Jeg fører leserne mine bak lyset – Jeg svarer på kritikken –

Pjuuuuuh! den siste tiden har vært BRUTAL! jeg har aldri følt på så mange følelser på en og samme gang og har virkelig blitt satt på prøve. Jeg har fått kjenne på hvor ensom denne kampen er og hvem man faktisk kan stole på når det virkelig gjelder, jeg forstår veldig godt at mange gir opp, vi er tross alt privilegerte som har så mange rundt oss og så mye støtte.

 

Man skulle sikkert ikke kunne trodd at vi har hatt det så vanskelig, siden jeg poster masse innlegg om alt jeg gjør i hjemmet og det kan sikkert se ut som jeg prøver og fremstå som at jeg har alt på stell, det kan jeg herved avkrefte…. Jeg aner faktisk ikke hva jeg gjør på men prøver og komme meg igjennom dagene med positive ting.

 

Vi aner ikke hva fremtiden bringer og hvilke valg som ligger foran oss, det eneste vi faktisk kan gjøre noe med er det vi har foran oss her. Jeg ser at noen reagerer på at jeg står i en krise og plutselig virker til og være lykkelig, dere skulle bare visst hvor vondt jeg har hatt det den siste tiden og den eneste plassen jeg faktisk har og tømme meg er her. 

 

Fikk tulipaner i dag av ei jeg er veldig glad i <3

Vi er en komplisert familie og vi er pårørende til mange og i tillegg til våres egne kamper så har vi mye å finne utav! ingenting er enkelt og det er første gang vi har stått i situasjoner uten å kunne ty til rusen som den løsningen vi brukte før. 

Er dette overkill? 😉

 

Jeg har fått kommentarer om at jeg fører leserne mine bak lyset, krisemaksimerer og bruker leserne mine, jeg er veldig opp og ned, og mennesket bak kommentarene mener at jeg bør flytte på dagen og komme meg i ett nytt hus. Dessverre er vi ikke så privilegerte at vi har muligheten til og finne oss ny bopel på dagen. Vi er heller ikke typen til og kutte ut alle mennesker rundt oss bare fordi vi har problemer oss imellom. Jeg har prøvd og svare pent tilbake, mange ganger men det virker som om det er svart hvitt enkelte steder.

 

Jeg beklager om jeg virker som en drama Queen, det er mye følelser her, det er mange situasjoner jeg aldri før har vært i og veldig mange ting jeg faktisk må lære i en alder av 33år. Jeg er veldig opp og ned og føler ekstremt mye og det prøver jeg og dele åpent og ærlig her. Denne bloggen er basert på livet mitt, på opplevelsene og tingene jeg gjør, denne bloggen er bare våres historie om våres vei ut av rusen. 

 

Man kan ikke gjøre alle til lags 🙂 Det har vært en lang dag! masse har blitt gjort! nå gleder jeg meg bare til og finne senga og håpe på en god natt i natt. Aldri i verden hadde jeg trodd at jeg ville våget og dele hele livet på en blogg alle kan lese, men jeg har valgt å gjøre dette med hele meg og jeg akter og fortsette. 

 

 

Ønsker dere alle en deilig natt! Tusen Tusen Tusen takk for støtten dere gir meg! jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten denne bloggen og dere.

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

34 kommentarer
    1. Stå på
      Gjær det som er rett for deg/dokke
      Så kan andre meine kva de vil.
      Det er dokkas liv.
      Eg heier masse på deg!!!!
      Du æ rå

    2. Jeg har aldri ment at du skal flytte på dagen. Jeg foreslo krisesenter som en mulig løsning da du selv «ropte høyt i tekst» om at du trengte et annet sted å bo. Du skrev om deg selv i en akutt krise, og det tilsvaret kom som en reaksjon på det. Mitt forslag om å finne et annet sted å bo var etter at du selv hadde beskrevet den akutte oppståtte krisen du mente var en katastrofe og kunne være fatal å leve i. Du beskrev din livssituasjon som veldig vanskelig og ønsket deg en annen bopel.
      Ikke forsøk med hersketeknikk ved å forsøke å tillegge meg ord og meninger jeg ikke har. Et godt ment råd er at du scroller deg nedover postene dine, og frisker opp minnet ditt om du føler at du har behov for det. På den måten kan du forhåpentligvis sette deg inn i hvordan du oppleves av dine følgere. Jeg vet ikke hva og hvordan du tenker bakom bloggpostene dine. I lys av de voldsomme svingningene i dagsform og hendelser med lykke/kriser, så utfordrer det troverdigheten i ytterste konsekvens. Hva skal man egentlig tro på av det som publiseres? Når kriser ikke tas til følge gjør det noe med troverdighet. Også fordi du beskriver rekken av kriser som livstruende, der du bruker ordene «fatale følger» i flere poster. Nå forteller du at du vil bli boende likevel. Ok, det er ditt valg. Det vil da naturligvis bli utfordrende for deg å klage på det samme neste gang noe skjer. Jeg håper selvsagt det beste for deg, sånn at det er sagt.
      Relevant spørsmålsstilling er om overskriftene og innholdet er clickbait – for å få flest klikk? Hva er ekte, og hva er et mulig halvhjertet rop om empati og sympati? Mixed messages er utfordrende å forholde seg til. Ting/situasjon snur på en tiøring, og livet er plutselig lykke og glede. Ønsker du ikke reaksjoner, så steng kommentarfeltet, ikke verre enn det.
      Sånn du holder på nå, med ref. til alle krisene dine, så opplever jeg meg ført bak lyset i forhold til din troverdighet. Du sier en ting, og gjør noe annet. Husk også på at troverdighet eller ei også reflekteres fra referanser i ord på blogg og sosiale medier til rl – real life, det virkelige liv.

      1. Du har kommentert denne bloggen i lang tid, med oppfordringer om å flytte ifra huset jeg eier. Veldig mange ganger kommentarer jeg ikke har orket og svare på en gang. Dette er ikke noe nytt for og si det slik.

        1. Det er ditt valg om du vil bo der du er nå, selv om det utfordrer ro, trygghet, forutsigbarhet og stabilitet. Det er hva du selv har fortalt mange ganger. Det er ikke noe nytt, for å si det slik.
          Det blir faktisk selvmotsigende å kommunisere fortvilelse og desperasjon over et tydelig problematisk bofellesskap ut til lesere, for så å peke meg ut til et problem fordi jeg tenker at pågående bosituasjon ikke er ideell. Du skrev til og med et eget innlegg om det å ville finne et annet sted å bo, og flere innlegg der du utleverer familien din. DU vil flytte, skriver du selv.

          Les;

          Ref; https://monicavederhus.blogg.no/vi-soker-nytt-hjem-2.html
          Ref; https://monicavederhus.blogg.no/ifra-i-dag-av-er-du-som-dod-for-meg-dramatikken-utspiller-seg.html
          Ref; https://monicavederhus.blogg.no/en-familiesykdom-familieforbannelse.html

          Dette er eksempler på hvorfor jeg kommenterte som jeg gjorde. Det er flere andre enn meg som tenker det samme om bosituasjonen.

      2. Jeg tenker det ikke er andres jobb å være rådgivere når rådene ikke passer mottaker. Å gi råd skal være bygd nestekjærlig, ikke bygd på fordømmende eller indignasjon. Det vi ikke liker eller forstår er det greit å scrolle videre over.

      3. Tror d er på tide at du finner deg en annen blogg å lese.

        Jeg kjenner Monica, IG det hun skriver på sinn blogg er absolutt ikke løgn eller vas for «clickbaits»

        Hun er brutalt ærlig om sitt liv, barndom og livet nå, og d står d respekt av!👌

        Tenker vi sier takk og farvel t deg

      4. Altså,Lina. Aner du i det heletatt hva det vil si for en person med kompleks PTSD?? For tro meg jeg vet! Det kan kanskje virke som at vedkommende er drama queens i øynene på noen som ikke vet,derfor navnet KOMPLEKS PTSD. Dette er en komplisert psyko traumatisk diagnose som er nærmest umulig å kontrollere fullt og helt,og det er lett å se ting som verre enn det andre ser det. Dette trigges gjerne av ting som virker skremmende med tanke på tidligere traumer. Ta feks en soldat med PTSD- de trigges lett av høye lyder som feks kinaputter,raketter og skudd. For Monica her trigges det av fulle folk hjemme i hennes og morens trygge hule som skulle være en rusfri base. Og jo,det går faktisk ann å føle at man er i en krise ene dagen og være bortimot lykkelig dagen etter. Så håper dette har vært lett forståelig for de som tror Monica bare faker.

      5. Nå altså ! Nå blir jeg både irritert og fly forbanna!! Er det virkelig mulig å være så spissfindig, negativ og nedbrytende for andre mennesker ? De som absolutt kun trenger et dytt i ryggen OPPOVER! Hvis man ikke liker det man leser eller er uenig Siv påstander i innlegget – DA skjønner du , da skroller du videre, legger vekk mobilen, finner jakka og går ut en tur! Finn et tre å sparke på , gå videre og få deg et eget liv – selvfølgelig et liv i sus og dus med bare rosa dager ! Lykke til👍

    3. Har fulgt deg i lang lang tid og syns du bare er helt fantastisk som deler dine opp og nedturer for oss❤️ Er sååå imponert over ditt pågangsmot og alt du klarer å stå i, som du sier , livet er ikke en dans på roser men fytti og mange roser du har plukket til deg selv, buketten din blir større og større for hver uke. Fortsett med å dele med oss som virkelig bryr oss om hva du deler. Prøv å ikke bry deg om de som stikker deg i siden. Skal fortsette og heie på deg / dere❤️

      1. Sååå enig med deg, Tone! (fint navn forøvrig!)
        Er første gang jeg kommenterer på en blogg, men bare må nå!
        Det bør være så enkelt at om noen følger en blogg som de mistror seriøsiteten til, da er det bare å droppe den og finne seg noe annet å drive med…

    4. Man SKAL ikke gjøre alle til lags! Vi bør ta deg som du er alle sammen! Selvfølgelig er livet og følelsene langt mere enn blogginnleggene og vi er flere som både kjemper og deler gode øyeblikk fordi sånn er verden! Stå på å ikke la andres gørr gli inn i ditt liv ❤️

    5. Hev deg over kritikken.jeg vet også mye om det å være knust,redd,utslitt og mørk på innsiden.da jeg ble åpen om psykiske problemer for mange år siden fikk jeg blant annet kommentaren,det hadde jeg aldri trodd om deg.det går jo ikke på å føre noen bak lyset,det går på at man prøver å stable ett bein foran det andre i et forsøk på å ikke drukne.og som du skrev,man har pårørende rundt.folk som trenger en del av deg.er da ikke sånn at fordi man har det forferdelig tøft så skal man bare sitte i sofaen å gråte.nei,man tørker tårene og biter tenna sammen.ønsker deg alt godt

    6. Kjære deg❤ Det er din blogg. Dine følelser. Ditt liv. Hva du deler, hvordan du deler og når du deler, er DITT valg. Vent på Sola så blir nett trollene til stein🌞 Det er frivillig å følge deg, du trenger på ingen måte å forklare hva du gjør eller hvorfor. Dette er ditt verktøy. De sure tunger vil alltids finnes. La dem ligge. De dør ut, leeeeeeeeeenge før du klaret å få dem til å forstå…….. Mest sannsynlig vil de aldri kunne forstå. Elle kanskje de ikke VIL forstå🧐 Kun DU vet hva som er rett for DEG❤ Såstorrespektklemframegtildeg🙊🥰🙊

    7. Du har bevist at du tar gode og fornuftige avgjørelser og at du har god dømmekraft. Du har kuttet ut et liv med rus, sluttet å røyke
      og hånderer situasjonen med barna i fosterhjem på en god måte. Jeg har all mulig tiltro til at du også håndterer den nåværende situasjonen på en god, gjennomtenkt og fornuftig måte. Jeg heier på deg og familien din❤️

    8. Ja, jeg må si meg enig med de som er kritiske til Linas råd om å flytte ut av huset: Forstår på en måte Lina, men er likevel uenig. Fordi jeg opplever med tiden denne bloggen som en gylden mulighet til å få bli med inn i hodet til et menneske for å oppleve hva det vil si å lide av kompleks PTSD; som kan være så utrolig vanskelig å få satt ord på og dermed blir noe av en litterær skatt i 2021. Og ja, kompleks PTSD innebærer ustabile følelser og noen ganger også ustabile tanker, det vil si at man kan oppleves som generelt ustabil av omgivelsene, ja forvirrende, vanskelig å forholde seg til. Og det er fordi det er forvirrende innvendig når man har denne lidelsen, man opplever jo seg selv også som ustabil, at livet kan være som å kjøre bil på en vei som går i sikksakk, tur-retur-tur, looper, opp- og nedbakker, hopp og lange kronglete omveier. Slettes ikke alltid den beste løsningen å kutte ut “alle” man har i livet sitt fordi de har mistet å utløse triggere til flashbacks – dette er alltid noe den med PTSD som må vurdere selv, hvem ha i livet sitt og på hvilken måte. Ofte kan det å greie å videreføre relasjoner etter vanskelige episoder med triggere og flashbacks føre til økt mestringsfølelse, tryggere og bedre relasjon og på sikt bedring for den som har PTSD´en – men som sagt det er helt individuelt og ingen utenfra kan vite hvordan de involverte har det og hva de burde gjøre, hvilke relasjoner som i sum er konstruktive og hvilke relasjoner som i sum er destruktive for de involverte. Uansett hvor mye omsorg man måtte føle for de og nestekjærlighet, som gjør at man ikke greier å holde seg fra å gi det man anser som gode, nødvendige råd. <3 (Det her ble kanskje litt vél Klara Klok, men har kompleks PTSD selv, og liker veldig godt hvordan denne bloggen provoserer meg til å videreutvikle vokabularet omrking temaet – og hvorfor da ikke dele det? 🙂

    9. Stå på Monica, du er tøff! Livet er en berg og dalbane, og før man har gått i andre sine sko bør man ikke uttale seg. Jeg håper dere får en fantastisk julehøytid sammen, det fortjener dere💜

    10. Som jeg sier til min datter som er nybakt førstegangs mor: Ta imot alle råd folk gir deg, sil ut det som passer for deg og dine og gi f*** i resten!
      Alt du deler er dine innerste, mest verdifulle følelser og tanker. Det er noe de fleste ALDRI hadde turt å gjøre, så at du er drittøff er jeg ikke i tvil om! Men jeg er heller ikke i tvil om at du er sårbar. Å synse og å mene det ene eller det andre om alt du deler er vel sannsynligvis ikke hensikten din med denne bloggen. Du forteller jo bare om hvordan dagen din føles der og da, det betyr vel ikke nødvendigvis at du føler det samme om akkurat den dagen neste dag, eller neste uke for den saks skyld. Vi er tross alt bare mennesker, og hva vi mener eller føler om en situasjon kan endre seg ettersom vi får det litt på avstand. Så jeg sier det samme til deg som jeg sier til min datter: Ta imot alle råd du orker, men sil ut og gi f*** i det som ikke passer for deg og dine 😊

    11. Takk for tilbakemelding selv om jeg blir dømt nord og ned. Jeg vet en del om ptsd. Har vært der selv, lenge. Jeg overlevde, såvidt. Jeg er mishandlet, forsømt og utslettet fra jeg var en liten jente. Slått, banket, fiket, hamret løs på, truet, og drapstruet. Vold, fysisk og psykisk. Alt dette fra familien min. Jeg var fanget i situasjonen. Jeg ble ødelagt, livet og livsgnisten min ble slukket.
      Det er ørsmå glimt inn i mitt. Det er ikke noe jeg deler, det er bare mørke.
      For å klare å ville leve måtte jeg bryte. Pr. nå har jeg ingen familie. Ingen. Jeg er tråkket helt ned.
      Hver dag er en kamp å leve, det å ville tro på at livet er for meg. Også.

      1. Tro det eller ei så forstår jeg hvor du kommer ifra, jeg forstår hvorfor du kommenterer som du gjør men jeg føler at jeg har prøvd og svare deg så godt som jeg kan og når jeg ikke orker og svare lenger så blir du sur på meg.
        Du har all min respekt, det mener jeg men jeg vet ikke hvilke svar du ønsker ifra meg.
        Det har pågått så lenge nå.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg