En alkoholiker på tur – alkohol

Flere ganger har jeg tenkt på hvor anderledes denne reisen er i forhold til alle disse turene jeg har hatt til Bergen iløpet av livet, jeg er som sagt født her og har årlig dratt hit på fylleturer for og unnslippe virkeligheten hjemme, denne gangen er jeg her aleine og tanken på og drikke har ikke slått meg en eneste gang.

Man får god tid til og tenke når man plutselig er aleine med tankene sine, og når man er vant med og ha mennesker rundt seg døgnet rundt kan man faktisk bruke denne tiden på litt egenterapi og bli kjent med seg selv som ett rusfritt menneske.

De fleste mennesker har en personlighet og er trygg på seg selv og den man er, jeg er to forskjellige, den rusa og den rusfrie Monica og jeg skal love dere at det har vært spesielt og bli kjent med seg selv på ny etter 32år! 

Nå er jeg ganske så trygg i min egen rusfrihet og har ett ganske så avklart forhold til at jeg er best rusfri men så kommer de andre utfordringene som jeg ikke har styringen over, disse grensene for meg selv, de andre menneskene i livet mitt, ting som kommer uventet og store kriser som man vet kommer men ikke når. 

Rusfriheten er den enkleste av alle disse tingene fordi jeg selv har kontrollen, de andre må jeg faktisk bare lære meg og leve med. Der kommer utfordringene og jeg er så heldig og få lov og dele alle disse tankene med dere!

Jeg er ett menneske som har opplevd store traumer, jeg har opplevd og bli mørbanket så mange ganger at jeg faktisk har mistet tellingen og har fryktet for livet såpass alvorlig at jeg sitter igjen med traumer som hjemsøker meg, forskjellen på meg og veldig mange er at jeg ikke lenger er redd for og si det høyt og med ord andre forstår. 

Det har tatt meg alvorlig mange år og komme hit jeg er i dag, og jeg håper at min åpenhet kan føles litt befriende for noen som sitter med lignende tanker. Hadde jeg ikke åpnet meg om disse tingene kunne jeg likegodt vært død, for og gå og bære på det er som og sitte i ett fengsel man bygger seg selv. Sagte men sikkert dør du litt og litt for hver dag.

Hvem vil vel dø når livet er så verdt og kjempe og leve for?  Vi alle har en mening her på kloden og selvom det ikke alltid virker slik  så finner man den meningen i de små øyeblikkene, disse små tingene og de menneskene man har rundt seg. Det er en grunn til at vi er her, husk alltid det. 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

4 kommentarer
    1. Du er virkelig dyktig å formidle til oss andre som også har vært med på slike ting selv var jeg ikke tøff nok men slet meg gjennom det Stå på for deg selv å andre med din motivasjon og ærlighet kan flere lære seg at de ikke er alene. Du er unik med din flotte blogg ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg