemme?
Når jeg ser brosjyrene og leser hva alle lover så sier det meg ingenting og jeg kunne likegodt lest gresk fordi det ville sagt meg like mye.
Jeg legger hodet for hogg nå, men sannheten er at valget gjør at jeg bare føler meg enda mer ulik «alle andre»
Sorry men jeg måtte bare! 😂 den første setningen som dukket opp til i hodet når jeg tenkte over hvordan min egen hjerne fungerer når jeg plutselig er aleine etter lang tid med masse mennesker rundt meg.
Jeg innser hvor mye press og stress det faktisk har vært rundt meg den siste tiden når jeg plutselig faktisk har tid til og tenke.
Jeg føler meg nesten litt avkledd og naken når det først er stille rundt meg og jeg må konfrontere alle disse tankene man ikke rekker og tenke på i den hektiske hverdagen ellers. Man drukner seg til vanlig i andres problemer, har mange baller i luften og fortrenger vonde tanker.
Man har faktisk bare seg selv in the end, så og ta vare på den eneste personen man virkelig kan stole på er en ting jeg vil jobbe bedre med videre.
Nå skal jeg pleie gnagsårene på alle tærne mine etter brosteinen og pensko, jeg skal nyte denne kvelden i hotelsengen og har fått takeaway på rommet. Nå er det tid for egenpleie!
Jeg kjenner INGEN som roter like ille som meg selv
Flere ganger har jeg tenkt på hvor anderledes denne reisen er i forhold til alle disse turene jeg har hatt til Bergen iløpet av livet, jeg er som sagt født her og har årlig dratt hit på fylleturer for og unnslippe virkeligheten hjemme, denne gangen er jeg her aleine og tanken på og drikke har ikke slått meg en eneste gang.
Man får god tid til og tenke når man plutselig er aleine med tankene sine, og når man er vant med og ha mennesker rundt seg døgnet rundt kan man faktisk bruke denne tiden på litt egenterapi og bli kjent med seg selv som ett rusfritt menneske.
De fleste mennesker har en personlighet og er trygg på seg selv og den man er, jeg er to forskjellige, den rusa og den rusfrie Monica og jeg skal love dere at det har vært spesielt og bli kjent med seg selv på ny etter 32år!
Nå er jeg ganske så trygg i min egen rusfrihet og har ett ganske så avklart forhold til at jeg er best rusfri men så kommer de andre utfordringene som jeg ikke har styringen over, disse grensene for meg selv, de andre menneskene i livet mitt, ting som kommer uventet og store kriser som man vet kommer men ikke når.
Rusfriheten er den enkleste av alle disse tingene fordi jeg selv har kontrollen, de andre må jeg faktisk bare lære meg og leve med. Der kommer utfordringene og jeg er så heldig og få lov og dele alle disse tankene med dere!
Jeg er ett menneske som har opplevd store traumer, jeg har opplevd og bli mørbanket så mange ganger at jeg faktisk har mistet tellingen og har fryktet for livet såpass alvorlig at jeg sitter igjen med traumer som hjemsøker meg, forskjellen på meg og veldig mange er at jeg ikke lenger er redd for og si det høyt og med ord andre forstår.
Det har tatt meg alvorlig mange år og komme hit jeg er i dag, og jeg håper at min åpenhet kan føles litt befriende for noen som sitter med lignende tanker. Hadde jeg ikke åpnet meg om disse tingene kunne jeg likegodt vært død, for og gå og bære på det er som og sitte i ett fengsel man bygger seg selv. Sagte men sikkert dør du litt og litt for hver dag.
Hvem vil vel dø når livet er så verdt og kjempe og leve for? Vi alle har en mening her på kloden og selvom det ikke alltid virker slik så finner man den meningen i de små øyeblikkene, disse små tingene og de menneskene man har rundt seg. Det er en grunn til at vi er her, husk alltid det.
